Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Like dokumenter
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Barometer på fiskeindustrien

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Takk for invitasjonen.

God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri?

Valutakurs og konkurransekraft til norsk sjømat. Thomas Nyrud, Bjørn Inge Bendiksen og Bent Dreyer

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Mange gode drivkrefter

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Marine næringer i Nord-Norge

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Regulerer en vekk verdiene?

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

FHF Handlingsplan 2011

Markedsbaserte reguleringer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår.

Norsk klippfiskindustri

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Et nytt haveventyr i Norge

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

De fiskeribaserte verdikjedene en foreløpig diagnose. Ragnar Tveterås

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

økt verdiskaping og lønnsomhet.

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen


Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Samfunnsregnskap Alsaker konsern Foto: Jo Michael

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Norges Sildesalgslag, Bergen 8. mai 2015

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell,

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

HELSENÆRINGENS VERDI. HelseOmsorg mai 2017 Erik W. Jakobsen

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Markedsbaserte reguleringer

Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon

Konsekvenser av store kvoteøkninger

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Helgelandskonferansen 2014

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fiskeindustriutvalget

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2003

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Mange gode drivkrefter

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2000

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Transkript:

Lønnsom og effektiv fiskeindustri Bent Dreyer og Bjørn I. Bendiksen 29.03.2012 Generalforsamling FHL 1

Innhold Perspektiv Tallenes tale Hvor går norsk fiskeindustri? 29.03.2012 Generalforsamling FHL 2

29.03.2012 Generalforsamling FHL 3 Perspektiv

Verdikjedeperspektivet Kaikanten Konsum Merdkanten Norskegrensa 29.03.2012 Generalforsamling FHL 4

Mål Bærekraft (max. volum) Miljøbelastning (min. energiforbruk) Effektivitet (min. kostnader) Lønnsomhet (max overskudd) Sysselsetting (max. timer) Verdiskaping (max. verdi/kostnad) Fordeling (status quo) 29.03.2012 Generalforsamling FHL 5

Mål Effektivitet (min. kostnader) Lønnsomhet (maks. overskudd) 29.03.2012 Generalforsamling FHL 6

Lav Verdiposisjon Normal Høy Kostnadsposisjon Lav Normal Høy Hunt & Morgan 29.03.2012 Generalforsamling FHL 7

Varige konkurransefortrinn Ulik fordeling av ressurser i bedriftene Begrenset ressursmobilitet Verdifulle Sjeldne Begrenset mulighet for imitering Vanskelig å erstatte Varige konkurransefortrinn Barney 29.03.2012 Generalforsamling FHL 8

Nasjonale fortrinn i en global økonomi Reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Produserer store volum næringsrik sjømat effektivt med lave klimagassutslipp, uten subsidier, med lite sukker og uten åreforkalkende fett til et voksende globalt matvaremarked 29.03.2012 Generalforsamling FHL 9

29.03.2012 Generalforsamling FHL 10 Tallenes tale

Stor spredning i ordinært resultat 40% 30% 20% 10% 0% - 10% - 20% - 30% - 40% 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 29.03.2012 Generalforsamling FHL 11

Lønnsomhet i ulike sektorer 5% Ordinært resultat før skatt i % av omsetning 4% 3% 2% 1% 0% - 1% - 2% - 3% Hvitfisk Laks Pelagisk 2008 2009 2010 29.03.2012 Generalforsamling FHL 12

Lønnsomhet i hvitfiskindustrien 10% 8% 6% 4% 2% 0% - 2% - 4% - 6% - 8% - 10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk 2006 2007 2008 2009 2010 29.03.2012 Generalforsamling FHL 13

Omsetning per årsverk (mill NOK deflatert) 5 4 3 2 1 Fiskeindustrien øker produktiviteten + 2,1 % per år + 3,3 % per år Norsk industri: +2,8% Norsk industri: +3,1% 700 600 500 400 300 200 100 0 Verdiskaping per årsverk (1000 NOK deflatert) Omsetning pr årsverk Verdiskaping per årsverk 29.03.2012 Generalforsamling FHL 14

16000 Sysselsatte i landbasert industri 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 29.03.2012 Generalforsamling FHL 15

Filètindustrien etter år 2000 Antall bedrifter: -55% Antall sysselsatte: -64% Produksjonsvolum: -60% Akkumulert underskudd (2010-kroner): 650 mill. Torskekvoten: +75% Trålerne fra 50% til 90% fryst 29.03.2012 Generalforsamling FHL 16

Magic pelagic NVG-sild Fra 88 tusen tonn 1992 via 1 mill. tonn i 2009 til 510 tusen tonn i 2012 Fra 60% konsum i 1998 til nesten 100% etter 2001 312 tusen tonn landet og produsert i januar 2010 Både flåte og landindustri tjener penger CO 2 -e/kg: 0.5 - noen bedre? 29.03.2012 Generalforsamling FHL 17

Hvor går fiskeindustrien? 29.03.2012 Generalforsamling FHL 18

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet 29.03.2012 Generalforsamling FHL 19

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Produktvalg Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Konsesjoner, Markedsbasert høseng Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet Markedskunnskap, lønnsomhet, fleksibilitet, lokale fortrinn, restråstoff 29.03.2012 Generalforsamling FHL 20

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Produktvalg Koordinering i verdikjeden Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Konsesjoner, markedsbasert høseng Regelverk; eierskap, organisering, strukturering, omsetning og kvalitet Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet Markedskunnskap, lønnsomhet, fleksibilitet, lokale fortrinn, restråstoff VerEkal integrering, samarbeide, prissystemer, mellomlagring 29.03.2012 Generalforsamling FHL 21

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Produktvalg Koordinering i verdikjeden Lønnskostnader Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Konsesjoner, markedsbasert høseng Regelverk; eierskap, organisering, strukturering, omsetning og kvalitet Global arbeidsdeling og arbeidsinnvandring Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet Markedskunnskap, lønnsomhet, fleksibilitet, lokale fortrinn, restråstoff VerEkal integrering, samarbeide, prissystemer, mellomlagring Produktvalg, organisering og teknologivalg 29.03.2012 Generalforsamling FHL 22

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Produktvalg Koordinering i verdikjeden Lønnskostnader Innovasjonskra7 Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Konsesjoner, markedsbasert høseng Regelverk; eierskap, organisering, strukturering, omsetning og kvalitet Global arbeidsdeling og arbeidsinnvandring Utdanning, forskningsprogrammer, innovasjonssystemer Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet Markedskunnskap, lønnsomhet, fleksibilitet, lokale fortrinn, restråstoff VerEkal integrering, samarbeide, prissystemer, mellomlagring Organisering og teknologivalg Mangfold, FoU, underleverandører, kreaeve destruksjoner 29.03.2012 Generalforsamling FHL 23

U"ordringer Myndigheter Ansvar Næring Bærekra7 Produktvalg Koordinering i verdikjeden Lønnskostnader Innovasjonskra7 Konkurransekra7 Reint hav, bestandsforvaltning og kystsoneforvaltning Konsesjoner, markedsbasert høseng Regelverk; eierskap, organisering, strukturering, omsetning og kvalitet Global arbeidsdeling og arbeidsinnvandring Utdanning, forskningsprogrammer, innovasjonssystemer HandelspoliEkk, Avgi7s- og subsidiepoliekk, FinanspoliEkk, SamferdselspoliEkk Omdømme, klimaspor, miljøregnskap, merking og sporbarhet Markedskunnskap, lønnsomhet, fleksibilitet, lokale fortrinn, restråstoff VerEkal integrering, samarbeide, prissystemer, mellomlagring Organisering og teknologivalg Mangfold, FoU, underleverandører, kreaeve destruksjoner EffekEvisering, produktvalg, omdømme, allianse med konkurranseutsas industri 29.03.2012 Generalforsamling FHL 24

Moralen er. Kjerneressursene er reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter Unngå produkter som kan produseres billigere i den globale verdikjede Gjør ting riktig Gjør de riktige tingene på rett tidspunkt Styrk den politiske kapitalen gjennom et godt omdømme og i allianse med annen konkurranseutsatt industri 29.03.2012 Generalforsamling FHL 25

Takk for oppmerksomheten! 29.03.2012 Generalforsamling FHL 26