Den vanskelige integreringen hva skal til for at kommunene skal lykkes? Gunn Marit Helgesen, Styreleder KS
35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2
Stor nedgang fra november 2015 til mars 2016 Ankomster asylsøkere november Uke 44 Uke 45 Uke 46 2 365 2 452 2 502 Ankomster asylsøkere mars: Uke 8 Uke 9 Uke 10 89 68 73
Asylsøkere til Norge 2014 og 2015 Hvordan tilpasse tjenestetilbudet til store variasjoner? 9000 8000 7000 6000 Asyløkere 2014: 11 500 2015: 31 150 5000 4000 3000 2000 1000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Andre 2015 EMA 2015 2014 4
Asylmottak januar2016 Mottak i 184 kommuner, 105 driftsoperatører Tiden i mottak må gi et godt grunnlag for integrering 5
Virkemiddel for integrering: Den norske bosettingsmodellen Et samarbeid mellom KS og staten Frivillighet for kommunene Kommunene anmodes/politisk behandling Gode rammebetingelser Gir grunnlag for god kvalifisering og integrering Bosetting etter kriterier for god integrering KS har en pådriverrolle MÅL: STABIL, GOD OG RASK BOSETTING
Alternativ ordning; statlig tilvisning: Bosetting i alle kommuner Staten tildeler Fordelt etter en utregning ut fra innvandrerandel i den enkelte kommune Kommuner med høy innvandreandel bosetter ikke, bl a hovedstaden og de største byene Kommunene har maks 2 mnd på å finne bolig, ellers plasseres de på hotell på kommunens regning - konsekvens: mange midlertidige boliger for å unngå hotellregninger Boplikt i 3 år
Alternativ ordning: Selvbosetting: Statlig ansvar for tjenester til asylsøkere Asylsøkere kan flytte til venner/familie i asylsøkerperioden Rett til å bli i kommunen man har adresse i hvis permanent oppholdstillatelse Stor tilflytting til de populære kommunene Mange selvbosettere, resten etter avtale mellom kommune og stat Konsekvens: stor konsentrasjon i de største byene Store sosiale problemer Staten har overtatt ansvaret for introduksjonsprogrammet
Sammenheng mellom bosettingsmodellen og resultater? SVERIGE: 17 % over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet Danmark: 46 % av innvandrere fra ikke vestlige land utenfor arbeidsmarkedet Norge: 68 % over i arbeid eller utdanning ett år etter introduksjonsprogrammet Sammenligning av sysselsetting i europeiske land viser at Norge ligger blant de 3 på topp og Sverige ligger nederst i sysselsetting for personer med inntil 10 års opphold i landet.
Hva skal til for å lykkes? Bosetting må inkluderes i kommunale planer Boliganskaffelse Husbankens boligtilskudd er viktig for mange kommuner med presset boligmarked Motivere flere til å finne bolig selv Tilskuddene som følger flyktningene gir grunnlag til å bygge opp god kvalitet i tjenestetilbudet kvalifisering og integrering. Fullfinansiering nødvendig. Et stort antall som skal bosettes gjør at vi må tenke nytt. Noen trenger et hurtigspor som alternativ til introduksjonsprogrammet.
I dag ser vi to store utfordringer for å lykkes i bosettingsarbeidet Kommunene har bolig, men får ikke personer for bosetting Prioritering av saker som får avslag gjør at de som skal bli i Norge må vente Kommunene skal bosette mange fler enn tidligere, kan ikke vente til høsten
2. Hvordan lykkes i å bosette et økende antall enslige mindreårige Behovet for bosetting av ca 4000 enslige mindreårige Usikkerhet mht bosetting av enslige mindreårige pga dårlig finansiering av barnevernstiltak. Nødvendig med full finansiering av arbeidet. - Behov for fosterhjem - Behov for flere som kan bosette de eldste i hybel med oppfølging - KS ønsker å prøve å bosette 16-17 åringer i Folkehøyskole med vertsfamilie i bosettingskommunen
Introduksjonsordningen: Resultatutvikling 2006-14 Stabile resultater over tid: Gode resultater sammenlignet med våre naboland men hva med dem som ikke kommer i arbeid?
Dokumenterte suksessfaktorer for introduksjonsprogrammet Tidlig arbeidsretting av kvalifiseringsløpet Differensierte introduksjonsprogram Nok ressurser og tydelig prioritering fra kommuneledelsen Rett kompetanse hos ledelse og ansatte Hovedinnsatsen (og pengene) bør settes inn tidlig Samarbeid; kommunen, NAV og lokalt næringsliv felles mål om arbeid Tydelig plan for integreringsarbeidet med resultatfokus etterspør resultatene!
Utfordringer - og muligheter Situasjonen på arbeidsmarkedet Mangel på jobber for ufaglærte Behov for mer tilrettelagte utdanningsløp for personer med svak skolebakgrunn men med god realkompetanse Hvordan tette gapet mellom flyktningenes medbrakte kompetanse og kravene til kompetanse som stilles i norsk arbeidsliv?
Flyktninger og lokalsamfunnet Gode råd fra KS og Frivillighet Norge Generelle råd Råd til kommuner som har fått et asylmottak Råd til kommuner som skal bosette flyktninger
Illl Asker kommune Kommunen har en egen Frivillighetskoordinator Egen møteplass for flyktninger Har egne flyktningeguider Frivillig aktivitet på mottakene Språk og leksekafè
Oppsummert: Hva som må på plass for å lykkes! Et mottakssystem som gir et godt grunnlag for bosetting En bosettingsmodell som gjør at kommunene kan forberede et godt bosetting og kvalifiseringstilbud og tilpasse seg store svingninger God praksis og Husbankordninger som bidrar til å fremskaffe nok boliger Gode introduksjonsprogram, økt vekt på språkpraksis Bedre ordninger for godkjenning av kompetanse og yrkestesting Bedre tilrettelegging av kvalifisering etter introduksjonsprogrammet NAV må ta et større ansvar for videre kvalifisering Raskere løp for de med høyere utdanning Økt bruk av frivillighet for å skape kontakt mellom flyktninger og nordmenn Kultur og idrettslivet en viktig arena for integrering