Bygger på 2-årig arbeid med Solenergiklyngen Bedrifters ønske om å samarbeid Arena kan være en struktur for samarbeidet videre Samarbeid om utvikling av nye tjenester og produkter på nasjonalt og internasjonalt nivå Arena Sol
Solenergiklyngen et nettverk for solenergibransjen Mål: plattform for samarbeid kunnskapsspredning og prosjekter Resultater 2013: nettverk, strategisk prosjekter og nye prosjekter Resultater 2014: sterkt nettverk, flere samlinger og nye prosjekter. Ambisjon og leveranser 2015: Klyngeutviklingsprosess Internasjonaliseringsprosess Bygge kompetanse Søke Arena status 2016 Partnere/styringsgruppen: IFE, NMBU, Multiconsult, Kjeller Vind, Asplan Viak, NSF Et Arena kan bidra til økt næringsutvikling for partnerne
Bakgrunn for Arena Sol Kloden krever bærekraftig levesett Solenergi er en del av det grønne skiftet Investeringer i fornybar energi øker globalt Oljetakten går ned Norge ta del i Energiwende og hva krever det av strukturer for samarbeid?
Økte investeringer og arbeidsplasser Solenergibransjen globalt generere en rekke arbeidsplasser. Av fornybar sektoren globalt er solcelleindustrien størst med 2,5 millioner arbeidsplasser (Kilde: «Renewable Energy and Jobs, Annual Review 2015»,(IRENA International Renewable Energy Agency) Økte investeringer globalt i fornybar energi. Økning i 2014 på 17 % fra året før i fornybar energi til en total årlig investering på 270 mrd. USD. Sol og vind sto for mest med 92% sol investering kun var på 149 mrd USD = økning på 29% fra 2013 (Kilde; «Global Trends in Renewable Energy Investment 2015» fra UNEP og Bloomberg New Energy Finance)
Sverige: Bruk av solenergi Eksempel: Arbeidsplasser i Sverige Kilde: Energimyndigheten / IEA
seia.org Investorer i solenergi Listen: Amerikanske selskaper som bygger solcelleanlegg Europa: ca. 97% av anleggene er bygget av private investorer
Rammebetingelser og miljøbygg er drivere i Norge Fokuset på miljøbygg en viktig driver for næringsbygg (bedre energimerke, breeam) Private byggeiere: ASKO/Norgesgruppen, Stormberg er eks. Offentlige byggeiere: Oslo Kommunes ambisjoner om at det skal være en viss installert solcelle- og solvarmekapasitet i Oslo innen 2030 ENØK fondet i Oslo Kommune Andre: Aurskog-Høland, Hurdal, Sør-Østerdal kommuner Plusskundeordningen gjør det lettere å produsere og levere inn på nettet (NVE). Enova støtte til solstrøm i tillegg til solvarme Smart målere inn på markedet vil åpne for solenergi Trenden innen smarte energinett (smart-grid) gir nye muligheter og verdikjeder Miljøbevissthet er viktigere enn økonomisk incentiv
Oppsummering av samtaler med noen av partnerne Finnes en del samarbeid i dag, mest på innkjøp og på kompetansedeling (uformelle allianser) Kan være interessert i å diskutere samarbeidsmodeller på sikt (mer formelle strukturer på samarbeid) Få jobber internasjonalt bortsett fra modul og silisium leverandørene Noen områder med utfordringer og muligheter for samarbeid; Strømnettet i Norge krever 3 fase vekselretter (kun Eltek leverer) Festesystemet er ikke beregnet for norske forhold etc snølast Ønsker deler som er tilpasset norske tak (alt kjøpes i dag fra Tyskland/Kina) Ønsker seg BIPV paneler tilpasset norske tak og fasader Mangel på kompetanse generelt i hele verdikjeden Mangel på kvalitetssikrede tilgjengelige innstrålingsdata Internasjonal satsing
Hva kan man samarbeide om? (før noe er prioritert ) Møteplasser og kompetanseutvikling Innkjøp og lager/distribusjon Test og utvikling og deltagelse i FOU prosjekter Kapital og kommersialiseringsprosesser Policyarbeid og arbeid med rammebetingelser (NSF) Strategi og utviklingsprosesser for å møte fremtiden Kvalitetssikrede innstrålingsdata har grunnlag for utvikling av ny metodikk Kommersialisering av forskningsideer (f eks BIPV prosjektet) Koblinger mellom miljøer, metaoversikt (FME, NSF, Agder, Trondheim, Bergen, Stavanger) Internasjonal markedsdgang; Markedsundersøkelser og trade missions Nye produkter utvikles i Norge og produseres helautomatisk i Norge eller produseres i Kina Anlegg designes og skreddersys og leveres i utlandet «a la Scatec» Nye næringsmuligheter, her er noen leads fra aktørene: BIPV produkter en mulig norsk nisje Feste og montasjesystemer for norske forhold Inverter 3 fase/styringssystemer Stand alone systemer for turisthytter og nødstrøm samt elektrifisering av Afrika Smarte hus/bygg, kombiløsninger med sol og el bil, one-stop-shop for sol
Veien videre Kartlegging av klyngens ressurser, muligheter, potensial, verdikjede gjennom møter og telefonsamtaler (pågår) Møter med utvalgte nøkkelpartnere (pågår) Møte med investorer (pågår) Klyngestrategiprosess med workshops i to runder (høst). Leveranse; skisse, utkast og kjernepartnere. Internasjonaliseringsstrategi parallelt (høst) Markedsundersøkelse (Nifu/TIK/NHH/BI/MC? finansiering? IN) Møteplan: Styringsgruppemøte 31.08.15 WS1Dialogkonferansepreg/innovasjonsforum/ecoINSIDE student (MC) 08.10.15 WS2 Klyngeutvikling/kombinert Investor frokost/internasj. 05.11.15 WS4 Klyngeutvikling/kombinert med IPR/internasj/ecoINSIDE (Oslo) 24.11.15 Cleantuesday,lønnsomhet i investeringer 16.30.18.00 (Mesh, Oslo) 24.11.15 WS5 Arena Sol kjernegruppen (Kjeller) 09.12.15 WS6 Arena Sol kjernegruppen (Kjeller) 13.01.16
På vei mot mer grønn verdiskaping www.oreec.no trine@oreec.no
Jobbe mer med. Hva er klyngen og hvem er bedriftene? Hva-hvem-hvor? Hvilke fellesnevnere har bedriftene og andre aktører i klyngen? Hvilke barrierer har bedriftene? Hvilken posisjon har «miljøet» i dag? Hva er mulig potensial som prosjektet kan utløse? Eierskap og forankring synliggjøring av forankrings-prosess. Ledelse Styringsgruppe og prosjektleder. Målstruktur: Visjon/Hovedmål/ delmål. Målbare delmål. Strategier i forhold til delmål og fellesnevnere/barrierer - rød tråd!!! Konkret handlings/aktivitetsplan for 1.år må henge sammen med delmål/strategier. Konkret i forhold til hvem deltar på hva eks. FoU-aktører hva skal de bidra med? Kunnskapsaktører? Offentlige aktører?
Klyngens utgangspunkt/ressurser relasjoner og potensial Spørsmål til aktører: Hva binder bedriften sammen Hvilke barrierer er det i dag for samarbeid Hva finnes av relasjoner fra før og hva er potensialet? Hva konkret kunne man samarbeide om på kort og lang sikt? What s in for deg/din bedrift Kunne du tenke deg å være partner inn i klyngen Som kjernepartner /kun partner. Bidrar med timer første året, litt mer år 2, etter hvert 10% av INs bidrag