REGIONALE HELSEFORETAK

STATISTIKK FOR REGIONALE HELSEFORETAK 2015

INNHOLD Forord 3 Mottatte saker 4 Erstatningsutbetalinger 10 Medhold og avslag 12 Medisinsk område 17 Medholdssakene 24 Hvorfor skjedde svikten? 26 Eksempler på medhold 33 Eksempler på avslag 35 2

FORORD Statistikkrapporten for de regionale helseforetakene er en oversikt over nøkkeltall for femårs perioden 2011 til 2015. Antall mottatte saker, medhold og avslag, medisinsk område og erstatnings utbetalinger er fordelt på både regionale helseforetak og hvert enkelt helseforetak. Ved medhold som følge av svikt i behandling og svikt i diagnostikk, har vi gått i dybden for å finne ut hva som var årsaken til at svikten oppsto. Vi har også funnet fram eksempler på saker for å vise hva erstatningssakene handler om, hvordan de ble vurdert, og hva som gjorde at erstatningssøkeren fikk medhold eller avslag. I tillegg til denne årlige rapporten, har NPE en statistikkportal for offentlig helsetjeneste. Her kan brukerne ta ut statistikk over NPE-saker for sykehuset sitt, helseforetak og regionale helseforetak, i tillegg til tall for hele landet. Tallene blir oppdatert daglig. Det er mer informasjon om statistikkportalen på nettsidene våre npe.no. Fagsjefen for pasientsikkerhet og statistikk i NPE, Ida Rashida Khan Bukholm, har vært på besøk i flere av helse foretakene rundt om i landet. Hun har hatt møter med ledelse og kvalitetsutvalg for å stimulere til økt bruk av NPE-statistikk i lokalt kvalitets- og skadeforebyggende arbeid. Dette har blant annet resultert i et samarbeidsprosjekt mellom NPE og enkelte helseforetak om å finne ut i hvilken grad medholdssaker er registrert i sykehusenes egne meldesystemer. I tillegg er det startet flere kvalitetsforbedringsprosjekter innen blant annet gastroenterologisk kirurgi, ortopedisk kirurgi, gynekologi og patologi. Vi har også satt i gang et samarbeid mellom de nordiske pasientskadeordningene om pasientsikkerhetsarbeidet. Dette samarbeidet har et stort potensial for å komme frem til forbedringsområder innen kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. På nettsidene våre har vi opprettet et nytt punkt om pasientsikkerhetsarbeidet i NPE. Her finnes det oppdatert informasjon om pasientsikkerhetsprosjekter som er basert på statistikk fra NPE. Vi håper at de regionale helseforetakene vil bruke denne informasjonen aktivt, og bli stimulert til å bruke statistikkdatabasen vår i enda større grad i forbedringsarbeid. Med vennlig hilsen Rolf Gunnar Jørstad direktør 3

MOTTATTE SAKER I perioden 2011 til 2015 fikk Norsk pasientskadeerstatning (NPE) inn i alt 16 838 erstatningskrav som gjaldt behandling ved de fire regionale helseforetakene. I denne femårsperioden var det en økning i antall meldte saker på tolv prosent både fra 2014 til 2015 og fra 2011 til 2012. To år på rad, i 2013 og 2014, var det en nedgang i saksmengden på to prosent sammenliknet med året før. I 2015 kom det inn totalt 3 674 saker. Det har aldri før kommet inn så mange saker i løpet av ett år. Mottatte saker 2011 2015 per RHF 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 Helse Nord RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør- Øst RHF 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 2014 2015 4

Antall NPE-saker sammenlignet med behandlinger Hvor mange krav om erstatning som blir meldt til NPE, har sammenheng med hvor godt kjent ordningen med pasientskadeerstatning er blant folk flest. Gjennom forskjellige informasjonsaktiviteter, arbeider NPE for å øke kjennskapen til ordningen. Om helsepersonell informerer pasienter om muligheten for å søke erstatning, påvirker det antall saker som blir meldt. Oppslag i media er også en påvirkningsfaktor som har betydning for saksmengden. Antallet NPE-saker fordelt på regionale helseforetak samsvarer ganske godt med Statistisk sentralbyrås statistikk over antall behandlinger. 12 % 10 % 18 % 21 % 55 % 55 % 14 % 15 % NPE-saker Behandlinger Helse Nord 12 % 10 % Helse Midt-Norge 14 % 15 % 1) På grunn av avrunding, blir ikke alltid summen 100. Kilde: SSBs statistikk over antall liggedager/ oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger/oppholdsdager etter regionalt helseforetak, 2010-2014. Helse Vest 18 % 21 % Helse Sør-Øst 55 % 55 % Totalt 1 100 % 100 % 5

Kjønn og alder Kvinner Menn Det er flere kvinner enn menn som søker om pasientskadeerstatning. I alt 53 prosent av erstatningssøkerne er kvinner, 47 prosent er menn. Dette stemmer godt med SSBs statistikk Pasienter på somatiske sykehus, der kjønnsfordelingen er kvinner 54 prosent og menn 46 prosent. Helse Midt-Norge har høyest kvinneandel med 55 prosent, mens Helse Nord har lavest med 52 prosent. I de to andre regionale helseforetakene er kjønnsfordelingen lik gjennomsnittet for NPE-saker. Gjennomsnittsalderen på tidspunktet da pasientskaden skal ha skjedd er 46,6 år, og er omtrent lik for begge kjønn. Medianalderen er 49 år. De yngste er nyfødte, mens de eldste er 95 år. 6

HELSE NORD I den nordligste helseregionen ble det meldt 2087 pasientskadesaker til NPE i hele femårsperioden. Det utgjør en andel på tolv prosent av det totale antallet saker for de regionale helseforetakene. Det har vært en ganske stor variasjon i saksmengden i Helse Nord i denne perioden. Fra 2014, som er året med færrest saker, til 2015, året med flest saker, var det en økning på hele 25 prosent. Og med en nedgang på tolv prosent fra 2013 til 2014, står Helse Nord både for den største økningen og den største nedgangen i antall nye saker fra et år til det neste. Antall mottatte saker Helse Nord 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt Finnmarkssykehuset HF 50 44 54 44 50 242 Helgelandssykehuset HF 48 65 61 46 62 282 Nordlandssykehuset HF 102 113 100 122 134 571 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 196 202 209 163 222 992 Totalt 396 424 424 375 468 2 087 HELSE MIDT-NORGE Det ble meldt i alt 2391 erstatningskrav som gjelder Helse Midt-Norge i den aktuelle perioden. Det utgjør en andel på 14 prosent av det totale antallet nye saker. Jevnt over har det vært en moderat og stabil økning fram til 2015, da antall saker økte med 19 prosent. Helse Midt-Norge er den eneste regionen som hadde en økning i antall nye saker fra 2013 til 2014. Antall mottatte saker Helse Midt-Norge 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt Helse Møre og Romsdal HF 139 144 149 160 167 759 Helse Nord-Trøndelag HF 83 84 84 78 116 445 St. Olavs Hospital HF 218 231 223 235 280 1 187 Totalt 440 459 456 473 563 2 391 7

HELSE VEST Totalt 3030 saker som gjelder behandling i Helse Vest ble meldt i løpet av disse fem årene. Det vil si en andel på 18 prosent av alle sakene som ble meldt. Antall nye saker økte med 17 prosent fra 2014 til 2015, som er året med flest saker. Det var også en økning på 13 prosent fra 2011 til 2012. De neste to årene gikk antallet saker ned. Antall mottatte saker Helse Vest 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt Helse Bergen HF 205 265 241 251 254 1 216 Helse Fonna HF 92 92 98 83 105 470 Helse Førde HF 76 73 44 47 73 313 Helse Stavanger HF 170 184 166 150 189 859 Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S Haugesund Sanitet. Revmatismesykehus AS 23 23 27 17 25 115 5 7 3 7 6 28 Betanien sykehus 3 2 6 6 6 23 NKS Jæren Distriktspsyk. Senter AS 1 1 1 1 2 6 Totalt 575 647 586 562 660 3 030 8

HELSE SØR-ØST Det ble meldt i alt 9330 saker som gjelder behandling i Helse Sør-Øst i denne perioden. Det utgjør en andel på 55 prosent av sakene. Økningen i saksmengden fra 2014 til 2015 var på fem prosent samlet for Helse Sør-Øst. Den største økningen i antallet saker i denne perioden var på 16 prosent, fra 2011 til 2012. Antall mottatte saker Helse Sør-Øst 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt Oslo universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF 437 506 482 454 474 2 353 140 211 214 226 232 1 023 Sunnaas sykehus HF 0 3 2 1 2 8 Vestre Viken HF 209 230 245 209 269 1 162 Sykehuset Innlandet HF 215 202 226 214 227 1 084 Sykehuset Østfold HF 149 173 141 181 175 819 Sykehuset i Vestfold HF 128 131 138 120 144 661 Sykehuset Telemark HF 110 119 144 121 114 608 Sørlandet sykehus HF 167 234 229 233 233 1 096 Betanien Hospital 10 10 3 10 7 40 Diakonhjemmet sykehus 34 30 38 48 39 189 Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S 24 17 24 31 34 130 Martina Hansens Hospital 25 38 24 37 33 157 Totalt 1 648 1 904 1 910 1 885 1 983 9 330 9

ERSTATNINGS- UTBETALINGER Det ble utbetalt i alt 3,4 milliarder kroner i pasientskadeerstatninger i saker som gjelder de regionale helseforetakene fra 2011 til 2015. Hovedregelen er at erstatningsutbetalingen skal dekke det økonomiske tapet pasienter har hatt etter å ha blitt skadet under behandling i helsetjenestene. Erstatningsutbetalingen skal dekke inntektstapet hvis pasientskaden har ført til at erstatningssøkeren blir helt eller delvis arbeidsufør. Erstatningen skal også dekke rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Erstatningssøkeren har krav på menerstatning i tilfeller der skaden har ført til et varig men på minst 15 prosent. Etterlatte kan også ha rett til erstatning for tap av forsørger i tilfeller der pasienten dør. Grunnlaget for beregningen av erstatningen er erstatnings søkerens medisinske tilstand og personlige økonomi. Det er derfor ikke mulig å anslå størrelsen på erstatningen ved en bestemt type skade på et generelt grunnlag. 55 prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til Helse Sør-Øst, mens Helse Vest representerer en andel på 20 prosent. Utbetalinger knyttet til Helse Nord utgjør 13 prosent av det totale beløpet. Helse Midt-Norge har den laveste andelen med tolv prosent. Variasjoner i den totale utbetalingssummen fra år til år er påvirket av blant annet hva slags skader sakene gjelder og hvilke økonomiske konsekvenser skadene har hatt i den enkelte saken. For eksempel vil et år med mange store utbetalinger i saker som gjelder alvorlige fødselsskader, ende med et høyere totalbeløp enn et annet år der det er færre saker av denne typen. Fordi størrelsen på erstatningen er resultat av en individuell beregning, vil det være naturlige variasjoner i utbetalingene fra år til år. Videre vil totale utbetalinger også være påvirket av hva slags saksbehandlerressurser (både antall saksbehandlere og deres kompetanse) vi har til å beregne erstatningene i de enkelte tilfellene. Det krever både mye tid og god kompetanse å behandle store, kompliserte beregninger. 10

Erstatningsutbetalinger 2011 2015 per RHF 800 700 600 Utbetalinger i millioner kroner 500 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 2014 2015 Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Erstatningsutbetalinger i saker som gjelder regionale helseforetak 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt Helse Nord 98 108 818 69 914 865 94 960 609 85 955 622 89 854 371 438 794 285 Helse Midt 94 103 333 74 273 426 73 006 955 83 687 024 91 551 077 416 621 815 Helse Vest 135 126 742 92 981 748 146 168 437 160 816 256 136 182 087 671 275 270 Helse Sør-Øst 363 777 666 315 890 699 397 803 395 425 413 719 369 501 266 1 872 386 745 Totalt 691 116 559 553 060 738 711 939 396 755 872 621 687 088 801 3 399 078 115 11

MEDHOLD OG AVSLAG NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i 15 442 saker fra 2011 til 2015. Med 5308 medhold, er den totale medholdsandelen 34 prosent. Den høyeste medholdsandelen finner vi i Helse Nord med 38 prosent. I de øvrige regionale helseforetakene er medholdsandelen 34 og 35 prosent. 2 Medhold og avslag 2011 2015 per RHF 9 000 8 000 7 000 Medhold Avslag 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF 2 Avslag som etter en klageprosess har blitt gjort om til medhold er inkludert i beregningen av medholdsandelen fra og med rapporten for 2014. 12

HELSE NORD Den gjennomsnittlige medholdsandelen for Helse Nord er på 38 prosent. Finnmarkssykehuset har den høyeste andelen med 47 prosent, mens Universitetssykehuset Nord-Norge har den laveste med 35 prosent. Medhold/avslag Helse Nord MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Finnmarkssykehuset HF 112 47 % 128 53 % 240 Helgelandssykehuset HF 98 39 % 155 61 % 253 Nordlandssykehuset HF 194 38 % 318 62 % 512 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 343 35 % 636 65 % 979 Totalt 747 38 % 1 237 62 % 1 984 13

HELSE MIDT-NORGE Nærmere 2200 vedtak er knyttet til Helse Midt-Norge, og St. Olavs Hospital står for omtrent halvparten av vedtakene. Gjennomsnittlig medholdsandel er på 34 prosent. Helse Nord-Trøndelag har færrest vedtak, men den høyeste andelen medhold i regionen med 37 prosent. St. Olavs Hospital, som har flest saker, har den laveste medholdsandelen med 32 prosent. Medhold/avslag Helse Midt-Norge MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Møre og Romsdal HF 232 33 % 468 67 % 700 Helse Nord-Trøndelag HF 152 37 % 255 63 % 407 St. Olavs Hospital HF 351 32 % 731 68 % 1 082 Totalt 735 34 % 1 454 66 % 2 189 14

HELSE VEST Landets nest største regionale helseforetak har i underkant av 2800 vedtak om medhold eller avslag. Helse Bergen representerer 40 prosent av vedtakene. I gjennomsnitt ligger medholdsandelen på 35 prosent. I helse - foretak som har over 100 vedtak, varierer medholdsandelen fra 47 prosent ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, til Helse Bergen med 32 prosent. Medhold/avslag Helse Vest MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Helse Bergen HF 362 32 % 765 68 % 1 127 Helse Fonna HF 186 43 % 249 57 % 435 Helse Førde HF 105 35 % 193 65 % 298 Helse Stavanger HF 253 32 % 529 68 % 782 Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S 49 47 % 56 53 % 105 Haugesund Sanitet. Revmatismesykehus AS 8 29 % 20 71 % 28 Betanien sykehus 4 25 % 12 75 % 16 NKS Jæren Distriktspsyk. Senter AS 4 80 % 1 20 % 5 Solli Sykehus 0 % 1 100 % 1 Totalt 971 35 % 1826 65 % 2 797 15

HELSE SØR-ØST Nærmere 8500 vedtak om medhold eller avslag er knyttet til Helse Sør-Øst. Det er 55 prosent av vedtakene for de regionale helseforetakene. Flest vedtak gjelder Oslo universitetssykehus, som har en andel på 26 prosent. Nest flest vedtak har Vestre Viken med en andel på 13 prosent, mens Sykehuset Innlandet står for 12 prosent av vedtakene. Gjennomsnittlig medholdsandel i landets største regionale helseforetak er lik landsgjennomsnittet på 34 prosent. Den laveste medholds andelen med 27 prosent, finner vi ved Oslo universitetssykehus. Høyest medholdsandel har Diakonhjemmet sykehuset og Akershus universitetssykehus med henholdsvis 40 og 39 prosent. Medhold/avslag Helse Sør-Øst MEDHOLD AVSLAG TOTALT Antall Prosent Antall Prosent Antall Akershus universitetssykehus HF 361 39 % 556 61 % 917 Oslo universitetssykehus HF 590 27 % 1 585 73 % 2 175 Sunnaas sykehus HF 2 40 % 3 60 % 5 Sykehuset i Vestfold HF 183 31 % 407 69 % 590 Sykehuset Innlandet HF 361 36 % 630 64 % 991 Sykehuset Telemark HF 203 38 % 336 62 % 539 Sykehuset Østfold HF 250 34 % 490 66 % 740 Sørlandet sykehus HF 356 37 % 618 63 % 974 Vestre Viken HF 377 35 % 697 65 % 1 074 Betanien Hospital 12 33 % 24 67 % 36 Diakonhjemmet sykehus 67 40 % 99 60 % 166 Lovisenberg Diakonale Sykehus AS 43 38 % 71 62 % 114 Martina Hansens Hospital 50 33 % 101 67 % 151 Totalt 2 855 34 % 5 617 66 % 8 472 16

MEDISINSK OMRÅDE I overkant av 70 prosent av de 15 400 vedtakene fordeler seg på fem medisinske områder. Ortopedi sammen med svulster og kreftsykdommer står for drøyt halv parten av alle medhold/avslag. Det klart største medisinske området er ortopedi, som har en andel på 37 prosent av den totale vedtaksmengden. Svulster og kreftsykdommer er nest størst med 15 prosent av vedtakene. Medisinsk område blir registrert i alle saker som får vedtak om medhold eller avslag. Det er sykdommen eller tilstanden erstatningssøkeren ble behandlet for da pasientskaden skjedde som er grunnlaget for registreringen av denne opplysningen. De ti største medisinske områdene representerer 85 prosent av den totale vedtaksmengden. Høyest andel medhold er innenfor gastroenterologisk kirurgi med 42 prosent, ortopedi med 40 prosent og svulster og kreftsykdommer 38 prosent. Lavest medholdsandel har anestesiologi og psykiatri med henholdsvis 20 prosent og 21 prosent. Den gjennomsnittlige medholdsandelen er 34 prosent for de medisinske områdene sett under ett. 3 3 Fra og med rapporten for 2014 inkluderte vi antall omgjøringer fra avslag til medhold i beregningen av medholdsandelen. Denne andelen vil derfor være noe høyere sammenliknet med tidligere rapporter. 17

Fem største medisinske områder Ortopedi 37 % Gastroenterologisk kirurgi 6 % Svulster og kreftsykdommer 15 % Psykiatri 5 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 7 % Annet 29 % 18

Medhold/avslag ti største medisinske områder, alle RHF ALLE RHF MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi 2 307 40 % 3 480 60 % 5 787 37 % Svulster og kreftsykdommer 879 38 % 1 458 62 % 2 337 15 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 270 26 % 777 74 % 1 047 7 % Gastroenterologisk kirurgi 404 42 % 569 58 % 973 6 % Psykiatri 159 21 % 594 79 % 753 5 % Nevrologi 149 26 % 417 74 % 566 4 % Hjertemedisin/-kirurgi 157 28 % 409 72 % 566 4 % Karsykdommer 119 30 % 276 70 % 395 3 % Anestesiologi 73 20 % 298 80 % 371 2 % Øyesykdommer 91 27 % 244 73 % 335 2 % Annet 700 30 % 1 612 70 % 2 312 15 % Totalt 5 308 34 % 10 134 66 % 15 442 100 % 19

HELSE NORD De ti største medisinske områdene i Helse Nord samsvarer med ni av ti på landsbasis. Her har urologi tatt plassen til øyesykdommer. En annen forskjell er at gastrokirurgi er tredje størst, mens det i de tre andre regionale helseforetakene er fødselshjelp/kvinnesykdommer. Høyest medholdsandel har svulster/kreftsykdommer og gastrokirurgi, begge med 44 prosent. Sammenliknet med landet totalt sett, ligger svulster og kreftsykdommer seks prosentpoeng høyere og gastrokirurgi to prosentpoeng høyere i Helse Nord. Med 40 prosent medhold, har ortopedi den samme medholdsandelen som landsgjennomsnittet. Med forbehold om relativt få vedtak totalt, finner vi den laveste andelen medhold med 30 prosent innenfor psykiatri. Dette er likevel ni prosentpoeng høyere enn på landsbasis. 4 HELSE NORD MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi 300 40 % 454 60 % 754 38 % Svulster og kreftsykdommer 150 44 % 188 56 % 338 17 % Gastroenterologisk kirurgi 66 44 % 85 56 % 151 8 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 32 30 % 75 70 % 107 5 % Hjertemedisin/-kirurgi 35 35 % 64 65 % 99 5 % Psykiatri 23 30 % 53 70 % 76 4 % Nevrologi 18 28 % 46 72 % 64 3 % Karsykdommer 27 44 % 35 56 % 62 3 % Anestesiologi 10 24 % 32 76 % 42 2 % Urologi 8 24 % 26 76 % 34 2 % Annet 78 30 % 179 70 % 257 13 % Totalt 747 38 % 1 237 62 % 1 984 100 % 4 Medholdsandelen er kun omtalt for medisinske områder som har minst 70 vedtak totalt. 20

HELSE MIDT-NORGE Med unntak for øre-nese-halssykdommer, som i denne regionen har tatt plassen til anestesiologi, sammenfaller de ti største medisinske områdene i Helse Midt-Norge med landsoversikten. Medholdsandelen er høyest innenfor ortopedi og gastrokirurgi som begge har 39 prosent medhold, henholdsvis ett og tre prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Lavest andel medhold har psykiatri med 19 prosent, som er to prosentpoeng lavere enn på landsbasis. Den største forskjellen i medholdsandel i forhold til gjennomsnittet, finner vi innenfor fødselshjelp/kvinnesykdommer som i denne regionen ligger åtte prosentpoeng over landet som helhet. HELSE MIDT-NORGE MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi 342 39 % 546 61 % 888 41 % Svulster og kreftsykdommer 114 36 % 204 64 % 318 15 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 53 34 % 105 66 % 158 7 % Gastroenterologisk kirurgi 50 39 % 79 61 % 129 6 % Psykiatri 20 19 % 85 81 % 105 5 % Hjertemedisin/-kirurgi 14 20 % 55 80 % 69 3 % Nevrologi 19 30 % 45 70 % 64 3 % Øyesykdommer 13 20 % 51 80 % 64 3 % Karsykdommer 13 23 % 43 77 % 56 3 % Øre-nese-halssykdommer 10 23 % 33 77 % 43 2 % Annet 87 29 % 208 71 % 295 13 % Totalt 735 34 % 1 454 66 % 2 189 100 % 21

HELSE VEST De ti største medisinske områdene i Helse Vest er de samme som på landsbasis. Medholdsandelene innenfor de enkelte medisinske områdene er forholdsvis tett opp til landsgjennomsnittet. Lavest medholdsandel har psykiatri med 20 prosent. Medholdsandelen som skiller seg mest fra landsgjennomsnittet er anestesiologi med 31 prosent, det vil si elleve prosentpoeng høyere enn på landsbasis. HELSE VEST MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi 398 42 % 558 58 % 956 34 % Svulster og kreftsykdommer 169 39 % 265 61 % 434 16 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 48 24 % 155 76 % 203 7 % Gastroenterologisk kirurgi 74 41 % 107 59 % 181 6 % Psykiatri 29 20 % 119 80 % 148 5 % Nevrologi 29 26 % 84 74 % 113 4 % Hjertemedisin/-kirurgi 26 24 % 84 76 % 110 4 % Anestesiologi 25 31 % 55 69 % 80 3 % Øyesykdommer 25 34 % 49 66 % 74 3 % Karsykdommer 22 32 % 47 68 % 69 2 % Annet 126 29 % 303 71 % 429 15 % Totalt 971 35 % 1 826 65 % 2 797 100 % 22

HELSE SØR-ØST Helse Sør-Øst står for over halvparten av det totale antallet vedtak, og det er de samme ti medisinske områdene som er størst her som for hele landet sett under ett. Medholdsandelen innenfor de fleste medisinske områdene skiller seg lite fra landsbasis. Et unntak er anestesiologi som har en medholdsandel på kun 13 prosent, som er sju prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. HELSE SØR-ØST MEDHOLD AVSLAG TOTALT Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi 1 267 40 % 1 922 60 % 3 189 38 % Svulster og kreftsykdommer 446 36 % 801 64 % 1 247 15 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 137 24 % 442 76 % 579 7 % Gastroenterologisk kirurgi 214 42 % 298 58 % 512 6 % Psykiatri 87 21 % 337 79 % 424 5 % Nevrologi 83 26 % 242 74 % 325 4 % Hjertemedisin/-kirurgi 82 28 % 206 72 % 288 3 % Anestesiologi 27 13 % 184 87 % 211 2 % Karsykdommer 57 27 % 151 73 % 208 2 % Øyesykdommer 45 26 % 130 74 % 175 2 % Annet 410 31 % 904 69 % 1 314 16 % Totalt 2 855 34 % 5 617 66 % 8 472 100 % 23

MEDHOLDSSAKENE NPE har fattet 5308 vedtak om medhold som gjelder de regionale helseforetakene fra 2011 til 2015. Hovedregelen er at det må ha skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp for at erstatningssøkeren skal få medhold. Over halvparten av medholdsvedtakene er begrunnet med at det har skjedd svikt i behandlingen. Den nest største andelen gjelder forsinket eller feil diagnose. I sakene som gjelder smitte eller infeksjon, har erstatnings søkerne fått medhold fordi dette i hovedsak ikke skyldes deres egen sykdom eller tilstand. Når det gjelder medhold etter unntaksbestemmelsen, har NPE konkludert med at skaden er så stor eller uventet at det blir gjort et unntak fra regelen om at det må ha skjedd en svikt for at erstatningssøkeren skal få medhold. 24

Årsaker til medhold 2011 2015 Svikt i behandling 12 % 2 % 3 % 56 % Svikt i diagnostikk Smitte eller infeksjon Unntaksbestemmelsen Annet 27 % Fordelingen på årsaker til medhold i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest ligger relativt tett opp til landsgjennomsnittet. I Helse Nord derimot, skiller både andelen svikt i behandling og smitte/infeksjon seg en god del fra landsbasis. ÅRSAK TIL MEDHOLD HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Svikt i behandling 60 % 57 % 55 % 55 % 56 % Svikt i diagnostikk 29 % 28 % 29 % 26 % 27 % Smitte eller infeksjon 7 % 12 % 11 % 14 % 12 % Unntaksbestemmelsen 2 % 1 % 2 % 2 % 2 % Annet* 2 % 1 % 2 % 3 % 3 % Totalt** 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % *Annet: Svikt ved pleie, informasjonssvikt og teknisk svikt. **På grunn av avrunding, blir ikke alltid summen 100. 25

HVORFOR SKJEDDE SVIKTEN? I alt 3859 vedtak om medhold fra og med siste tertial i 2011 til og med 2015 er registrert med grunnleggende årsak til at det oppsto svikt i behandling og svikt i diagnostikk. Hensikten med å registrere årsakskodene er å få en bedre og mer detaljert oversikt over hva som ligger bak behandlingssvikten eller diagnosesvikten. Grunnlaget for registreringen er opplysninger om hendelsesforløpet i vedtaket om medhold. 26

Årsaker til svikt i behandling I alt 2605 medhold er kodet med en av de 13 bakenforliggende årsakene til svikt i behandling (se tabell i slutten av kapittelet). Nær halvparten av sakene gjelder ortopedi. Nest største medisinske område er gastroenterologisk kirurgi med ti prosent av sakene, mens svulster og kreftsykdommer er tredje størst med en andel på ni prosent. Feil behandlingsteknikk/ metode 27 % Mangelfull/ manglende beh./ undersøkelse 12 % Burde vært operert/operert tidligere 11 % Ikke grunnlag for operasjon/ behandling 11 % Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn 9 % Annet 30 % 27

Feil behandlingsteknikk eller feil behandlingsmetode I totalt 714 saker er det feil teknikk eller feil metode som er årsaken til svikt i behandling. Eksempler - feil behandlingsteknikk: brudd i armer og bein ble ikke satt skikkelig på plass. Konsekvens: Reoperasjon fordi bruddet ikke grodde for mye eller for lite beinvev ble fjernet i ortopediske inngrep. Konsekvens: Smerter, nedsatt funksjon feilkopling av tarmer under gastroenterologiske inngrep. Konsekvens: Reoperasjon, smerter, infeksjon skade og perforasjon av tarmer, nerver, blodårer og urinleder under operasjoner. Konsekvens: Reoperasjon, sepsis, blødning, nedsatt funksjon Eksempler - feil behandlingsmetode: armbrudd ble behandlet med lukket reposisjon og pinning, mens åpen kirurgi med innsetting av plater og skruer er metoden som burde blitt valgt. Konsekvens: Feilstilling, nedsatt funksjon bruddskader burde vært operert i stedet for gipsbehandlet. Konsekvens: Dårligere behandlingsresultat, nedsatt funksjon kikkhullskirurgi ble valgt framfor åpen operasjon på tross av sammenvoksninger i buken som følge av flere tidligere inngrep. Konsekvens: Reoperasjon, perforasjoner, utlegging av tarm Mangelfull eller manglende behandling eller undersøkelse I 306 av sakene ble den nødvendige eller anbefalte behandlingen/undersøkelsen enten ikke gjort i det hele tatt, eller bare delvis gjennomført. Eksempler: beinlengden ble ikke vurdert før innsetting av hofteprotese. Konsekvens: Beinlengdeforskjell for tidlig fjerning av gips eller avstivingsmateriale ved behandling av bruddskader. Konsekvens: Feilstilling, forlenget behandlingsforløp urinblæra ble ikke tømt i tide etter operasjon. Konsekvens: nerveskade, inkontinens mangel på behandlingsplaner innenfor psykisk helsevern. Konsekvens: Forlenget behandlingsforløp, dårligere behandlingsresultat ikke utført gode nok vurderinger av selvmordsrisiko innenfor psykisk helsevern. Konsekvens: Selvmord, selvmordsforsøk Burde vært operert, eller burde vært operert tidligere I 293 saker er årsaken til behandlingssvikt at pasienter ikke fikk nødvendig/anbefalt operasjon, eller de ble operert for seint. Eksempler: bruddskader og ryggprolaps som burde vært operert på et tidligere tidspunkt. Konsekvens: Lammelser, funksjonssvikt keisersnitt som burde vært utført tidligere. Konsekvens: dødfødsel, hjerneskade hos barnet kreftoperasjoner ble utført for lenge etter at riktig diagnose var stilt. Konsekvens: Kreftspredning, dårligere prognose, økt behandlingsomfang Ikke grunnlag for operasjon eller behandling Manglende medisinsk grunnlag for gjennomført operasjon eller andre typer behandling er hovedårsaken til behandlingssvikt i 275 saker. Eksempler: bruddskader slitasjegikt refluksplager Den unødvendige behandlingen medførte at den opprinnelige sykdommen/tilstanden ble forverret, vev eller organer ble skadet, det oppsto infeksjon eller pasienten måtte reopereres. Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn I 230 saker er hovedårsaken til behandlingssvikten at pasienten ikke var godt nok sikret, at overvåkningen ikke var tilstrekkelig, eller at tilsynet med pasienten ikke var som det burde har vært. Eksempler: CTG-registrering ble ikke gjort under fødsel på tross av konstatert forhøyet fosterlyd. Konsekvens: Forsinket forløsning, hjerneskade leiringsskade under operasjon som følge av feil leie, mangelfull avlastning av kroppsdeler, for dårlig polstret underlag. Konsekvens: Nerveskade, nedsatt funksjon i armer/bein fall under sykehusinnleggelse på grunn av manglende tilsyn med risikopasienter. Konsekvens: Bruddskader 28

Årsaksgrupper innenfor de regionale helseforetakene Fordelingen på årsaker til behandlingssvikt innenfor hvert av de fire regionale helseforetakene viser at Helse Midt-Norge skiller seg mest fra fordelingen på landsbasis. I likhet med de andre regionene, er andelen Feil behandlingsteknikk/metode størst også her, men fem prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Gruppa Feil utstyr/feilplassering av utstyr utgjør en andel som er omtrent tilsvarende høyere enn lands totalen. Dette er dermed den nest største gruppa i Helse Midt-Norge, mens den er på en sjuende plass totalt sett. ÅRSAK TIL SVIKT I BEHANDLING HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Feil behandlingsteknikk/metode 106 80 142 386 714 Mangelfull/manglende behandling/ undersøkelse 49 40 56 161 306 Burde vært operert/operert tidligere 50 34 52 157 293 Ikke grunnlag for operasjon/behandling 43 43 48 141 275 Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn 31 41 37 121 230 Mangelfull/manglende/feil medisinering 27 33 41 126 227 Feil utstyr eller feilplassering av utstyr 28 48 36 113 225 Mangelfull kontroll etter behandling 13 10 14 48 85 Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon 5 11 4 29 49 Mangelfull journalføring 5 7 9 20 41 Mangelfull kompetanse 10 3 9 9 31 Ikke behandlet på riktig sted på kroppen 6 7 7 7 27 Annet 8 15 22 57 102 Totalt 381 372 477 1 375 2 605 29

Årsaker til svikt i diagnostikk I alt 1254 medhold er fordelt på elleve koder for grunnleggende årsaker til svikt i diagnostikk (se tabell i slutten av kapittelet). Nærmere 40 prosent av sakene gjelder svikt i diagnostisering av kreft, mens 20 prosent dreier seg om diagnostisering av skader og tilstander innenfor ortopedi. Gastroenterologisk kirurgi er det tredje største medisinske området med en andel på sju prosent av sakene. Det har vist seg at kategorien Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning kan splittes i ytterligere to årsaker til behandlingssvikt: Ikke rekvirert prøve/undersøkelse og Burde vært henvist/henvist tidligere. Fordi disse to kodene har vært tilgjengelige i bare en kort periode, er gruppa Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning per i dag større enn den kommer til å bli når arbeidet med å omkode er fullført. Foreløpige tall tyder på at Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning vil utgjøre en andel på rundt 40 prosent av diagnosesviktsakene, mens den nye gruppa Ikke rekvirert prøve/undersøkelse vil utgjøre omkring 20 prosent. Funn ikke fulgt opp/ mangelfull utredning: 59 % Feiltolkning av prøvesvar/ klinisk undersøkelse: 21 % Ikke rekvirert prøve/ undersøkelse: 5 % Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon: 5 % Forlagt/oversett prøvesvar/ henvisning: 3 % Annet: 7 % 30

Funn ikke fulgt opp eller mangelfull utredning Den hyppigst registrerte årsaken til svikt i diagnostikk er at funn ikke ble fulgt opp, eller at utredningen var mangelfull (se kommentar til tallene i begynnelsen av kapittelet). I til sammen 737 saker kunne riktig diagnose ha blitt stilt til rett tid hvis symptomer eller konkrete funn hadde ført til videre utredning. I en del av disse sakene har det ikke kommet fram noen spesiell grunn til at utredningen stoppet opp underveis eller aldri kom helt i gang. Eksempler: riktige undersøkelser ble gjort, men resultatene ble liggende for lenge uten å bli vurdert funn som ble gjort i undersøkelser ble ikke fulgt opp med ytterligere utredning kliniske undersøkelser var mangelfulle, for eksempel fordi det ikke ble gjort rektaleksplorasjon utredningen tok uvanlig lang tid Konsekvensene for mange av pasientene var alvorlige. Forsinkede kreftdiagnoser førte til forkortet levetid, forverret prognose og mer omfattende behandling. Innenfor andre medisinske områder førte forsinkelsen til at kroppsdeler eller organer måtte fjernes, behov for mer omfattende behandling eller forskjellige funksjonsforstyrrelser. Feiltolkning av prøvesvar eller klinisk undersøkelse Den nest vanligste årsaken til at det oppsto svikt i diagnostikk er feiltolkning av prøvesvar eller klinisk undersøkelse. Det dreier seg om 260 saker (21 prosent). At CT- og MR-bilder, vevsprøver og lignende ikke ble tolket riktig, førte i mange tilfeller til forsinket diagnostisering av alvorlige sykdommer som kreft. Følgene for pasientene var at de ikke fikk noen behandling i det hele tatt, eller at de fikk behandling de ikke skulle hatt før den korrekte diagnosen ble stilt. Ikke rekvirert prøve/undersøkelse I 59 saker, en andel på fem prosent, skulle symptomer eller funn ha ført til bestemte prøver eller undersøkelser (se kommentar til tallene i begynnelsen av kapittelet). Dette ble enten ikke gjort, eller det ble ikke gjort i tide. Eksempler: røntgenfunn skulle vært fulgt opp med målrettede undersøkelser som CT, skopi, biopsi. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose, funksjonssvikt i armer/bein symptomer burde ført til bildediagnostiske undersøkelser. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose, nedsatt funksjon i armer/bein mangelfull trippeldiagnostikk ved mistanke om brystkreft; utført ultralydundersøkelse, men ikke supplerende mammografi og vevsprøve. Konsekvens: Forsinket kreftdiagnose postoperative symptomer skulle vært fulgt opp med CT. Konsekvens: Sepsis, dødsfall, komplisert sykdomsforløp Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon I 58 saker, en andel på knapt fem prosent, ble symptomer på alvorlige sykdommer eller tilstander feiltolket i akutt situasjoner. Eksempler: hjerneslag hjernehinnebetennelse blindtarmbetennelse blodforgiftning/sepsis muskellosjesyndrom testikkeltorsjon Konsekvenser for pasientene var dødsfall, lammelser, muskel- og vevsskader, forlenget sykdomsforløp og tap av kroppsdel/organ. Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning I 40 saker, en andel på tre prosent, ble henvisninger eller prøver ikke fulgt opp videre fordi de ble oversett eller forlagt. Eksempler: henvisning fra fastlege ble ikke fulgt opp på sykehuset prøvesvar ble borte på sykehuset uten at de seinere ble etterlyst I over halvparten av sakene i denne gruppa førte dette til at kreftdiagnoser ble forsinket med påfølgende alvorlige konsekvenser for pasientene. 31

Årsaksgrupper innenfor de regionale helseforetakene De to kategoriene Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning og Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er henholdsvis størst og nest størst i alle fire regionene. Disse to gruppene avviker mest fra landsgjennomsnittet i Helse Nord og Helse Vest. I Helse Vest er kategorien Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning fem prosentpoeng større enn landsbasis, mens Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er tilsvarende mindre sammenliknet med totalen. I Helse Nord er forholdet omvendt, da gruppa Funn ikke fulgt opp/ mangelfull utredning er seks prosentpoeng mindre enn landsbasis, mens andelen Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse er seks prosentpoeng større enn landsgjennomsnittet. ÅRSAK TIL SVIKT I DIAGNOSTIKK HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST TOTALT Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 95 99 155 388 737 Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse 48 47 36 129 260 Ikke rekvirert prøve/undersøkelse 9 9 14 27 59 Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 7 9 9 33 58 Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning 7 4 7 22 40 Feil/feil utført undersøkelse/prøve 4 4 8 23 39 Kommunikasjonssvikt 1 3 7 16 27 Burde vært henvist/henvist tidligere 1 0 2 7 10 Forbytting av prøvesvar 1 2 3 2 8 Undersøkt feil sted på kroppen 1 0 0 2 3 Annet 5 0 3 5 13 Totalt 179 177 244 654 1 254 32

EKSEMPLER PÅ MEDHOLD En mann hadde i lengre tid hatt belastningssmerter og smerter om natten i høyre kne. Røntgenundersøkelse viste uttalt slitasje (artrose) i kneet, og han ble operert med innsetting av totalprotese. Etter operasjonen var han fortsatt plaget med smerter og redusert bevegelighet. Røntgen en måned etter operasjonen viste tegn til løsning av protesen. Ett år etterpå ble det konkludert med at den ene protesekomponenten var løs, og han måtte opereres på nytt med bytte av protese. Begrunnelse for medhold: Ujevn sementering og bruk av for mye sement under den ene protesekomponenten medførte for tidlig løsning av protesen. Dette innebar at pasienten fikk smerter og redusert bevegelighet og kraft og måtte opereres igjen. Plagene er mest sannsynlig forbigående. 33

En mann fikk utført koloskopisk undersøkelse ved et medisinsk senter på grunn av magesmerter og avføringsproblemer. Skopet støtte på et passasjehinder i tarmen, og kunne derfor føres bare omtrent 40 cm inn. CT av magen viste et trangt område på 12-15 cm i nederste del av tykktarmen. Han ble henvist til sykehus. Der gjennomførte de en ny koloskopi en måned etterpå, og fant det samme passasjehinderet. Behandleren bemerket at tarmen snart ville være helt tett. Pasienten ble henvist til et annet sykehus for operasjon. Der ble han, ytterligere to måneder seinere, søkt inn for operasjon innen 14 dager. En måned senere ble han akuttinnlagt, og operert med fjerning av hele tykktarmen på grunn av store rifter i ytre deler av tarmveggen. Begrunnelse for medhold: Sykehuset gjennomførte en ny koloskopi, selv om riktig diagnose allerede var stilt ved det medisinske senteret en måned tidligere. God medisinsk praksis tilsier at behandling av tykktarmsykdommen skulle ha startet senest fire uker etter diagnostiseringen. I dette tilfellet tok det nærmere fire måneder. Uten denne for sinkelsen hadde det sannsynligvis vært nok å fjerne bare nederste del av tykktarmen. Smerter og nedsatt funksjonsevne i dette omfanget kunne da ha vært unngått. En kvinne fikk fjernet en føflekk på låret hos fastlegen, som videresendte den til sykehuset for analyse. Sykehuset beskrev føflekken som godartet. Fire år seinere oppsøkte hun fastlegen med en kul i høyre lyske, høyre armhule og høyre lår. Utredning konkluderte med malignt melanom (føflekkreft). Hun ble operert med fjerning av en svulst i låret og lymfeknuter i lysken. Begrunnelse for medhold: Føflekken som pasienten hadde fått fjernet fire år tidligere ble feildiagnostisert. Hadde kreftsykdommen blitt riktig diagnostisert i rett tid, ville man ha gjort utvidet fjerning av vev, noe som ville ha redusert risikoen for spredning av sykdommen. Forsinkelsen har ført til dårligere prognose, som igjen har ført til psykisk belastning og en mer omfattende behandling med påfølgende utvikling av lymfødem. En gravid kvinne fikk magekramper, svimmelhet og oppkast to uker før ultralydtermin. En jordmor ved fødeavdelingen anbefalte på telefon å komme til sykehuset umiddelbart på grunn av mulig morkakeløsning. CTG-registrering ble påsatt omtrent en halvtime etter ankomst. Etter ytterligere en time ble CTG-registreringen undersøkt av jordmor, som umiddelbart tilkalte lege. Mor fikk samtidig en større vaginalblødning. Det ble utført katastrofekeisersnitt, som viste tydelige tegn på at morkaken hadde løsnet for tidlig. Barnet hadde symptomer på alvorlig surstoffmangel ved fødselen, og måtte gjenopplives. MR av hjernen viste et stort infarkt. Begrunnelse for medhold: På bakgrunn av opplysningene som ble gitt i telefonsamtalen og mors symptomer da hun kom til sykehuset, burde hun ha blitt undersøkt umiddelbart etter ankomst. På grunn av manglende kommunikasjon mellom helsepersonell, gikk det en halv time før CTG ble påsatt og enda en time før den ble undersøkt av jordmor. Hvis vanlige rutiner hadde blitt fulgt, ville keisersnittet mest sannsynlig vært utført 30 til 60 minutter tidligere. Hjerneinfarktet oppsto sannsynligvis den siste timen før forløsningen, og skyldes i hovedsak mangelfull fødselshjelp. Som følge av infarktet utviklet barnet cerebral parese og delvis lammelse. 34

EKSEMPLER PÅ AVSLAG En kvinne fikk påvist artrose (slitasje) i venstre hofte. Hun ble operert med innsetting av totalprotese. På kontroll fire måneder etter operasjonen, hadde hun smerter og haltet. Det ble påvist løsning av setemuskulaturen (gluteus medius). Hun ble operert med sying av muskelen til muskelfestet. Hun krever erstatning for nedsatt gangfunksjon og store smerter etter innsetting av hofteprotese. Begrunnelse for avslag: Det var medisinsk grunnlag for å sette inn hofteprotese, da det var påvist stor slitasje i hofteleddet med smerter og redusert gangfunksjon. Operasjonen ble utført i samsvar med god kirurgisk praksis. Ved innsetting av protese i hofta, må sete muskulaturen løsnes for å få tilgang til hofteleddet. At setemuskulaturen løsner etter operasjonen, er en kjent komplikasjon ved denne type inngrep. Tilbakefestingen av muskulaturen og den videre oppfølgingen var i tråd med alminnelige retningslinjer. 35

En kvinne ringte AMK-sentralen på grunn av sterke magesmerter. Det ble konkludert med at tilstanden ikke var livstruende, og hun ble satt over til legevakten. Der konkluderte de med at det ikke var grunnlag for å rekvirere ambulanse. Hun oppsøkte samme dag fastlegen, som henviste henne til sykehus på mistanke om galleblærebetennelse. Dagen etter ble hun operert, og det ble konstatert blindtarmbetennelse. Hun hevder at det at hun ikke fikk ambulanse har ført til depressive tanker og utrygghet. Begrunnelse for avslag: Av lydloggen fra AMK-sentralen kommer det fram at hun ble møtt med de spørsmålene som var nødvendige for å få fram hvilken tilstand hun var i, og om det var nødvendig å sende ambulanse. Diagnostiseringen over telefon, av AMK-sentralen og legevakten, klargjorde at tilstanden ikke var så alvorlig at ambulansetransport var nødvendig. På grunnlag av dette, ble pasienten etter vanlig praksis henvist til å kontakte fastlegen sin. En kvinne ble behandlet med utblokking (PCI) av høyre hjerteåre ved akutt hjerteinfarkt. Høyre underarm ble hoven etter operasjonen. Utredning viste en påvirkning av spolebeinsarterien i underarmen. Hun krever erstatning for påført skade i armen som følge av behandlingen. Begrunnelse for avslag: Det var godt grunnlag for å utføre PCIbehandlingen. Hevelsen ved stikkstedet i armen i forbindelse med angiografiundersøkelsen påvirket mest sannsynlig en nerve. Behandlingen og oppfølgingen i etterkant har vært i tråd med god medisinsk praksis. Lokal blødning i hånd og fingre er kjente komplikasjoner ved angiografiundersøkelser. Selv om blødningen trolig har påvirket spolebeinsarterien, er plagene mest sannsynlig forbigående. En mann oppsøkte fastlegen fordi han hadde følt seg slapp en tid. Han hadde tidligere fått påvist fettlever, og var utredet for brystsmerter hos indremedisiner uten at det ble funnet hjertesykdom. Legen tok blodprøver og anbefalte vektreduksjon. Ett år seinere var vekten som før. Nye blodprøver ble tatt. Etter ytterligere ett år, hadde han gått ned ti kilo og hadde symptomer med kvalme. Fastlegen henviste til arbeids-ekg og røntgen. En måned seinere viste CTundersøkelse kreft i tykktarmen med spredning til lymfeknuter og lever. Han fikk cellegiftbehandling, og ble operert med fjerning av svulsten i tykk tarmen og lymfeknuter. Ny CT viste økt kreftspredning. Han døde av kreftsykdommen. Etterlatte krever erstatning for forsinket diagnostisering av tykktarmskreft. Begrunnelse for avslag: Han ble undersøkt for de symptomene han framviste, og utredningen og behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. Fastlegen tok blodprøver flere ganger, og henviste til forskjellige undersøkelser uten at noe galt kunne påvises. Da blodprøvene viste fall i hemoglobin og lett forhøyde leverprøver, ble han henvist til CT-undersøkelse som viste tykktarmskreft med spredning til lever. Verken symptomer eller resultater fra undersøkelser og blodprøver kunne gitt mistanke om kreft i tykktarmen på et tidligere tidspunkt. 36

Norsk pasientskadeerstatning Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo 22 99 45 00 www.npe.no