Statistikk for regionale helseforetak 2008

Transkript

1 Statistikk for regionale helseforetak 2008

2 Et hjelpemiddel for helseforetakene Denne statistikkrapporten er ment som et hjelpemiddel for helseforetakenes eget skadeforebyggende arbeid. Vi håper den er av interesse for mange, men kanskje spesielt interessant for ledelse, kvalitetsutvalg og skadeutvalg. Statistikken viser tall for femårsperioden 2004 til Tallene er presentert per helseregion og fordelt på de aktuelle helseforetakene. NPE får jevnlig henvendelser fra administrativt helsepersonell som ønsker tall for sitt helseforetak. Rapporten inneholder en oversikt over de tallene vi får flest forespørsler om: Antall mottatte saker Medhold/avslag Årsak til medhold Medisinsk område og utbetalinger I tillegg har vi gått mer i dybden på to utvalgte temaer; behandling av rygglidelser og svikt i diagnostikk. Statistikk over mottatte saker, utbetalinger, medhold/avslag, kjønnsfordeling, diagnosegrupper og aldersfordeling oppdateres hvert halvår og publiseres på våre nettsider, se Spørsmål om statistiske opplysninger kan rettes til Medisinsk stab ved: Seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen, telefon e-post: mette.willumstad.thomsen@npe.no Rådgiver Sølvi Flåte, telefon e-post: solvi.flate@npe.no Med hilsen Erling B. Breivik direktør NPE 2

3 Antall mottatte saker 4 Helse Nord 5 Helse Midt-Norge 6 Helse Vest 6 Helse Sør-Øst 7 Utbetaling av erstatninger 8 Medhold og avslag 10 Helse Nord 10 Helse Midt-Norge 11 Helse Vest 11 Helse Sør-Øst 12 Medisinsk område 13 Helse Nord 13 Helse Midt-Norge 14 Helse Vest 15 Helse Sør-Øst 15 Medholdssakene 16 Helse Nord 16 Helse Midt-Norge 16 Helse Vest 17 Helse Sør-Øst 17 Tema 18 Behandling av rygglidelser 18 Svikt i diagnostikk 22 3

4 Antall mottatte saker NPE har i tidsrommet 2004 til 2008 mottatt krav om erstatning vedrørende behandling utført ved de fire regionale helseforetakene. Etter en jevn økning i antall saker fra år til år helt fra pasientskadeordningen ble opprettet for 20 år siden, oppstod det en stagnasjon i saksinngangen i Denne tendensen fortsatte i 2008, da antall saker ble omtrent på nivå med Antall pasientskadesaker påvirkes i stor grad av størrelsen på de enkelte helseregionene. Godt og vel halvparten av sakene (54 prosent) gjelder behandling i Helse Sør-Øst, som skal dekke behovet for spesialisthelsetjenester til 2,7 millioner mennesker - noe over halvparten av landets befolkning. Helse Vest har den nest største andelen av sakene med 19 prosent, og har ansvar for spesialisthelsetjenester til 1 million mennesker. Helse Midt-Norge og Helse Nord har omtrent like store andeler av saksmengden med henholdsvis 14 og 13 prosent hver. Denne fordelingen endrer seg lite fra år til år Helse Nord Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst En sammenlikning av andelen NPE-saker mottatt i perioden 2004 og 2008 med andelen behandlinger utført ved de enkelte regionale helseforetakene i 2007, viser at det er godt samsvar mellom de to variablene. Helse Nord og Helse Sør- Øst har små avvik. Andelen NPE-saker knyttet til Helse Nord er to prosentpoeng høyere enn andelen behandlinger. For Helse Sør-Øst er det motsatt, da andelen NPE-saker er to prosentpoeng lavere enn andelen behandlinger. (Kilde: SSBs statistikk over antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner etter regionalt helseforetak. 2007). 4

5 Andel NPE-saker versus behandlinger NPE-saker Behandlinger Helse Nord 13 % 11 % Helse Midt-Norge 14 % 14 % Helse Vest 19 % 19 % Helse Sør-Øst 54 % 56 % Totalt: 100 % 100 % I tillegg til størrelsen på behandlingsinstitusjonene, er antall krav meldt til NPE påvirket av i hvilken grad sykehuset informerer pasientene om muligheten for å søke om pasientskadeerstatning. Helse Nord I denne femårsperioden har Helse Nord stått for i overkant av 1800 NPE-saker, som tilsvarer en andel på 13 prosent av den totale saksmengden knyttet til de fire regionale helseforetakene. Andelen har variert mellom 12 og 14 prosent. Universitetssykehuset Nord-Norge er det største helseforetaket i regionen og representerer omtrent halvparten av sakene. Antall mottatte saker Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Totalt Antall saker i 2008 er det laveste på fem år. Nedgangen i saksmengden gjør seg gjeldende for samtlige helseforetak i Helse Nord, men den er noe svakere for Nordlandssykehuset som i 2008 fortsatt er registrert med flere saker per år enn ved begynnelsen av femårsperioden. 5

6 Helse Midt-Norge Den nest minste andelen av saksmengden står Helse Midt-Norge for med 14 prosent, omtrent 1900 saker, i perioden 2004 til Andelen har variert mellom 13 og 15 prosent. St. Olavs Hospital har 46 prosent av sakene. Antall mottatte saker Helse Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Sunnmøre HF Totalt Saksmengden har økt med tre prosent de siste fem årene. Det er en nedgang i antall saker de to siste årene sammenliknet med toppnoteringen på 400 saker fra Antall saker i 2008 er likevel høyere enn ved starten av femårsperioden. Helse Vest Helse Vest representerer 19 prosent av den totale saksmengden knyttet til de regionale helseforetakene de siste fem årene, noe som tilsvarer i underkant av 2600 saker. I denne perioden har andelen variert mellom 18 og 20 prosent. Helse Bergen er det største helseforetaket og står for 40 prosent av sakene i Helse Vest. Antall mottatte saker Helse Vest Helse Førde HF Helse Bergen HF Haraldsplass Diakonale sh. A/S Hospitalet Betanien Solli Nervesanatorium Helse Fonna HF Haugesund Sanit. Revmatismesykehus Helse Stavanger HF Totalt Totalt sett har saksmengden i Helse Vest økt med ni prosent i denne femårsperioden. Det har likevel vært en utflating i saksinngangen de to siste årene sammenliknet med 2006 da det ble mottatt 535 saker. 6

7 Helse Sør-Øst Det største regionale helseforetaket i landet har en andel på 54 prosent (7500 saker) av den totale saksmengden knyttet til spesialisthelsetjenesten i perioden 2004 til Andelen har variert mellom 53 prosent og 56 prosent i dette tidsrommet. Ullevål universitetssykehus og Sykehuset Innlandet står for de største andelene med 12 prosent hver av sakene i Helse Sør-Øst. Antall mottatte saker Helse Sør-Øst Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Asker og Bærum HF Martina Hansens Hospital Sunnaas sykehus HF Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Ullevål universitetssykehus HF Aker universitetssykehus HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Diakonhjemmets sykehus Sykehuset Innlandet HF Lillehammer Sanit. Revmatismesykehus Sykehuset Buskerud HF Ringerike sykehus HF Blefjell sykehus HF Sykehuset Telemark HF Betanien Hospital Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sørlandet sykehus HF Totalt Det har vært en nedgang i antall saker på fire prosent de siste fem årene. Antall saker i 2008 er det laveste i denne perioden, mens den høyeste noteringen ble gjort i 2007, med 1625 saker. 7

8 Utbetaling av erstatninger Pasientskadeerstatningen skal dekke det økonomiske tapet pasient eller pårørende har hatt i forbindelse med skaden, som inntektstap, forsørgertap eller utgifter til behandling og medisiner. I prosessen med å beregne erstatningsbeløp, blir det ofte utbetalt delbeløp. Hvis skaden er varig eller omfattende, kan pasienten ha krav på menerstatning selv om skaden ikke har medført økonomisk tap. Den medisinske invaliditeten som følge av behandlingsskaden må være minst 15 prosent. Menerstatningen skal kompensere for tapt livsutfoldelse og redusert livskvalitet. Beregningen av erstatningen er helt individuell. Den medisinske tilstanden til pasienten og konkrete økonomiske forhold er sentrale faktorer i utmålingen. Det er derfor ikke mulig å angi et generelt nivå for størrelsen på erstatningen for typer av pasientskader. 350 mill. 300 mill. 250 mill. Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Sør-Øst 200 mill. 150 mill. 100 mill. 50 mill. 0 mill

9 Pasientskadeloven Diagrammet viser nivået på utbetalingene som faktisk ble utført i perioden 2004 til Utbetalingene gjelder både saker som ble avsluttet i perioden og løpende saker. I denne femårsperioden ble det totalt utbetalt over to milliarder kroner. Over halvparten av denne summen (54 prosent) er knyttet til Helse Sør-Øst. Helse Vest står for 20 prosent av utbetalingene, mens Helse Midt-Norge og Helse Nord hver representerer 13 prosent. Utbetalinger regionale helseforetak Total Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt

10 Medhold og avslag I femårsperioden 2004 til 2008 har NPE fattet vedtak basert på medisinske forhold i noe over saker knyttet til regionale helseforetak. Nesten 4100 pasienter eller pårørende har fått medhold i erstatningskravet. Dette gir en medholdsandel på 36 prosent Medhold Avslag Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Medholdsandelen varierer fra 36 prosent for Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst, til 38 prosent for Helse Nord. Helse Nord Totalt sett er det i femårsperioden fattet nesten 1500 vedtak knyttet til behandling i Helse Nord. Andelen medhold er på 38 prosent. Medhold/avslag Helse Nord Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Finnmark HF % % 212 Universitetssykehuset Nord-Norge HF % % 728 Helgelandssykehuset HF % % 207 Nordlandssykehuset HF % % 321 Totalt % %

11 Medholdsandelen for de enkelte foretakene varierer fra 32 prosent for Nordlandssykehuset til 54 prosent for Helgelandssykehuset. Helse Midt-Norge Det er totalt fattet i overkant av 1500 vedtak om medhold eller avslag i den aktuelle femårsperioden. Den totale medholdsandelen er på 36 prosent Medholdsandelen varierer fra 34 prosent for Helse Nord-Trøndelag til 38 prosent for St. Olavs Hospital. Medhold/avslag Helse Midt-Norge Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Nord-Trøndelag HF % % 352 St. Olavs Hospital HF % % 672 Helse Nordmøre og Romsdal HF % % 249 Helse Sunnmøre HF % % 242 Totalt % % Helse Vest Totalt sett er det i femårsperioden fattet i overkant av 2100 vedtak knyttet til Helse Vest. Den totale medholdsandelen er på 37 prosent. Medholdsandelen varierer fra 35 prosent for Helse Førde og Helse Stavanger til 38 prosent for Helse Bergen. De små helseforetakene har til dels enda høyere medholdsandel, men antallet vedtak er så få at medholdsandelen gir liten mening. Medhold/avslag Helse Vest Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Førde HF % % 254 Helse Bergen HF % % 841 Haraldsplass Diakonale Sykehus A/S % % 86 Hospitalet Betanien 3 60 % 2 40 % 5 Solli sykehus 0 0 % % 1 Helse Fonna HF % % 380 Haugesund Sanit. Revmatismesykehus 6 60 % 4 40 % 10 Helse Stavanger HF % % 545 Totalt % %

12 Helse Sør-Øst Det er totalt fattet i overkant av 6100 vedtak knyttet til Helse Sør-Øst i den aktuelle femårsperioden. Den totale medholdsandelen er på 36 prosent. Blant helseforetak av en viss størrelse, varierer medholdsandelen fra 28 prosent for Rikshospitalet-Radiumhospitalet til 47 prosent for Ringerike sykehus. Medhold/avslag Helse Sør-Øst Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Sykehuset Østfold HF % % 587 Akershus universitetssykehus HF % % 479 Sykehuset Asker og Bærum HF % % 221 Martina Hansens Hospital % % 90 Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF % % 657 Ullevål universitetssykehus HF % % 699 Aker universitetssykehus HF % % 292 Lovisenberg Diakonale Sykehus % % 77 Diakonhjemmets sykehus % % 101 Sykehuset Innlandet HF % % 766 Revmatismesykehuset AS % 0 0 % 2 Sykehuset Buskerud HF % % 332 Ringerike sykehus HF % % 119 Blefjell sykehus HF % % 246 Sykehuset Telemark HF % % 272 Betanien Hospital 5 38 % 8 62 % 13 Sykehuset Vestfold HF % % 473 Psykiatrien Vestfold HF 4 27 % % 15 Sørlandet sykehus HF % % 693 Totalt % %

13 Medisinsk område Medisinsk område er registrert med utgangspunkt i den sykdom eller skade pasienten ble behandlet for. Et unntak er anestesiologi. Dersom den anførte skaden inntreffer i forbindelse med anestesien, registreres saken med dette medisinske området uansett hva pasienten blir behandlet for. Det er i utgangspunktet liten variasjon ved sammenlikning av de fire regionale helseforetakene når det gjelder fordeling på medisinsk område. Av de i overkant av vedtakene som ble fattet i perioden 2004 til 2008, er 70 prosent av sakene knyttet til fem medisinske områder. Ortopedi alene står for 44 prosent av de behandlede sakene. Svulster og kreftsykdommer står for elleve prosent av sakene, mens gastroenterologisk kirurgi, fødselshjelp og kvinnesykdommer samt hjertesykdommer står for henholdsvis seks, fem og fire prosent av de behandlede sakene. Medholdsandelen innen de fem største medisinske områdene varierer fra 29 prosent for saker knyttet til fødselshjelp og kvinnesykdommer til 42 prosent for ortopedisakene. Fødselshj./kvinnesykd. 5% Svulster og kreftsykdommer 11 % Gastrokirurgi 6 % Ortopedi 44 % Hjertesykdommer 4 % Annet 30 % Medhold/avslag fem største områder for alle RHF Medhold Avslag Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedi % % Svulster og kreftsykdommer % % Gastrokirurgi % % 665 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 549 Hjertesykdommer % % 404 Totalt % % Helse Nord Av de totalt nesten 1500 vedtakene som er fattet i femårsperioden, er 70 prosent av sakene knyttet til de fem største medisinske områdene. I forhold til totaloversikten, er det de samme fem medisinske områdene som er størst, med en annen rekkefølge da hjertesykdommer er litt større enn fødselshjelp og kvinnesykdommer. I forhold til den samlede oversikten, utgjør ortopedisakene tre prosentpoeng mer. De fire andre store medisinske områdene varierer med ett prosentpoeng i forhold til totalen. Medholdsandelen varierer noe mer; fra 23 prosent medhold innen fødselshjelp og kvinnesykdommer til 45 prosent medhold innen ortopedisakene. 13

14 Fem største områder Helse Nord Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedi % % 617 Svulster og kreftsykdommer % % 181 Gastroenterologisk kirurgi % % 97 Hjertesykdommer % % 72 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 61 Totalt % % I forhold til landsgjennomsnittet, er medholdsandelen for de fire medisinske områdene ortopedi, svulster og kreftsykdommer, gastroenterologisk kirurgi samt hjertesykdommer, noe høyere for Helse Nord. Spesielt gjelder dette svulster og kreftsykdommer, hvor medholdsandelen er åtte prosentpoeng høyere. I de tre andre gruppene er medholdsandelen tre prosentpoeng høyere. I den siste gruppa, fødselshjelp- og kvinnesykdommer, er medholdsandelen seks prosentpoeng lavere for Helse Nord, men for denne gruppa, og også gruppa hjertesykdommer, er tallgrunnlaget så lite at tilfeldige variasjoner kan spille en rolle. Helse Midt-Norge Av de totalt i overkant av 1500 vedtakene som har blitt fattet i den aktuelle femårsperioden, er 74 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. Som for totaloversikten, er det de samme fem medisinske områdene som er størst, men med en litt annen rekkefølge på to av dem, da fødselshjelp og kvinnesykdommer er større enn gruppa gastroenterologisk kirurgi. Sammenliknet med totaloversikten, utgjør ortopedisakene fem prosentpoeng flere saker, mens de øvrige fire store medisinske områdene varierer med ett prosentpoeng i forhold til den samlede oversikten. Medholdsandelen varierer fra 39 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 44 prosent for hjertesykdommer. Fem største områder Helse Midt-Norge Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedi % % 742 Kreftsykdommer % % 152 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 88 Gastroenterologisk kirurgi % % 83 Hjertesykdommer % % 50 Totalt % % I forhold til oversikten som viser alle de fire regionale helseforetakene, er medholdsandelen for ortopedisakene tre prosentpoeng lavere for Helse Midt- Norge. For de fire andre medisinske områdene er medholdsandelen høyere. Spesielt kreftsykdommer skiller seg ut med en medholdsandel åtte prosentpoeng høyere enn for totaloversikten. For gruppa hjertesykdommer er medholdsandelen ni prosentpoeng høyere, men her er saksantallet så pass lavt at tilfeldige variasjoner kan spille en rolle. 14

15 Helse Vest Av de totalt i overkant av 2100 vedtakene som har blitt fattet i femårsperioden, er 68 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. I forhold til totaloversikten, er de fire første gruppene sammenfallende, mens det femte største medisinske området for Helse Vest er anestesiologi. I forhold til den samlede oversikten, utgjør ortopedisakene to prosent færre saker for Helse Vest, mens gruppa kreftsykdommer utgjør ett prosentpoeng flere saker. Anestesiologisakene utgjør tre prosent av den samlede saksmengden. Medholdsandelen varierer fra 28 prosent for fødselshjelp og kvinnesykdommer til 42 prosent for ortopedisakene. Fem største områder Helse Vest Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedi % % 889 Kreftsykdommer % % 258 Gastroenterologisk kirurgi % % 136 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 104 Anestesiologi % % 64 Totalt % % Sammenliknet med totaloversikten, varierer medholdsandelen lite bortsett fra for gastroenterologisk kirurgi som for Helse Vest er fire prosentpoeng høyere. Når det gjelder anestesiologisakene, er medholdsandelen fire prosentpoeng høyere for Helse Vest sammenliknet med totaloversikten, men antallet saker er så pass lavt at tilfeldige variasjoner kan spille inn. Helse Sør-Øst Av det totale antallet behandlede saker på i overkant av 6100, utgjør de fem største medisinske områdene 69 prosent. De fem største områdene er identiske med og i samme rekkefølge som for totaloversikten, men så utgjør også antallet behandlede saker for Helse Sør-Øst 55 prosent av totalen. Også den andelsmessige størrelsen på de fem største områdene er identisk med totaloversikten. Medholdsandelen varierer fra 30 prosent for det medisinske området fødselshjelp og kvinnesykdommer til 41 prosent for ortopedisakene. Sammenliknet med totaloversikten, er spesielt medholdsandelen for Fem største områder Helse Sør-Øst Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Ortopedi % % Kreftsykdommer % % 672 Gastroenterologisk kirurgi % % 349 Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 296 Hjertesykdommer % % 219 Totalt % % kreftsykdommer og gastroenterologisk kirurgi lavere for Helse Sør-Øst. For kreftsykdommer er andelen tre prosentpoeng lavere og for gastroenterologisk kirurgi fire prosentpoeng lavere. For de resterende gruppene er det ingen eller liten variasjon. 15

16 Medholdssakene I perioden 2004 til 2008 ga NPE medhold i nær 4100 erstatningskrav knyttet til de fire regionale helseforetakene. Det må foreligge svikt i ytelsen av helsehjelp for at et krav om erstatning skal få medhold. Men det finnes en unntaksbestemmelse rimelighetsregelen - som sier at pasienten kan gis medhold dersom skaden som oppsto er så stor og/eller uventet at den ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten kan godta. En liten andel av sakene er avgjort etter denne bestemmelsen. I 55 prosent av medholdssakene har NPE kommet fram til at det foreligger svikt i behandlingen. Svikt i diagnostikk/undersøkelse er den nest hyppigste årsaken til medhold mens infeksjon utgjør en noe mindre andel. Den andelsmessige fordelingen endrer seg lite fra år til år. Infeksjon 17 % Forsinket/feil diagnose* 21 % Svikt i behandlingen 55 % Annet** 7 % Totalt sett utgjør de tre største årsakene til medhold 93 prosent av sakene. Innenfor de fire regionale helseforetakene varierer denne andelen fra 91 prosent i Helse Sør-Øst til 94 prosent i Helse Nord. Helse Nord Sammenliknet med det samlede gjennomsnittet, er andelen svikt i behandlingen ett prosentpoeng høyere i Helse Nord. Forsinket diagnose/undersøkelse utgjør en andel som er to prosentpoeng høyere enn den totale andelen, mens andelen infeksjon er to prosentpoeng lavere enn landsandelen. Helse Midt-Norge Dette regionale helseforetaket skiller seg mest ut når det gjelder størrelsen på de forskjellige andelene årsaker til medhold. Svikt i behandling er sju prosentpoeng mindre sammenliknet med den samlede andelen for alle fire helseregionene. Derimot er andelene svikt i diagnostikk/undersøkelse og infeksjon henholdsvis fire og to prosentpoeng høyere enn landsbasis. 16 * Forsinket/feil diagnose inneholder også svikt ved undersøkelse. **Kategorien annet består av skade påført ved pleie, informasjonssvikt eller teknisk svikt og medhold etter rimelighetsregelen.

17 Årsak til medhold Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Svikt ved behandling 56 % 48 % 54 % 56 % Svikt ved diagnostikk 23 % 25 % 21 % 19 % Smitte eller infeksjon 15 % 19 % 17 % 16 % Rimelighetsregelen 4 % 5 % 5 % 6 % Svikt ved pleie 1 % 1 % 1 % 1 % Informasjonssvikt 0 % 1 % 1 % 1 % Teknisk svikt 0 % 1 % 0 % 1 % Annet 1 % 0 % 1 % 0 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % Helse Vest Helse Vest ligger nærmest opp til landsgjennomsnittet når det gjelder andelene årsaker til medhold. Svikt i behandlingen utgjør ett prosentpoeng mindre enn på landsbasis, mens svikt i diagnostikk/undersøkelse og infeksjon er lik landstallene. Helse Sør-Øst Andelen svikt i behandling er ett prosentpoeng høyere sammenliknet med alle helseregionene sett under ett. Svikt i diagnostikk/undersøkelse og infeksjon er henholdsvis to og ett prosentpoeng lavere enn landsbasis. 17

18 Tema: Behandling av rygglidelser Ryggkirurgi og annen type ryggbehandling, utgjør sju prosent av sakene som er knyttet til de fire regionale helseforetakene. I femårsperioden 2004 til 2008 har NPE behandlet 750 saker som omhandler forskjellige ryggplager. I ryggsakene finner vi ofte at pasientene i utgangspunktet har en grunnlidelse som gir mye plager. Problemstillingen i mange saker er om det var indikasjon for operasjon og når en eventuell operasjon burde vært utført. I en del saker har behandlingen eller eventuell mangelfull behandling ført til omfattende skader. Av de 750 sakene har 280 pasienter fått medhold i erstatningskravet, noe som gir en medholdsandel på 38 prosent. Vedtak fordelt på RHF Fordeling av vedtak på de fire regionale helseforetakene, viser at ryggsakene fordeler seg noe annerledes enn fordelingen av alle saker uavhengig av tema. For Helse Midt-Norge og Helse Vest er andelen ryggsaker henholdsvis fem og to prosentpoeng høyere enn andelen saker generelt skulle tilsi. For Helse Nord og Helse Sør-Øst er andelen ryggsaker henholdsvis fem og to prosentpoeng lavere. Vedtak fordelt på RHF Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Nord RHF % % 57 8 % Helse Midt-Norge RHF % % % Helse Vest RHF % % % Helse Sør-Øst RHF % % % Totalt % % % Den gjennomsnittlige medholdsandelen for ryggsakene er to prosentpoeng høyere enn for alle behandlede saker sett under ett. Medholdsandelen varierer fra 28 prosent for Helse Midt-Norge til 43 prosent for Helse Vest. Type rygglidelser fordelt på regionale helseforetak Tabellen viser at de fire største diagnosegruppene er ryggprolaps, spinal stenose, nakkeprolaps og ryggsmerter. Disse gruppene utgjør 86 prosent av de behandlede sakene. Blant de største gruppene har ryggprolaps en medholdsandel omtrent som gjennomsnittet, mens saker som omhandler spinal stenose har en langt høyere medholdsandel med 56 prosent. 18

19 Type rygglidelse Andre lidelser i mellomvirvelskive (ryggprolaps) Andre lidelser i ryggsøylen (spinal stenose) Lidelser i cervikalskive (nakkeprolaps) Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Medh. Avsl. Medh. Avsl. Medh. Avsl. Medh. Avsl. Medh. Avsl Ryggsmerter Andre deformerende rygglidelser Spondylose Andre rygglidelser Skoliose Ankyloserende spondylitt Spinal osteokondrose Andre inflammatoriske lidelser i ryggsøylen Lidelser i ryggsøylen ved sykd. klass. annet sted Kyfose og lordose Totalt Årsak til medhold Årsak til medhold Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % % % Infeksjon 5 19 % 6 17 % % % % Svikt i diagnostikk 5 19 % 7 19 % 6 9 % % % Rimelighetsregelen 0 0 % 2 6 % 7 11 % % % Informasjonssvikt 0 0 % 1 3 % 0 0 % 2 1 % 3 1 % Teknisk svikt 0 0 % 1 3 % 0 0 % 1 1 % 2 1 % Svikt i pleie % % % % % 19

20 Litt over halvparten av ryggsakene har fått medhold på grunn av svikt i behandlingen. Ved nærmere gjennomgang av disse medholdssakene, finner vi at nesten 40 prosent omhandler ryggoperasjon som ikke har vært riktig utført. Konsekvensen for pasienten har til dels vært svært Svikt ved behandlingen alvorlig med større eller mindre lammelser i beina og Antall manglende kontroll over vannlating og avføring. I omtrent 30 prosent av sakene er det gitt medhold på Feil teknikk/ikke adekvat utført 57 grunn av svak indikasjon for operasjon. Operasjonen har medført økte plager, ofte med forverret Unødvendig inngrep/manglende indikasjon 32 smertetilstand. Operasjon i feil nivå har ført til Operasjon i feil nivå Forsinket operasjon/mangelfull oppfølging medhold i omtrent 20 prosent av sakene. Her er det ofte behov for reoperasjon, noe som i flere tilfeller har Annet 16 medført en forverring av grunnlidelsen. 14 prosent av pasientene har fått medhold grunnet Totalt 148 forsinket ryggoperasjon eller mangelfull oppfølging. Forsinkelsen har ført til forskjellig grad av skade, som forverring av smertetilstand og større eller mindre lammelser. Svikt i diagnostikk 20 prosent av pasientene har fått medhold pga infeksjon i tilknytning til ryggbehandling. Det er her snakk om forskjellige former for sykehuspåført infeksjon. Vurderingen som ligger til grunn er at så lenge infeksjonen ikke skyldes forhold ved pasienten selv, blir den vurdert som sykehuspåført. Forhold ved pasienten selv kan være nedsatt immunforsvar eller at pasienten allerede hadde en infeksjon i kroppen. Infeksjonen har i flere tilfeller ført til varige skader for pasienten i form av smerter og lammelser. I noen tilfeller har infeksjonen vært forbigående, men ofte etter langvarig antibiotikabehandling. I svært alvorlige tilfeller har infeksjonen medført pleiebehov eller dødsfall. 16 prosent av pasientene har fått medhold pga svikt i diagnostikk. Det vil først og fremst si at diagnosen har vært stilt for seint. Ved kategorisering av sakene, finner vi at den største gruppa er forsinket diagnostisering av prolaps. Forsinkelsen har hatt forskjellig skadefølge for pasientene; fra forlenget sykdomsperiode før behandling har vært gitt, til varige skader i form av lammelser. Antall Forsinket diagnose av prolaps 15 Forsinket diagnose av blødning/hematom 11 Forsinket diagnose av infeksjon 7 Annet 8 Forsinket diagnose av spinal stenose 4 Den nest største gruppa er forsinket diagnostisering av blødning/blodansamling i etterkant av ryggoperasjon med påfølgende skade på ryggmarg eller nerverøtter. Pasientene har i disse sakene ofte endt opp med lammelser i beina og/eller manglende kontroll på urin og avføring. De neste gruppene etter størrelse er forsinket diagnostisering av infeksjon i tilknytning til ryggkirurgi og forsinket diagnostisering av spinal stenose. Totalt pasienter (elleve prosent) har fått medhold i erstatningskravet etter den såkalte rimelighetsregelen. Det foreligger ikke behandlingssvikt, men skaden har vært så stor og/eller uventet at den ligger utenfor den risiko som pasienten må akseptere. Det er her i stor grad snakk om ryggmargskade eller nerverotskade med påfølgende lammelser og/eller tap av kontroll med blære og/eller tarm. Kun få pasienter har fått medhold på grunnlag av teknisk svikt eller informasjonssvikt. 20

21 Eksempler på medholdsvedtak Mann i sekstiårene ble operert for spinal stenose etter flere år med ryggsmerter som etter hvert utviklet seg med smerter i beina ved gange. Han ble operert med avlastning av ryggmargen. Etter operasjonen hadde han økende kraftsvikt i beina samt bekkenbunnsutfall. MR-undersøkelse tre dager etter operasjonen viste en blodansamling som fylte ut spinalkanalen og hadde ført til kompresjon. Han ble reoperert med fjerning av blodansamlingen. Operasjonen førte kun til en liten bedring, og han er i dag plaget med lammelser i ankler og tær, nedsatt sensibilitet samt delvis lammelser i hofter og knær. NPEs vurdering: ut fra hans symptomer med rask og betydelig forverring, burde diagnostiseringen av blodansamling vært gjort 4-5 timer tidligere. Forsinket diagnostikk og reoperasjon har medført økte lammelser. Det forhold at blodansamlingen oppsto, anses ikke å være en pasientskade. Pasienten har delvis krav på erstatning. Mann i femtiårene var plaget med korsryggsmerter og utstrålende smerter til venstre bein. Det ble påvist en prolaps i fjerde mellomvirvel, og han ble operert. Det ble behov for to reoperasjoner på grunn av tilbakefall av prolaps. Det ble utført en fjerde operasjon grunnet tilbakefall av plagene. Pasienten mener at han i dag er invalidisert som følge av ryggoperasjonene. NPEs vurdering: Det var ingen god medisinsk grunn til å utføre den fjerde operasjonen, og dette inngrepet burde derfor ikke vært utført. Utsikten til et godt resultat etter så mange inngrep anses som usikkert. Pasienten har krav på erstatning for merplager som følge av det siste inngrepet. Mann i femtiårene ble operert for ryggprolaps i nivå L4/L5. Han hadde etter operasjonen vedvarende ryggsmerter, og det ble konstatert lav og slitt skive i 4. mellomskivenivå. Han ble så operert med innsetting av myk skiveprotese. Etter operasjonen har han vært plaget med vedvarende lammelser i venstre bein, smerter i rygg og bein samt potensproblemer som følge av nerverotskader. NPEs vurdering: Det foreligger svikt ved behandlingen da den type operasjon som ble utført mangler vitenskapelig dokumentasjon. Det varige funksjonstapet må ses i sammenheng med operasjonen, og pasienten har krav på erstatning. Kvinne i førtiårene ble operert for stort ryggprolaps mellom 6. og 7. ryggvirvel grunnet truende ryggmargskade. Etter operasjonen hadde hun lammelser i begge bein. MR-undersøkelse viste forandringer i ryggmargen som uttrykk for sirkulasjonssvikt. Opptrening har ført til en viss bedring, men hun er fortsatt plaget med delvise lammelser, smerter og spasmer. NPEs vurdering: Det foreligger mest sannsynlig ikke svikt ved behandlingen, men lammelsene som følge av ryggmargsskade er av en slik art og omfang at risikoen for skaden er utenfor hva som må aksepteres. Pasienten har krav på erstatning. 21

22 Tema: Svikt i diagnostikk I perioden 2004 til 2008 har nærmere 800 pasienter behandlet ved de regionale helseforetakene fått medhold i kravet om erstatning fordi diagnostiseringen av en sykdom eller lidelse har vært forsinket eller feil. I 93 av sakene (12 prosent) er det registrert at pasienten døde som følge av dette. Svikt i diagnostikk - vedtak om medhold fordelt på medisinsk område Medisinsk område H. Nord H. Midt-Norge H. Vest H. Sør-Øst Totalt Prosent Svulster og kreftsykdommer % Ortopedisk % Ortopedisk kirurgi % Gastroenterologisk kirurgi % Infeksjonssykdommer og venerologi % Hjertesykdommer % Nevrologi % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % Karkirurgi % Endokrinologi og metabolske forstyrrelser % Psykiatri / psykologi % Urologi % Øyesykdommer % Fordøyelsessykdommer % Revmatologi % Føde % Nevrokirurgi % Øre-nese-halssykdommer % Nyresykdommer % Anestesiologi % Blodsykdommer % Generell indremedisin % Nyfødtmedisin % Hudsykdommer % Lungesykdommer % Annet % Generell kirurgi % Kjevekirurgi og munnhulesykdommer % Totalt % 22

23 Fordelingen på medisinsk område viser at de tre områdene med flest vedtak begrunnet med svikt i diagnostikk er: Ortopedi, svulster og kreftsykdommer og gastroenterologisk kirurgi. Det er innenfor de samme tre områdene det er fattet flest vedtak totalt sett. Andelen medhold knyttet til diagnostikk innenfor området ortopedi (kirurgisk og konservativ behandling) utgjør 35 prosent av det totale antall medhold med denne begrunnelsen. Andelene innenfor de fire regionale helseforetakene ligger tett opp til gjennomnittet. Av diagnostikkvedtakene i Helse Vest gjelder 33 prosent ortopedi, mens den tilsvarende andelen er 35 prosent i Helse Midt- Norge. Helse Sør-Øst og Helse Nord har hver en andel på 36 prosent. Vedtak om medhold som gjelder diagnostikk av kreftsykdommer/svulster, har en samlet andel på 26 prosent. Her er det større variasjoner de regionale helseforetakene i mellom. Den laveste andelen har Helse Sør-Øst med 22 prosent, mens Helse Vest har en andel på 29 prosent. Helse Midt-Norge sin andel utgjør 31 prosent, mens Helse Nord har en andel på 32 prosent, som er seks prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet. Vedtak som gjelder svikt i diagnostikk innenfor gastroenterologisk kirurgi utgjør det tredje største området med en total andel på fem prosent. En andel på åtte prosent av diagnostikkvedtakene innenfor Helse Vest gjelder gastroenterologisk kirurgi, mens de øvrige regionale helseforetakene har andeler lik gjennomsnittet. Hva gikk galt i diagnostiseringen av kreftsykdommer/svulster? I den videre framstillingen har vi valgt å gå i dybden på diagnostikksakene innenfor det medisinske området svulster og kreftsykdommer. Det er innenfor dette området vi finner den største prosentandelen diagnostikksaker; 47 prosent, eller 209, av de i alt 445 medholdsvedtakene er begrunnet med svikt i diagnostikk. Til sammenlikning er denne andelen 14 prosent innenfor ortopediområdet og 18 prosent innenfor gastroenterologisk kirurgi. Svikten som resulterte i at pasienten ikke fikk diagnosen til rett tid, kan grupperes i fire kategorier: I over halvparten av sakene (57 prosent), kommer det fram at svikten i diagnostikk skyldes at pasienten ikke ble fulgt opp med riktige eller nødvendige undersøkelser. Den mangelfulle utredningen er i mange tilfeller et resultat av at man avventet situasjonen for lenge eller unnlot å foreta undersøkelser som man ut i fra pasientens symptomer burde ha utført. Den nest hyppigste feilen som ble gjort, med en andel på 29 prosent, er feiltolkning av bildemateriale, prøveresultater og kliniske symptomer. Seinere undersøkelser av for eksempel de samme røntgenbildene viser at det burde ha vært mulig å se svulsten. Den tredje største kategorien av feil er rutinesvikt og utgjør 12 prosent av sakene. Henvisninger ble ikke sendt, pasienten ble ikke informert om prøveresultater som viste kreft og/eller ble ikke innkalt til undersøkelser og kontroller. I en liten andel av sakene (to prosent) skyldes svikten at prøver ble forurenset eller forbyttet. 23

24 Svulster - diagnosegrupper i medholdsvedtak ICD-10 Type svulst Antall Prosent C15-C26 Ondartede svulster i fordøyelsesorganer % C50 Ondartet svulst i bryst % C30-C39 Ondartede svulster i åndedrettsorganer og intratorakale organer % D10-D36 Godartede svulster 16 8 % C81-C96 Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev 13 6 % C51-C58 Ondartede svulster i kvinnelige kjønnsorganer 12 6 % C43-C44 Malignt melanom og andre ondartede svulster i hud 7 3 % C60-C63 Ondartede svulster i mannlige kjønnsorganer 6 3 % C64-C68 Ondartede svulster i urinveier 6 3 % C00-C14 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og svelg 6 3 % C40-C41 Ondartede svulster i knokler og leddbrusk 6 3 % C45-C49 Ondartede svulster i mesotel og bløtvev 7 3 % C73-C75 Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel og andre endokrine kjertler 6 3 % C69-C72 Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesyst. 6 3 % D37-D48 Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial 6 3 % D00-D09 In situ (preinvasive) svulster 2 1 % C76-C80 Ondartede svulster med ufullstendig angitt utg.punkt. Metastaser 2 1 % Totalt % I sakene som gjelder forsinket diagnostikk registrerer vi ICD-10-koden for den diagnosen som burde ha vært stilt. I saker der pasienten fikk feil diagnose, registreres koden for den diagnosen som pasienten fikk først, altså den feilaktige diagnosen. På denne måten får vi samlet alle saker som gjelder både forsinket og feil diagnostisering av for eksempel brystkreft i én diagnosegruppe. I sakene med feil diagnostikk fikk pasienten i de fleste tilfellene en alvorlig diagnose som gjerne førte til inngrep som var unødvendige, for eksempel fjerning av bryst. En alvorlig kreftdiagnose fører også til en betydelig psykisk belastning. Omtrent ti prosent av sakene gjelder feil diagnostikk. Kategoriseringen av sakene ut i fra diagnosegruppe viser at forsinket eller feil diagnostisering av kreft i fordøyelsesorganer og brystkreft er de største gruppene. De representerer hver en andel på 21 prosent av vedtakene. I totalt 40 av de 209 diagnostikksakene er det registrert at pasienten døde på grunn av svikten. I gruppa som gjelder forsinket/feil diagnostikk av kreft i fordøyelsesorganer er det registrert at elleve av 44 pasienter døde. Når det gjelder diagnostisering av brystkreft, døde fire av 43 pasienter som følge av svikten. Diagnostisering av kreft i luftveiene/brystregionen er den tredje største gruppa med ti prosent av vedtakene. Det er registrert dødsfall i hele tolv av de 21 sakene. 24

25 Eksempler på medhold som følge av svikt i diagnostikk av svulster og kreftsykdommer Kvinne i 30-årene ble henvist til trippeldiagnostikk (klinisk undersøkelse, røntgenundersøkelse og vevsprøve) på grunn av en kul i brystet. Det ble utført mammografi og ultralyd. Man konkluderte med at svulsten var godartet. Vevsprøve eller palpasjon ble ikke gjort. Pasienten opplevde økende plager og fikk utført ny ultralyd noen måneder seinere. Det ble ikke gjort ytterligere undersøkelser. På grunn av vekst i kulen ble det utført en utredning fire år seinere, denne gang ved et annet sykehus. Vevsprøver viste brystkreft. NPEs vurdering: Pasienten burde ha blitt undersøkt med trippeldiagnostikk. Man burde også ha innkalt henne til oppfølgende kontroller. Den forsinkede diagnostikken har ført til økt behandlingsomfang og forringet prognose. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 70-årene ble innlagt på sykehus på grunn av svimmelhet og lav blodprosent. Man påviste utposninger og polypper på tarmen, men fant ingen sikker årsak til anemien. Ved ny undersøkelse to måneder seinere hadde blodprosenten steget, og pasienten var i fin form. Det skulle utføres undersøkelse av tarmen i løpet av tre til fire måneder, men dette ble ikke gjort før etter ni måneder. Optisk undersøkelse av tarmen lot seg ikke gjennomføre. Pasienten ble lagt inn på ny tre uker seinere på grunn av redusert allmenntilstand og dehydrering. Det ble påvist tykktarmkreft og tarmslyng. Han ble operert, men ble stadig dårligere og døde kort tid etter. NPEs vurdering: Pasienten burde ha vært undersøkt og diagnostisert fire måneder tidligere. Ut i fra allmenntilstanden på dette tidspunktet, ville prognosen for overlevelse vært god. Forsinkelsen førte til at pasienten døde. De etterlatte har krav på erstatning. Mann i 40-årene ble behandlet for lungekreft med stråling og operasjon. Etter en tid opplevde han økende smerter i brystet. Røntgenundersøkelse viste ikke tegn til tilbakefall. På grunn av vedvarende smerter ble det utført CT-undersøkelse av brystregionen som påviste stråleforandringer og en bruddskade i et ribbein. Stadige smerter førte til nye undersøkelser to og en halv måned seinere, og det ble påvist residiv av lungekreften. Pasienten ble operert og fikk strålebehandling. En ny gjennomgang av de første CT-bildene viste at det også da forelå residiv. NPEs vurdering: En tidligere diagnose ville ført til tidligere strålebehandling og forhindret tilstanden som oppstod med truende tverrsnittslesjon av ryggmargen og behov for operasjon. Forsinkelsen har mest sannsynlig ikke påvirket prognosen. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 60-årene var plaget med ansiktssmerter, nedhengende øyelokk, skjeling og redusert hørsel på høyre side. MR-undersøkelse viste hjernesvulst, men prøvesvaret ble forlagt. Man ble først klar over diagnosen ved nevrologisk poliklinikk fem måneder seinere. Pasienten ble operert. NPEs vurdering: At resultatet fra MR-undersøkelsen ved en feil ikke ble videreformidlet før etter fem måneder, førte til forsinket diagnostisering med påfølgende forverring av tilstanden. Pasienten har krav på erstatning. 25

26 Norsk pasientskadeerstatning Holbergs gate 1, postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: npepost@npe.no Tekst og utforming Medisinsk stab og Informasjonsavdelingen Bestilling av rapporten Telefon: Trykk Andvord Grafisk AS