Bidrag til kvalitetsarbeid

Transkript

1 Norsk pasientskadeerstatning Statistikk for regionale helseforetak 2010

2 Bidrag til kvalitetsarbeid Norsk pasientskadeerstatnings statistikkrapport er et bidrag til helseforetakenes eget arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet. Vi håper rapporten kan være av interesse for mange, men den er kanskje mest interessant for ledelse, kvalitets- og skadeutvalg. Rapporten viser statistikk for femårsperioden Tallene er presentert per helseregion og fordelt på de aktuelle helseforetakene. Statistikkene er valgt på bakgrunn av hva vi hyppigst får henvendelser om fra helseforetakene: Antall mottatte saker Medhold/avslag Årsak til medhold Medisinsk område Utbetalinger Som i tidligere rapporter, har vi valgt ut to temaer hvor vi har gått mer i dybden. Formålet er å belyse disse temaene spesielt, men også vise bredden i type statistikk og oversikter vi har mulighet til å ta ut av databasen vår. Årets temaer er: Skader i forbindelse med bruddbehandling Eldre erstatningssøkere Kommentarer og spørsmål om statistikk kan rettes til Kommunikasjon og statistikk ved: Rådgiver Sølvi Flåte tlf , e-post: solvi.flate@npe.no Seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen tlf , e-post: mette.willumstad.thomsen@npe.no Med hilsen Erling B. Breivik direktør

3 Innhold Bestilling av rapport Hvis du ønsker å få tilsendt ett eller flere eksemplarer av denne rapporten, kan du kontakte NPEs servicesenter på telefon eller e-post Antall mottatte saker 4 Helse Nord 5 Helse Midt-Norge 5 Helse Vest 5 Helse Sør-Øst 6 Utbetaling av erstatninger 7 Medhold og avslag 8 Helse Nord 8 Helse Midt-Norge 8 Helse Vest 9 Helse Sør-Øst 9 Medisinsk område 10 Helse Nord 10 Helse Midt-Norge 10 Helse Vest 11 Helse Sør-Øst 11 Medholdssakene 13 Helse Nord 13 Helse Midt-Norge 13 Helse Vest 13 Helse Sør-Øst 13 Tema 14 Bruddskader 14 Eldre erstatningssøkere 19 NPEs statistikk for RHF

4 Foto: Nils S. Aasheim/NPE Mottatte saker 1800 I perioden 2006 til 2010 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt erstatningskrav knyttet til behandling som har vært utført ved de fire regionale helseforetakene Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Det er selvsagt noe variasjon i saksmengden disse fem årene, men hovedtendensen ser ut til å være en utflatning. Fra 2006 til 2010 har det vært en økning i saksmengden på kun fem prosent. Antall erstatningskrav henger nøye sammen med størrelsen på de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst står for 54 prosent av sakene i femårsperioden. Helse Vest er knyttet til 19 prosent av sakene, mens Helse Nord og Helse Midt-Norge begge er registrert med 14 prosent av erstatningskravene. En endring i antall erstatningskrav trenger ikke å ha noen sammenheng med kvaliteten på helsehjelpen som har vært gitt. Pasientenes kjennskap til NPE betyr mye for saksmengden. I hvilken grad sykehusene er flinke til å informere om ordningen, kan altså påvirke antallet meldte krav. 4 - NPEs statistikk for RHF 2010

5 Helse Nord Det nordligste regionale helseforetaket er knyttet til omtrent 1950 erstatningskrav i perioden 2006 til Dette utgjør en andel på nesten 14 prosent av den totale saksmengden. Antallet meldte krav har økt med tolv prosent sammenliknet med 2009, men hvis en går helt tilbake til 2006, har økningen vært på kun tre prosent. Antallet erstatningskrav knyttet til Universitetssykehuset Nord-Norge har økt med 26 prosent sammenliknet med For Nordlandssykehuset er det liten endring. For Helgelandssykehuset og Helse Finnmark er det henholdsvis en nedgang og en liten økning i saksmengden, men tallene er små og kan være påvirket av tilfeldige variasjoner. Antall mottatte saker Helse Nord Totalt Helgelandssykehuset HF Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Totalt Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge står for drøye 14 prosent av erstatningskravene de siste fem årene med i underkant av 2050 saker. Fra 2006 til 2010 har det vært en økning i antall erstatningskrav på ti prosent. Fra 2009 til 2010 har det knapt vært noen økning i det hele tatt. For St. Olavs Hospital har det vært en jevn økning fra 2006 til Økningen i denne perioden er på 44 prosent. For Helse Nord-Trøndelag, Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre, har det vært en nedgang i antallet krav hvis vi sammenlikner med Antall mottatte saker Helse Midt-Norge Totalt St. Olavs Hospital HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Totalt Helse Vest I femårsperioden 2006 til 2010 har NPE mottatt 2670 erstatningskrav knyttet til Helse Vest. Dette utgjør 19 prosent av den totale saksmengden. Fra 2006 til 2010 har det vært en økning i antallet saker på sju prosent. Fra 2009 til 2010 er økningen på elleve prosent. For de tre største helseforetakene, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger, har saksinngangen vært noe varierende fra 2006 til Hvis vi sammenlikner 2006 og 2010, har det vært en liten økning for alle tre helseforetakene. For Helse Førde er det en liten nedgang sammenliknet både med 2009 og 2006, men her er tallgrunnlaget lite og muligens påvirket av tilfeldige variasjoner. Antall mottatte saker Helse Vest Totalt Helse Førde HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Stavanger HF Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Hospitalet Betanien Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS Totalt NPEs statistikk for RHF

6 Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst er knyttet til 54 prosent av erstatningskravene som er mottatt i perioden 2006 til Antall saker mottatt i 2010 viser en liten økning både når vi sammenlikner med 2009 og 2006, men 2007 er det året NPE mottok flest saker for Helse Sør-Øst. For de enkelte helseforetakene, har det selvsagt vært en viss variasjon i antallet erstatningskrav de siste fem årene, men hovedtendensen er likevel en utflatning i saksmengden. Antall mottatte saker Helse Sør-Øst Totalt Akershus universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF 1 1 Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Betanien Hospital Diakonhjemmets sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hosptital Revmatismesykehuset AS Totalt NPEs statistikk for RHF 2010

7 Utbetaling av erstatninger Pasientskadeerstatningen skal dekke økonomisk tap som pasienten har blitt påført som følge av skaden. Dersom skaden har ført til at pasienten faller ut av arbeidslivet, skal tap av inntekt dekkes i tillegg til nødvendige og rimelige utgifter. Er skaden varig og av et visst omfang (minst 15 prosent medisinsk invaliditet) -Norge har pasienten også rett til menerstatning. Menerstatningen skal være en økonomisk kompensasjon for det tap av livsutfoldelse som skaden har ført til. Beregningen av erstatningen er individuell og gjøres på grunnlag av den medisinske -Øst situasjonen og konkrete økonomiske forhold. Det er med andre ord ikke mulig å angi et generelt nivå for størrelsen på erstatningen etter en bestemt skade eller på grunnlag av skadens alvorlighetsgrad Millioner kroner Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst I femårsperioden 2006 til 2010 er det utbetalt 2,8 milliarder kroner i erstatning i tilknytning til svikt ved ytelse av helsehjelp ved de regionale helseforetakene. Over halvparten av beløpet (56 prosent) er knyttet til Helse Sør-Øst. Helse Vest står for 19 prosent, mens Helse Nord og Helse Midt-Norge er knyttet til henholdsvis 14 og 11 prosent. Fra 2006 til 2010 har det vært en økning i utbetalingene på 48 prosent, men fra 2009 til 2010 ser vi for første gang en nedgang i løpet av femårsperioden. Nedgangen er på seks prosent. Hvis vi ser på de enkelte regionale helseforetakene, er det en nedgang i utbetalingene for Helse Nord og Helse Vest, mens Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst fortsatt har en økning. At vi nå ser en nedgang i utbetalingene, henger sannsynligvis sammen med at NPE i løpet av første halvår 2010 ble ferdig med et etterslep av eldre utmålingssaker med til dels høye erstatningssummer. Utbetalinger i saker knyttet til regionale helseforetak Totalt Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt NPEs statistikk for RHF

8 Medhold og avslag I perioden 2006 til 2010 har NPE fattet i overkant av vedtak om medhold eller avslag knyttet til regionale helseforetak. I alt 4500 pasienter eller pårørende har fått medhold i sitt krav om erstatning. Dette gir en medholdsandel på 35 prosent. Medholdsandelen for de fire regionale helseforetakene varierer fra 34 prosent for Helse Sør-Øst og Helse Vest til 38 prosent for Helse Nord Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Medhold Avslag Helse Nord I denne femårsperioden er det fattet omkring 1700 vedtak vedrørende behandling utført i Helse Nord. Antall vedtak tilknyttet Helse Nord utgjør en andel på 13 prosent av det totale antallet vedtak. Medhold/avslag Helse Nord Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helgelandssykehuset HF % % 243 Helse Finnmark HF % % 241 Nordlandssykehuset HF % % 422 Universitetssykehuset Nord-Norge HF % % 824 Totalt % % 1730 Medholdsandelen i Helse Nord er på 38 prosent, og spenner fra 35 prosent ved Universitetssykehuset Nord-Norge til 49 prosent ved Helgelandssykehuset. Helse Midt-Norge Det er fattet omtrent 1800 vedtak knyttet til Helse Midt-Norge i denne perioden. Dette utgjør en andel på 14 prosent av den totale vedtaksmengden. Medhold/avslag Helse Midt-Norge Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt St. Olavs Hospital HF % % 834 Helse Sunnmøre HF % % 302 Helse Nordmøre og Romsdal HF % % 285 Helse Nord-Trøndelag HF % % 393 Totalt % % Medholdsandelen er på 35 prosent. Andelen varierer fra 31 prosent ved Helse Nordmøre og Romsdal til 37 prosent ved St. Olavs Hospital. 8 - NPEs statistikk for RHF 2010

9 Helse Vest I denne aktuelle perioden er det fattet i overkant av 2400 vedtak tilknyttet Helse Vest. Andelen vedtak utgjør 19 prosent av det totale antall vedtak. Medhold/avslag Helse Vest Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Helse Førde HF % % 256 Helse Bergen HF % % 969 Helse Fonna HF % % 445 Helse Stavanger HF % % 636 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS % % 90 Hospitalet Betanien 2 50 % 2 50 % 4 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS 4 40 % 6 60 % 10 Totalt % % Medholdsandelen er på 34 prosent i Helse Vest. Blant behandlingssteder som har minst 100 vedtak, varierer andelen fra 31 prosent ved Helse Stavanger til 36 prosent ved Helse Fonna. Helse Sør-Øst Det er fattet nær 6900 vedtak i femårsperioden. Helse Sør-Øst står for 54 prosent av den totale mengden vedtak. Medhold/avslag Helse Sør-Øst Medhold Avslag Antall Prosent Antall Prosent Totalt Akershus universitetssykehus HF % % 519 Oslo universitetssykehus HF % % Psykiatrien i Vestfold HF 4 16 % % 25 Sykehuset i Vestfold HF % % 508 Sykehuset Innlandet HF % % 893 Sykehuset Telemark HF % % 444 Sykehuset Østfold HF % % 654 Sørlandet sykehus HF % % 738 Vestre Viken HF % % 896 Betanien Hospital 7 37 % % 19 Diakonhjemmet Sykehus % % 120 Lovisenberg Diakonale Sykehus AS % % 98 Martina Hansens Hospital % % 115 Revmatismesykehuset AS 0 0 % % 1 Totalt % % Medholdsandelen er på 34 prosent. Den varierer fra 30 prosent ved Oslo universitetssykehus til 38 prosent ved Vestre Viken og Sørlandet sykehus, for behandlingssteder som har minimum 100 vedtak. NPEs statistikk for RHF

10 Medisinsk område De fem største medisinske områdene står for 69 prosent av sakene som har blitt behandlet i perioden 2006 til Ortopedi 42 % Svulster og kreftsykdommer 12 % Gastroenterologisk kirurgi 6 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 5 % Hjertesykdommer 4 % Ortopedi er registrert som medisinsk område i 42 prosent av sakene. Svulster Annet 31 % og kreftsykdommer er det nest største medisinske området med tolv prosent. Gastroenterologisk kirurgi, fødselshjelp og kvinnesykdommer og hjertesykdommer er knyttet til henholdsvis seks, fem og fire prosent av sakene. Også psykisk helsevern er registrert med fire prosent av vedtakene, men har antallmessig litt færre saker enn det medisinske området hjertesykdommer. Den totale medholdsandelen i den aktuelle femårsperioden er på 36 prosent. (Omgjøringer internt eller av Pasientskadenemnda er inkludert). For det enkelte medisinske område varierer medholdsandelen fra 29 prosent for hjertesykdommer til 42 prosent for ortopedi. Medhold/avslag fem største områder alle RHF Medhold Avslag Totalt Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Hjertesykdommer % % % Annet % % % Totalt % % % Medisinsk område blir i hovedsak registrert med utgangspunkt i den sykdom eller skade pasienten ble behandlet for. Helse Nord Av de 1730 vedtakene som er fattet i femårsperioden, er 70 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. De fem områdene er de samme som på landsbasis, men for Helse Nord utgjør hjertesykdommer litt flere saker enn fødselshjelp og kvinnesykdommer. Ved sammenlikning av størrelsen på de medisinske områdene, utgjør ortopedi tre prosentpoeng færre saker i Helse Nord, mens områdene svulster og kreftsykdommer og gastroenterologisk kirurgi andelsmessig er litt større. Medhold Avslag Totalt Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Hjertesykdommer % % 88 5 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % 85 5 % Annet % % % Totalt % % % Medholdsandelen for Helse Nord er 39 prosent. Variasjonen er relativt stor fra 28 prosent knyttet til fødselshjelp og kvinnesykdommer til 46 prosent for ortopedi. Sammenliknet med totaltallene er det gjennomgående en høyere medholdsandel for de største medisinske områdene i Helse Nord. Størst forskjell er det for området svulster og kreftsykdommer hvor andelen medhold er sju prosentpoeng høyere og ortopedi med fire prosentpoeng høyere medholdsandel. Helse Midt-Norge Av de totalt 1814 vedtakene som er fattet i perioden 2006 til 2010, er 73 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. De fire største områdene er de samme som på landsbasis, mens det femte området for Helse Midt-Norge er nevrologi. Ortopedi utgjør fem prosentpoeng flere saker enn på landsbasis. De øvrige medisinske områdene varierer kun med opp til ett prosentpoeng sammenliknet med landsbasis NPEs statistikk for RHF 2010

11 Medhold Avslag Totalt Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Nevrologi % % 55 3 % Annet % % % Totalt % % % Medholdandelen for Helse Midt-Norge er 37 prosent. For de fem største medisinske områdene varierer medholdsandelen fra 20 prosent for området nevrologi til 42 prosent for ortopedi. Medholdsandelen for de enkelte områdene er omtrent som for landsbasis. Ett unntak er innen området svulster og kreftsykdommer, hvor medholdsandelen for Helse Midt-Norge er fire prosentpoeng høyere. Helse Vest I femårsperioden 2006 til 2010 er det fattet 2410 vedtak knyttet til Helse Vest. Av disse vedtakene er 68 prosent innen de fem største medisinske områdene. De fire største områdene er tilsvarende som på landsbasis, mens det femte området for Helse Vest er psykisk helsevern. Ortopedi utgjør to prosentpoeng færre saker enn på landsbasis. De øvrige områdene varier kun med opp til ett prosentpoeng. Medhold Avslag Totalt Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Psykisk helsevern % % 87 4 % Annet % % % Totalt % % % Medholdsandelen for Helse Vest er 35 prosent. For de fem største medisinske områdene varierer medholdsandelen fra 21 prosent innen områdene psykisk helsevern til 44 prosent for ortopedi. Sammenliknet med landsbasis er den største forskjellen at medholdsandelen er seks prosentpoeng lavere innen området svulster og kreftsykdommer og fire prosentpoeng høyere innen området gastroenterologisk kirurgi for Helse Vest. Helse Sør-Øst Av de totalt 6894 vedtakene som er fattet i løpet av de siste fem årene, er 67 prosent knyttet til de fem største medisinske områdene. De fire største områdene er omtrent lik fordelingen på landsbasis både når det gjelder områdene, rekkefølgen og størrelse. Det femte området for Helse Sør-Øst er psykisk helsevern. Medhold Avslag Totalt Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Ortopedi % % % Svulster og kreftsykdommer % % % Gastroenterologisk kirurgi % % % Fødselshjelp og kvinnesykdommer % % % Psykisk helsevern % % % Annet % % % Totalt % % % Den totale medholdsandelen for Helse Sør-Øst er på 36 prosent. Medholdsandelen varierer fra 30 prosent innen området fødselshjelp og kvinnesykdommer til 41 prosent for ortopedi. Medholdsandelen for de enkelte områdene er omtrent som for landsbasis. Den største forskjellen er innen området gastroenterologisk kirurgi hvor medholdsandelen for Helse Sør-Øst er to prosentpoeng lavere enn på landsbasis. NPEs statistikk for RHF

12 12 - NPEs statistikk for RHF 2010

13 Foto: Stockbyte Medholdssakene NPE har i løpet av de siste fem årene fattet vedtak om medhold i 4500 saker tilknyttet de regionale helseforetakene. Det må som regel foreligge svikt i ytelsen av helsehjelp for at en pasient skal få medhold i kravet om erstatning. I saker som gjelder infeksjon har pasienten rett til erstatning dersom infeksjonen ikke i hovedsak skyldes tilstanden eller sykdommen. I tilfeller der skaden er så stor og/eller uventet at den ikke kan anses som et utslag av en risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere, kan pasienten få medhold etter rimelighetsregelen. I 55 prosent av sakene har pasienten fått medhold som følge av at det foreligger svikt i behandlingen. Svikt i diagnostikk/undersøkelse er nest hyppigste årsak til medhold med 23 prosent av sakene. Smitte/infeksjon representerer 16 prosent av sakene. Rimelighetsregelen utgjør en andel på fire prosent. De tre vanligste årsakene til medhold utgjør 94 prosent av sakene samlet sett. Årsak til medhold Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt Svikt ved behandling 59 % 51 % 55 % 56 % 55 % Svikt ved diagnostikk 23 % 26 % 23 % 20 % 23 % Smitte eller infeksjon 12 % 18 % 16 % 16 % 16 % Rimelighetsregelen 4 % 2 % 4 % 5 % 4 % Annet* 2 % 3 % 2 % 3 % 2 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * Annet: Svikt ved pleie, informasjonssvikt, teknisk svikt. Helse Nord Svikt i behandling er årsak til medhold i 59 prosent av sakene i Helse Nord. Det er fire prosentpoeng høyere enn på landsbasis. Andelen svikt i diagnostikk er som landsgjennomsnittet på 23 prosent. Medholdssaker som er begrunnet med smitte/ infeksjon utgjør tolv prosent, som er fire prosentpoeng under landsbasis, og den laveste andelen sammenliknet med de andre regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge Sammenliknet med de andre regionale helseforetakene har Helse Midt-Norge den laveste andelen svikt i behandling med 51 prosent, og den høyest andelen svikt ved diagnostikk med 26 prosent og smitte/infeksjon med 18 prosent. Helse Vest Helse Vest ligger nøyaktig på landsgjennomsnittet når det gjelder alle de tre hyppigste årsakene til medhold. Helse Sør-Øst Det største regionale helseforetaket ligger tett opp til, og på, landsgjennomsnittet når det gjelder henholdsvis andelen svikt i behandlingen med 56 prosent, og infeksjon med 16 prosent. Andelen svikt ved diagnostikk er derimot tre prosentpoeng lavere enn landsbasis med 20 prosent. Helse Sør-Øst har noe større andeler medhold som følge av rimelighetsregelen (unntaksbestemmelsen) og svikt i pleie sammenliknet med de andre regionale helseforetakene. Svikt i behandling 55 % Forsinket/feil diagnose 23 % Smitte/infeksjon 16 % Annet 6 % ** ** Annet: Rimelighetsregelen, svikt ved pleie, informasjonssvikt, teknisk svikt. NPEs statistikk for RHF

14 Foto: Stockbyte Tema: Bruddskader Ortopedi er det største medisinske området med 42 prosent av erstatningskravene. Siden en av tre ortopedisaker omhandler bruddbehandling, ønsker vi her å se nærmere på type bruddskade, type behandling, hvilken skade som har oppstått og årsak til medhold. I løpet av femårsperioden har NPE behandlet 1732 saker som omhandler bruddbehandling, noe som utgjør 13 prosent av alle vedtakene knyttet til de regionale helseforetakene. Utgangspunktet for disse sakene er at pasienten har fått helsehjelp i form av diagnostisering eller behandling for en bruddskade. Behandlingen har vært enten kirurgisk eller konservativ. Medhold og avslag Av de 1732 behandlede sakene, har 44 prosent (754) fått medhold i erstatningskravet. Vedtak som har blitt omgjort fra avslag til medhold er inkludert. Medholdsandelen i bruddskadesakene er åtte prosentpoeng høyere enn medholdsandelen for alle saker samlet, og to til tre prosentpoeng høyere enn for ortopedisakene samlet sett. Fordelingen av bruddskader på de regionale helseforetakene er omtrent som fordelingen av alle saker samlet, men med to prosentpoeng flere bruddskader knyttet til Helse Midt-Norge og ett prosentpoeng færre knyttet til Helse Vest og Helse Sør-Øst. Medholdsandelen varierer også lite fra 42 prosent for Helse Nord til 46 prosent for Helse Vest. Tabell 1: Bruddskader fordelt på regionale helseforetak og vedtak Medhold Avslag Totalt Skadevolder Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Helse Nord RHF % % % Helse Midt-Norge RHF % % % Helse Vest RHF % % % Helse Sør-Øst RHF % % % Totalt % % % Type ortopedisk behandling Tabell 2 viser at ortopedisk kirurgi utgjør 59 prosent av bruddsakene. Ikke-kirurgisk ortopedisk behandling innebærer som oftest gipsbehandling. Saker som omhandler diagnostisering av bruddskader blir også registrert som ikke-kirurgisk. Tabellen viser at det er ortopedisk kirurgi som har den høyeste medholdsandelen med 48 prosent mot 37 prosent for ikke-kirurgisk behandling. Den høye medholdsandelen innen kirurgisk bruddbehandling skyldes at en relativt stor andel pasienter har fått medhold på grunn av infeksjon NPEs statistikk for RHF 2010

15 Tabell 2: Type ortopedisk behandling fordelt på vedtak Medhold Avslag Totalt Type behandling Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent Ortopedisk kirurgi % % % Ortopedi - ikke kirurgi % % % Totalt % % % Kjønn og alder Fordeling av bruddskadesakene på kjønn viser en overvekt av kvinner med 56 prosent mot 44 prosent menn. Totalt sett er 57 prosent av pasientene mellom 40 og 69 år, men som det framgår av figur 1 er det flest menn under 50 år, og flest kvinner i aldersgruppene fra 50 år og oppover Kvinne Mann Fra 80 NPEs statistikk for RHF

16 Type bruddskade Brudd i kne, legg og ankel og brudd i underarm/håndledd er de to største diagnosegruppene, og utgjør totalt over 50 prosent av sakene som har blitt behandlet. Medholdsandelen er 51 prosent for pasientene som har fått behandling for brudd i kne, legg og ankel og 44 prosent når det gjelder underarms- og håndleddsbrudd. De fire neste gruppene i tabell 3 (brudd i lårbein, skulder/ overarm, hånd og fot) er også relativt store og står for mellom 100 og 300 saker hver. Medholdsandelen varierer. Brudd i håndregionen har for eksempel en medholdsandel som er 20 prosent høyere enn saker som omhandler brudd i skulder/overarm. Tabell 3: Type bruddskade fordelt på vedtak Medhold Avslag Totalt Antall Prosent Antall Prosent Totalt Prosent Brudd i kne, legg og ankel % % ,1 % Brudd i underarm/håndledd % % ,2 % Brudd i lårbein % % ,1 % Brudd i skulder og overarm % % ,1 % Brudd i håndledds- og håndregion % % 127 7,3 % Brudd i fot % % 103 5,9 % Brudd i lumbalkolumna og bekken 9 17 % % 52 3,0 % Brudd i ribben, brystbein og toralkalkolumna 8 29 % % 28 1,6 % Brudd i halsregion 1 20 % 4 80 % 5 0,3 % Brudd på hjerneskalle og ansiktsknokler 1 25 % 3 75 % 4 0,2 % Totalt % % % Årsak til medhold Det er tre hovedgrunner til medhold i bruddsakene; svikt ved behandlingen, svikt ved diagnostikk og infeksjon. Svikt ved behandlingen utgjør 64 prosent av medholdssakene. Det vil si at behandlingen har vært mangelfull, feil eller forsinket. Svikt i diagnostikk utgjør 18 prosent og infeksjon 16 prosent. Foreligger det infeksjon, blir det gitt medhold dersom infeksjonen ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom. Tabell 4: Årsak til medhold fordelt på ortopedi (ikke-kirurgisk) og ortopedisk kirurgi Ortopedi (ikke-kirurgisk) Ortopedisk kirurgi Totalt Årsak til medhold Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % Svikt i diagnostikk % 41 8 % % Infeksjon 1 0 % % % Annet 3 1 % 14 3 % 17 2 % Totalt % % % Tabell 4 viser at infeksjonsandelen på 16 prosent er som for alle medholdsvedtak samlet sett. Derimot er andelen svikt i diagnostikk fem prosentpoeng lavere og svikt i behandlingen ni prosentpoeng høyere for bruddskadesakene sammenliknet med alle medholdsvedtak. Ved å splitte på type ortopedisk behandling, ser vi at svikt i behandling er lik, mens nærmest samtlige infeksjonssaker er knyttet til ortopedisk kirurgi. Svikt i diagnostikk er langt høyere for gruppa ikke-kirurgisk behandling sammenliknet med totalen. Dette skyldes at forsinket eller feil diagnose av selve bruddskaden registreres som ikke-kirurgisk ortopedi NPEs statistikk for RHF 2010

17 Tabell 5: Årsak til medhold for ortopedisk kirurgi fordelt på kjønn Kvinne Mann Totalt Årsak til medhold Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svikt i behandling % % % Infeksjon % % % Svikt i diagnostikk 16 6 % % 41 8 % Annet 11 4 % 3 1 % 14 3 % Totalt % % % Andelsmessig får omtrent like mange kvinner og menn medhold i erstatningskravet sitt, men som det framgår av tabell 5, fordeler årsak til medhold seg forskjellig. Andelsmessig flere kvinner får medhold begrunnet med svikt i behandlingen, mens menn i større grad enn kvinner får medhold på grunn av infeksjon eller svikt i diagnostikk. Det kan tyde på at menn er mer tilbøyelig enn kvinner til å utvikle infeksjon i forbindelse med ortopedisk kirurgi. Tidligere gjennomgang av hofteprotesekirurgi (RHFrapport 2009) viste denne tendensen i enda større grad. Brudd i kne, legg og ankel og brudd i underarm/håndledd Brudd i kne, legg og ankel og brudd i underarm/håndledd utgjør 57 prosent av bruddskadesakene som har fått medhold. Siden disse to gruppene er såpass dominerende, har vi gjort en nærmere analyse av disse medholdssakene. Tabell 6: Årsak til medhold fordelt på bruddtype og kjønn Brudd i kne, legg, ankel Brudd i underarm/håndledd Kvinne Mann Kvinne Mann Totalt Svikt i behandling Infeksjon Svikt i diagnostikk Annet Totalt Som det framgår av tabell 6 er det en overvekt av kvinner i begge gruppene, men mens kvinner utgjør 52 prosent i gruppen brudd i kne, legg og ankel, utgjør de hele 68 prosent i gruppen brudd i underarm/håndledd. Det framgår også av tabellen at menn i større grad enn kvinner har fått medhold grunnet infeksjon. Siden svikt i behandlingen er den hyppigste årsaken til medhold uansett type ortopedisk behandling eller kjønn, har vi gått gjennom sakene for å utarbeide kategorier som sier noe om typen svikt som har oppstått. Når det gjelder svikt i behandling av brudd i kne, legg og ankel, finner vi at operasjonen ikke er utført med tilfredsstillende teknikk/i samsvar med retningslinjer i ca halvparten av sakene. Eksempler på dette er manglende eller feil fiksering/reponering av brudd, at skruer eller plater er feilplassert eller av feil størrelse, feil utført margnagling eller manglende behandling av syndesmoseskade, samt at gipsbehandlingen har vært feil utført, mangelfull eller forsinket fjernet. Forsinket behandling utgjør ca en tredjedel av sakene. Oftest er det her snakk om forsinket operasjon eller reoperasjon, spesielt at feilstilling er forsinket rettet opp. I tillegg har utvikling av muskellosjesyndrom blitt forsinket behandlet i åtte prosent av sakene. De resterende sakene omhandler hovedsakelig mangelfull forundersøkelse, mangelfull indikasjon for operasjon, mangelfull oppfølging, trykkskader på grunn av feil leiring og feilinformasjon om grad av belastning av bruddskade. Svikt ved behandling av håndleddsbrudd omhandler i 41 prosent av tilfellene at feilstilling er forsinket korrigert. Dette kan både skyldes manglende aksjon når feilstilling er påvist, eller at feilstilling blir forsinket påvist og behandlet grunnet mangelfull oppfølging. I 20 prosent av sakene er det konkludert med feil operasjonsmetode/teknikk eller at det er brukt feil pinner, plater eller skruer eller at disse er feilplassert. I 16 prosent av sakene er det konkludert med at bruddet burde vært operert primært. I de resterende sakene er det hovedsakelig snakk om feil utført gipsing, spesielt at gipsen har vært for trang, for tidlig fjerning av fiksasjon, dårlig bruddreponering og at det ikke var indikasjon for operasjon. NPEs statistikk for RHF

18 Utbetalinger Så langt er det utbetalt i overkant av 150 millioner kroner til pasienter som har blitt påført en skade i forbindelse med bruddbehandling. Alle utbetalinger er ikke ferdig beregnet. Ut fra prognosen for gjenstående utbetalinger, vil erstatningsbeløpet sannsynligvis bli på i overkant av 200 millioner kroner. Gjennomsnittlig utbetaling i saker som omhandler bruddbehandling, er ca kroner. Tabell 7: Utbetalinger og gjenstående reserve fordelt på regionale helseforetak RHF Utbetalt Gjenstående anslag Totalt Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Totalt Eksempler på medholdsvedtak i forbindelse med bruddbehandling Kvinne i 40-årene pådro seg et håndleddsbrudd etter et fall. Feilstillingen var moderat, og hun ble behandlet med gipsbandasje. Ved første kontroll var det en liten tilbakeglidning av feilstillingen. Ved neste kontroll ble det påvist økende feilstilling, men det ble ikke vurdert som nødvendig å endre behandlingen. Etter at bruddet var grodd, hadde hun plager i håndleddet som følge av uttalt feilstilling. Hun ble derfor operert med avkutting av spolebeinet og med beintransplantasjon fra hoftekammen. NPEs vurdering: Det anses som svikt ved behandlingen at ikke håndleddet ble operert etter kontrollen som viste utvikling av økende feilstilling. Tidligere operasjon ville mest sannsynlig medført at hun hadde hatt mindre plager i håndleddet. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 50-årene var utsatt for en ulykke hvor han pådro seg brudd i leggbein, skinnebein og i bindevevsforbindelsen mellom legg- og skinnebeinet. Han ble operert. Ved kontroll etter seks uker ble bruddet vurdert som tilhelet. Syndesmoseskruen ble fjernet to måneder etter operasjonen. Fire måneder seinere tok han kontakt med sykehuset grunnet smerter i ankelen. Ved røntgenundersøkelse ble det påvist fortsatt synlig brudd og bredere ankelgaffel. Videre utredning viste svikt i bindevevsforbindelsen mellom leggbein og skinnebein (syndesmosesvikt). Han ble operert på ny med rekonstruksjon av syndesmosen. NPEs vurdering: Det anses som svikt i behandlingen at platen som ble satt inn under første operasjon ikke ble festet til helt bein. Dersom platen hadde blitt festet til helt bein ville skaden mest sannsynlig tilhelet tidligere, sykdomsforløpet ville vært kortere og ankelfunksjonen bedre. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 60-årene pådro seg et splintringsbrudd i kneskåla. Han ble operert med innsetting av skruer og pinner for å stabilisere bruddet. Han ble reinnlagt ni dager etter utskrivelse på grunn av infeksjonssymptomer. Det ble påvist oppvekst med gule stafylokokker, og det var behov for flere sårrevisjoner samt sårskift og kontroller etter utskrivelse. Tre måneder etter bruddskaden var såret nesten lukket. Han er nå plaget med betydelig nedsatt bevegelighet i kneet, men det er ikke funnet grunnlag for ny operasjon. NPEs vurdering: Infeksjonen med gule stafylokokker tilkom mest sannsynlig i forbindelse med kneoperasjonen. Det er ikke sannsynlig at forhold ved hans tilsand eller sykdom er hovedårsak til infeksjonen, og pasienten har krav på erstatning. Kvinne i 50-årene pådro seg et brudd i håndleddet etter et fall på glattisen. Håndleddsbruddet ble gipset. Da gipsen ble fjernet etter fem uker så man umiddelbart at gipsen hadde vært for trang, og at hun hadde symptomer på komplekst regionalt smertesyndrom i hånda. Tilstanden har bedret seg noe etter behandling hos manuellterapeut, men det er fortsatt noe muskelsvinn. NPEs vurdering: Utvikling av komplekst regionalt smertesyndrom skyldes mest sannsynlig behandling med for trang gips. Det var korrekt å velge gipsbehandling framfor operativ behandling, men gipsen ble satt for stramt, og hun har fått problemer med smerter og nedsatt funksjon i hånda. Pasienten har krav på erstatning NPEs statistikk for RHF 2010

19 Foto: Image Source Tema: Eldre erstatningssøkere Fra 2006 til 2010 fattet NPE vedtak i 2470 saker der erstatningssøkerne var 65 år eller eldre da de fikk behandling ved de regionale helseforetakene. Dette utgjør en andel på 19 prosent av samtlige vedtak som ble fattet i denne perioden. Medhold/avslag, medholdsandel og medisinsk område De fem største medisinske områdene er omtrent de samme i denne aldersgruppa som totalt sett: Ortopedi er størst, og deretter i synkende rekkefølge svulster/kreftsykdommer, gastroenterologisk kirurgi, hjertesykdommer og øyesykdommer. Til forskjell fra sakene totalt sett, erstatter øyesykdommer området fødselshjelp og kvinnesykdommer. Medholdsandelen er 41 prosent blant de som er 65 år og eldre, jf. tabell 1. Dette er seks prosentpoeng høyere enn den generelle medholdsandelen i samme periode. De to nordligste regionene har den høyeste medholdsandelen, som de også har totalt sett (jf. kapittel om medhold og avslag). For øvrig er det høyest medholdsandel innenfor de to medisinske områdene ortopedi og gastroenterologisk kirurgi med henholdsvis 46 og 48 prosent. Tabell 1: Medhold/avslag fordelt på regionale helseforetak Regionale helseforetak Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Helse Nord RHF % Helse Midt-Norge RHF % Helse Vest RHF % Helse Sør-Øst RHF % Totalt % Av tabell 2 framkommer det at 63 prosent av de eldre erstatningssøkerne er mellom 65 og 74 år. Den høyeste medholdsandelen i gruppene med over 100 vedtak totalt finner vi i aldersgruppa år, der 48 prosent av erstatningssøkerne har fått medhold. Tabell 2: Medhold/avslag fordelt på aldersgrupper Alder Medhold Avslag Totalt Andel av total Medholdsandel år % 40 % år % 40 % år % 40 % år % 48 % år % 45 % 90 år og eldre % 48 % Totalt % 41 % Blant erstatningssøkerne som er 65 år eller eldre er det 57 prosent kvinner og 43 prosent menn. Dette er omtrent som den generelle kjønnsfordelingen (kvinner: 56 prosent, menn: 44 prosent). Medholdsandelen er omtrent lik for kvinner og menn både blant de eldre (41 prosent for kvinner og 42 prosent for menn) og totalt sett. NPEs statistikk for RHF

20 Årsak til medhold Når det gjelder emnet årsak til medhold har vi valgt å sammenlikne erstatningssøkere som er 65 år og eldre med erstatningssøkere som er år. Dette er to grupper som er sammenliknbare, da begge består av voksne erstatningssøkere med omtrent samme aldersspenn og kjønnsfordeling. De to sektordiagrammene nedenfor viser at den hyppigste årsaken til medhold er svikt i behandling, og representerer omtrent halvparten av medholdssakene i begge aldersgruppene. Den nest største andelen i den eldste gruppa er infeksjon med 20 prosent av sakene. Andelen infeksjonssaker blant de yngre er noe lavere med 16 prosent. Svikt i diagnostikk representerer 17 prosent av medholdssakene blant de eldre, det vil si seks prosentpoeng lavere enn hos de yngre der diagnosesvikt er nest hyppigste årsak til medhold med 23 prosent av medholdssakene. Diagram 1 Årsak til medhold 65 år og eldre Diagram 2 Årsak til medhold år Svikt i behandling 53 % Smitte/infeksjon 20 % Svikt i diagnostikk 17 % Annet 10 % Svikt i behandling 55 % Smitte/infeksjon 16 % Svikt i diagnostikk 23 % Annet 6 % Omtrent halvparten av medholdssakene som gjelder svikt i behandling blant de eldre erstatningssøkerne gjelder ortopedisk behandling. Den nest største andelen er kreftbehandling, mens gastroenterologisk kirurgi er omtrent like stor (ca. ti prosent hver). Vi finner omtrent den samme fordelingen i aldersgruppa år. At andelen infeksjonssaker er høyere blant de eldre enn hos de yngre, kan være påvirket av at de eldre erstatningssøkerne i noe større grad har gjennomgått kirurgisk behandling: 64 prosent av det totale antall medhold blant de eldre gjelder kirurgi, mens tilsvarende andel for de yngre er 60 prosent. Det er kjent at alder i seg selv er en risikofaktor i forbindelse med kirurgisk infeksjon (Folkehelseinstituttet). En nærmere gjennomgang av infeksjonssakene blant de eldre viser at 80 prosent gjelder ortopedisk kirurgi. Behandling for hjertesykdommer og øyesykdommer representerer fem prosent hver, hvorav flesteparten gjelder kirurgisk behandling. De øvrige ti prosent av infeksjonssakene er spredt på flere medisinske områder. I aldersgruppa år dreier 74 prosent av infeksjonssakene seg om ortopedisk kirurgi, mens kreftbehandling, gastroenterologisk kirurgi og fødselshjelp og kvinnesykdommer hver står for andeler på fire prosent. De resterende 14 prosent av infeksjonssakene er spredt på flere medisinske områder med mindre prosentandeler. Andelen menn som får medhold som følge av infeksjon er høyere enn for kvinner i begge aldersgruppene, jf. tabell 3. I den yngste aldersgruppa er kjønnsforskjellen størst med ni prosentpoeng, mens den er på fire prosentpoeng i den eldste gruppa. Statistikk fra Nasjonalt register for leddproteser viser at menn har 2,6 ganger høyere risiko for reoperasjon som følge av dyp infeksjon etter innsetting av hofteprotese sammenliknet med kvinner. Medholdsårsaken svikt i diagnostikk dreier seg i begge aldersgruppene hovedsakelig om diagnostisering av svulster/kreftsykdommer og bruddskader/traumer. Også når det gjelder svikt i diagnostikk er det høyere andel menn som får medhold enn kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn er på fire prosentpoeng i den eldste gruppa, mens den er forholdsvis liten i den yngre gruppa med ett prosentpoeng. For øvrig utgjør svikt i pleie tre prosent av medholdssakene blant de eldre og en prosent blant de yngre. Tabell 3: Årsak til medhold fordelt på aldersgrupper og kjønn 65 år og eldre (N=1021) år (N=2780) Årsak til medhold Kvinne Mann Totalt Kvinne Mann Totalt Svikt i behandling 56 % 50 % 53 % 58 % 52 % 55 % Smitte/infeksjon 18 % 22 % 20 % 12 % 21 % 16 % Svikt i diagnostikk 15 % 19 % 17 % 22 % 23 % 23 % Annet * 11 % 9 % 10 % 8 % 4 % 6 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * Annet: Svikt i pleie, rimelighetsregelen, teknisk svikt og informasjonssvikt NPEs statistikk for RHF 2010

21 Erstatningsutbetalinger Det er hittil utbetalt 145 millioner kroner til erstatningssøkere som er 65 år og eldre og som fikk vedtak i saken sin fra , se tabell 4. Beregning av endelig erstatningsbeløp pågår fortsatt i flere av sakene, og det er satt av 25 millioner kroner i skadereserve (forventede utbetalinger i disse sakene). Endelig erstatningsbeløp kan bli både høyere og lavere. Tabell 4: Utbetalinger og gjenstående reserve Utbetalt Gjenstående anslag Totalt Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Totalt Eksempler på medholdsvedtak for erstatningssøkere 65 år og eldre Kvinne i 70-årene fikk satt inn kneprotese på grunn av slitasjegikt. Under operasjonen ble det foretatt dekning med iodrape (plastdekning som blir brukt for å beskytte mot hudbakterier) over kne og legg. Huden satt fast i dekningen da denne skulle fjernes, og det ble revet av en stor hudflik på leggen. Det oppsto et smertefullt sår som væsket og krevde omfattende sårskift. Før operasjonen hadde pasienten gjort behandlingsstedet oppmerksom på at hun hadde dårlig hud som følge av prednisonbehandling. Hun hadde fin framgang når det gjaldt kneprotesen. NPEs vurdering: Det foreligger svikt ved behandlingen da det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til at pasienten hadde dårlig hud på leggen på grunn av prednisonbehandling. Pasienten har krav på erstatning. Kvinne i 80-årene hadde hjertesykdom og mekanisk ventil, og fikk behandling med Marevan på grunn av dette. Hun ble innlagt ortopedisk avdeling med mistanke om septisk artritt i høyre kne. Det ble målt forhøyet INRverdi, som innebar økt risiko for blødninger. Hun ble medisinert med Voltaren som smertebehandling. Blødningsfaren holdt seg høy til tross for medisinering med Konakion mot blødning. Hun fikk etter hvert blodig oppkast, og det ble påvist blødning fra tolvfingertarmen. Blødningen vedvarte til tross for behandling. Pasienten forble ustabil med lav blodprosent og vedvarende blødning, og ble operert med fjerning av deler av magesekken og omstikking av blødende kar. Hun døde få dager etter operasjonen. NPEs vurdering: Det foreligger svikt i behandlingen i form av feilmedisinering. Pasienten døde som følge av akutt blødning fra tolvfingertarmen, som mest sannsynlig var forårsaket av behandling med Voltaren kombinert med akutt sykdom. Det var en feilvurdering å medisinere pasienten med Voltaren, da Voltaren i kombinasjon med Marevan innebærer en betydelig økt risiko for blødningskomplikasjoner. Smertene kunne ha vært behandlet på andre måter. De etterlatte har krav på erstatning. Mann i 60-årene oppsøkte lege grunnet blod i urinen og vannlatingsproblemer. Det blir målt forhøyet PSA-verdi og forstørret prostata. Pasienten ble henvist sykehus for videre utredning, og det ble gjort funn som tydet på prostatakreft. På grunn av langvarige ryggproblemer ble han undersøkt med MR. MR-undersøkelsen viste spinalstenose og slitasjeforandringer. Det ble tatt vevsprøve av blærehalskjertelen ved to anledninger, og pasienten ble informert om at vevsprøvene viste tegn til prostatakreft. Han ble henvist for lymfeknuteoperasjon for å få avklart om kreften hadde spredt seg til lymfeknuter i bekkenet. Etter inngrepet fikk han store problemer med bevegelighet i høyre bein. Ny MR av ryggen viste kreftspredning til ryggsøylen. MR-bildene som var tatt tidligere ble gransket på nytt. Kreftspredningen var synlig også på disse bildene. NPEs vurdering: Det foreligger svikt i diagnostikk da de unormale forholdene ved virvellegemene burde vært oppdaget på de første MR-bildene. Slik kunne riktig diagnose ha vært stilt sju måneder tidligere. Lymfeknuteoperasjonen ville da ikke ha blitt gjennomført. Pasienten har mest sannsynlig fått en permanent nerveskade under operasjonen, i tillegg til et sykeleie på fire til seks uker. Hormonbehandlingen for pasientens prostatakreft startet tidlig nok til at denne fikk full effekt, og det legges til grunn av forsinkelsen ikke har medført økt risiko for tilbakefall av kreft. Pasienten har krav på erstatning. Mann i 70-årene fikk operert inn totalprotese i venstre hofte. Fem år seinere ble han operert i samme hofte på grunn av smerter. Det oppsto en infeksjon som medførte ytterligere to operasjoner innenfor en kort tidsperiode. Infeksjonen på protesen i hoften blusset opp igjen to år etterpå. Han ble operert på nytt med innsetting av midlertidig protese. To måneder seinere ble det operert inn ny totalprotese i hofta. Det ble oppdaget et brudd i lårbeinets øvre del, samt en lavgradig infeksjon med stafylokokker. NPEs vurdering: Det legges til grunn at den oppståtte infeksjonen og følgene av denne skyldes behandlingen, og ikke forhold ved pasienten selv. Infeksjonen kan ha bestått helt siden den første hofteoperasjonen sju år tidligere. Infeksjonstilstanden har ført til et stort antall reoperasjoner, langt sykdomsforløp, et dårlig sluttresultat der venstre bein har blitt tre til fire cm kortere, nedsatt gangfunksjon og langvarig behov for å bruke krykker. Pasienten har krav på erstatning. NPEs statistikk for RHF

22 Telefon: Telefaks: E-post: Adresse: Holbergsgate 1 Postboks 3 St. Olavs plass 0130 Oslo Forsidefoto: Stockbyte