Vold i nære relasjoner - for deg i kontakt med barn og unge «Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen.» (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007)
Utgave 1-2011 Et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid og skape gode rutiner for håndtering av vold i nære relasjoner hvor barn og unge er involvert. Takk til Drammen (pilot) kommune for nyttig informasjon og kunnskap. Tromsø kommune forplikter seg til å styrke hjelpen til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep (Redd Barnas Ordførerdugnad 2009-2010, sak 09/3178) Om lag 350 barn i Tromsø utsettes for vold og overgrep ser du noen av dem? lllustrasjonene er fra filmen «Sinna Mann» av Anita Killi, Trollfilm AS, og er basert på boken «Sinna Mann» av Gro Dahle og Svein Nyhus. Noen av illustrasjonene er også basert på andre illustrasjoner av Svein Nyhus, da prosessen med filmen started før boken kom ut. Mer om filmen og boken: www.trollfilm.no http://sveinnyhus.blogspot.com 2 Med vold i nære relasjoner menes vold eller trusler om vold mellom familiemedlemmer, eller personer som står hverandre nær, der volden er begått i hjemmet eller annet sted. Volden kan være av både fysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Eksempler på dette er helsestasjoner, barnehager og skoler. Andre tjenester og virksomheter som NAV, deler av pleie og omsorg, andre deler av helse tjen esten og deler av kultur tjenesten representerer imidler tid også fag om råder som gjennom møteplasser med sine brukere kan få en rolle som «opp dager». Målgruppe: All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Denne veilederen være til hjelp i å ivareta barn og unge som utsettes for vold og overgrep. Denne veilederen er laget for alle ansatte som møter barn i sin arbeidshverdag. Den gjelder ansatte i helsestasjoner, skoler, barnehager, PPT, kultur- og idrett, deler av pleie- og omsorgstjenesten, rus- og psykiatritjenesten, fastleger, legevakt og sosialtjenesten i NAV Tromsø. Mål: Alle ansatte i kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013, Tromsø kommune). Omfang: Dersom man går ut ifra anslaget på landsnivå om at 2 prosent blir krenket ved å bli slått regelmessig av sine foreldre, så vil dette kunne utgjøre ca 350 barn i Tromsø. En vet at vold i nære relasjoner ofte underrapporteres, og mørketallene er dermed store. Studier fra Norge og våre naboland viser langt høyere tall. Forskning viser at det er vanskelig å gi eksakte tall på spørsmål av sensitiv og tabuisert karakter der en persons definisjon av en opplevelse kan skille seg markant fra en annen persons opplevelse av lignende hendelse (NKVTS 2010). Konsekvens: Barn som utsettes for vold og overgrep får ofte problemer på flere områder. Og det er dokumentert at det å leve med vedvarende frykt for vold og overgrep kan føre til varige endringer i hjernen. Også det å være vitne til vold er dokumentert som skadelig for barn. Barn som lever med vold kan få plager av mange slag. De kan få søvnvansker, følelse av skyld og skam, konsentra sjonsvansker, psykiske problemer, dårlig selvtillit, problemer med relasjoner til andre mennesker, spiseforstyrrelser, problemer med selvskading og andre vansker.
3
4
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handling skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker. (Per Isdal, ATV) Vold i nære relasjoner Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Om det oppstår mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre hånd tering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Med vold i nære relasjoner menes vold eller trusler om vold mellom familiemedlemmer, eller personer som står hverandre nær, der volden er begått i hjemmet eller annet sted. Volden kan være av både fysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter. Lovregulering FN barnekonvensjonen pålegger statene å sikre barn vern mot overgrep. Barnekonvensjonen ble i 2003 inkorporert i norsk rett og går dermed foran bestemmelser i annen norsk lov hvis de skulle komme i strid med hverandre. Meldeplikt Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Arbeids-og velferdsloven, sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, Helse personelloven, Krisesenterloven og straffe prosessloven. Kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. straffeloven. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep, grov legemsbeskadigelse, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Anonyme konsultasjoner Meldepliktansvaret kan i situasjoner oppleves utfordrende. Nøl derfor Ikke med å bruke de mulighetene du for anonyme konsultasjoner med barneverntjenesten, politiet, eventuelt andre. Faser Offentlige instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være utsatt for eller vitne til vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen: Instansen får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for, eller vitne til, vold i familien. I denne fasen kan det være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser (for eksempel Konsultasjonsteamet ved Barnehuset eller Barneverntjenesten, se kontaktinformasjon side 12). Målet med diskusjonen er å avklare om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, eller for å drøfte om det er grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. Utredningsfasen: I denne fasen kan det være aktuelt for barnevernstjenesten å innhente informasjon om saken fra andre instanser. Det kan også være behov for nærmere samarbeid for å finne tjenester eller tiltak som vil gi barnet og familien nødvendig støtte. Tiltaksfasen: Barnet og familien følges opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å: - Informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. - Innlede tverrfaglig samarbeid overfor barnet 5
Formelle bestemmelser av betydning for samarbeid Opplysningsplikt Meldeplikt/opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Opplysningsrett Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Anonymitet 6 Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikten, f. eks. vold i hjemmet, skal melder gi seg til kjenne. Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonymitet. Med andre ord kan en offentlig ansatt aldri være anonym melder og bekymringsmeldingen til barneverntjenesten må være skriftlig for å unngå misforståelser. Samtykke til oppheving Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Avvergelsesplikt Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep, grov legemsbeskadigelse, kjønnslemlestelse og tvang s ekteskap. Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. NÅR INFORMERE OM MELDING: I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres.
7
8
Plikt til å avverge kjønnslemlestelse og tvangsekteskap BRUK AV TOLK Informasjon om helsehjelp og annen hjelp fra kommunen må være tilpasset mottakerens individuelle forut setninger som alder, modenhet, erfaring og kultur-og språkbakgrunn (Pasientrettighetsloven m. flere?). Kommunen må ved behov sørge for kvalifisert tolkehjelp. Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse (KL) er et inngrep som kan medføre alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser. Opplysningsplikten vedrørende kjønnslemlestelse gjelder tre situasjoner: 1) bekymring for at kjønnslemlestelse skal skje 2) bekymring for at kjønnslemlestelse har skjedd 3) når kjønnslemlestelse er påvist Ved bekymring for at kjønnslemlestelse skal skje Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at kjønnslemlestelse kan skje. Man må han en begrunnet bekymring. Det er ikke et krav at man positivt vet at kjønnslemlestelse er planlagt, og heller ikke at kjønnslemlestelse framstår som mest sannsynlig. Det må likevel foreligge mer enn en vag mistanke Helsepersonell og andre yrkesutøvere og ansatte i barnehager, helse-og sosialtjenesten, skoler, flyktningetjenesten, asylmottak og skolefritidsordninger vil være omfattet både av opplysningsplikt til barneverntjenesten og avergrelsesplikt. Ved bekymring vil det i de fleste tilfellene være tilstrekkelig å melde fra til barneverntjenesten. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelsen vil skje i umiddelbarn framtid slik at bekymringsmelding til barnevernet vurderes å ta for lang tid, følger det imidlertid av avergrelsesplikten at saken bør anmeldes rett til politiet. Ved bekymring for at kjønnslemlestelse har skjedd Pliktmessig melding til barneverntjenesten utløses ikke automatisk når kjønnslemlestelse allerede har skjedd, men er aktuelt når: - det er uklart om jentas behov er tilstrekkelig ivaretatt og/eller hun har plager som kan tyde på at hun er kjønnslemlestet og foreldrene motsetter seg at jenta henvises til adekvat instans for avklaring av forholdet - jenta har yngre søsken som man også tror står i fare for å bli kjønnslemlestet Både opplysningsplikt og avvergelsesplikt For de yrkesutøvere som omfattes av både opplysningsplikten og avvergelsesplikten (helsepersonell og andre yrkesutøvere og ansatte i barnehager, helse-og sosialtjenesten, skoler, flyktningetjenesten, asylmottak, skolefritidsordninger) vil det å melde fra til barneverntjenesten i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å oppfylle avvergelsesplikten. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelsen vil skje i umiddelbar fremtid slik at bekymringsmelding til barnevernet vurderes å ta for lang tid, følger det imidlertid av avvergelsesplikten at saken bør anmeldes til politiet. Tvangsekteskap Tvangsekteskap, altså det å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs barnekonvensjon. Trusler om eller gjennomført ekteskap som inkluderer mindreårige er en alvorlig form for omsorgssvikt og utløser derfor en plikt til å opplyse barnevernet om forholdet. Ved mistanke kan det være avgjørende for undersøkelsen til barnevernet og/eller politi at disse blir varslet før familien blir informert. Barnevernet og politi avgjør da når familien skal informeres. Bistand fra norsk Utenriksstasjon Hvis et barn befinner seg i utlandet og står i fare for å bli giftet bort, kan barnet be om bistand fra norsk Utenriksstasjon. Dersom det er bekymring for at barneeller tvangsekteskap kan bli gjennomført under et opphold i utlandet, er det derfor viktig at barnevernet, politiet eller andre aktuelle instanser kontaktes før utreise fra Norge finner sted. 9
Dette sier også lovverket Lov om barn og foreldre (barneloven) har nå fått en bestemmelse som tydeliggjør at barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen. I tillegg presiseres det at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet. Bestemmelsen har trådt i kraft 9. april 2010. Barneloven 30 tredje ledd er nå endret og lyder slik: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld óg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode». Formelle bestemmelser om samarbeid: Straffelovens bestemmelser om vold i nære relasjoner 219 fikk i 2010 en skjerping av strafferammen og har slik ordlyd; Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve volde mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedadstigende linje c) sin slektning i rett oppstigende linje d) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i 232. Medvirkning straffes på samme måte. 10
Unge (gutter) Unge (jenter) 5 12 år 1 5 år 0 1 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - angst - manglende respons - gråt - spenning - forsinkelser i utviklingen - skader seg lett - hyperaktivering - forstyrrelser i søvnrytme - traumatisering - fordøyelsesproblemer Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - frykt - lett distrahert - slår seg vrang - angst - vanskelig å fokusere - kopierer utøvers atferd - lett frustrert - lav impulskontroll - nattvæting/ufrivillige avføringslekasjer (1-5 år) - sint - forsinket utvikling - utagering - frykt for utøver - beskyttende overfor yngre søsken - tvilende - beskyttende overfor mor, vil være hjemme - føler seg splittet mellom foreldre - knuser leker - føler seg maktesløs - nervøse vaner - sårbar - manglende respekt for kvinner - lav selvtillit Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - gråter lett - spesifikke lærevansker - prøver å være i kontroll - disorganiserte følelser - selvmordstanker - hærverk - problemer med tillit - manglende struktur og fokus - voldsommere - desperasjon - prøver å være mer voksen oftere - utageringer - håpløshet, hjelpeløshet - overdrevent ansvarlig - rømme hjemmefra - manglende empati - manglende ansvar - perfeksjonisme - sinne mot mor - mangler grenser - sinne mot selv - vold mot utøver - selvskading - slåss Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - problemer med tillitt - problemer med oppmerksomhet - ikke i stand til å fungere hjemme - hater eller legger skylden på mor - dropper ut av skolen - ikke i stand til å fungere i relasjoner - sterkt ønske om å bli beskyttet - manglende selvforståelse - rømmer hjemmefra - føler spenninger og rastløshet - grenseløs - rusmisbruk - føler seg hjelpesløs og uten håp - personlighets problemer - tidlig graviditet - forvirret kjønnsroller - spiseproblemer - føler skyld og skam i forhold til volden - ser etter sterk beskytter blant menn - blir emosjonelt nummen - selvskading - deprimert Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - følelse av hjelpeløshet og skyld - problemer med å holde fokus - bruker vold som mestring - tilbaketrekning - problemer med å flytte fokus - rusmisbruk - skamfull og flau - dropper ut av skolen - antisosial atferd - har ikke venner - tenker at vold er ok i parforhold - utagering - deprimert - tradisjonelle maskuline verdier - problemer med relasjoner - trenger kontroll - selvmordstanker - vold mot utøver - seksuelle problemer - selvskading SYMPTOMER PÅ AT BARN OG UNGE ER UTSATT FOR ELLER ER VITNE TIL VOLD Husk at barn kan være utsatt for vold eller vitne til vold uten at de har symptomer! 11
Kontaktinformasjon: Referanser: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, Barne-og likestillingsdepartementet rundskriv Q-24, mars 2005. Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig underlivs undersøkelse. Veileder for helsestasjons-og skolehelsetjenesten. Helse direktoratet IS 1746 Formidling av opplysninger der barn utsettes for vold i familien, 16. juni 2005, Barne-og likestillingsdepartementet Handlingsplan mot kjønnslemlestelse, 2008-2011, Departementene, 2009, Q-1138 B Handlingsplan mot tvangsekteskap, 2008-2011, Barne-og likestillingsdepartementet, Q-1131 B Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet IS-17/2006, Rundskriv, Helsedirektoratet. Konvensjoner og lover om tvangsekteskap. Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010, Q-1170 B Kjønnslemlestelse (KL): En veiviser, Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, http://www.nkvts.no/sites/veiviser-kl/pages/default.aspx Plan mot vold i nære relasjoner, 2009-2012, Tromsø kommune Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse. Barne-og likestillingsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet, 2008, Q-1145 B Barneverntjenesten i Tromsø Nye henvendelser/bekymringsmeldinger Telefon: 77 79 06 78 Barnevernvakta: 77 69 85 35 / 951 95 240 www.tromso.kommune.no/barnevern Familievernkontoret i Tromsø Telefon: 466 15 620 E-post: familievern.tromso@bufetat.no www.familievern.tromso@bufetat.no Landsdekkende Alarmsentral for barn og unge Telefon: 116 111 E-post: alarm@116111.no www.116111.no Politihuset i Tromsø Telefon: 77 69 85 00 E-post: post.troms@politiet.no https://www.politi.no/troms/kontakt Konsultasjonsteamet ved Barnehuset, Tromsø. Telefon: 77 75 99 50 E-post: post@tromso.barnehuset.com http://tromso.barnehuset.com/konsultasjonsteamet Kompetanseseteamet mot tvangsekteskap Telefon: 478 09 050 E-post: kompetanseteamet@imdi.no www.imdi.no/no/tvangsekteskap/kompetanseteam-mottvangsekteskap/ Røde kors informasjonstelefon om tvangs ekteskap og kjønnslemlestelse Telefon: 815 55 201 E-post: info.tvangsekteskap@redcross.no http://lokal.rodekors.no/distrikt_hjemmesider/oslo/flerkultur/rode_ kors_telefonen_om_tvangsekteskap_forced_marriages Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Telefon: 22 03 48 30 E-post: seif@seif.no www.seif.no SMISO Troms. Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep Telefon: 77 65 20 44 E-post: www.smiso.no www.smiso.no RVTS nord (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Telefon: 77 75 43 80 E-post: RVTS@unn.no http://nord.rvts.no/