Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88 50 www.unio.no
Innhold Side Ny uføretrygd i folketrygden...3 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon...8 Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i mars... 14 Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i august... 17 Unios notatserie på www.unio.no (utdrag) Nr 1 2006 Pensjonsopptjening for studier Nr 1 2007 Tjenestedirektivet en oversikt Nr 7 2007 Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr 8 2007 Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr 1 2008 Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr 2 2008 AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr 4 2008 Skift/turnus og deltid Nr 5 2008 Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr 1 2009 Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr 5 2009 Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr 2 2010 Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr 3 2010 Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr 6 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Nr 1 2011 Brutto er best Nr 5 2011 Uførepensjon og skatt Nr 7 2011 Kunnskapskommunen Nr 1 2012 På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr 2 2012 Er forskning arbeid? Nr 5 2012 Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr 6 2012 Frontfagsmodellen modell under press Nr 7 2012 Hybriden Unios høringssvar Nr 8 2012 Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2013 Nr 9 2012 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr 1 2013 Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Nr 2 2013 Trygdedrøftingene 2013 Nr 3 2013 Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Nr 4 2013 Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr 5 2013 Ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 5/2013 2
4. oktober 2013 Ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Uførepensjonen legges om i hele arbeidslivet. Ny uføretrygd i folketrygden er allerede vedtatt av Stortinget. Fra 2015 vil folketrygden yte 66 pst av «sluttlønn» for inntekter opp til 6 G som tilsvarer gjennomsnittslønna for heltid i 2013. Ytelsene til uføre skal imidlertid heretter skattlegges som lønn. Uføreordningene i offentlige- og private tjenestepensjoner foreslås som nettoordninger som kommer på toppen av uføretrygden fra folketrygden. Også her er planene at de nye reglene skal gjelde fra 2015. I offentlig tjenestepensjon bortfaller bruttoordningen for de uføre, men dette må ses i sammenheng med at det innføres en «sluttlønnsordning» i den nye uføretrygden fra folketrygden. Den rødgrønne regjeringen holder derimot ikke løftet til de offentlig ansatte om at omleggingen ikke skal redusere de uføres kjøpekraft. En som blir uføretrygdet fra en 80 pst stilling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten vil kunne få 30.000 kroner lavere uføreytelse etter skatt. Notatet gir først en oversikt over de vedtatte endringene i folketrygdens uføretrygd. Deretter ser vi på forslagene fra regjeringen til tilpasninger i uførepensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Ny uføretrygd i folketrygden Stortinget har vedtatt å kutte dagens bånd mellom uførepensjonen og alderspensjonen i folketrygden. Ny uføretrygd i folketrygden skal beregnes som en andel av lønna du har før uføretidspunktet (inntektserstatningsmodellen) etter samme modell som arbeidsavklaringspengene, og den skal skattlegges som lønn i stedet for som pensjonsinntekt som dagens uførepensjon. Det nye systemet vil gjelde for nye uføretilfeller fra 2015. For ikke å snuble i starten: Fra 2015 vil uførepensjonen i folketrygden bytte navn til uføretrygd, mens uførepensjonen i de offentlige- og private tjenestepensjonsordningene fortsatt vil hete uførepensjon. Hovedpunkter i regjeringens forslag til ny uføretrygd i folketrygden Uføretrygden skal utgjøre 66 prosent av "sluttlønn" opp til et tak på 6 G 1 (505.224 kr.), men skattlegges som lønn. "Sluttlønn" eller tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av de 3 beste av de 5 siste årene før uførhet. For mange gir dette en bedre ytelse enn om sluttlønn i betydningen siste lønn legges til grunn fordi mange uføre går ned i inntekt og arbeidstid før de blir uføre. Brutto minsteytelse øker til 2,48 G slik at ytelsen etter skatt blir 2 G for enslig (168.408 kr. tilsvarer minstepensjon for enslig pensjonist i 2013). Minsteytelse for gift: 2,28 G. 1 Det brukes en gjennomsnittlig G for 2013 på 84.204 kroner i hele notatet. G per 1. mai 2013 er 85.245 kroner. Unios notatserie nr. 5/2013 3
Dagens behovsprøvde barnetillegg (0,4 G) endres ikke, men regjeringen vil se på innretningen av barnetillegget på nytt i forbindelse med oppfølgingen av Brochmannutvalget og Fordelingsutvalget. Uføretrygden skal ikke graderes etter sivilstand (unntatt minsteytelsene fordi disse ikke er basert på egen opptjening) Fortsatt krav til 40 års trygdetid (summen av år i arbeid og år fra uførhet fram til 67 år). Kravet til uføregrad opprettholdes på 50 prosent som hovedregel, men kravet reduseres til 40 prosent for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger og har klart å øke arbeidsinnsatsen til 60 prosent. For uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom skal det fortsatt kunne gis uføretrygd gradert ned til 30 prosent. Det gis ikke forsørgingstillegg for ektefelle, overgangsregler for de som har i dag Løpende uføretrygd reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Proporsjonal avkorting av trygd mot arbeidsinntekt etter et fribeløp på 0,4 G (33.682 kr.). Kravet om ett års ventetid før en kan ta arbeid faller bort. Ingen "terskelproblemer" eller ny vurdering av uføregrad ved "for høy arbeidsinntekt" ved siden av trygden. Dagens uførepensjonister får et høyere fribeløp på 60.000 kroner fram til 2019. Overgang fra uføretrygd til alderspensjon skal fortsatt skje ved 67 år, opptjening av alderspensjon som om du hadde stått i jobb til 62 år, opptjening på bakgrunn av "sluttlønn", og regulering av opptjente alderspensjonsrettigheter med lønnsveksten. Halv levealderjustering fra 2011. Skjermingsregelen gjelder årskullene 1944 1951. Ny vurdering av spørsmålet om levealderjustering i 2018. Hvis de som er i arbeid ikke kompenserer for levealderjusteringen ved å stå lenger i arbeid, vil de uføre kunne få en levealderjustering som de arbeidsføre (men det skal gjøres en "samlet vurdering" av spørsmålet i 2018). Kompensasjonsgrad etter skatt i ny uføretrygd Den nye uføretrygden i folketrygden skal skattlegges som lønn. I dag skattlegges den som pensjonsinntekt etter det gamle skattebegrensningsregimet (uførepensjonistene ble ikke omfattet av den nye pensjonistbeskatningen fra 2011). Progressiviteten i skattesystemet gjør at kompensasjonsgradene etter skatt er betydelig høyere enn kompensasjonsgraden før skatt (66 pst opp til 6 G). Når både inntektsgrunnlaget, beregningsreglene og skattesystemet endres blir de fordelingsmessige utslagene betydelige (se også figur 1 og 2 neste side): For gifte og samboende som blir uføre vil nesten alle komme bedre ut etter skatt med den nye uføretrygden i folketrygden fordi denne ikke lenger skal graderes etter sivilstand. I dag får en gift ufør 85 pst av grunnpensjonen. Forskjellen på 15 pst utgjør nesten 13.000 kroner som mer enn kompenserer tapet av omleggingen for lavere og midlere inntekter. For enslige med tidligere lønnsinntekter under 320.000 kroner blir kompensasjonen etter skatt lavere enn i dagens system, men høyere enn 70 pst. Størst blir tapet for en person med 320.000 kroner (3,8 G), her blir uføretrygden 7.000 kr. lavere etter skatt. For enslige med lønnsinntekter mellom 320.000 og 505.000 kroner blir kompensasjon etter skatt lavere enn i dagens system, men kompensasjonsgraden er om lag 70 pst. Størst blir økningen for en person med 505.000 kroner (6 G), her blir uføretrygden 25.400 kroner høyere etter skatt. Unios notatserie nr. 5/2013 4
Figur 1 og 2: Kompensasjonsgrader etter skatt 2 for uførepensjon i dagens folketrygd (pensjonistbeskatning) sammenliknet med ny uføretrygd i folketrygden fra 2015 (lønnsbeskatning). Skatteregler for 2013. Prosent (y-aksen) og brutto lønn før skatt (xaksen), 1000 kroner. Enslig. 85 75 65 55 45 35 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 85 75 65 55 45 35 253 274 295 316 337 358 379 400 421 442 Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 2 Uførepensjon etter skatt i prosent av lønn etter skatt. Unios notatserie nr. 5/2013 5
For enslige med inntekter over 6 G (505.000 kroner) faller kompensasjonsgraden raskt, men den holder seg høyere enn i dagens uførepensjon i folketrygden for inntekter opp til om lag 840.000 kroner. Avkorting i uføretrygden når denne kombineres med arbeid Dagens regler for avkorting i uførepensjon fra folketrygden er i korthet: En som er 100 pst ufør kan tjene 1 G (84.000 kroner) uten avkorting. Tjener du mer enn det får du full avkorting krone for krone i og med at uføregraden endres. En som har lavere uføregrad enn 100 pst kan først arbeid uten avkorting «opp til 100 prosent». I tillegg kan denne personen tjene 1 G uten avkorting. Inntekt ut over det gir full avkorting og endret uføregrad. Fra 2015 endres reglene. Fribeløpet reduseres til 0,4 G (34.000 kr), tjener du mer enn dette blir det ingen endring av uføregraden, men «overskytende» inntekt avkortes med kompensasjonsgraden, eller som det står i den nye Folketrygdloven 12-14: «Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekten før uførhet er nevner.» For at uføre med lav tidligere inntekt ikke skal få urimelig stor avkorting settes nedre inntekt før uførhet til 3,5 G for enslige (3,3 G for gifte) 3. To personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av full uføretrygd fra folketrygden, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,4 G som utgjør 66 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,2 G som utgjør 33 pst av «overskytende inntekt» Folketrygden gir med andre ord halvparten så stor avkorting i kroner for den som har 12 G i tidligere inntekt sammenliknet med den som har 6 G i tidligere inntekt. Dette følger av at Stortinget har sluttet seg til at avkortingen skal stå i forhold til kompensasjonsgraden. For den nye uføretrygden i folketrygden blir resultatet at den med høy inntekt får beholde mer av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av uføretrygden, se tabell 1 som viser hvordan avkortingen synker med stigende inntekt: 3 Unio fikk i oktober 2011 gjennomslag i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for en mildere avkorting for de med lave inntekter. Regjeringen foreslo i Prop. 130 L (2010-2011) en avkorting som ville gjort at de med den laveste uførepensjonen ville sitte igjen med 11 øre per krone tjent ut over fribeløpet. Unios notatserie nr. 5/2013 6
Tabell 1: Avkorting i ny uføretrygd i folketrygden med arbeidsinntekt på 1 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkortingen for «overskytende» inntekt blir stor for lave og middels inntekter fra uføretrygden, dette kommer av at kompensasjonen i folketrygden er relativ høy for disse inntektene: Tidligere lønnsinntekter på 3 G (253.000 kr) vil få en avkorting på 75 pst. Personen vil sitte igjen med 25 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 16 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 3,8 og 6 G (320.000-505.000 kr) vil få en avkorting på 66 pst. Personen sitter m.a.o. igjen med 34 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 22 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 6 og 12 G (505.000-1.010.000 kr) vil få en avkorting fra 66 pst og ned til 33 pst. Personen med 12 G i lønnsinntekt vil sitte igjen med 67 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 43 øre. Det nye avkortingssystemet i forbindelse med at uføre kombinerer trygd og arbeid er enkelt i den forstand at du ikke møter terskler som gir endret uføregrad og full avkorting. På den annen side er avkortingen meget kraftig for de aller fleste. Det gjenstår å se hvor mange som vil jobbe ut over fribeløpet når du kun sitter igjen med mellom 16 og 22 øre per krone tjent etter skatt. Sånn sett er det antakelig innstramningen i fribeløpet fra 1 G i dag til 0,4 G i den nye uføretryden som først og fremst avgjør hvor mye de uføre vil prøve å jobbe. De som har lavere uføregrad enn 100 prosent vil selvsagt også i den nye ordningen i tillegg kunne ha lønnsinntekt som «fyller opp til 100 pst» uten at denne inntekten gir avkorting. Unios notatserie nr. 5/2013 7
Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Offentlig ansatte har i dag en uførepensjon som er en del av bruttoordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det innebærer at uførepensjonen blir minst 66 prosent av sluttlønna gitt at fortsatt opptjening fram til 67 år (eller lavere aldersgrense) ville gitt 30 år og full opptjening. Uførepensjonen skal i dag samordnes med uførepensjonen fra folketrygden. Det gir samordningsfordeler som for de aller fleste gjør den samlede ytelsen en god del høyere enn 66 prosent, det gjelder både de som har jobbet heltid, men særlig de som har jobbet deltid. I Fellesordningen for kommuner og bedrifter i KLP er den gjennomsnittlige kompensasjonsgraden etter skatt (eksklusive barnetillegg) for uførepensjonister 82,4 prosent for heltidsansatte og 102,7 prosent for deltidsansatte 4. Uførepensjonen skattlegges i dag som pensjonsinntekt, dvs. betydelig lavere enn tilsvarende lønnsinntekt. Fra brutto- til netto uførepensjon Den rødgrønne regjeringen signaliserte tidlig at den ville legge om uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordninger som kommer på toppen av den nye uføretrygden fra folketrygden. Det ble tidlig klart at Unio sto ganske alene om å ønske en videreført bruttoordning for uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon. Omleggingen til netto på dette området er også lettere å svelge all den tid den nye uføretrygden i folketrygden fra 2015 er utformet som en 66 pst sluttlønnsordning. Dessuten, Stortinget sluttet seg tidlig til regjeringens netto-standpunkt. I arbeidet med en omlegging til en nettoordning har det vært nødvendig både å finne riktig kompensasjon for skatteomleggingen og å videreføre verdien av samordningsfordelene. Å finne parametere som gir alle samme kompensasjon som i dagens system har ikke vært mulig. Arbeidstakerorganisasjonene har stått sammen i alle drøftingsmøter og skriftlige innspill til regjeringen om omleggingen (se vedlegg). Vårt hovedkrav har vært at kjøpekraften opprettholdes. Her har vi vist til regjeringens klare politiske løfter i Prop. 130 L (2010-2011) om at «Offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft», noe også Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av proposisjonen. Dette ble ikke resultatet. På siste møte med arbeidsminister Huitfeldt 25. september ble det ikke gitt nye innrømmelser 5. Resultatet blir redusert kjøpekraft i den nye uførepensjonen. Besparelsene for offentlige arbeidsgiver blir dermed betydelig både fordi den nye uføretrygden i utgangspunktet avlaster arbeidsgiverne og fordi regjeringen ikke står ved lovnadene om å opprettholde kjøpekraften (se eget avsnitt). Enkelte har reist spørsmålet om overgang fra en bruttoordning til en nettoordning vil legge press på bruttoordningen for alderspensjon for de yngre årskullene. Spørsmålet er relevant, men argumentet er svakt fordi uføreordningen i folketrygden er lagt om til en 66 pst sluttlønnsordning. Det er ikke tilfelle for alderspensjonen i folketrygden. Presset på alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen kan likevel komme, men da først og fremt av andre grunner. 4 Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP 5 Tvert om, barnetillegget ble redusert sammenliknet med august-møtet. Unios notatserie nr. 5/2013 8
Hovedpunkter i regjeringens forslag til nye regler for uførepensjon i Lov om Statens pensjonskasse (SPK) Regjeringen la 4. oktober 2013 fram Prop. 202 L (2012-2013) om tilpasning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til den nye uføretrygden i folketrygden. Stortinget inviteres imidlertid kun til å vedta endringer i Lov om Statens pensjonskasse. Denne loven vil imidlertid legge føringer på tilpasningen av de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor, slik tilfelle var for alderspensjonen i bruttoordningen for de eldre årskullene i 2010. Hovedpunktene i den rødgrønne regjeringens forslag er: Uførepensjonen fra tjenestepensjonen kommer som et netto tillegg til uføretrygden fra folketrygden som gir 66 pst av sluttlønn opp til 6 G. 3 pst i uførepensjon fra OfTP for inntekter opp til 6 G 69 pst for inntekter 6-12 G 0,25 G (21.000 kr) i fastbeløp uavhengig av inntekt, men dette kronebeløpet skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst av pensjonsgrunnlaget (lønna). Dette innebærer at en lav lønn på f.eks. 3 G vil få en kompensasjon på 9 pst i tillegg til 66 pst fra folketrygden, mens en lønn på f.eks. 8 G vil få en kompensasjon på 6,1 pst. i tillegg til 66 pst fra hhv. folketrygden og tjenestepensjonen for inntekt under og over 6 G. Alt målt før skatt. Full uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen forutsetter at summen av medlemstid i tjenestepensjonsordningen fram til uførhet og antall år fra uførhet til 67 år er minst 30 år. Er tjenestetiden mindre enn 30 år avkortes pensjonen tilsvarende. Løpende uførepensjon reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Fribeløp på 0,4 G for arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen som i ny uføretrygd i folketrygden. Ellers samme avkortingsregler som i folketrygden, dvs. avkorting med kompensasjonsgraden. Er arbeidsinntekten mer enn 80 pst av tidligere inntekt utbetales det ikke pensjon. Aldersgrensen for overgang til alderspensjon senkes fra 70 til 67 år. Dette vil ramme alle som har kortere tjenestetid enn 30 år. KLP har beregnet at en slik endring vil ramme snaut 10 pst i deres «bestand». De fleste som rammes er kvinner. Forslaget om en nedre grense for uføregrad på 20 pst. er en kraftig innstramming i forhold til dagens regler og tariffbestemmelser, og helt unødvendig for en «tilpasning» til ny folketrygd. Innstrammingen vil særlig ramme kvinner. KLP har i dag vel 1.200 uføre med lavere uføregrad enn 20 pst. Barnetillegget strammes inn. I forslaget reduseres barnetillegget fra 6,6 til 4 pst av pensjonsgrunnlaget, videre skal det maks kunne gis barnetillegg for 3 barn slik at tillegget maksimalt kan utgjøre 12 pst av lønna. I tillegg reduseres kjøpekraften av barnetillegget av skatteomleggingen. Barnetillegget avkortes mot arbeidsinntekt etter samme forhold som tjenestepensjonen er redusert pga. arbeidsinntekt. Kompensasjonsgrader etter skatt i uførepensjon i OfTP med regjeringens forslag Den rødgrønne regjeringen lovet at kjøpekraften for uføre med offentlig tjenestepensjon ikke skulle reduseres. Det innebærer at samlet uføreutbetaling etter skatt fra ny uføretrygd i Unios notatserie nr. 5/2013 9
folketrygd og ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal være like god som med dagens uførepensjon og skatteregime. En rekke forhold påvirker en slik beregning: Skatten legges om fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning, det krever kompensasjon. Samordningsfordelene i dagens system utgjør for kommuneansatte om lag 0,3 G i gjennomsnitt, for heltidsansatte er gjennomsnittet om lag 0,25 G og for deltidsansatte er gjennomsnittet om lag 0,35 G, dette krever kompensasjon. Kompensasjonen før skatt fra ny uføretrygd i folketrygden vil slå forskjellig ut avhengig av inntektsnivå mv, men for mange vil ytelsen bli bedre. Videre vil pensjonsgrunnlaget i ny uføretrygd for mange være bedre enn pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonen, f.eks. fordi overtid ikke regnes inn i grunnlaget for tjenestepensjonen, det gir arbeidsgiver «noe å gå på», på den annen side gir disse forskjellene opphav til høyere samordningsfordeler i dagens ordning. I beregningene under som er utført av KLP 6, er det tatt hensyn til disse forholdene. Disse beregningene har vært kjent for både Arbeidsdepartementet og partene i god tid før regjeringen la fram sin lovproposisjon. Tabell 2 viser at både heltidsansatte og særlig de deltidsansatte i kommuner og sykehus vil komme betydelig dårligere ut med regjeringens forslag: En deltidsansatt med 80 pst stilling vil kunne få en reduksjon i samlet uførepensjon med over 30.000 kroner En heltidsansatt vil kunne få en reduksjon i samlet uførepensjon med rundt 15.000 kroner Regjeringen er med andre ord langt fra å oppfylle lovnaden om at kjøpekraften ikke skal reduseres. Tabell 2: Kompensasjonsgrader etter skatt for uførepensjon i fellesordningene i KLP. Dagens bruttoordning sammenliknet med regjeringens forslag til ny ordning med hhv. 3 pst opp til 6 G, 69 pst 6-12 G og fastbeløp på 0,25 G, men fastbeløpet skal maksimalt utgjøre 6 pst av pensjonsgrunnlaget Deltidsansatte Dagens Forslag Fellesordningen for fylkeskommuner 106,9 % 102,7 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 102,7 % 94,8 % Fellesordningen for statlige helseforetak 104,6 % 94,9 % Pensjonsordningen for sykepleiere 93,0 % 85,5 % Heltidsansatte Dagens Forslag Fellesordningen for fylkeskommuner 83,3 % 79,8 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 82,4 % 79,2 % Fellesordningen for statlige helseforetak 84,2 % 79,8 % Pensjonsordningen for sykepleiere 78,9 % 75,6 % 6 Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP Unios notatserie nr. 5/2013 10
I tabell 3 vises beregninger (fortsatt fra KLP) hvor fasttillegget er økt til 0,4 G og de lave inntektene skal kunne beholde så mye av dette fastbeløpet at det kan utgjøre inntil 10 pst av pensjonsgrunnlaget (lønna). Her ser vi at kompensasjonen blir nesten lik for de heltidsansatte, mens det fortsatt gjenstår noe for de deltidsansatte. Tabell 3: Fastbeløpet økes til 0,4 G og de lave inntektene skal kunne beholde så mye av fastbeløpet at det utgjør inntil 10 pst av pensjonsgrunnlaget. Kompensasjonsgrader etter skatt for uførepensjon i fellesordningene i KLP. Deltidsansatte Dagens Alternativ Fellesordningen for fylkeskommuner 106,9 % 105,7 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 102,7 % 97,8 % Fellesordningen for statlige helseforetak 104,6 % 98,0 % Pensjonsordningen for sykepleiere 93,0 % 88,4 % Heltidsansatte Dagens Alternativ Fellesordningen for fylkeskommuner 83,3 % 82,4 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 82,4 % 81,9 % Fellesordningen for statlige helseforetak 84,2 % 82,6 % Pensjonsordningen for sykepleiere 78,9 % 78,0 % Store besparelser for arbeidsgiver Regjeringen har brukt tre argumenter for ikke å komme arbeidstakerorganisasjonene mer i møte når det gjelder kompensasjongradene: De som kommer fra arbeidsavklaringspenger kommer bedre ut Det er flere heltidsansatte med lavere samordningsfordeler i staten Kompensasjonsgradene i dag er for høye Det er nok særlig det siste punktet som har styrt arbeidet i Arbeidsdepartementet, men da skulle en ikke ha sagt til Stortinget at kjøpekraften for de uføre ikke skulle reduseres. Proposisjonen har beregninger som viser at arbeidsgivers uføreutgifter i KLP og SPK på lang sikt vil gå ned til det halve for de som har uførepensjon fra folketrygden. For de som har arbeidsavklaringspenger vil uføreutgiftene på lang sikt øke med hhv 60 pst i SPK og 35 pst i KLP, mens uføreutgiftene for de som ikke mottar noen ytelse fra folketrygden vil øke med om lag 10 pst i både KLP og SPK. Hvis de nye reglene ble anvendt for de som mottar løpende uførepensjon i KLP og SPK i dag antas det at den samlede innsparingen i uføreutgiftene for offentlige arbeidsgivere vil ligge på om lag en tredel i følge KLP. Tema i 2014-oppgjøret Uførepensjon vil nå seile opp som et vanskelig tema i hovedoppgjøret våren 2014. Dette oppgjøret er allerede utpekt som det store pensjonsoppgjøret fordi Unios notatserie nr. 5/2013 11
arbeidstakerorganisasjonene med LO i spissen ønsker å tariffeste tjenestepensjonene i privat sektor, noe NHO har gått kraftig i mot. Nå vil uførepensjon i offentlig tjenestepensjon også bli et hett tema i oppgjørene. Helt fra Pensjonsreformens først utredning med Sigbjørn Johnsen som leder, har det vært en felles forståelse for at offentlig tjenestepensjon må betraktes som forhandlingstema mellom partene i arbeidslivet. Av praktiske grunner, og ikke minst det forhold at de fleste ønsker å videreføre like tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor (ref. Overføringsavtalen), har samtalene («forhandlingene») foregått mellom hovedorganisasjonene og Arbeidsdepartementet. Når disse avsluttes med relativt stor avstand mellom partene blir selvsagt de reelle forhandlingene om tilpasningen av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene vanskeligere i de tariffområdene der tjenestepensjonen uomtvistelig er tariffestet. Et ytterligere forhold som kan gjøre dette vanskelig er regjeringsskiftet. Vi vet ikke hvordan den blåblå regjeringen og det nye Stortinget vil forholde seg til det framlagte forslaget. Presset fra arbeidsgiversiden på kompensasjonsgradene i uførepensjonen og barnetilleggene er meget sterkt. Videre må vi på de avtalefestede områdene nå som bruttogarantien fjernes sikre oss forhandlingsgarantier dersom folketrygden skulle svekkes i bunn. Avkorting i uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon når denne kombineres med arbeid Regjeringen foreslår at uførepensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal avkortes hvis den uføre har arbeidsinntekt ved siden av. Det foreslås samme avkortingsregler som i den nye uføretrygden i folketrygden, dvs. at fribeløpet settes til 0,4 G og at arbeidsinntekt ut over dette avkortes med kompensasjonsgraden (se omtale foran). Siden kompensasjonen i folketrygden og tjenestepensjonen varierer med inntektens størrelse, vil avkortingen også variere med inntekten. Men ser vi avkortingen i folketrygden og tjenestepensjonen i sammenheng blir nå avkortingsregimet samlet likt for høy og lav inntekt. Legger vi til grunn regjeringens forslag til uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene og ser på to personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G, vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden, arbeidstakeren med 6 G i tidligere inntekt vil i tillegg få 0,43 G fra tjenestepensjonsordningen og arbeidstakeren med 12 G vil få et tillegg på 4,57 G fra tjenestepensjonsordningen. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G Folketrygden: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,40 G OfTP: (1 G-0,4 G) * 0,43 G/6 G = 0,04 G som samlet utgjør 73 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G Folketrygd: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,20 G OfTP: (1 G-0,4 G) * 4,57 G/12 G = 0,23 G som samlet utgjør 71 pst av «overskytende inntekt» Unios notatserie nr. 5/2013 12
Når tjenestepensjonen kompenserer der folketrygden ikke gir dekning ser vi at den samlede avkortingen blir om lag lik (grunne til at den ikke blir helt lik skyldes utformingen med et fastbeløp i uførepensjonen fra OfTP på 0,25 G i regjeringens forslag). Ses avkortingen i folketrygden og offentlig tjenestepensjon i sammenheng får de med høy og lav inntekt beholde like mye av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av de samlede uføreytelsene. Dette vises i tabell 4: Tabell 4: Avkorting i samlet uføreytelse med arbeidsinntekt på 1 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkorting i OfTP i G 0,04 0,10 0,14 0,19 0,23 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 7,17 16,00 22,63 31,90 38,08 Samlet avkorting FT og OfTP 0,44 0,44 0,43 0,43 0,43 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 73,17 72,57 72,13 71,50 71,08 Regjeringen snuser på ren forsikringsordning, men skyver privat sektor foran seg Dagens uførepensjon i tjenestepensjonsordningene har både en forsikringsdel og en sparedel. Denne siste delen gir en tariffestet rett til en oppsatt uførepensjon. Regjeringen drøfter i proposisjonen muligheten til å endre uføreordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til en ren forsikringsordning, dvs. at arbeidstaker bare har uføredekning så lenge han er ansatt. Arbeidstaker vil da ikke få med seg en oppsatt rett («fripolise») på bakgrunn av tjenestetid hvis han slutter hos en offentlig arbeidsgiver og begynner i privat sektor. Den oppsatte retten til uførepensjon, sparedelen, blir i dagens ordning utbetalt på et senere tidspunkt hvis arbeidstaker skulle bli ufør. Her har det gått «parallelle løp» i offentlig og privat sektor, og arbeidsgiversiden presser hardt på for å kutte ut sparedelen/fripolisedelen. Arbeidsgiverne tenker som så at de skal ikke ha kostnader knyttet til en eventuell uførhet som oppstår etter at arbeidstaker har sluttet og eventuelt begynt hos en ny arbeidsgiver. Arbeidstakerorganisasjonene har avvist en slik omlegging så lenge det ikke innføres en lovfestet, obligatorisk og like god uføredekning som den vi har i offentlig sektor i dag. En obligatorisk, men dårlig dekning er ikke et alternativ for Unio. Tapene ved å fjerne retten til oppsatt uførepensjon i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte kan være betydelige. Dette gjelder ikke bare hvis en offentlig ansatt skulle bytte jobb til privat arbeidsgiver uten uføredekning, men også for de stadig flere som blir fratatt sine pensjonsrettigheter når sykehjem og andre offentlige tjenester konkurranseutsettes og tas over av private selskap med dårligere pensjonsordninger. En viktig fordel med en ren forsikringsordning er at en slik uførepensjon ikke lenger knyttes til tjenestetiden. En oppsatt rett eller fripolise gir bare uttelling for den tiden du har vært i et tjenesteforhold. En ren forsikringsordning vil som den nye uføredekningen i folketrygden tilsvare en viss andel av sluttlønna, uavhengig av hvor lenge du har vært medlem i pensjonsordningen. Unios notatserie nr. 5/2013 13
Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i mars Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne 12.3.2013 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon vedrørende tilpasning av uførepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne viser til møte 6. mars 2013 mellom partene i offentlig sektor og arbeidsminister Huitfeldt om ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger. Arbeidsministeren inviterte organisasjonene til å gi eventuelle skriftlige tilbakemeldinger innen onsdag 13. mars. En samlet arbeidstakerside er enige om følgende tilbakemelding: 1. Vårt hovedkrav er at kjøpekraften opprettholdes for uførepensjonister i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter skatteomleggingen, og den systemendringen som er vedtatt i folketrygden. Her viser vi også til regjeringens klare politiske løfter i Prop. 130 L (2010-2011) om at «Offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft», noe også Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av proposisjonen. Med ny uføretrygd i folketrygden vil en tilpasning av uførepensjonen i tjenestepensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor uansett gi arbeidsgiverne vesentlige besparelser. 2. Det er stor forskjell i lønnsnivå og bruk av deltid mellom stat, kommune og spesialisthelsetjenesten. Dette gir seg bl.a. utslag i relativt høyere kompensasjonsnivåer for uføre i kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten sammenliknet med staten hvor heltid er mer utbredt. Dette understreker betydningen av at dimensjoneringen ikke ensidig må ta utgangspunkt i kompensasjonsnivåer fra statlig sektor. Følgende tabell viser kompensasjonsnivåene før skatt for uføre i hhv staten og kommunal sektor. Kompensasjonsnivåene etter skatt vil ligge høyere enn dette. OfTP + UP OfTP + AAP Staten 72,8 pst 71,9 pst Kommunal sektor heltid 74,2 pst 72,5 pst Kommunal sektor både heltid og deltid 82,5 pst 77,2 pst Unios notatserie nr. 5/2013 14
3. De parametere som er lagt til grunn i den presentasjonen som ble vist organisasjonene 6. mars gir store tap for uføre og relativt små gevinster for de som går på arbeidsavklaringspenger hvis vi ser på lave- og midlere inntekter. Inntrykket av at dimensjoneringen i departementets presentasjon samlet sett gir store tap og redusert kjøpekraft forsterkes av lønnsmassens sammensetning for de grupper vi ser på og på fordelingen mellom hvor mange som går på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og hvor lenge den enkelte er på disse ytelsene. De parametere som er lagt til grunn vil gi store tap for svært mange av våre medlemmer sammenliknet med dagens ordning: a. En arbeidstaker i kommunesektoren (Fellesordningen i KLP) med gjennomsnittlig lønn, stillingsprosent og tjenestetid vil som enslig kunne tape 29 000 kroner årlig etter skatt, som gift vil tapet kunne bli 22 000 kroner etter skatt. En arbeidstaker med full stilling og ellers samme forutsetninger vil ha tap etter skatt på hhv 18 000 kroner for enslig og 13 000 kroner for gift. b. En sykepleier (Sykepleierordningen) med gjennomsnittlig lønn, stillingsprosent og tjenestetid vil som enslig kunne tape 20 000 kroner årlig etter skatt, som gift vil tapet kunne bli 15 000 kroner etter skatt. En sykepleier med full stilling og ellers samme forutsetninger vil ha tap etter skatt på hhv 16 000 kroner for enslig og 7 000 kroner for gift. 4. Presentasjonen viser betydelige forskjeller mellom det som kalles teoretiske kompensasjonsgrader og faktiske kompensasjonsgrader. I sammenlikningen mellom dagens og ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningen gir de faktiske kompensasjonsgradene svært store tap for grupper med inntekter rundt 6-7 G som i SPK f.eks. omfatter mye av undervisningspersonalet og andre grupper med høyere utdanning. Vi ber departementet se nærmere på disse effektene. Hvis tapene representerer reelle tap grunnet systemomleggingen, f.eks. terskelvirkninger for skatt e.l. ber vi departementet vurdere en ordning med mer finmaskede parametere, f.eks. egne parametere for tre inntektsintervaller. 5. Dagens uførepensjon i tjenestepensjonsordningene har både en forsikringsdel og en sparedel. Denne siste delen gir en tariffestet rett til en oppsatt uførepensjon. Vi er ikke innstilt på å gi fra oss de tariffestede rettighetene til en oppsatt uførepensjon. Hvis staten ved lov innfører en obligatorisk uførepensjon i alle tjenestepensjonsordninger både i privat og offentlig sektor som er like god som den ordningen vi har i de offentlige tjenestepensjonsordningene, kan vi være villige til å diskutere spørsmålet. Tapene ved å fjerne retten til oppsatt uførepensjon i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte kan være betydelige. Dette gjelder ikke bare hvis en offentlig ansatt skulle bytte jobb til privat arbeidsgiver uten uføredekning, men også for de stadig flere som blir fratatt sine pensjonsrettigheter når sykehjem og andre offentlige tjenester konkurranseutsettes og tas over av private selskap med dårlige pensjonsordninger. 6. Vi legger til grunn at mottakere av uførepensjon innvilget før 1.1.2015 skal få sine pensjoner konvertert på en slik måte at ytelsene etter skatt opprettholdes for alle, for eksempel gjennom en individuell garanti. Unios notatserie nr. 5/2013 15
7. Vi er positiv til lik behandling av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, samt like regler for inntekt ved siden av uførepensjon. Vi forutsetter at uførenormen i tjenestepensjonsordningene videreføres. 8. Vi forutsetter at opptjeningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen for uføre videreføres uendret, selv om det vurderes overgang til alderspensjon ved 67 år. 9. Vi forutsetter at full uførepensjon fortsatt oppnås ved 30 års tjenestetid. 10. Det gjøres oppmerksom på at uførepensjon vil bli tema i årets mellomoppgjør. Det vises spesielt til KS-området, der dette er eksplisitt regulert i protokollen fra oppgjøret i 2012. Slik saken har utviklet seg vil dette ikke kunne sluttbehandles som en del av selve oppgjøret, men trolig kunne forhandles høsten 2013. Det forutsettes at de endelige regler for tilpassing av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til endret uføretrygd i folketrygden, blir utformet ved en forhandlingsprosess som omfatter hele offentlig sektor og overføringsavtalens dekningsområde. Vennlig hilsen LO Kommune Jan Davidsen (sign.) LO Stat Tone Rønoldtangen (sign.) Unio Anders Folkestad (sign.) YS-K Erik Kollerud (sign.) Akademikerne-K Anders Kvam (sign.) YS Stat Pål Arnesen (sign.) Akademikerne-S Rikke Ringsrød (sign.) Unios notatserie nr. 5/2013 16
Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i august Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne 21.8.2013 Høring - tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon til ny uføretrygd i folketrygden LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne viser til møte 6. mars 2013, brev av 12. mars og høringsbrev av 21. juni 2013 om det ovennevnte. Vårt hovedkrav er at kjøpekraften opprettholdes for uførepensjonister i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter skatteomleggingen, og den systemendringen som er vedtatt i folketrygden. KLP har bistått med beregninger, men har ikke hatt tilgang på data fra NAV for å kunne beregne faktiske kompensasjonsgrader. Dette må vi komme tilbake til, da det er en svakhet ved høringsnotatet at kun SPK har blitt benyttet. Som påpekt tidligere skiller kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten seg på en rekke områder fra staten, når det gjelder arbeidsstokkens sammensetning. Større uførandel, lavere lønnsnivå og høy andel deltid i kommunesektoren, samt stor variasjon i uførehyppighet, stillingsstørrelse og lønnsnivå i spesialisthelsetjenesten, er en utfordring. Vi forutsetter at departementet er mottakelig for beregninger og innspill også etter den korte høringsfristen. På denne bakgrunn har vi følgende innspill på det nåværende tidspunkt: 1. Arbeidstakersiden vil påpeke at departementets forslag til parametre vil for mange uførepensjonister innebære en svekkelse av kjøpekraften etter skatt. Dette gjelder særlig uføre fra deltidsstilling grunnet dagens samordningsfordeler, samt for de laveste lønte og høytlønte uføre. Departementet legger til grunn at kjøpekraften i gjennomsnitt er ivaretatt, med sitt forslag til parametre. Dette er basert på en vektet bestand statsansatte i SPK av helt uføre med kun uførepensjon fra SPK, med uføretrygd eller med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Arbeidstakersiden kan ikke slutte seg til at kjøpekraften er ivaretatt på dette grunnlaget. På denne bakgrunn foreslår vi følgende endrede parametre i prioritert rekkefølge: - Heving av den inntektsavhengige parameter til 10 pst av pensjonsgrunnlaget, og - Heving av den inntektsuavhengige parameter til 0,3G. Unios notatserie nr. 5/2013 17
2. Arbeidstakersiden støtter en teknisk tilpasning av barnetillegget i offentlig uførepensjon. Vi kan ikke støtte en endring av behovsprøvd barnetillegg i folketrygden. Til dette vil vi bemerke at de få uføre med behov for slike barnetillegg har en inntektssituasjon som er svært krevende, og vi kan ikke forsvare svekkelser i deres økonomiske situasjon. 3. Arbeidstakersiden støtter at omregning til alderspensjon skjer ved 67 år for de uten særaldersgrense, men støtter ikke at uføre skal få medregnet tjenestetid bare til 67 år mot i dag 70 år. Blant dagens uføre i KLPs fellesordning vil dette ramme 9 % av de uføre med 70 års aldersgrense. De aller fleste av disse er kvinner. Vårt krav er at omregning til alderspensjon skjer ved 67 år, og at tjenestetid til 70 år medregnes ved beregning av uførepensjon. 4. Det foreslås en minste uføregrad på 20 %. I KLP er det i dag ca 1200 med lavere uføregrad enn 20 %. 90 pst av disse er kvinner. Vi kan ikke se at dette har noen sammenheng med endringen i folketrygden. For de det gjelder er dette viktig for å opprettholde restarbeidsevnen og tilknytningen til arbeidslivet. Arbeidstakersiden kan på denne bakgrunn ikke støtte en minste uføregrad på 20 %. Som en følge av dette kan vi i disse tilfellene heller ikke støtte forslaget om at pensjonen faller helt bort om arbeidsinntekten blir høyere enn 80 pst av samlet inntekt før uførhet. 5. De som blir uføre uten å ha oppfylt kravet om tre års forutgående medlemskap i folketrygden, men som er berettiget til ytelser fra tjenestepensjonsordningen, bør sikres kompensasjon for manglende trygdeytelse. Vi forutsetter at departementet kommer tilbake med en løsning som dekker opp disse. Denne gruppen er i dag sikret med bruttoordningen. Departementet omtaler dette som en liten gruppe. For eksempel kan dette være personer som blir syke etter at de har hjemkommet fra arbeid i utlandet, der de ikke har vært omfattet av norsk folketrygd. 6. Karensregelen i offentlig tjenestepensjon bør samtidig vurderes lempet noe. Den virker i dag i enkelte tilfeller svært uheldig, for eksempel der alvorlig kreftsykdom ikke gir rett til uførepensjon selv om sykdommen ikke var kjent på det tidspunkt vedkommende ble ansatt og dermed medlem av ordningen. Arbeidstakersiden forutsetter å bli involvert ved konkrete endringsforslag knyttet til karensreglene. 7. Arbeidstakersiden støtter hovedtrekkene i overgangsreglene, men ber departementet finne måter å kompensere de med inntekter over 590 000 kroner (15 pst over gjennomsnittslønn for heltidsansatt i 2013) som rammes av skatteomleggingen. Disse rammes både i folketrygddelen og tjenestepensjonsdelen, og får dermed en klar reduksjon i sin kjøpekraft. Videre vil vi foreslå at departementet har en tidsbegrenset åpning for å vurdere Unios notatserie nr. 5/2013 18
enkelttilfeller særskilt. Skatt og endrede uføreytelser er komplisert, og det kan oppstå enkelte tilfeller der den enkle overgangen kan få sterke negative effekter for kjøpekraften. Dette vil ikke være i tråd med hensikten med systemendringen, og en mulighet for særskilt vurdering i enkelttilfeller kan bøte på dette. 8. Arbeidstakersiden ser fordelene med like avkortingsregler mot arbeidsinntekt som i folktrygden. Fribeløpsgrensen må ikke bli for lav. Vi støtter ikke forslaget om at de som ikke mottar ytelse fra folketrygden ikke skal ha noe fribeløp. Dette rammer bl.a. de som har lavere uføregrad enn 50 pst. Denne gruppen har et overveldende flertall av kvinner. 9. Departementet presenterer en skisse til hvordan ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon kan utformes som en ren forsikringsordning. Arbeidstakersiden syn er at dersom dette blir en del av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor også, vil vi under visse betingelser støtte en slik tilnærming. Særlig må de som har opphold mellom jobber, f.eks. grunnet arbeidsledighet, fanges opp. Uten at slike betingelser er oppfylt, er vi imot en slik endring. Vi vil påpeke at spesielt ved privatisering og konkurranseutsetting sent i arbeidstakeres yrkeskarriere, er dagens ordning helt nødvendig å opprettholde. 10. Arbeidstakersiden mener at adgangen til å fravike uføregraden når særlige grunner tilsier det bør videreføres. I flere sektorer er arbeidsoppgaver meget høyt spesialiserte, og det vil i enkelte tilfeller være gode grunner til å gjøre unntak fra folketrygdens uførebegrep. Arbeidstakersiden kan ikke se at det er gitt noen saklig begrunnelse for ikke å videreføre bestemmelsen. 11. Arbeidstakersiden vil påpeke at bruttogarantien faller bort med overgang til en nettoordning for uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Vi legger derfor til grunn at nivået i nettoordningene tas opp til ny diskusjon om Stortinget i framtiden skulle redusere uføretrygden i folketrygden. Dette må også gjelde på de tariffområder hvor uførepensjonen ikke er tariffestet. Vennlig hilsen LO Kommune Jan Davidsen (sign.) LO Stat Tone Rønoldtangen (sign.) Unio Anders Folkestad (sign.) YS-K Erik Kollerud (sign.) Akademikerne-K Anders Kvam (sign.) YS Stat Pål Arnesen (sign.) Akademikerne-S Rikke Ringsrød (sign.) Unios notatserie nr. 5/2013 19
Unios notatserie Unio har over 320.000 medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 5/2013 20