Velferdsteknologi, helse og standardisering Foredrag NFA-konferanse 11. juni 2014/Roald Bergstrøm, seniorrådgiver Helsedirektoratet
Ve l fe rd ste k n o l o g i : S t y rende doku m e nte r Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi Stortingsmelding 16: Nasjonal helse og omsorgsplan NOU Innovasjon i omsorg (Hagenutvalget) Helsedir: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi Norge 2020: Hva skal vi leve av i framtida? Stortingsmelding 9: En innbygger - en journal Nasjonalt program for utvikling av velferdsteknologi i omsorg Velferdsteknologi: Revidert nasjonalbudsjett 2013 Stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg Statsbudsjettet: Stortingsprop nr 1 2014 Forskningsrådet: Flere gode år 2009 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014
«Velferdsteknologi «= omsorgsteknologi + personlig helseteknologi Omsorgsteknologi: (TeleCare) Sensorteknologi knyttet til personens oppførsel (fall, lekkasje, temperatur, GPS osv) Personlig helseteknologi: (TeleHealth) Overvåke (og behandle) vitale livsfunksjoner (hjerterytme, blodtrykk, puls osv)
Sensorer for tryg ghetsteknologi Infrarød Lyssensor Temperatursensor Mekaniske brytere Forbruksmålere Strøm Væske Trykk Lyd Mikrobølger Radar Biosensorer 4
Sensorer for personlig helseteknologi Fysologiske målinger Ballistisk (hjerte) Trykk (blod) Elektriske pulser (hjerte, hjerneaktivitet, muskel) Elektrisk potensiale (øye) Kjemiske (oksygenopptak etc) Fysiske (lungekapasitet, vekt etc) Temperatur Biosignaler Omgivelsesmålinger Signaler ved personens oppførsel (energiforbruk, temperatur, matinnkjøp etc) 5
Egne målinger
Hjerterytmeovervåker Glukosenivåovervåking Trådløs internettilgang Bil-til-bil-kommunikasjonsteknologi Identifiserer fotgjengere Parkeringsassistent Varsel om kryssing av midtlinje Automatisk avstand til bilen foran Varsel om fare for kollisjon Varsel om fare for utforkjøring Varsel om service Varsel om du blir trøtt Bilindustrien
Apple og Samsung satser på helse How are you? now has a really accurate answer. Heart rate, calories burned, blood sugar, cholesterol your health and fitness apps are great at collecting all that data. S Health HealthKit 19.06.2014 8
Mot kontinuerlig overvåking? Medisinske tjenester Helsedata/kunnskap Sykehus Pleie Sosiale medier Min helsebank Personlig bio-domene Kognitive funksjoner Glucose måling Aktivitet Bevegelse Hjerneaktivitet EEG Medisinering automatisk Årvåkenhet
Kronikk i Aftenposten naivt og uvitenskapelig på grensen til det uforsvarlige
Analyse av store datamengder
Kan en matematisk algoritme bli din neste konsultasjon? The X PRIZE Foundation: AI Lege. Premie 10 mill USD "det første laget som greier å lage en kunstig intelligens-løsning som kan tilby en medisinsk diagnose så god som eller bedre enn en diagnose fra en gruppe på 10 særlig kvalifiserte leger." Visjonen for AI lege er at det skal være i stand til å kommunisere på alle språk og være tilgjengelig fra en mobiltelefon.
Kalkulasjoner pr sekund Framtida blir ulik fortida! Moores Lov 1958 til 1963: PC-ene har blitt 1000 ganger raskere 1963 til 2006: PC-ene har blitt 4 milliarder ganger raskere Cray-2 superdatamaskin i 1985 til 35 millioner dollar hadde omtrent samme regnehastighet som en ipad 2 i 2011 til under 1000 dollar. Men mens Cray 2 var døv og blind, hadde ipad 2 mikrofon høyttaler, holdetelefonuttak, to kameraer og internett via WiFi og 3G. 2030: PC-ene blir N x milliarder ganger raskere 2060: Alle mennesker: 10 26 2025: Menneske: 10 16 Og utviklingen tar ikke slutt 2010: Mus: 10 12 2000: Insekt:10 8 Antall år med utvikling 1900 1950 2000 2050 19.06.2014 14
DNA - analyse
Pasienten tar større ansvar for egen helse
Helsedirektoratet tar grep på situasjonen
Standardisering: Oppdrag fra HOD Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram. Det forutsettes et nært samarbeid med blant annet KS/KommIT, Standard Norge, bransjeorganisasjoner/leverandører, Norsk Helsenett SF og regionale foretak. Standardiseringsarbeidet bør bygge på internasjonale standarder og prosesser der dette er mulig. Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal ses i sammenheng med standardiseringsarbeidet på e-helseområdet. Videre bør Helsedirektoratet ha dialog med de andre nordiske landene for å vurdere et eventuelt nordisk samarbeid. Frist for oppdraget er 1. august 2014.
Prosjektorganisering SAVE Velferdsteknologiprogrammet Lasse Frantzen Digitale innbyggertjenester Roar Olsen Prosjektledelse Roald Bergstrøm Prosjektstøtte Frode Finne Kjerneteam Ekspertgruppe Referansegruppe Roald Bergstrøm Espen Stranger Seland Thomas Tveit Rosenlund Helge T Blindheim Jarle Birketvedt Une Tangen (KS) Kjetil Løyning (Kr.sand) Bjørn Unneland (NHN) Lasse Frantzen Siril Jonassen Rune Fensli Kjell Bratbergsengen Knut Øvsthus Øivind Kure Babak Farshchian Artur Serrano KommIT Standard Norge Norsk Helsenett Nasjonal IKT HF IKT Norge NHO/Abelia LFH NAV Husbanken Post- og teletilsynet Spesialisthelsetjenesten Oslo Medtech Andre
Forankring 19.06.2014 20
SAVE: Standarder og arkitektur for velferdsteknologi Bygge på internasjonale anerkjente standarder Standardene skal: Sikrer «plug-and-play» Ta utgangspunkt i brukers behov og mestringsevne Leverandørnøytrale og stimulerer til åpen konkurranse Aktøruavhengig for mottak av signaler og responsinstans Muliggjør et variert valg av avsender- og mottaksutstyr Sikrer nødvendig krav til driftssikkerhet/oppetid Ivaretar personvern og sikkerhet 21
Rammeverk for standarder og arkitektur Utredning om Continua: Bestilling fra HOD Referansegruppe møte 1 Ekspertgruppe møte 1 Rammeverk: Standarder og arkitektur Referansegruppe møte 2 Ekspertgruppe møte 2 Continuautredning til HOD jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2014
Dagens løsning: Hver tjeneste løses ulikt Bruker/Pasient Bruker/pasient Måleutstyr hos pasient Lokal hub Fagsystem/data-lager Helseperson 1. Primærhelse 2. Vaktsentral 3. Spesialist 4. Hjelpemiddel
4 Hendelser/registreringer mottas av: Sykehus, kommunal eller privat vaktsentral eller pasient/pårørende 2 Data fra medical device lagres i sentralt datalager Personlig helseteknologi Omsorgsteknologi Informasjons sentral Spesialist Kommunal Privat Personlig helseteknologi 3 Omsorgsteknologi Data fra medical device presenteres på Helsenorge Data fra medical device formidles til sentralt datalager via informasjonssentralen (fysisk, virtuelle eller f.eks. mobiltelefon) Det samme utstyret og de samme standarder brukes enten utstyret er levert av en spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, offentlig eller privat omsorgstjeneste eller privat/pårørende 1
Continua dekker hele området PCHA: Personal Connected Health Alliance 1 Omsorg / Trygghet 2 Velvære / trivsel Personlig Helseteknologi 3 25
Hypotese: Continua er egnet som rammeverk Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi Continua bygger på anerkjente internasjonale standarder Continua har et test og sertifiseringsprogram Norsk medlemskap i Continua Health Alliance vil kunne gi mulighet til å påvirke valg av internasjonale standarder og utvikling av guidelines Nordisk samarbeid om Continua vil gi norden større internasjonal innflytelse innen standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi Continua vil kunne gi standardiserte plug-and-play løsninger på komponentnivå og følgelig gi kundene fleksibilitet til å velge de mest hensiktsmessige komponentene
Personal Device Thermometer Pulse Oximeter Aggregation Manager Telehealth Service Center Health Records/ Networks Pulse / Blood Pressure Weight Scale Glucose Meter Cardio / Strength Independent Living Activity PHR EHR Peak Flow Medication Adherence Physical Activity Electrocardiogram Personal Area Network (PAN) Interface Wide Area Network (WAN) Interface Health Record Network (HRN) Interface NHIN HIE Insulin Pump
Continua Health Alliance Device HUB/Mobil Lagring og index-server PC, nettbrett, mobil Lagring Lokalt, regionalt eller sentralt Indexserver Vet hvor informasjonen er Data fra tilkoblet utstyr blir registret og forstått, lagret og gjort tilgjengelig for alle som skal ha tilgang Informasjon blir registrert og kommunisert TAN/PAN/LAN Bluetooth, USB, ZigBee, NFC CEN/ISO/IEEE 11073 Helse informasjon blir kommunisert, lagret og gjort tilgjengelig slik at de forstås av de systemene som de skal inn i (pasientens journal) Kommunikasjonsstandarder LAN/WAN TCP/IP WiFi Helseinformatikkstandarder HL7 CDA/CCD, PHMR, PIX, IHE profiler, XDS, XDM Informasjon blir gjort tilgjengelig WAN/HRN HL7, IHE profiler, XDS
WHO/ITU har bestemt seg for Continua WHO/ITU og mhealth
Continua i Danmark Sunnhedsstyrelsen: Continua er en av byggesteinene i nasjonal handlingsplan for velferdsteknologi (telemedisin). Continua inngår som viktig element i referansearkitekturen Dansk Industri Pådriver for å få innført Continua som rammeverk. Det vil gi danske løsningsutviklere en plattform for innovasjon og et potensielt større marked. Continua inngår i alle offentlige anbudsdokument innen velferdsteknologi (telemedisin). Danmark gjennomfører pilotering av løsninger på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Sverige: Home-Care koncept Larm med Video position Våg Blodtryck EKG Puls M2M IR Larmknapp Video Kinect Dörröppnare Strömbrytare 1177.se NPÖ Hälsa för mig Journalsystem omvårdnadssystem Tjänsteplattform Mobil Anhörig app RGW / Box M2M UPS Health gateway Min app xdsl Fiber Min data Central tjänst scaip Larmcentral
Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi enn Continua. Det er mulig å tenke seg følgende alternative løsninger: 1. Etablere eget rammeverk med norske guidelines basert på noen av de samme internasjonale standardene som Continua. Det vil da være sannsynligvis være hensiktsmessig å velge et litt annet utvalg av standarder for å spesialtilpasse rammeverket for norske forhold. 2. Det er mulig å bygge en egen standardportefølje fra bunnen som knyttes til det som finnes av KITH-standarder. Dette vurderes å være et omfattende arbeid som vil ta mange år. 3. Knytte seg til det arbeidet som gjøres i EU gjennom AAlliance. De peker på mange standarder for velferdsteknologi, men har ikke etablert et rammeverk med retningslinjer (guidelines), test- eller sertifiseringsordning. 4. Nullalternativet er at markedet selv løser problemet, eller fortsetter å utvikle parallelle proprietære løsninger. 19.06.2014 32
Continua anbefales som rammeverk for velferdsteknologi 1. Det anbefales at Norge v/helsedirektoratet blir fullverdig medlem med stemmerett i Continua Health Alliance 2. Det anbefales at Continua inngår i referansekatalogen for bruk av IT-standarder i helse- og omsorgsektoren: Anbefalt standard fra 2016 og obligatorisk fra 2019 3. Det anbefales at Norge aktivt bidrar til at internasjonale standarder følges 4. Det etableres et Continua Health Alliance Service Center Norway for informasjon og rådgivning i Norge og aktivt arbeid inn mot prosesser internt i alliansen. Senteret etableres i en oppstartsfase som en del av e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet. 5. Det søkes etablert et nordisk samarbeid om et Continua Health Alliance Test and Certification Center. 6. Continua velges for hele velferdsteknologiområdet, som her omfatter: 1. Trygghetsskapende teknologier 2. Digitalt tilsyn 3. Monitoreringsteknologier 4. mhelse 5. Hospital@home teknologier 6. Andre teknologiområder som omfattes av Nasjonalt velferdsteknologiprogram 7. Kommunikasjonsløsninger generelt mellom bruker, kommune, fastlege, Norsk Helsenett og andre 7. Det etableres et Continua Health Alliance Board Norway som er servicesenterets øverste organ og prioriterer aktivitet og innsats.
Norge bør aktivt bidra til at internasjonale standarder følges for velferds-teknologiområdet 19.06.2014 34
Det søkes etablert et godt og aktivt nordisk samarbeid Samarbeidet bør omfatter både valg av standarder og rammeverk samt samarbeid om test- og sertifisering 19.06.2014 35
Continua Service Center Norway Tiltak 2015 Continua Service Center Norway Senteret anbefales bemannet med fire årsverk. I tillegg frikjøpes ett årsverk i KS/KommIT og ett årsverk i NHO. Dette for å sikre forankring og målrettet arbeid for å dekke reelle behov. Senteret har også sekretariatsfunksjonen for styret. Senterets arbeid vil i hovedsak være utadrettet virksomhet overfor norsk næringsliv og kommuner, samt internt påvirkningsarbeid inn i Continua. Arbeidet med nordisk samarbeid må også vektlegges. Samlet med personalkostnader, aktivitetskostnader, kommunikasjonstiltak ligger i rammeanslaget. Test-og sertifiseringsaktivitet på produktnivå som dekker avgifter til dette. Måltallet fra 2016 er 50 test/sertifiseringer per år. Senteret etableres ved Universitetet i Agder. 3,0 Test- og sertifisering av økosystemet utredes i 2015 og fra 2016 etableres som del av testsenteret til Norsk Helsenett. 1,0 Sum per år 12,0 8,0 Tema for presentasjonen 19.06.2014 36
Velferdsteknologi fram mot 2020 M o r g e n d a g e n s o m s o r g 2 0 2 0 V e l f e r d s t e k n o l o g i p r o g r a m m e t Standarder Rammeverk Pilotering Infrastruktur Implementering 2014 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2020