Velferdsteknologi. Morgendagens omsorg Standardisering.

Transkript

1 Velferdsteknologi Morgendagens omsorg Standardisering

2 Meld. St. 29: Morgendagens omsorg Velferdsteknologiprogrammet 2020: Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet. Helsedirektoratet gis også ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT, Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet.

3 Melding St. 29 om Standardisering «Det er nødvendig med sterkere nasjonal styring av IKTutviklingen i helse- og omsorgssektoren. : Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra å legge til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor, slik at brukerne får en god, koordinert og forutsigbar tjeneste. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering.» 3

4 Velferdsteknologiprogram 2020 Det velferdsteknologiske området er preget av mange ulike aktører. Det vil bli utfordrende å ivareta tilstrekkelig kontakt og åpne opp for innspill fra mange aktører inklusive flere statlige virkemiddelaktører

5 Stortingsmelding 9: En innbygger en journal Lovendring

6 Sterkere nasjonal styring om bruk av standarder Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte på å sende på høring forslag til forskrift om standardisering og sertifisering av IKTsystemer i helse- og omsorgssektoren.

7 Test og godkjenning Norsk Helsenett Andre samarbeidspartnere

8 ehelse: Ny nasjonal strategi for standardisering Strategien skal støtte opp under nasjonale målsettinger Standarder skal bidra til bedre pasientbehandling og pasientsikkerhet Standarder skal bidra til høy kvalitet Standarder skal bidra til at helsepersonell og pasienter skal få brukervennlig og funksjonelle verktøy Bruk av internasjonale standarder og profiler skal legge til rette for et internasjonalt leverandørmarked

9 Det gjelder å forberede seg på utfordringene!

10 Demografisk endring Den demografiske endringen av befolkningen sammen med et økende antall kroniske syke og pasienter med sammensatte lidelser gjør at vi får behov for velferdsteknologiske løsninger.

11 Befolkningssammensetning 90% of the old people who have ever lived are alive right now...

12 Hovedkategorier velferdsteknologi Trygghet og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie

13 Velferdsteknologi (omsorgsteknologi)

14 Personlig helseteknologi (helseovervåking og behandling)

15 Personlig helseteknologi og fremtidens helse Vi får et bredt spekter av personlig helseteknologi som kan brukes til overvåking (sensorteknologi) av viktige livsfunksjoner.

16 WHO: 500 millioner mennesker innen 2015 Optiske analyser Urin Føflekk Sensorer knyttet til mobilen Hver smarttelefon har datakraft som er større en det som Apollo 11 prosjektet brukte for å frakte en mann til månen!.

17 Pasienten tar større ansvar for egen helse

18 En verden uten standarder? Forutsetningen for økonomisk vekst har gjennom alle tider vært basert på standarder eller standardisering: måleenheter, penger, banksystemer, utdannelse, språk, helsetjenester, telekommunikasjon, industriproduksjon, etc

19 Standarder legger til rette for mulighetene Teknologier kan vare bare noen måneder Standarder varer 20 til 30 år

20 Standarder er viktige for innovasjon Henry Ford Steve Jobs If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses. You can't just ask customers what they want and then try to give that to them.

21 Standardiseringsproblemet Det «gode» med standarder er at det er svært mange å velge imellom!

22 Velg riktig standard! 1000 mm? 1435 mm? 600 mm 750 mm 891 mm 914 mm 1000 mm 1050 mm 1067 mm 1435 mm 1520 mm 1524 mm 1600 mm 1668 mm 1676 mm 2140 mm

23 Global System for Mobile Communication

24 Mange pilotprosjekter i gang Bergen Stavanger Hamar Tromsø Verdal Halden Drammen Lillehammer Harstad Kristiansand Levanger Selbu Stjørdal Sandefjord

25 Det eneste vi kan være sikre på er at løsninger implementert i et prosjekt ikke vil fungere i et annet Prosjektene har ulik finansiering, organisering og tilhørlighet og vil komme opp med ulike løsninger og bruke ulike standarder

26 Tiltak Etablere en helhetlig nasjonal standardiseringsaktivitet som sørger for full interoperabilitet og som omfatter både ehelse og velferdsteknologi Utarbeide en nasjonal informasjonsarkitektur for ehelse og velferdsteknologi Iverksette et standardiseringsarbeid innenfor velferdsteknologi som bygger på internasjonale prosesser og standarder der det er mulig. Standardene for velferdsteknologi bør kunne dekke Legale krav, brukergrensesnitt, begrepsapparat og terminologi, arkitektur og sikkerhet, informasjonsinnhold og formater/protokoller for kommunikasjon og utveksling av pasientdata Utvikle metodikk for standardisering for velferdsteknologi Etablere godkjenningsordning for mhelse, som del av godkjenningsordningen for medisinsk utstyr

27 Velferdsteknologi: Manglende definisjon Velferdsteknologi = omsorgsteknologi + personlig helseteknologi Omsorgsteknologi: Sensorteknologi knyttet til personens oppførsel (fall, lekkasje, temperatur, GPS osv) Personlig helseteknologi: Overvåke (og behandle) vitale livsfunksjoner (hjerterytme, blodtrykk, puls osv)

28 Hvem skal ha ansvaret for våre helsedata? Hvem skal motta og analysere våre helsedata samlet inn fra personlig helseteknologiske enheter? Fastlegen? Sykehus? Pasientnettverk? Private klinikker? Helsenettet? Superdatamaskin?

29 Interoperabilitet Standarder skal sikre at velferdsteknologi og personlig helseteknologisk utstyr fungerer sammen og kan kommunisere livsviktige data enten utstyret er levert av NAV, kommune, spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste eller privat aktør. Velferdsteknologi med utstyr som overvåker funksjoner i kroppen bør bli en del av den integrerte e-helse-løsningen og kunne kommunisere og gi informasjon til pasientens journal.

30 Internasjonale standarder Norge deltar aktivt internasjonalt gjennom CEN og ISO i samarbeid med Standard Norge Bruk av internasjonale standarder skal: sikre at internasjonale aktører kan komme inn i et nasjonalt marked nasjonale leverandører kan nå et internasjonalt marked Ulik organisering av helsevesenet og nasjonale lover og krav vil likevel føre til at nasjonale tilpasninger må gjøres 30

31 Nordisk samarbeid om standarder?

32 Continua Health Alliance Collaborative Vision for Mobile Health & Innovation Our Mission is to establish an eco-system of interoperable personal health systems that empower people & organizations to better manage their health and wellness

33 Personlig helseteknologi Grensesnitt & Standarder Termometer Pulse Oxiometer Pulse / Blodtrykk CEN/ISO/IEEE Data innsamling Servicesenter Omsorg/Helse Journal Vekt Glucosemåler Hjerte / Utholdenhet Greie seg selv hjemme Overvåke grenseverdier EHR Medisinering Fysisk aktivitet Electrocardiogram Insulinpumpe Personal Area Network (PAN) interface Wide Area Network (WAN) Interface Health Record Network (HRN) Interface PHR

34 4 Hendelser/registreringer mottas av: Sykehus, kommunal eller privat vaktsentral eller pasient/pårørende 2 Data fra medical device lagres i sentralt datalager Personlig helseteknologi Omsorgsteknologi Informasjons sentral Spesialist Kommunal Privat Meldingsstandard Sikkerhetsmodell Autentisering 3 Personlig helseteknologi Omsorgsteknologi Data fra medical device presenteres på Helsenorge Data fra medical device formidles til sentralt datalager via informasjonssentralen (fysisk, virtuelle eller f.eks. mobiltelefon) Det samme utstyret og de samme standarder brukes enten utstyret er levert av en spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, offentlig eller privat omsorgstjeneste eller privat/pårørende 1

35 RNB 55 mill. kr. i 2013 til velferdsteknologi Trygghetspakke inkl. standardisering 30 mill Velferdsteknologiens ABC 5 mill Utviklingssentrene prosjekter innen velferdsteknologi og innovasjon 10 mill InnoMed 5 mill Sentre for omsorgsforskning evaluering velferdsteknologiprosjekter/formidling 5 mill SUM 55 mill

36 Hvordan lykkes med velferdsteknologi? Standardisering!