Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven... 3 Likevektsledigheten... 4 Oppgave... 5 Lønns- og priskurven på kort sikt... 5 To kommentarer:... 7 Empiriske studier:... 7 Fra lønns- og priskurver til AS kurven... 8 De enkle Keynes-modellene brukes til å studere hva som bestemmer produksjonens størrelse på kort sikt. I disse modellene er fokus på etterspørselssiden i økonomien, og tilbudssiden blir forutsatt å tilpasse seg automatisk til etterspørselen. Priser og lønninger forutsettes gitte. I dette notatet skal vi fokusere på et mellomlangsiktig tidsperspektiv, ca 3 10 år. Spesielt skal vi se på hvilke mekanismer som bestemmer nivået på arbeidsledigheten i dette tidsperspektivet. Her blir lønns- og prissettingen viktig, og lønninger og priser kan dermed ikke lengre betraktes som eksogene. Vi skal definere likevektsledigheten som det nivå på arbeidsledigheten som gjør at den reallønn som lønnsfastsetterne tar sikte på er i samsvar med den reallønn som prisfastsettingen tilsier. 2 På kort sikt vil den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være bestemt gjennom de forhold vi studerer i de enkle Keynes-modellene, og dermed vil arbeidsledigheten kunne være forskjellig fra likevektsledigheten. Men teori om likevektsledighet sier at det er mekanismer som gjør at den faktiske arbeidsledigheten beveger seg mot nivået på likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er at dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke, og dette vil etter hvert føre til lavere etterspørsel. Hvilken teoriramme vi skal bruke vil avhenge av hvilken problemstilling vi er interessert i. Dersom vi f.eks. skal forklare hvorfor arbeidsledigheten øker fra ett år til neste, vil teori om likevektsledighet vanligvis være lite relevant, fordi etterspørselskomponentene vil dominere, slik at enkle Keynes-modeller er best egnet. Men dersom vi skal sammenligne ledighetsnivåer på lengre sikt, f.eks. gjennomsnittlig ledighet i Norge i 1990- årene med gjennomsnittlig ledighet i Spania i 1 Notatet er ment som supplement til forelesningene og annen pensumlitteratur, først og fremst O. Blanchard Macroeconomics, Prentice Hall 2003. 2 Likevektsledigheten omtales også som naturlig ledighet. Men begrepet naturlig ledighet gir en misvisende assosiasjon om at ledighetsnivået er naturgitt og uunngåelig, noe vi skal se her ikke er tilfelle.
samme tidsrom, eller i Norge i 1980-årene, vil det trolig være mer meningsfylt å ta utgangspunkt i teorier om likevektsledighet. Modellen Vi tenker oss en økonomi som består av mange bedrifter. Bedriftene produserer hvert sitt produkt, og hver bedrift fastsetter prisen på sitt produkt. Bedriftens salg avhenger av den pris bedriften setter jo høyere pris, desto lavere salg. I hver bedrift settes lønningene for arbeidstakerne ved forhandlinger, enten kollektivt mellom ledelsen i bedriften (arbeidsgiveren) og en fagforening der arbeidstakerne i bedriften er medlemmer, eller ved individuelle forhandlinger mellom ledelsen i bedriften og den enkelte arbeidstaker. 3 Lønnskurven Utfallet av lønnsforhandlingene vil avhenge av hvor sterkt arbeidsgiverne og arbeidstakerne står i forhandlingene. En viktig faktor er nivået på arbeidsledigheten i økonomien. Dersom det er høy arbeidsledighet, vil arbeidstakerne kunne være redde for å miste jobben, og de vil presse mindre på i lønnsforhandlingene. Ved lav arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mer på. Ved lav ledighet vil også bedriften være mer villig til å tilby høy lønn, fordi høy lønn gjør det lettere å rekruttere og motivere arbeidskraft, noe som kan være vanskelig ved lav ledighet. Vi antar derfor at den reallønn som lønnsforhandlingene kommer frem til, er høyere desto lavere arbeidsledigheten er. Dette er representert ved en fallende lønnskurve i et (u, W/P) diagram, se figur 1 (u er arbeidsledigheten, W er lønnen, P er prisnivået, slik at W/P er reallønnen). Utfallet av lønnsforhandlingene kan også avhenge av en rekke andre faktorer. Dersom systemet for arbeidsledighetstrygd er sjenerøst, vil mange arbeidsledige være mindre villige til å gjøre en stor innsats for å få jobb. Et sjenerøst trygdesystem kan innebære at det er høy kompensasjonsgrad (trygden er en stor andel av den lønn som den ledige da hun/han var i jobb), ved å være langvarig (at man kan motta ledighetstrygd i flere år) eller ved ikke å sette strenge krav til at en arbeidsledig tar en jo som han/hun ikke liker (pga. f.eks. lang reisevei eller slitsom jobb). Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil isolert sett innebære at arbeidstakerne er mindre redde for å miste jobben, samtidig som det blir vanskeligere for bedriften å rekruttere nok arbeidskraft. Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil derfor isolert sett føre til høyere reallønn i lønnsforhandlingene. I figur 1 ville dette innebære at lønnskurven flytter opp i diagrammet. Andre viktige faktorer som påvirker sammenhengen mellom arbeidsledigheten og utfallet av lønnsforhandlingene er graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Dersom det er et misforhold mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter arbeidskraft, f.eks. ved at mange arbeidstakerne bor andre steder enn der jobbene er lokalisert, eller at 3 I praksis vil den enkelte arbeidstaker i mange tilfeller ha meget liten forhandlingsstyrke ved individuelle forhandlinger, slik at det reelt sett er bedriften som setter lønnen. Dette vil ha betydning for hvilken lønn som settes lønnen vil bli lavere enn dersom arbeidstakeren har mindre innflytelse. Men fortsatt vil det være en negativ sammenheng mellom reallønn og ledighet, slik at modellen vil fortsatt være relevant.
arbeidskraften for en stor del har andre kvalifikasjoner enn det som bedriftene etterspørres, kan det bli mangel på arbeidskraft, og dermed høy reallønn, selv om mange er arbeidsledige. Lønnskurven flytter opp.. Organisasjonsprosenten (dvs. hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som er organisert i en fagforening) og dekningsgraden for kollektive avtaler (dvs hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som får lønnen bestemt gjennom kollektive avtaler. Fagforeninger styrker arbeidstakerne, og høy organisasjonsprosent og høy dekningsgrad vil tilsi at lønnskurven flytter opp. Lover og institusjonelle regler for lønnsforhandlinger. Dersom lovverket gir fagforeningene relativt fritt spillerom ved streiker, vil arbeidstakerne stå sterkere i forhandlingene, og lønnskurven vil ligge høyt. Koordinering i lønnsforhandlingene. Som vi skal se vil sterkt lønnspress føre til høy likevektsledighet, noe som arbeidstakerne samlet sett 4 ikke er tjent med. Dersom lønnsfastsettelsen koordineres på nasjonalt plan, vil lønnsfastsetterne kunne ta hensyn til dette og velge et mer moderat lønnsnivå. Lønnskurven flytter ned. Matematisk vil vi representere utfallet av lønnsforhandlingene ved følgende ligning W (1) = F( u, z), F1 < 0, F2 > 0 P hvor z er en samleindikator for andre variable som fører til økt lønnspress (dvs at z øker dersom systemet for ledighetstrygd bli mer sjenerøst, eller dersom graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet øker), og F 1 og F 2 er de partiell deriverte. F 1 < 0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn, dvs. en fallende lønnskurve i figur 1. F 2 > 0 viser at økt lønnspress z fører til at lønnskurven skifter opp. Priskurven I bedriftene antas vi at arbeidskraft er den eneste produksjonsfaktoren, og at det er konstant skalautbytte i produksjonen, slik at produktfunksjonen kan skrives som (2) Y = AN der Y er produksjonen, A er en parameter som viser produktiviteten, og N er sysselsettingen. Per enhet arbeidskraft som bedriften bruker må den betale lønnen W, og produksjonen blir A, slik at kostnader per enhet produksjon er W/A. Den pris som bedriften vil sette vil være avhengig av enhetskostnadene vi antar at bedriften vil sette en pris som er et fast påslag på enhetskostnadene W (3) P = ( 1 + μ), μ > 0. A μ er påslagsfaktoren, som viser hvor mye høyere prisen er i forhold til enhetskostnadene. 4 På hver enkelt bedrift har imidlertid arbeidstakerne fordel av at de selv får høy lønn, selv om dette leder til at deres bedrift vil sette høy pris på sine produkter.
Dersom bedriften setter prisen for å maksimere profitten, kan det vises at påslagsfaktoren μ vil være gitt ved η (4) 1+ μ =. η 1 der η > 1 er priselastisiteten, dvs hvor mange prosent reduksjon i antall solgte produkter det blir dersom prisen øker med en prosent. (4) avspeiler en enkel økonomisk intuisjon. Dersom priselastisiteten er stor, slik at høy pris gir kraftig reduksjon i salget, vil bedriftene velge å sette en lav pris i forhold til kostnadene (liten μ) for å unngå at salget blir for lavt. Men dersom priselastisiteten er lav, vil bedriftene sette en høy pris høy μ slik at de tjener mye per enhet, fordi dette likevel ikke gir stor negativ virkning på salget. Bedriftenes prissetting (3) kan omskrives til (5) W P = 1 A ( + μ). Vi ser at prissettingen kan representeres ved en horisontal kurve i (u, W/P) diagrammet priskurven. Uansett hva arbeidsledigheten er, og uansett hva nominell lønn W er, vil bedriftene sette prisene slik at reallønnen blir gitt ved (5). Reallønnen gitt i (5) kan tolkes som den reallønn som er mulig å ha i denne økonomien, som en funksjon av produktiviteten A og påslagsfaktoren μ. Denne reallønnen blir høyere, desto høyere produktiviteten er, eller desto lavere påslagsfaktoren er. Produktiviteten vil bl.a. avhenge av tilgangen på realkapital, mens påslagsfaktoren bl.a. avhenger av konkurransen på produktmarkedet dersom det er sterk konkurranse i produktmarkedet, dvs at det er flere bedrifter som kjemper om kundene, vil priselastisiteten η være stor, og påslagsfaktoren μ være liten. Motsatt, dersom det er liten konkurranse i produktmarkedet, vil priselastisiteten η være nær en, og påslagsfaktoren μ være stor bedriftene setter priser som er mye høyere enn enhetskostnadene. Likevektsledigheten Likevektsledigheten er det ledighetsnivå som er nødvendig for at det skal være samsvar mellom lønns- og prisfastsettelsen. En kan også tolke dette som det ledighetsnivå som gjør at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som prissettingen gir. Formelt finner vi likevektsledigheten ved å kombinere ligningene for lønnskurven og priskurven (6) W P = F( u, z) = A ( 1+ μ). Likevektsledigheten, u n, er det ledighetsnivå som gir likhet i (6). Se figur 3. Likevektsledigheten avhenger av posisjonen på lønns- og priskurven likevektsledigheten øker dersom lønnskurven skifter oppover og/eller priskurven
skifter nedover. Likevektsledigheten reduseres dersom lønnskurven skifter nedover og/eller priskurven skifter oppover. Oppgave Vis i en figur at likevektsledigheten øker dersom lønnspresset, z, øker produktiviteten A reduseres påslagsfaktoren μ øker Tolkningen av økt likevektsledighet dersom lønnspresset z øker, er som følger. Økt lønnspress innebærer at lønnsforhandlingene isolert sett vil gi høyere reallønn. Men høyere reallønn er ikke mulig så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er gitt, da er reallønnen gitt fra priskurven. Arbeidsledigheten må øke slik at lønnsfastsetterne aksepterer den reallønn som følger fra prissettingen. I følge teori om likevektsledighet behøver ikke den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være lik likevektsledigheten på kort sikt. Men dersom faktisk ledighet og likevektsledigheten er forskjellige, vil det være mekanismer som gjør at faktisk ledighet nærmer seg likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er lønns- og prisveksten. Dette omtales i neste avsnitt. Lønns- og priskurven på kort sikt I drøftingen over ble det ikke tatt hensyn til at det ikke er reallønnen som bestemmes i lønnsforhandlingene, men derimot nominell lønn. Partene blir enige om et nominelt lønnsnivå, og det er nominelle lønnsnivå som skrives i kontraktene. 5 Men selv om kontraktene som skrives gjelder nominell lønn, tar partene i lønnsforhandlingene åpenbart hensyn til hva de tror reallønnen kommer til å bli det er jo reallønnen, dvs lønnen i forhold til prisen som er avgjørende for arbeidstakernes kjøpekraft og bedriftenes reelle kostnader ved bruk av arbeidskraft. Dette kan representeres formelt ved at utfallet av lønnsforhandlingene skrives som E W (7) W = P F( u, z), eller = F( u, z), E P der P E er det fremtidige prisnivå som lønnsfastsetterne forventer når lønningene bestemmes. På kort sikt betrakter vi forventet fremtidig prisnivå som en eksogen størrelse, bestemt av forhistorien, som kan være forskjellig fra det faktiske prisnivået i økonomien. Dette innebærer at den faktiske reallønnen i økonomien kan være forskjellig fra den reallønn som angis fra lønnskurven, dersom prisnivået i økonomien er forskjellig fra det som ble forventet da lønningene ble bestemt. 5 Det er i prinsippet mulig å fastsette reallønnen i lønnskontrakten ved å indeksere lønnen til prisutviklingen. Men indeksering brukes bare i begrenset grad i praksis, og gjerne da bare delvis, dvs at en prisøkning blir bare delvis kompensert ved lønnsøkning.
Derimot antar vi at prisene kan justeres når som helst, slik at prisene alltid vil være satt som et påslag på den faktiske lønnen i økonomien. Dermed vil priskurven (5) alltid gjelde. Denne endringen innebærer at modellen kan forklare hvorfor arbeidsledigheten kan være forskjellig fra likevektsledigheten. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, ligger lønnskurven over priskurven, dvs at lønnsfastsetterne tar sikte på en reallønn som er høyere enn den reallønn som impliseres av prisfastsettingen. Det som vil skje, er som følger. Lønnsfastsetterne setter en nominell lønn basert på sine prisforventninger, for å realisere den reallønn som lønnskurven tilsier. Når lønningene er fastsatt, setter bedriftene prisene som et påslag på de fastsatte lønningene, i henhold til priskurven. Bedriftene vil sette høyere priser enn det som lønnsfastsetterne forventet da de satte lønningene, dvs. P > P E. Dermed kommer reallønnen ned på det nivå som gis av priskurven, og er dermed lavere enn den reallønn som lønnskurven tilsier, se figur 4. Tilsvarende: dersom arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, vil lønnsfastsetterne ta sikte på en reallønn som er lavere enn den reallønn som prisfastsettingen tilsier. Lønnsfastsetterne fastsetter nominelle lønninger basert på sine prisforventninger. Deretter setter bedriftene prisene basert på de faktiske lønninger, og i dette tilfelle vil bedriftene sette lavere priser enn de priser som lønnsfastsetterne forventet, dvs. P < P E. Så langt sier modellen ikke hva som vil være konsekvensen av en situasjon der arbeidsledigheten er forskjellig fra likevektsledigheten, og prisene er forskjellig fra forventet pris. Men det er rimelig å anta at lønnsfastsetterne vil oppdage den feil de har gjort i prisforventningene, og at reallønnen ikke ble som de hadde regnet med. Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, og prisene høyere enn det som ble forventet i lønnsfastsettelsen, vil dermed lønnsfastsetterne oppdage at reallønnen ble lavere enn de hadde trodd, og de vil forsøke å øke reallønnen. Dette må skje ved at lønnsveksten øker. Imidlertid vil økt lønnsvekst føre til økt prisvekst, i og med at prisene hele tiden settes som et påslag på lønningene. Resultatet blir dermed økt lønns- og prisvekst, dvs økt inflasjon. Denne prosessen, med at prisene er høyere enn forventet, og lønns- og prisveksten vil øke, vil vedvare helt til arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Tilsvarende: Betrakt en situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, slik at lønnskurven ligger under priskurven og den faktiske reallønnen er høyere enn den reallønn som lønnsfastsetterne tok sikte på fordi prisene er lavere enn forventet. I en slik situasjon vil lønnsfastsetterne forsøke å få reallønnen ned, og arbeidsgiverne vil presse igjennom en lavere lønnsvekst. Lavere lønnsvekst vil føre til lavere prisvekst. Inflasjonen vil synke helt til arbeidsledigheten er tilbake til nivået på likevektsledigheten. For å oppsummere: Dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten, u = u n, vil prisnivået være lik forventet prisnivå, P = P E. Hvis u < u n, må arbeidstakerne få lavere reallønn enn de forventet, slik at vi må ha P > P E. Dette vil etter hvert føre til økt lønns- og prisvekst. Hvis u > u n, får arbeidstakerne høyere reallønn enn forventet, slik at vi må ha P < P E etter hvert vil dette føre til at lønns- og prisveksten synker.
To kommentarer: I praksis er sammenhengen mellom arbeidsledighet, likevektsledighet og inflasjon ikke så enkel som den er beskrevet her. Lønnsveksten påvirkes også av andre faktorer enn avviket mellom arbeidsledighet og likevektsledighet. Prisveksten påvirkes også av andre faktorer enn lønnsveksten. Dermed vil det i praksis oppstå situasjoner der lønns- og prisveksten stiger, selv om arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, og situasjoner der lønns- og prisveksten synker, selv om arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten. I notatet her fremstilles det som at arbeidstakerne blir lurt dersom reallønnen i økonomien ikke ligger på lønnskurven, og P E P. Videre er det bare når P E P at vi kan ha u u n. Det blir derfor viktig å vite hvor langvarige forventningsfeil i prisene kan være. Ut i fra en tanke om at lønnsfastsetterne neppe kan bli lurt særlig lenge, kunne en tro at slike avvik bare er kortvarige. Men det er flere momenter, utover de forhold som er tatt med i modellen, som tilsier at avvikene kan være langvarige. For det første er lønningene gjerne bestemt i kontrakter som varer i ett eller flere år, og det er begrenset i hvilken grad lønningene kan justeres i denne tiden, selv om lønnsfastsetterne oppdager at prisforventningene var feil. For det andre er arbeidstakerne opptatt av relative lønninger, dvs egen lønn i forhold til lønningene til andre arbeidstakere. Dersom alle lønninger er basert på for lave prisforventninger, og lønningene justeres på forskjellige tidspunkt, vil det ta tid før dette rettes opp, fordi når en gruppe endrer sine lønninger, vil de ta hensyn til at de andre gruppene har lave lønninger basert på for lave prisforventninger. For det tredje blir lønnsdannelsen (som nevnt over) også påvirket av andre forhold som konsumprisene (som også påvirkes av importprisene), lønnsomhetsforhold i næringslivet, og skatter, og endringer i disse variablene kan også føre til forsinkelser i tilpasningen i lønnsdannelsen. Til diskusjon: Figur 5 viser årslønnsvekst og arbeidsledighetsraten i Norge gjennom de siste ti årene. Er arbeidsledigheten i Norge lavere enn likevektsledigheten? Empiriske studier: Det har de siste ti årene vært en rekke empiriske studier som har tatt sikte på å forklare forskjeller i arbeidsledighet med utgangspunkt i teori om likevektledighet. En sentral studie gjennomført av S. Nickell, trykket i Journal of Economic Perspectives, 1997, forsøker å forklare forskjeller i gjennomsnittlig ledighet mellom 20 OECD-land i periodene 1983-89 og 1989-94, dvs til sammen 40 observasjoner. Han finner at en stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom disse land-år observasjonene kan forklares med variable som kan knyttes til likevektsledighetsteori. Nickell finner at land-år observasjoner gir høy ledighet dersom det er høy kompensasjonsgrad i ledighetstrygden høy organisasjonsgrad (høy andel organisert i fagforeninger) høy dekningsgrad (av tariffavtaler) høye skatter redusert inflasjon (fra forrige fem års periode, noe som kan tolkes som at ledigheten har vært høyere enn likevektsledigheten slik at lønns- og prisveksten går ned) Derimot har ledigheten vært lav i land-år observasjoner der det er: aktiv arbeidsmarkedspolitikk (reduserer mistilpasning i arbeidsmarkedet) koordinering i lønnsdannelsen
Fra lønns- og priskurver til AS kurven I arbeidsmarkedsmodellen over er arbeidsledigheten den variabel som fanger opp aktivitetsnivået i økonomien. For å kunne bruke resultatene fra arbeidsmarkedsmodellen i AS-AD modellen må dette tilpasses slik at vi kan bruke samlet produksjon målt ved BNP som mål på aktivitetsnivået. Dette kan gjøres enkelt ved å ta utgangspunkt i definisjonen av arbeidsledighetsraten u, (8) U u, L der U er antall ledige personer og L N + U er arbeidsstyrken, som jo defineres som summen av antall sysselsatte N og antall arbeidsledige. Med produktfunksjonen Y = AN, blir N = Y/A, slik at u kan omformes til L N N Y (9) u = 1 = 1. L L AL Lønnskurven kan nå skrives som en funksjon av BNP som W Y (10) = F(1, z), F1 < 0, F2 > 0 E P AL noe som gir en stigende kurve i et (Y, W/P) diagram, se figur 6. Tolkningen bak helningen svarer til den vi hadde over: økt Y innebærer redusert u, noe som styrker arbeidstakerne i lønnsfastsettelsen, og reallønnen W/P øker. AS kurven (Aggregate supply) skal imidlertid vise sammenhengen mellom produksjon og prisnivå. Hvis vi løser (10) for nominell lønn W, og setter dette inn for W i priskurven (3), får vi (11) ( μ ) E 1 Y P= 1 + P F(1, z), A AL (11) er AS-kurven, som viser den pris som bedriftene vil sette som en funksjon av BNP. AS-kurven er stigende, dvs økt Y fører til økt pris. Den deriverte er dp 1 1 Y = 1 + P F(1, z) > 0 dy A AL AL E (12) ( μ ) 1 Den økonomiske mekanismen er den vi allerede har sett på i lønnskurven. Økt Y innebærer redusert arbeidsledighet, noe som fører til høyere nominelle lønninger i lønnsfastsettelsen (med sikte på å oppnå økt reallønn). Høyere nominell lønn fører til høyere priser, fordi prisene settes som et fast påslag på lønningene. I enkelte sammenhenger er det nyttig å definere likevektsproduksjonsnivået Y n, som er det produksjonsnivå som gjelder dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten. Likevektsproduksjonsnivået vil derfor være det nivå på BNP som
gjør at lønns- og prisdannelsen gir samme reallønn. Formelt finner vi Y n ved (dvs. vi bare erstatter u n med 1 Y n /L i ligning (6)). Y n A (13) F(1, z), 1+ μ = AL Merk at AS-kurven går gjennom punktet (Y n, P E ), dvs at hvis produksjonen er lik sitt likevektsnivå, Y = Y n, vil bedriftene sette den pris som er blitt forventet, P = P E. Dersom produksjonen skal være høyere enn likevektsnivået, Y > Y n, må prisene være høyere enn forventet, P > P E. Dette henger sammen med at dersom Y > Y n, må vi ha u < u n, og da må vi jo ha P > P E. For å ha høyere produksjon enn likevektsnivået Y n, må arbeidstakerne bli lurt ved at reallønnen blir lavere enn de trodde, og dette krever at P > P E.
W/P WS Figur 1: Lønnskurven (Wage schedule WS) viser den reallønn som blir utfallet av lønnsforhandlingene som en funksjon av arbeidsledigheten. Ved høyere arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mindre på i lønnsforhandlingene fordi de er mer redde for å miste jobbe. Samtidig vil arbeidsgiverne bli mindre villige til å tilby høy lønn fordi det uansett er lettere å rekruttere nok arbeidskraft. Derfor blir reallønnen lavere ved høy arbeidsledighet. u W/P WS 0 WS 1 Figur 2: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Dette kan f.eks. skyldes at systemet for ledighetstrygd blir mer sjenerøst, det blir mer mistilpasning på arbeidsmarkedet, eller at graden av koordinering i lønnsdannelsen reduseres. u
W/P WS A ( 1+ μ) PS u n u Figur 3: Likevektsledigheten er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven WS og priskurven PS. Likevektsledigheten er det nivå på arbeidsledigheten som er nødvendig for at lønnsfastsetterne skal akseptere den reallønn som prissettingen gir. W/P W F( u, z), E P = C 1 ( 1+ μ ) B PS u B u n u Figur 4: På kort sikt kan økonomien være i punkt B, langs priskurven med ledighet u B. Lønnsfastsetterne tar sikte på en lønn langs lønnskurven, gitt i punktet C. Men prisnivået blir høyere enn forventet, P > P E, slik at faktisk reallønn blir lavere enn lønnsfastsetterne trodde da lønningene ble fastsatt. Faktisk reallønn er dermed under lønnskurven. I en slik situasjon vil lønnsfastsetterne forsøke å øke lønningen for dermed å øke reallønnen. Lønns- og prisveksten vil øke.
8 8 6 Årslønnssvekst 6 4 4 2 Arbeidsledighetsraten 2 0 1993 1995 1997 1999 2001 0 Figur 5 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten (Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2002 W/P F(1-Y/L, z) 1 ( 1+ μ ) PS Y n Y Figur 6: Lønnskurven kan representeres ved W/P som en stigende funksjon av Y. Likevektsproduksjonsnivået Y n er det produksjonsnivået som svarer til likevektsledighetsnivået u n, dvs at u n = 1 Y n /L. Priskurven er horisontal uansett om u eller Y måles langs x-aksen, fordi ingen av disse variablene inngår i priskurven (5).
P P = P E (1+μ) F(1-Y/L, z) P E Y n Y Figur 7: AS-kurven. AS-kurven viser bedriftenes tilbud som en funksjon av BNP. ASkurven er basert på lønns-og priskurven. Dersom bedriftene skal produsere mer enn likevektsnivået Y n, må arbeidsledigheten være lavere enn likevektsledigheten. Da vil lønnsfastsetterne sette en nominell lønn med sikte på å få en reallønn som ligger høyere enn priskurven. Bedriftene vil sette prisene som påslag på lønningene, slik at prisnivået i økonomien blir høyere enn forventet, P > P E. Dersom produksjonen er lavere enn likevektsnivået Y n, vil lønnsfastsetterne ta sikte på en lavere reallønn, slik at de setter lavere nominell lønn, og prisene blir lavere enn forventet, P < P E.