av muskelskjelettplager Kontakter: Stiftet av Europakommisjonen UNI-Europa Telecom, Rue de l Hopital 31, Box 9, 1000 Brussel, Belgia Tel: +32 2 234 56 56 Fax: +32 2 235 08 70 e-post : telecom@union-network.org European Telecommunications Network Operators Association, Avenue Louise 54, 1050 Brussel, Belgia Tel: +32 2 219 32 42 Fax: +32 2 219 64 12 e-post : etno@etno.be God praksis-retningslinjer for forebygning innen telekommunikasjonssektoren - www.msdonline.org -
Arbeidsgruppe Følgende medlemmer i Arbeidsgruppen for Sosial Dialog innen Helse og Trygghet innen Telekommunikasjon var med på å utforme disse retningslinjene for god praksis på vegne av arbeidsmarkedets parter. UNI-Europa Colin Medland (UNI-Europa) Sveits Are Solli (EL & IT) Norge ETNO Paul Litchfield (British Telecom) England Marc Moris (Belgacom) Belgia Jane Murray (British Telecom) Belgia Bernard Siano (France Telecom) Frankrike Claire Ibrahim (British Telecom) England Glossar Muskelskjelettplager (MSP) er den høyst forekommende yrkesskaden innen den Europeiske Union (EU) og påvirker et bredt spekter arbeidere med derav følgende lidelser og inntektstap. En undersøkelse utført i 2003 av Arbeidsgruppen for Helse og Trygghet i Komiteen for Sosial Dialog innen Telekommunikasjon viste at det eksisterte omfattende problemer med MSP innen denne sektoren. Den dekket 500 000 av de 1,3 millioner som jobber innen telekommunikasjon innen EU og viste at over 60 % er arbeidere som håndterer monitorutstyr (MU), mens omtrent en fjerdedel var serviceteknikere. Risikovurderingen av sistnevnte gruppe viste at 85 % er i stor eller middels fare for å utvikle MSP. Undersøkelsen viste videre at en rekke tiltak er satt i gang for å takle disse, men det er ingen klare målsetninger for god praksis som kan bidra til å kontrollere problemene med en felles base. Som følge av dette, og med støtte fra Europakommisjonen, ble det gitt i oppdrag å undersøke både den vitenskapelige litteraturen, som omhandler årsakene til MSP blant telekommunikasjonsarbeidere og arbeidsrutinene, og vellykkede kontrolltiltak benyttet av bedrifter innen denne sektoren. Hovedfokuset i undersøkelsen var på høyrisikoaktiviteter som fastlinjekommunikasjon medfører. I tillegg ble det også rettet fokus på mobilkommunikasjon og annen nyere teknologi. Undersøkelsene ble publisert hver for seg - www.msdonline.org og danner bevisgrunnlaget for disse retningslinjene for god praksis. Funnene viser at det finnes generelle prinsipper for god praksis innen ergonomi, som kan anvendes likeledes innen telekommunikasjonsarbeid, som allerede benyttes i arbeidet innen andre økonomiske sektorer. Den identifiserer typene av MSP som er mest sannsynlige å ville oppstå innen industrien og aktivitetene de er forbundet med. Videre viser den viser i detalj et antall telekommunikasjonsoppgaver som er bestemmende for risikoen for MSP, samt belyser en rekke preventive tiltak som er iverksatt av bedrifter. MU HOV MSP PBU TKV Monitorutstyr Håndoverført Vibrasjon Muskelskjelettplager Personlig Beskyttelsesutstyr Total Kroppsvibrasjon 3
MSP forbundet med telekommunikasjonsarbeid Det sterkeste beviset fra den vitenskapelige litteraturen om utviklingen av MSP blant serviceteknikere, er forbundet med ryggskader. Manuell fjerning av kumlokk medfører høy belastning og anstrengelse på korsryggen og øker risiko for skade. Studier utført i laboratorier, i forhold til liknende arbeidssituasjoner, viser at manuell håndtering av kabler, spesielt i små og trange områder, forårsaker en høy biomekanisk påkjenning på korsryggen og øker derfor faren for skade. Ryggsmerte er det mest alminnelige symptomet rapportert av kabelarbeidere, og det er grunn til å tro at dette i hovedsak skyldes arbeidsstillingen når man arbeider i høyden. Håndtering av stige er forbundet med strekkskader og ryggsmerte. sentrale, dog fakta er ikke tydelige nok til å utføre en kvantifisering av de medvirkende elementene. Undersøkelsen av praksisen til bedriftene bekreftet at risik oene i et kontor- eller kontaktsentermiljø i hovedsak er relateres til nakke- / skuldre- og underarms- / håndledd- / håndproblemer. Ergonomiske problemer domineres av faretilfellene med arbeidsstilling, men det er også lagt vekt på tidspress ved arbeidet og miljøfaktorer som for eksempel støy. Særskilt bekymring er blitt uttrykt angående den økende bruken av bærbart MU, og den passende bruken av slik i noen situasjoner. Formell vurdering av psykososiale problemer ser ut til å være uvanlig. Disse funnene fra gjennomgangen av litteraturen, blir forsterket av undersøkelser hos bedrifter. I følge de fleste bedrifter, der oppgaver utføres av serviceteknikere, er det høyest risiko for ryggskader. Utførelse av manuelle oppgaver er ført som den viktigste faktoren for den høye risikoen for plager, etterfulgt av dårlig arbeidsstilling / arbeid i besværlige stillinger. Å legge kabler under jorden, installering av kanalsystemer og stolpereising er nevnt som de oppgavene som medfører størst risiko for ryggskader. Det finnes begrenset bevis i den vitenskapelige litteraturen for annen MSP tilknyttet serviceteknisk arbeid eller annen lignende aktivitet. Kabelarbeidere rapporterer om ubehag i både øvre og nedre lemmer som følge av besværlige arbeidsstillinger og bruk av håndholdte redskaper, Dette er blitt knyttet sammen med kumulative, traumat iske plager og utbredt Hånd- og Armvibrasjonsyndrom som er funnet hos arbeidere som bruker lufttrykksbor. Det er igjen i overensstemmelse med fakta fra bedriftene som klassifiserer den høyeste risikoen for plager, etter ryggskade for en rekke arbeidesoppgaver for serviceteknikere å være problemer med øvre lemmer og nakke. Mønsteret for MSP som finnes blant telekommunikasjonsarbeidere ansatt i et kontoreller et kontaktsentermiljø, er annerledes. Den vitenskapelige gjennomgangen viser at de mest vanlige kroppsdelene der det er påvist ubehag er nakke, skuldre og hånd / håndledd. Utbredningsraten varierer i stor grad (17 % til 75 %), men arbeidere ved kontaktsentre virker å rapportere en høyere proporsjon av MSP-symptomer enn andre databrukere. Bevis relat ert til om det kan ligge til grunn noen patologisk forklaring er mindre vanlige, men viser at seneplager (15 %), muskelproblemer (8%) og nervesperrer (4%) ser ut til å være det vanligste. Et antall ergonomiske faktorer i forhold til dårlig arbeidsstilling, er vist å øke risikoen for å utvikle MSP for denne typen arbeid. Det samme har tidspress og dårlig arbeids- / pauserytme. I tillegg finnes sterke bevis for at psykososiale problemer også er Generelle prinsipper for forebygging av MSP Telekommunikasjonsarbeid omfatter en rekke aktiviteter som i store trekk kan deles opp i aktiviteter relatert til serviceteknikeres arbeid, og de som er relatert til et kontoreller kontaktsentermiljø. omfatter førstnevnte aktiviteter mest sannsynlig arbeidsoppgaver som manuell håndtering, arbeid i høyden og bruk av vibrerende verktøy. Sistnevnte aktiviteter er først og fremst bekymringsverdig vedrørende bruken av monitorutstyr og tilleggsinnrettninger. Det er i økende grad primærfokus på aktiviteter som klarer å skille seg av med fleksibelt arbeid men hovedsakelig med bruk av monitor utstyr av service teknikere. Prinsippene, om ikke detaljene, for å håndtere mange av de tilfellene og risiki forbundet med denne typen arbeid er veletablerte, og nyttig veiledning er blitt laget av det Europeiske Byrået for Sikkerhet og Helse på Jobben: http://europe.osha.eu.int/good_practice/risks/msd/ 5
Rundskriv om helse og sikkerhet ved arbeidsplassen - Rådsdirektiv 89/391/EEC Bruk av arbeidsredskaper Rådsdirektiv 89/655/EEC Bruk av personlig beskyttelsesutstyr - Rådsdirektiv 89/656/EEC Midlertidig eller mobile byggeplasser - Rådsdirektiv 92/57/EEC Manuell håndtering - Rådsforsamlingens Direktiv 90/269/EEC Fysiske Faktorer (Vibrasjon) - Rådsdirektiv 2002/44/EC Arbeid i høyden - Rådsdirektiv 2001/45/EC Arbeid med monitorutstyr - Rådsdirektiv 90/270/EEC Boks 1 - Europeiske Direktiv spesielt relevant til å forebygge MSP innen telekommunikasjon. Det finnes også et omfattende EU-lovrammeverk se boks 1 og http://europe.osha.eu.int/legislation/directives/a/1 Måten MSP utvikler seg på er kompleks og ikke fullstendig forstått. Likevel er den biopsykososialemodellen i økende grad akseptert og til hjelp i utviklingen av god praksis fordi den tar i betraktning arbeidet, arbeideren og omgivelsene (fysiske og psykologiske) der arbeidet blir utført. Tegning 1 viser en slik modell i form av diagram. Tegning 1 - Forestillingsmodell for MSP Bearbeidet ut i fra USAs Nasjonale Forskningsråd 1999 6 7
Organisering av arbeid God organisering er en nøkkelfaktor for å forebygge MSP og stemmer overens med en kvalitetstilnærming av arbeidet. Prosessen er identisk uansett om arbeidet blir utført utendørs eller innen et kontaktsenter, og innbefatter følgende elementer: Fareidentifisering: Fastslå på hvilke måter MSP kan oppstå ved det arbeidet som blir utført. Risikoanalyse: Anslå sannsynligheten for MSP og dets alvorlighetsgrad slik at de prioriterte tiltakene kan fastslåes. : Utforme og tilrettelegge arbeidsrutinene so m kan fjerne eller minske faren for MSP så langt som det er forsvarlig mulig. Gi informasjon, instruksjoner og trening: Påse at arbeiderne og deres overordnede forstår risikoen for MSP ved arbeidet de utfører, og hvordan de kan unngå eller minske den. Gjenomgang av arbeidsrutiner: Etablere systemer som utløser revurderinger hvis elementer innen arbeidet forandrer seg, og ved jevnlige mellomrom slik at utvikling innen god praksis blir tatt behørig Den biopsykososialemodellen som beskrevet ovenfor, har spesielt innvirkning på arbeidsorganiseringsproblemer. Ledelsesstil, balanse i arbeidslivet, varierende aktiviteter og mulighet for tilpassede og tilstrekkelige pauser, er alle koblet opp mot tilfeller av MSP ved arbeidsplassen. Noen av disse forholdene er underkastet rettslig regulering og andre representerer god praksis innen ledelse. Utførelsen og karakteren av helseovervåkning varierer fra bedrift til bedrift og ser ut til å reflektere den nasjonale filosofien heller enn en kritisk risikoanalyse. Gjennomgangen av den vitenskapelige litteraturen klarte ikke å identifisere noen beviser på dens verdi i å redusere MSP -raten. Likevel kan helseovervåkningsprosessen, brukes til både å videreføre opplæring om MSP - problemene og for å informere om utviklingen av bedre arbeidsrutiner. Manuell håndtering Manuell håndtering er en vanlig del av mange telekommunikasjonsaktiviteter og er en stor risikofaktor for MSP. God praksis krever at arbeid bør, så sant det er mulig, organiseres på en måte slik at man unngår manuell håndtering. Når dette ikke er mulig, er det påkrevd å utføre en vurdering av helse- og sikkerhetsforholdene og ta tilpassede forhåndsregler for å minske den identifiserte faren (Rådsdirektiv 90/269/EEC). Primær risikominskning inkluderer å senke de fysiske kravene., sørge for nok plass for kroppsbevegelse og påse at arbeidsoppgavene er lagt til rette for tilstrekkelige pausemuligheter. Disse kan støttes gjennom opplæring og trening for å minske farene ytterligere. Generelle prinsipper for manuell håndteringstrening er nylig blitt utviklet som vist i Boks 2. Boks 2 Prinsipper for manuell håndteringstrening (Graveling, Melrose, & Hanson 2003) Tenk før du løfter Hold vekten inntil livet ditt Ta i bruk en stabil stilling Sørg for å ha et godt grep om lasten Ved begynnelsen av løftet er lett bøyning i bakre lår og av knær å foretrekke fremfor å være foroverbøyd eller å sitte på huk Ikke strekk ryggraden noe mer når du løfter Unngå å vri kroppen eller å lene deg til siden Hold hodet oppreist når du løfter Beveg deg rolig Ikke løft mer enn du klarer Sett fra deg og deretter tilpass deretter lasten 8 9
Flere verktøy er blitt utviklet for å unngå MSP som følge av manuell håndtering. Disse inkluderer UK Helse & Sikkerhets Ansvarliges Vurderingskartlegging av Manuell Håndtering (MAC) http://www.hse.gov.uk/pubns/indg383.pdf og veiledning av det Franske Nasjonal Instituttet for Forskning og Sikkerhet (INRS) http://www.inrs.fr/inrs- PUB/inrs01.nsf/inrs01_search_view_view/BF9CC52A7B6B9F02C1256D64004ADC37/$ FILE/visu.html?OpenElement#manutention http://www.inrs.fr/inrs- PUB/inrs01.nsf/inrs01_search_view_view/E17F80CEBFFE9EFCC1256E1B00593C88/$FI LE/visu.html?OpenElement Arbeid i vanskelige stillinger Arbeidet til telekommunikasjonsserviceteknikere er ofte utført i ikke-ideelle ergonomiske forhold. De fleste arbeidsoppgaver er utført enten på kunders eiendom eller ute i friluft hvor de jobber både i høyden og i undergrunnsstrukturen. Begge er vanlige arbeidssteder. De følgende restriksjonene ilagt ved innføringen av bekvemme arbeidsstillinger, kombinert med behovet for å bruke betydelig kraft for å fullføre noen oppgaver øker betydelig faren for MSP. Lignende problemer kan oppstå ved et kontaktsentermiljø hvis arbeidsforholdene er dårlig planlagt, eller hvis individuelle operatører anvender dårlige arbeidsrutiner. Hvis man fast hold dårlige arbeidsstillinger over lengre tid, strekkes eller klemmes nerver, blodårer og sener, som øker muskelslappheten og sannsynlighet for skader. Praktiske retningslinjer er blitt ilaget av det Kanadiske Senteret for Yrkeshelse og -sikkerhet og er å finne på http://www.ccohs.ca/oshanswers/ergonomics/risk.html#_1_2 (Engelsk) eller http://www.cchst.ca/reponsessst/ergonomics/risk.html#_1_2 (Fransk). Vibrasjon Både Håndoverført Vibrasjon (HOV) og Total Kroppsvibrasjon (TKV) kan føre til MSP. Gjentatt og forlenget utsettelse for HOV er assosiert med Hånd- og Armvibrasjons yndrom (HAVS) som kan påvirke blodsirkulasjonen og følelsen i fingrene. I tillegg er det også fare for å utvikle Carpal Tunell-syndromet og muligens Dupytrens sykdom (en deformering av håndflaten og fingrene). TKV er vanligvis assosiert med ryggsmerter. Eksponering for HOV forårsakes i hovedsak av håndholdte, vibrerende redskaper, mens TKV kommer som følge av å sitte eller stå i et vibrerende kjøretøy over lengre tid. Begge formene for utsettelse av vibrasjoner kan forekomme innen telekommunikasjonsarbeid og er underlagt bestemmelsene i Rådsdirektiv 2002/44/EC. Vurderingen av eksponerin gen av vibrasjoner kan være komplekse, og kalkulatorer som http://www.hse.gov.uk/vibration/calculator.htm kan være hjelpsomme på like linje mer generell veiledning som http://www.inrs.fr/inrs- PUB/inrs01.nsf/inrs01_search_view_view/0C081EBB46C57085C1256E2200532200/$F ILE/visu.html?OpenElement#ancreVibrations Gjentagelsesarbeid Gjentatte hånd- og handleddsbevegelser er en vanlig del av arbeidet til både serviceteknikere og kontaktsenterarbeidere. Bruken av skrutrekkere, skrunøkler og andre håndholdte verktøy er kjerneoppgaver for teknikere som også kan utføre gjentagelsesarbeid som hamring av bolter og krymping, som er assosiert med betraktelig styrke. Kontaktsenterarbeidere er jevnlig eksponert for gjentakelsesaktiviteter gjennom bruken av MU. Det Europeiske Byrået for Sikkerhet og Helse ved Arbeidsplassen karakteriserer slikt arbeid som en fare for å utvikle MSP. http://www.europe.osha.eu.int/good_practice/risks/msd/risk_ass/repetitive_work/ siterer: Oppgaver som krever gjentagelsesbevegelser, og raske og hyppige muskelsammentrekkinger. Muskler som trekker seg sammen i høy hastighet utvikler mindre spenning enn når de trekker seg sammen saktere. Derfor kreves det en større muskelanstrengelse for samme last, og det er nødvendig med lengre rekonvalesenstid. Hvis dette ikke er tillatt, så kan arbeidere som utfører svært gjentagende arbeidsoppgaver øke risikoen for å utvikle muskelskjelettplager. Likevel er tiltakene som er nødvendige for å minske risikoen for yrkesskader som følge av slitasje veldefinert e og den Australske regjeringen har laget en veiledning http://www.nohsc.gov.au/smallbusiness/businessentrypoint/hazards/overuse/ - Inkluderer også en liste av praktiske løsninger som er gjengitt i boks 3.
Boks 3 Tiltak for Forebygging av Slitasje Yrkesskader (FSY - Australia) Reorganiser arbeid for å blande gjentagende og ikkegjentagende arbeidsoppgaver. Ta i bruk hyppige og korte pauser hvis arbeidet ikke kan varieres eller roteres. Gå igjennom arbeidsmeng den for å påse at de er gjennomførbare og er innenfor de ansattes fysiske og mentale kapasitet. Bruk ergonomisk utformede stoler, pulter og datamaskiner, som kan justeres for å tilpasses ansatte av forskjellig størrelse. Reorganiser arbeidsplassen slik at materiale, utstyr og styreanordninger kan nåes på en enkel måte uten å måtte vri og strekke seg. Håndholdte redskaper skal være i passende størrelse, form og vekt, være velbalansert med et godt håndtak og ikke kreve noen usedvanlig styrke for å bruke. Hvis arbeidet krever presise bevegelser, må man forsikre seg om at oppgaven blir utført så vidt over albuehøyde. Hvis arbeidet krever store mengder muskelstyrke, må man påse at oppgaven blir utført så vidt under albuehøyde. Monitorutstyrsarbeid Monitorutstyrsarbeid (MU) er blitt allestedsnærværende innen telekommunikasjonsarbeid og kan relateres til MSP, spesielt hvis ergonomiske faktorer er håndtert på en utilstrekkelig måte. Rådsdirektiv 90/270/EEC nedfeller minimumskravene til helse og sikkerhet for arbeiderne som bruker monitorutstyr. Dette definerer minimumskravene for utstyr og arbeidsstasjonen sammen med arbeidsmiljøet og bruker-/datamaskin forbindelsen. Ansatte må også analysere arbeidsstasjonene for å vurdere risiki i forhold t il syn, fysiske problemer og problemer med mentalt stress, og minske all identifisert risiko. I tillegg må arbeidere få informasjon angående risikoen tilknyttet deres arbeidsstasjon, opplæring vedrørende bruk og detaljer om alle tiltak som blir iverksatt for å overholde direktivene. Tiltak for å minske tilfeller av MU-bruk er nylig blitt publisert i Storbritannia og er gjengitt i boks 4. Sørge for at korte pauser taes i løpet av arbeidsdagen. Yte trening med fokus på å minske risikoen for muskelskjellettplager. Trening som inkluderer arbeidsstilling, utstyrstilpasning, organisering av arbeidsstasjonen, rengjøring og vedlikehold av utstyr, og pauser. Påse at de ergonomiske kravene tilfredsstilles for monitorutstyret, tastatur, arbeidspult, arbeidsstol, miljø og arbeider- / datamaskinforbindelse. Oppmuntre folk til å rapportere tidlig om symptomer. Påse at arbeidere kan rehabiliteres til arbeidet Boks 4 Tiltak for å minske MSP ved arbeid med monitorutstyr (UK Health & Safety Executive 2002) Fysisk og psykososiale problemer Individuell sårbarhet ovenfor MS er knyttet til alder, kjønn og kroppsbygning i tillegg til flere andre psykososiale problemer. De sistnevnte er ofte kritiske tendens, fremskyndte og forstyrrende faktorer i både den tradisjonelle servicetekniske rammen og det nyere kontakt sentermiljøet. Utvelgelse og pågående menneskelig ressursforvaltning må være helhetlig og reaktiv i forhold til individenes skiftende omstendigheter. Jobbrelaterte psykososiale faktorer som er kjent for å være knyttet til MSP innen telekommunikasjonsarbeid, inkluderer lange arbeidsdager, stress, økende jobbetterspørsel, minkende sosial støtte, minkende arbeidstilfredshet, høy etterspørsel etter bearbeidelse av informasjon, arbeidssikkerhet sproblemer og fraværende rutinearbeid når beslutninger taes; fravær av autonomi og arbeidsbredde viser seg å være svært viktig. Disse faktorene må derfor taes til etterretning når man planlegger organisering av arbeidsplassen. En omfattende undersøkelse angående MSP utført av USAs Nasjonale Forskningsråd og Medisinske Instituttet i 2001 http://www.nap.edu/books/0309072840/html inkluderer behjelpelig informasjon om disse problemene. 12 13
Spesifikke arbeidsaktiviteter og oppgaver En rekke serviceteknik eraktiviteter ble undersøkt som en del av en gjennomgang av arbeidsrutinene innen telekommunikasjonsindustrien en fullstendig liste er gitt i boks 5. Boks 5 Arbeidsrutiner innen telekommunikasjonsarbeid (Prevent 2005) Mekanisk graving Installasjon av undergrunns kanalsystemer Installasjon av undergrunnskabler Slåing og kobling av optisk fiber Legge kabler i driftsbygg Brusteinlegging Reparasjon av kabler under jord Jobbe med fasttelefonledninger i friluft (stolpearbeid) Jobbe med mikrobølgemaster og tårn Reising av telegrafstolper Bruk av bærbart monitorutstyr Kontaktsenterarbeid Stolpereising Oppgavebeskrivelse Sikre arbeidsområdet med tilpasset skilting. Forberedelse av grunnen ved å fjerne brustein, asfalt, jord etc. Borre hull for stolpen. Lesse av stolpen fra lastebil. Forflytte stolpen. Reise stolpen. Feste stolpen med oppgravd jord. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskade 2 Overarms- / albueskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Kulde / fuktighet Av disse er den største risikoen for MSP assosiert med reising av stolper, brusteinlegging, undergrunns kabellegging og installasjon av kanalsy stem. Den vitenskapelige undersøkelsen identifiserte også kabellegging som farlig for MSP, men fremhevet også kumlokkløfting, stigehåndtering og arbeid i høyden som spesielt risikofylt. Det store antallet telekommunikasjonsarbeidere som arbeider i kontaktsentermiljø og den sterke veksten innen bruk av bærbart MU bemyndiger den spesifikke inkluderingen av disse aktivitetene i veiledningen for god praksis. Det er viktig å bemerke seg at den følgende veiledning refererer utelukkende til minskingen av risiko for MSP andre helse og sikkerhetsfarer i tilknytning til disse andre aktivitetene krever en separat vurdering. Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Når praktisk og mulig bør mekanisk utstyr brukes for å minske fysisk anstrengelse. Forsikre seg om at alt utstyret er overhalt og vedlikeholdt for å minske vibrasjoner, skurring, etc. Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger.
Spesifikt for oppgave Når mulig, bruk mekanisk kran for å laste av, flytte og reise stolper. Bruk støtter og stativ for å unngå at stolpen blir lesset av på bakken. Bruk av lettere stolper er å foretrekke (hule metallstolper i stedet for trestolper). Er manuell flytting uunngåelig bør stolpene bæres på skuldrene. Plasser stolpen på et stativ, omplasser lagmedlemmene, løft deretter stolpen på nytt. Less stolpen av fra lastebilen så nært hullet som mulig. Fyllmassen må være så nær arbeidsområdet som mulig. Bruk langskaftede spader for å blande sand, sement etc. Oppretthold en riktig stilling (rak i ryggen etc.) ved blanding og graving. Gi opplæring til lagmedlemmer og lagledere i spesifikke håndteringsteknikker for stolpereising. Legging av brustein Oppgavebeskrivelse Sikre arbeidsområdet med tilpasset skilting. Forberedelse av grunnen ved å fjerne forhenværende brustein, asfalt, jord etc. Flytting og blanding av base material sement, sand etc. Jevne og stampe grunnoverflaten. Legge og plassere brostein på linje. Jevne den ferdige overflaten. Gjøre ferdig kantområder. Hovedfarene ved MSP 1 Bein-/kneskade 2 Overarms- / albueskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Vibrasjon Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Mekanisk utstyr bør brukes for å minske fysisk anstrengelse når det er praktisk og mulig. Forsikre seg om at alt utstyret er overhalt og vedlikeholdt for å minske vibrasjoner, skurring, etc. Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger. Spesifikt for oppgave Når mulig, bruk mekanisk kran for å løfte brostein splatene. Forsikre seg om at lufttrykkboret / stampemaskinen er så lett som mulig og med minimums vibrasjonsnivå. Fyllmassen må være så nær arbeidsområdet som mulig Bruk langskaftede spader for å blande sand, sement etc. Oppretthold en riktig stilling (rak i ryggen etc.) ved blanding og graving. Bruk tilpasset PBU, som dempingsmatter eller knebeskyttere, ved utføring av oppgaver som krever bøying av knær over lengre tid. Anvend samme hensyn ved opprydding av arbeidsområdet. 16 17
Installasjon av kabler under jorden Oppgavebeskrivelse Sikre arbeidsområdet med tilpasset skilting. Tilgang til kanalsystemene under jorden. Håndtere kabeltrommelen frem til tilbokblingspunkt. Hekte kabel til trekktau. Smøre kabel. Trekke kabel manuelt eller ved hjelp av vinsj gjennom kanalsystemet til neste tilgangspunkt. Skjøte, plombere og sikre kabelen. Sette på plass tilgangslokkene til telekommunikasjonsnettverket og fjerne verktøy. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Overarms- / albueskade Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Gjentagende bevegelser 4 Kulde / fuktighet Utvik le risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Mekanisk utstyr bør brukes for å minske fysisk anstrengelse når det er praktisk og mulig. Forsikre seg om at alt utstyret er overhalt og vedlikeholdt for å minske vibrasjoner, skurring, etc. Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger. Spesifikt for oppgave Når mulig, bruk mekanisk kran for å løfte kumlokk. Håndter kabeltrommel med en tilhenger eller, hvis dette ikke er mulig, med et tilpasset redskap. Parker tilhenger og / eller kabeltrommeljekken på en sikker måte for å unngå å måtte bruke krefter på å trekke eller sveive. Fjern umiddelbart ethvert søl av smøremiddel for å unngå å gli og falle. Når praktisk og mulig, bruk vinsj for å dra kabelen. Foreta en visuell sjekk av alt trekkeutstyr for å se etter skader og test nødstoppmekanismen. Evakuere alle undergrunnskanalsystemene før start av vinsjoperasjoner. Begynn og avslutt all vinsjing på en rolig måte hold en jevn fart for å minske krølling av kabel. Vær særdeles forsiktig ved håndtering av hindre følg definerte operasjonsprosedyrer. Kun korte og / eller små kabler kan vurderes å håndteres manuelt. Forsikre seg om at manuell håndtering av kabler er tilstrekkelig bemannet og at tilpassede teknikker er tatt i bruk. Anvend minst mulig tid i vanskelige stillinger som ved skjøting etc., spesielt i kaldt / fuktig vær. Bruk tilpasset PBU, som dempingsmatter eller knebeskyttere, ved utføring av oppgaver som krever bøying av knær over lengre tid. Anvend samme hensyn ved opprydding av arbeidsområdet. Installasjon av kanalsystemer under jorden Oppgavebeskrivelse Sikre arbeidsområdet med tilpasset skilting. Forberedelse av grunnen ved å fjerne brustein, asfalt, jord etc. og undersøke om det finnes noen undergrunns bedekning. Graving (mekanisk og / eller manuell) og sperring av tilgangsgrøften. Mekanisk boring av horisontale borehull hvis grøften ikke er kontinuerlig. Laste av kanalsystem fra lasteplan og / eller trommel / spole. Legge eller dytte / trekke kanalsystemer på plass og spenne fast skjøtene. Legge på plass jorden og fjerne utstyr. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade 18 19
Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Vibrasjon (HOV og TKV) 4 Gjentagende bevegelser 5 Kulde / fuktighet Forsikre seg om at manuell håndtering er tilstrekkelig bemannet og at tilpassede teknikker er tatt i bruk. Unngå manuell dytting / trekking av kanalsystemer hvis nødvendig, vurder å bruke mer enn én person. Unngå hvis mulig, minsk ellers, manuell håndtering i trange forhold i grøfter. Anvend samme hensyn ved opprydding av arbeidsområdet. Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Mekanisk utstyr bør brukes for å minske fysisk anstrengelse når det er mulig. Forsikre seg om at alt utstyret er overhalt og vedlikeholdt for å minske vibrasjoner, skurring, etc. Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger. Spesifikt for oppgave Når mulig, bruk mekanisk kran for å løfte brostein splatene. Forsikre seg om at lufttrykkboret / stampemaskinen er så lett som mulig med minimums vibrasjonsnivå. Forsikre seg om at setene i grave- / boremaskinene er tilpasset brukeren og dempet TKV. Bruk stropper, hvis de passer, i grave- / boremaskiner for å gi støtte og for å minske press på ryggraden. Bruk speil og roterende funksjoner til grave- / bore maskiner for å forhindre vridning av nakken. Forsikre seg om at manuell graving og utstyr er tilpasset forholdene til jorden. Ta til etterretning metoder for grusfjerning og støtting av grøfter som er dypere enn 1 meter. Bruk om mulig mekanisk verktøy for avlessing og løfting av kanalsystemer. Bruk tilpassede redskap og metoder (for eksempel svinging) for å flytte trommel / spoler. Fjerning av kumlokk Oppgavebeskrivelse Sikre arbeidsområdet med tilpasset skilting. Fjerne kumlokket. Legge på plass lokket etter å ha inspisert, vedlikeholdt eller reparert. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Kulde / fuktighet Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Mekanisk utstyr bør brukes for å minske fysisk anstrengelse når det er mulig. 20 21
Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger. Spesifikt for oppgave Når mulig, unngå manuelle løft, for eksempel ved å bruke kumlokk med innebygd løftemekanisme eller ved å bruke hydrauliske løfteredskap. Sørg for at redskapet er ergonomisk Gi den nødvendige treningen og informasjonen for å utføre manuell håndtering som for eksempel: holde ryggen så strak som mulig når man bøyer knær. Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Bruk stige av lettmateriale. Bruk den letteste og korteste stigen til en spesifikk oppgave. Arbeiderne bør få riktig opplæring om håndtering av stige. Spesifikt for oppgave Bær kun stiger i ideelle forhold ingen vind, ingen hinder over hodet og heller ingen flate, glatte overflater. Tunge stiger bør bæres hengende fra skulderen Utfør risikovurdering av ruten til plasseringen av stigen ut i fra farene og ikke kun distansen. Lag stigehåndteringsutstyr, kjøretøysstøtte inkludert, for å gi en tryggere stigehåndtering og for å unngå overdreven strekking og dytting / trekking. Legg til rette nok t rappetrinn og andre trygghetsanordninger for å forenkle tilgangen til kjøretøyet og for å få til en korrekt håndteringsstilling. Håndtering av stige Oppgavebeskrivelse Lesse stigen av kjøretøy. Bære stigen til brukssted. Strekke ut, stille opp og sikre stigen mot en fast konstruksjon. Fjerne stige fra konstruksjon. Bære stige tilbake til kjøretøy. Lesse på stigen og feste den til kjøretøy. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade Hovedrisiko faktorene for MSP 1 Manuell håndtering 2 Dårlig holdning / vanskelig stilling 3 Vanskelig tilgang til stige Midlertidig arbeid i høyden For å minske risikoen, må arbeid i høyden unngås om mulig og nødvendig. De fleste farene tilknyttet arbeid i høyden er å falle, men bruken av klatreutstyr, blant annet stiger, og av og til de vanskelige stillinger man holder når man er oppe i høyden kan øke risikoen for MSP. Oppgavebeskrivelse Jobbe fra plattformer i høyden. Jobbe når man står på fast eller bevegelig stige. Jobbe med antenner eller radiomaster.
Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Bein- / kne skader Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Dårlig holdning / vanskelig stilling 2 Gjentagende bevegelser 3 Manuell håndtering 4 Bruk av tau og taljer 5 Kulde / fuktighet Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Ta i betraktning værmeldinger. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Forsikre seg om at arbeidstøyet er tilpasset for omstendighetene og at det riktige PBU er tatt i bruk. Mekanisk utstyr bør brukes for å minske fysisk anstrengelse når det er mulig. Forsikre seg om at alt utstyret er overhalt og vedlikeholdt for å minske vibrasjoner, skurring, etc. Bruk ergonomisk utformet verktøy og utstyr for å minske anvendt styrke når det er mulig. Bruk lagrotasjonsarbeid for å minske tunge fysiske påkjenninger. Spesifikt for oppgave Sørg for at alt seletøy er riktig justert. Hold en stabil og støttende stilling. Unngå å forstrekke seg. Sørg for god kontroll. Sørg for at arbeid ved eller over skulderhøyde holdes til et minimum. Unngå å vri kroppen eller å lene seg til siden. Bruk av bærbart monitorutstyr Oppgavebeskrivelse Bruk av laptop, notat bok og håndh oldte redskap. Bruk uten stasjonære anordninger. Jobbe borte fra vanlige kontoromgivelser. Hovedfarene ved MSP 1 Ryggskader 2 Nakke- / skulderskade 3 Forarms- / håndledds- / håndskade Hovedrisiko faktorene for MSP 1 Dårlig holdning / vanskelig stilling 2 Gjentagende bevegelser 3 Manuell håndtering 4 Forlenget bruk uten pauser For all MU arbeid - se Boks 4. Spesifikt for oppgave Velg bærbart MU med gode ergonomiske anordninger. Sørg for at opplæringen for montering og bruk av utstyr er tilpasset. Velg bærbart MU som minsker vekten ved bæring mest mulig. Vurder å dele ut ryggsekker. Gi opplæring i manuell håndtering. Unngå bruk i områder hvor det er vanskelig å holde en riktig stilling. Mer informasjon: http://www.hse.gov.uk/research/crr_pdf/2000/crr00304.pdf
Kundekontaktsenterarbeid Arbeid i kundekontaktsenter er allerede et tema for en frivillig overenskomst mellom de sosiale partene, UNI-Europa Telecom og ETNO. Retningslinjene tar dog ikke spesielt for seg forebygging av MSP, men de gir noen indikasjoner om nøkkelprinsipper som vil ha en positiv innvirkning på disse problemene ved å legge til rette den beste praksisen for fysiske, psykologiske og organisatoriske arbeidsforhold. For retningslinjene gå til: http://www.uniglobalunion.org/unitelecom.nsf/by+date/529f33179126df04c1256e BD0052045C?OpenDocument Hovedfarene ved MSP 1 Forarms- / håndledds- / håndskade 2 Nakke- / skulderskade 3 Ryggskader Anvend justerbare ergonomiske møbler der dette er mulig. Bruk ergonomisk IT-utstyr. Bruk hodetelefoner til telefonen. Tillat jevnlige pauser eller alternative oppgaver. Tillat jevnlig fysisk trening. Mer informasjon: http://www.inrs.fr/inrs- PUB/inrs01.nsf/inrs01_search_view_view/9017808DDD930636C1256D3B002E178C/$ FILE/visu.html?OpenElement#ancre26 http://www.osha-slc.gov/sltc/computerworkstation/index.html http://www.yale.edu/oehs/vdtguide.htm http://www.apsam.com/pdf/fiche/ft13.pdf Hovedrisikofaktorene for MSP 1 Dårlig holdning 2 Gjentagende bevegelser 3 Synlig utmattelse 4 Telefoninteraksjon 5 Psykososiale faktorer Utvikle risikobaserte prosedyrer for denne aktiviteten. Forsikre seg om at arbeidet er riktig planlagt og gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere overskuelige risik i. Utføre vurdering av arbeidsområdet for å identifisere lokale farer og utvikle ekstra kontrolltiltak. Forsikre seg om at laget er tilstrekkelig underrettet, trent og overvåket. Spesifikt for oppgave Legg til rette arbeidsplassen slik at kroppen har en ergonomisk holdning. 26 27
The height of the screen should be at the height of the eyes ved å identifisere tilfeller av mangel på overholdelse gjennom revisjon og inspeksjoner, som igjen kan bli rettet opp ved å gi informasjon, instruksjonstrening og overvåkning. Et vesentlig element innen effektiv overvåkning er innsamling av data i et format som gjør det mulig å sammenligne innenfor og mellom forskjellige arbeidsgrupper over tid. En slik praksis mangler i Europas telekommunikasjonssektor (som i de fleste andre økonomiske sektorene), og en sammenligning av MSP -tilfeller i forhold til forskjellige arbeidsgrupper kunne derfor ikke bli tatt med i denne undersøkelsen. Retningslinjer for innsamling av data er nå blitt publisert av Eurostat: Boks 6 - EODS = hoved MSP (Kommisjons Anbefaling No 90/326/EC fra 22. Mai 1990) Overvåkning, revisjon og undersøkelser Organisasjoner bør ha in neha formelle mekanismer for å forsikre at god praksis blir fulgt ved arbeidsplassen. I denne overvåkningsaktiviteten kan t illitsvalgt e spille en viktig rolle. Styringen av MSP kommer ikke bare an på å identifisere og sette til verks kontrollstrategier, men også å forsikre seg om at disse kontrollene gir tilfredsstillende resultater og forblir effektive i bruk. Overvåking bruker flere teknikker for å finne feil eller for å identifisere potensielle forbedringer i arbeidssystemet. Skaderapportering og etterforskning, programmerte inspeksjoner og rutin emessige vedlikeholdsprogrammer er alle eksempler på formel overvåkningsaktivitet. Effektiv rådføring blant interessenter som for eksempel brukere, managere og fagforeningsrepresentanter gir en mer helhetlig tilnærming til overvåkningen. Det forsikrer at bekymringstilfeller og potensielle forsterkninger blir tatt hensyn til på en tilstrekkelig måte. Overvåkning er også brukt for å informere om utviklingen Osteoklorosesykdom på hender og håndledd forårsaket av vibrasjoner Angionevrosesykdom forårsaket av mekanisk vibrasjon (Raynaud av yrkesmessig opprinnelse) Perikardittsykdom i hjerteposen som følge av press (bursitt eller traumatisk bursitt) Sykdom forårsaket av overbelastning av seneomfletningene Sykdom forårsaket av overbelastning av seneskjeden Sykdom ved overbelastning av muskel- og seneføyninger Menisklesjoner grunnet arbeidsperioder i kneleposisjoner eller posisjoner med bøyde knær Nerveparalyse grunnet press (entrapmentnevropati) 28 29
http://europa.eu.int/estatref/info/sdds/en/health/occ_dis_sm.htm#top Mer omfattende innføring, spesielt i forbindelse med den vanligste yrkes-msp (Boks 6), vil forenkle den fremtidige utviklingen av den beste praksisen. Undersøkelse er en formell prosess for å vurdere effektiviteten til systemet i sin helhet og forsikre om at det man lærer av de spesifikke tilfellene eller resultatene av overvåkningsprogrammene er brukt på en effektiv måte for å øke effektiviteten. Det gir også grunnlagsbeviset for å begrunne utgifter på risikostyrte løsninger og beviser overholdelse med rettslige krav og god praksis. En effektiv overvåkning og undersøkelsessystem bør klare å godkjenne og forandre kontrollstrategien gjennom et bevisført program, og generere en syklus for læring og kontinuerlig forbedringer. 30 31