FJERNVARME OG NATURGASS



Like dokumenter
Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim

Lokal energiutredning

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Regulering av fjernvarme

Regjeringens satsing på bioenergi

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Eierseminar Grønn Varme

Regulering av fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

Høring Energi- og miljøkomiteen

Varme i fremtidens energisystem

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Alle grafer og diagrammer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

ERFARINGER FRA KJØP AV GASS. Gasskonferansen i Trondheim, Snorre Gangaune Statkraft Varme AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Statens forurensningstilsyn

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Enova SF. Stjørdal 24. september Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Endringer i regulering av. fjernvarme

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Nordisk Fjernvarmesymposium

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Energiseminar for kommuner

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Nettregulering og fjernvarme

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Virkemidler for energieffektivisering

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

Klima og miljøstrategi

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Norsk Naturgassforening

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Transkript:

GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 3. Fjernvarme og naturgass En naturlig løsning i Midt-Norge? Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Egil Evensen Adm.direktør

Fjernvarme i Norden, TWh 120 100 80 60 40 2001 20 0 Nor Is Fin Dan Sve tot

Longyearbyen 46 Senja 3 Tromsø 32 Trondheim 400 Ålesund 52 Bodø 6,5 Mo i Rana 58 levanger2 Stjørdal 4 Kirkenær7 Kongsv.8 Trysil 32 Hamar 3 Gardermoen 45 OSL 35 Oslo 900 Akershus Alle tall i GWh Ål 4 Notodden 5 Stav. 1,5 Jæren 5 Kr.S. 11 Horten 4 alle tall i GWh Bærum 71 Drammen 52 Nedre Eiker 2 Fredrikstad 220

NASJONALE RAMMEBETINGELSER Målsetting: St.meld nr 29 (1998-99) ENERGIMELDINGEN Økt energiproduksjon må i større grad baseres på nye, fornybare energikilder. Økt bruk av vannbåren varme på 4 TWh/år innen 2010. Økt produksjon av vindkraft på 3 TWh/år innen 2010. Redusert avhengighet av elektrisk oppvarming.

NASJONALE RAMMEBETINGELSER St.meld nr 54 (2000/2001) KLIMAMELDINGEN Målsetting for energisektoren: Bruk av mineraloljer til oppvarming skal reduseres med 25 % til 2012. Utarbeide en strategi for konvertering fra oljefyring til ny fornybar energi. Videreføre CO 2 -avgiften på bruk av mineralolje. Utarbeide en nasjonal handlingsplan for vannbåren varme våren 2002. Øke utnyttingen av landbrukets fornybare energiressurser.

FJERNVARMEVIRKSOMHET Nasjonalt satsningsområde (4 TWh tilsvarer 2000 MW varmeeffekt) De vesentlige rammebetingelser er pris på alternativ energi (olje/el.pris) Mulighet for å søke om økonomisk støtte til investeringer fra Enova. Dette gjelder støtte for realisering av ulønnsomme prosjekter for å stimulere øket utbyggingsvekst, 10 20 % investeringstøtte. Myndighetenes restriktive holdning til utbygging av ny kraftproduksjon (vannkraft/gasskraft) medvirker til øket interesse hos energiselskapene til investering i alternativ energiforsyning, for eksempel fjernvarme.

FJERNVARME I TRONDHEIM Økonomisk grunnlag for utbygging av fjernvarme i Trondheim er at TEV Fjernvarme s totale kostnader for fjernvarmeforsyning kan konkurrere med kundens alternative energikostnader (ofte el./olje). Totale kostnader for fjernvarmeforsyning: Produksjon Produksjonskostnadene varierer mellom 10 30 øre/kwh : 10 30 øre/kwh Distribusjon Et investeringsbehov på Kr 1 2 mill pr GWh : 10 20 øre/kwh Adm, drift og vedlikehold : 5 10 øre/kwh Sum : 25 60 øre/kwh Totalt er nødvendige investeringskostnader i området 3 4 milliarder kroner/twh

ADMINISTRATIVE RAMMEBETINGELSER FJERNVARMEKONSESJON Fjernvarmekonsesjon er en anleggskonsesjon innen et begrenset geografisk område Fjernvarmekonsesjon gir grunnlag for tilknytningsplikt for nye bygg Fjernvarmekonsesjon gir ikke bruksplikt Fjernvarmekonsesjon begrenser fjernvarmepris til el.pris. Eksisterende bygg berøres ikke av fjernvarmekonsesjon Konklusjon: Fjernvarmeforsyning drives som ordinær konkurranseutsatt virksomhet med fjernvarmepriser basert på alternativ energipris-prinsippet

Fjernvarme i Norge, TWh 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Sør-Vest Nord Midt Øst Totalt 2001 2010 2020

TRONDHEIM ENERGIVERK AS - Engasjement i bruk av naturgass Gasskraft Industrikraft Midt-Norge Haltenkraft Vurdering av lokal kraftvarmeproduksjon i Trondheim Direkte bruk av naturgass Fjernvarmeproduksjon Naturgass Trøndelag AS

TEV FJERNVARME Bruk av gass i fjernvarmeanleggene TEV Fjernvarme har en målsetting om å bruke gass som topplast og effektreserve i stedet for olje Eksisterende og planlagt gassbruk i fjernvarmeanleggene Heggstadmoen varmesentral 2 MW deponigass fra jan -94 Lilleby varmesentral 30 MW naturgass (LNG) fra des 97 Nidarvoll varmesentral 25 MW propangass (LPG) fra nov 00 Tilrettelagt for bruk av naturgass Dragvoll varmesentral 25 MW propan/butan (LPG)planlagt fra des. 03 Vil tilrettelegges for bruk av naturgass RiT varmesentral Konvertering av 3 x 10 MW oljefyring til propangassfyring. Vil tilrettelegges for naturgass. Utsatt inntil videre

Fjernvarmelevering i Trondheim GWh 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1983 1985 Avfall Deponigass Spillvarme Varmepumpe Spotkraft Naturgass (LNG) Propan/Butangass (LPG) Olje Prognose 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Energi levert fjernvarmenettet 2002 Avfall Deponigass Spillvarme Varmepumpe Naturgass ( LNG ) Biobrensel Propan/Butan (LPG) El.kjeler Olje GWh 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Jan Feb Mars April Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Lilleby Varmesentral - 30 MW naturgass (LNG)

Nidarvoll varmesentral - 25 MW propan/butan(lpg)

Nidarvoll varmesentral - 25 MW propan/butan (LPG)

Naturgass Trøndelag AS Eiere Statoil 35% TEV Fjernvarme 25% Gasnor 20% NTE 10% Trønderenergi 10% Målsetting: Distribusjon og salg av naturgass i Trøndelag

Aktivitetområde i Midt-Norge

Distribusjonsnett i Trondheim Mottaksanlegg for LNG 13 km hovedledning 5 km grenledninger Måle og ventilstasjoner

NATURGASS I NORGE Nasjonale rammebetingelser Nasjonale føringer er presentert i St.meld nr 9 (2002-2003), Gassmeldingen Naturgass er den mest miljøvennlige av de fossile energikildene. Økt innenlands bruk av naturgass til erstatning for olje, kull, el.kraft. Mulighet for å søke om økonomisk støtte fra Enova til utbygging av distribusjonsanlegg for naturgass (eksklusiv gasskraftverk). Støtten skal være utløsende for prosjektet. De samfunnsmessige hensyn skal ivaretas gjennom tilskuddsordningen. Nødvendig med en god koordinering for å sikre en effektiv utnyttelse av Statens midler.

NATURGASS I NORGE Nasjonale rammebetingelser Gassmeldingen innstilling fra energi- og miljøkomiteen, 26/3-03 Vedtak II: Opprettelse av en garantiordning for utbygging av vannbåren varme (statsbudsjettet 2004) Vedtak III: Utrede samfunnsøkonomiske forhold ved en eventuell delvis statlig infrastrukturutbygging av naturgass (våren 2004) Vedtak VI: Forslag til nasjonalt hydrogenprogram (våren 2004)

Mill (Sm 3 /år) Naturgass Trøndelag AS Geografi/ volumer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Teoretisk Kortsiktig Trondheim Skogn-Inderøy Fosen Orkdal Stjørdal

FJERNVARME OG NATURGASS - EN NATURLIG LØSNING I MIDT-NORGE? Markedsforhold Fjernvarme og naturgass konkurrerer delvis om samme varmemarked. Naturgass er velegnet som energikilde til industrivirksomhet som har lang brukstid og ofte krav til høyere temperatur (f.eks. damp). Fjernvarme med sin energifleksibilitet er velegnet for utnyttelse av lokale fornybare energikilder med forsyning til alminnelig varmemarked. Rammebetingelser Fjernvarme krever konsesjon Statlig intensjon om regulering av bruk av naturgass. Det er ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut både fjernvarme- og naturgassforsyning til samme marked.

FJERNVARME OG NATURGASS - EN NATURLIG LØSNING I MIDT-NORGE? Konklusjon Utbygging av naturgassdistribusjon er generelt avhengig av forsyning til noen større industribrukere. Utbygging av naturgassdistribusjon til alminnelig varmemarked vil generelt være en biaktivitet basert på økt utnyttelse av et eksisterende distribusjonsanlegg. Fjernvarme med sin energifleksibilitet og bruk av fornybare energikilder er en bedre samfunnsøkonomisk løsning enn naturgassdistribusjon. Et fjernvarmeanlegg er et velegnet energiforsyningssystem for distribusjon av varmeenergi fra naturgass. I Trondheim brukes gassenergi til forsyning av 20 40 % av energibehovet i fjernvarmeanlegget. Trondheim har både industribedrifter og fjernvarme som gjør at konklusjonen blir :

FJERNVARME OG NATURGASS - EN NATURLIG LØSNING I MIDT-NORGE? JA TAKK, BEGGE DELER! Takk for oppmerksomheten!