Enova SF. Stjørdal 24. september Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.

Transkript

1 Avfall Norges Bioseminar Stjørdal 24. september 2008 Enovas støtteordninger Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca mill kr pr år Mål 12 TWh spart og produsert ny fornybar energi innen utgangen av 2010 Økes til 30 TWh innen

2 Enovas oppdrag Enova skal bidra til å oppnå et resultatmål på 12 TWh/år innen utgangen av 2010 ved å Bidra til å redusere veksten i energiforbruket vesentlig mer enn om det overlates til seg selv Øke produksjonen av energi basert på fornybare energikilder, bl.a. 3 TWh vindkraft 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme Øke miljøvennlig bruk av naturgass innenlands Kontraktfestet energiresultat i GWh fordelt på områder og år Kontraktfestet Kontraktfestet korrigert for sluttrapportert resultat GWh/år Vindkraft Fornybar varmeenergi Biobrenselforedling Bygg, bolig og anlegg Industri Ny teknologi Husholdning Kontraktfestet Kontraktfestet korrigert for sluttrapportert resultat

3 Enovas satsingsområder Energiproduksjon Varme Fornybar kraft Naturgass Energibruk Industri Bolig, bygg og anlegg Husholdninger Barn og unge Kommuner Ny Teknologi Kommunikasjon Opplæring Rådgiving Strategi og utvikling Programområder energiproduksjon og ny teknologi Varme Fjernvarme nyetablering Fjernvarme infrastruktur Lokale energisentraler Naturgass Direkte bruk av naturgass gjennom separat PSO-ordning (Public Service Obligation - offentlig innkjøp av tjenester av allmenn økonomisk betydning ) Fornybar kraft Støtteordning for vindkraft Ny teknologi Ny teknologi Introduksjon av ny teknologi Innovative energiløsninger: fellessatsing med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd 3

4 Varme Målgruppe Energibransjen Avfallsbransjen Skogbransjen Byggeiere Porteføljeutviklere Tiltak Ny fjernvarmeproduksjon med tilhørende infrastruktur Utvidelser av infrastruktur for fjernvarme Lokale energisentraler Termisk elektrisitetsproduksjon basert på fastbrensel, deponigass og biogass Ny Teknologi Program: Introduksjon av ny teknologi Støtten gis til demonstrasjon av nye energiteknologier under reelle driftsbetingelser Målgruppe: Programmet er rettet mot foretak med leveranser til det norske energimarkedet som energileverandører og større energibrukere Støtte: inntil 30 % investeringsstøtte Tiltak: Fornybar energiproduksjon uten preferanser for teknologi eller anvendelse Energieffektivisering: energidistribusjon energibruk utnyttelse av spillvarme Søknadsfrist: løpende 4

5 Ny Teknologi Felles program med Forskningsrådet og Innovasjon Norge Program: Innovative energiløsninger Det kan søkes om støtte til ny teknologi, løsninger og produkter for demonstrering og verifisering i pilotanlegg. Søker kan motta inntil 30 % investeringsstøtte Målgruppe: næringsforetak, - teknologileverandørbedrifter, produsenter og brukere av de aktuelle produktene, eller konstellasjoner av disse Naturgass utbygging av infrastruktur Program Tjenester av allmenn økonomisk betydning ( Public service obligations ) Målgruppe Bedrifter som ønsker å bygge ut og drive infrastruktur for levering av naturgass bygging av transmisjonsrør eller anlegg knyttet til transport og lagring av LNG og CNG Tiltak/støtte PSO - En økonomisk godtgjørelse fra Staten til en tilbyder som sikrer tilbyderens aktivitet innen et område som ikke er økonomisk lønnsomt, men som Staten mener er i samfunnets interesse. Kriterier Tilbyder har forpliktelser mht. leveringssikkerhet, gasskvalitet og drift av anleggene Tilskuddene skal kunne føre til gevinster for miljøet. 5

6 Hovedtall for Enovas varmesatsing juli 2008 Varmeproduksjon og -distribusjon Antall søknader: 628 Tilsagn: 359 Tildelt støttebeløp 1,5 mrd. NOK Samlet investering: 9,2 mrd. NOK Forventet energiresultat: 3,7 TWh - av dette er om lag 20% ferdig bygd Biobrenselproduksjon Antall tilsagn: 22 Tildelt støttebeløp: 42 mill. NOK Samlet investering 185 mill NOK Forventet energiresultat: 1,1 TWh - av dette er om lag 60% ferdig bygd Det norske varmekartet endres Prosjekter støttet av Enova per juli

7 Fordeling av antall støttede prosjekter Antall Varmepumpe Spillvarme Bioenergi Avfall 20 0 Lokale energisentraler Ny fjernvarme Utvidelse av fornybar prod.kap. I ekst. FV Utvidelse av nett i ekst. FV *Omfatter prosjekter støttet av NVE i perioden som Enova har oppfølgingsansvaret for Andebu skole fra oljefyr til pelletsvarme byttet ut gamle oljekjeler med lokal bioenergisentral den daglige driften ivaretas av Eiker Bioenergi kommunen betaler kun for den produserte varmen Investering: 1,058 mill Støtte fra Enova: kroner Total leveringskapasitet: 1 GWh Energikilde: pellets 7

8 Gardermoen biobrenselanlegg Norges største kommersielle biobrenselanlegg for skogsbrensel -utvidet i 2007 med 6 MW Investering: 26,6 mill. Støtte fra Enova: 5,2 mill Total leveringskapasitet: 67 GWh Energikilde: biobrenselb Største kunde: Oslo Lufthavn Gardermoen Fjernvarme - Arendal Arendal - 15 km ledningsnett for miljøvennlig fjernvarme basert på biobrensel og avfallsforbrenning. Totalinvestering: 55 millioner Energileveranse: 17,5 GWh fornybar fjernvarme Kapasitet: 33 GWh Energikilde: biobrensel, sjøvannsvarmepumpe 8

9 Fjernvarme i Trondheim Trondheim Energi Fjernvarme AS leverer fjernvarme til over boliger og 500 bedrifter og offentlige bygg. Fjernvarmeforsyningen dekker ca 30% av Trondheims oppvarmingsbehov. 11 produksjonssentraler for fjernvarme 2 produksjonssentraler for fjernkjøling totalt 300 MW installert effekt fordelt på 7 energikilder Total investering tom. 2007: 1,77 milliarder kr Produksjon 2008: 507,6 GWh i Trondheim, 4,7 GWh i Klæbu Energikilder: avfall, bioenergi, biogass, naturgass, propangass, strøm og litt olje Oversikt over biogass, deponigass og avfallsprosjekter støttet av Enova Bev. Brenseltype/ Dato energikilde Kommune Prosjekteier Prosjekt Støttebeløp NOK 2001 Deponigass Klepp Klepp Energi AS Deponigassutnyttelse fra Sele avfallsplass til gartnerier på Vik - Orre i Klepp 2001 Deponigass Klepp Klepp Energi AS Deponigassutnyttelse fra Sele avfallsplass til Sele naturgjødsel AS 2001 Deponigass Vennesla Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen Installasjon av deponigassmotor for strømproduksjon og intern leveranse av varmt vann Fornybart energiutbytte GWh/år Fornybart energi-utbytte kwh/kr ,00 8, ,86 4, ,10 7, Deponigass Porsgrunn Etech Process AS Utnyttelse av deponigass ved installasjon av ,99 3,97 deponigassmotor i Porsgrunn 2002 Biogass Tønsberg Mat og Emballasjegjenvinning AS Biogassanlegg for Rygg Industriområde Tønsberg ,00 5, Deponigass Tromsø Etech Process AS Lagring og distribusjon av deponigass Tromsø ,50 11, Deponigass Nes Etech Process AS Gassmotor Nes kommune ,00 7, Deponigass Skien Etech Process AS Gassmotor Skien kommune ,20 7, Avfall Drammen Lindum Bioplan Drammen AS Komposteringsanlegg på Lindum ,50 3,50 Produksjon av el. og varme ved gassturbiner Deponigass Jevnaker Hadeland og Ringerike Biogass/komposteringsanlegg for våtorganisk avfall ved ,15 5,28 Avfallsselskap via BioTek AS. Hadeland og Ringerike Avfallsselskap. Gassmotor Deponigass Drammen Energikilden AS Cogen-anlegg (gassmotor) Knivåsen, Drammen, ,40 2,76 Deponigas + Fjernvarme-Knivåsen 2004 Deponigass Nes Energikilden AS Gassmotor Ødegård Avfallsdeponi ,90 5, Deponigass Eidsvoll Energikilden AS Gassmotor ØRAS (Øvre Romerike avfallsselskap) inkl ,10 5, Avfall Nissedal Indre Agder og Telemark Gassgenerator Langmoen Avfallsanlegg ,26 4, Biogass Fredrikstad FREVAR KF Frevar COGEN anlegg ,24 3, Biogass Trondheim Trondheim Energi Fjernvarme AS Ladehammeren varmesentral ,40 3, Biogass Nissedal Indre Agder og Telemark Ny gassgenerator for IATA ,52 3, Deponigass Nissedal Indre Agder og Telemark Utnyttelse av biogass til el.- og varmeproduksjon ,72 1,80 Avfallsselskap IKS 2007 Biogass Stavanger IVAR IKS Utnyttelse av biogass ved Sentralrenseanlegget Nord ,15 3,08 Totalt ,3 9

10 Single Phase Power Kraftproduksjon fra spillvarme testet i Hurum energigjenvinning Hvert år forsvinner energi tilsvarende 50 TWh som spillvarme fra norske bedrifter Single Phase Power har som mål å produsere to til tre TWh elektrisitet i Norge hjelp av sin teknologi, og spillvarme helt ned til 70 grader kan utnyttes til strømproduksjon Kraftverket fungerer ved at spillvarmen varmer opp den naturlige gassen Helium som er arbeidsmediet i en motor som produserer strømmen. Fleksibiliteten i anlegget gjør at det enkelt kan tilpasses ulike varmekilder, for eksempel fra en påbygging på en produksjonslinje til montering i trange maskinrom. Av varmtvann med 75 C kan man produsere ca 8 % strøm av varmen. Naturgass Grenland AS LNG-mottak på Herøya Avtale med Enova i 2005 verdt 10,8 mill. Naturgass Grenland AS ønsker å utvikle et marked for naturgass i Grenland-regionen, og har etablert et LNG-mottak på Herøya. Fra dette mottaket vil selskapet bygge ut et distribusjonsnett for naturgass Naturgass gir ca 30 % mindre utslipp av CO2 og opptil 70 % mindre utslipp av NOX enn olje og 50 % mindre utslipp av CO2 enn kull. Byggetrinn 1 av 2 10