FRA 2D TIL 3D I KARTLEGGING OG FORMIDLING AV GEOLOGI. Alexandra Jarna

Like dokumenter
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Teknologidagene Geofuture. Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt

Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt Erfaringer, metode, teknologi 3D GeoNordland 2015

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

Oslo kommunes Undergrunnsprosjekt Teknologiforum for Norge digitalt

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

Undergrunnsdata i Oslo kommune hva har vi og hva er behovene?

Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser

BRUK AV DRONE I OPPMÅLING OG PLAN

Bruk av Pictometry på 3D bymodeller. Linda Byström Blom Geomatics AS 20. mai 2008

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

1 Innledning Kvartærgeologisk kart Høydeprofil Feltundersøkelser... 6

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

RAPPORTERING OG FORMIDLING AV DATA OM UNDERGRUNNEN. Teknologidatagene september 2016 Frank Haugan

NADAG Nasjonal database for grunnundersøkelser. Status. Inger-Lise Solberg. Teknologidagene Statens vegvesen 2013

Oppdragsgiver: NGU. Sidetall: 13

EKSAMEN. GIS og kart

Bilde: Louise Hansen

Skredfarekartlegging

Potensielle flomveger og forsenkninger Aktsomhetskart flom. Randi Skjelanger Ingeniørvesenet Kristiansand Kommune

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg

Rapport fra grunnundersøkelse Kleplandsveien, Søgne kommune.

Ny høydemodell Kartverket skal etablere nøyaktige høydedata basert på laserskanning og flyfoto.

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Oslo kommunes. Ingelöv Eriksson,, 21/05/2014

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

R.1679 Olaf Bulls veg - separering

Out of sight out of mind Undergrunnen i Oslo. Fagdag om ledninger over og under bakken Ingelöv Eriksson 16 november 2016

Trenger vi geologisk informasjon i vår hverdag?

Geologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse

Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. FAGDAG OM TEMADATA, 6. juni 2017

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

Prosjekt AEM grunnundersøkelser E16 Nybakk - Slomarka

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Grunnvann i Etne kommune

Georadar (GPR) Georadar : Hva er mulig? Tor Melø, Geofysiker

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Geoanalyse. Eksempler og erfaringer. Aust-Agder fylkeskommune v/gunnar Ogwyn Lindaas

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Er det mulig å oppfylle nasjonale og europeiske krav til leveranse av data og tjenester samtidig?

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

R Ladebekken kulvert - styrt boring

Bransjestandard for kartlegging av faresoner - Kartleggingsmetoder i bransjen. Gruppe 3: jord- flom- og sørpeskred. Bransjeseminar

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid?

Fagdag for kommunene i Oppland

Kart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande

Skredfarevurdering Mariia Pihlainen Frode S. Arnesen Mariia Pihlainen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU

X, Y og Z 2018 Scan 2 BIM TerraTec Hjalmar Vinnes

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R1696 Jarveien

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Vegdrift sommerdrift

Tiltaksanalyse Flora kommune

TRIKK I SKOVVEIEN. Detaljregulering Revisjon 00

Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken

Status 5-pkt Finnmark

Database-offshore geoteknikk

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging?

Produktark: DTM 10 Terrengmodell (UTM33)

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Undergrunnen hvorfor er den viktig?

GEOTEKNIKK I UPB-PROSESSEN

NGU Rapport

REGULERINGSPLAN. SVV / Jane Løvall-Blegen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune

En kyst av muligheter

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse.

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Fylke: Akershus Kommune: Skedsmo Sted: Skjetten Adresse: Skjettenveien m. fl. Gnr/bnr: 275/17 m.fl.

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

RESSURSER Kari Aslaksen Aasly Stein i Vei mars 2017

Transkript:

FRA 2D TIL 3D I KARTLEGGING OG FORMIDLING AV GEOLOGI Alexandra Jarna

OUTLINE - oversikt over tilgjengelige data - eksempler på bruk og behov per i dag ved NGU - ønsker og mål - fremtidsstrategi

Men HVORFOR 3D? - enklere måte å forstå geologiske data - øke interessen for geologi - forstå problemer av høy kompleksitet - øke forståelse for betydning av geologi for samfunnet - å forstå de geologiske forholdene i verdensrommet

Data ved NGU: - Nasjonal database for grunnundersøkelser NADAG - stratigrafiske punkter - løsmassedatabasen - berggrunnsprofiler og løsmasseprofiler - seismikk -Data fra andre: 3D-DATA -- høydedata, LiDAR og digitale terrengmodeller- DEM Kartverket -- 2D- og 3D-seismikk DISKOS (Oljeselskaper)/Geofysikk

Noen av 3D aktiviteter ved NGU 1. 3D-Norge, berggrunngeologi 2. 3D-modellering av grunnen i urban områder 3. 3D geofysisk modellering 4. Bruk av LiDAR data 5. 3D i kvartærgeologi 6. 3D i maringeologi 7. Øke tilgjengelighet av 3D geologi med WebGL

1. 3D-Norge, berggrunngeologi -prosjektets mål er å vise berggrunnsgeologien i Norge i 3D - geologiske profiler, både 50K og 250K har blitt manuelt skannet som separate jpeg-filer, og blitt georeferert i 3D i 3DMOVE Geologisk profil-dekning i hele Norge. - I blått er spor av de 110 i 250K profiler - I grønt er spor av de 549 i 50K profiler

(I.Henderson) - profil og skjermbilde fra 3D MOVE viser et eksempel på korrespondanse av DEM med en håndtegnet geologisk profil

Eksempel på 3D-modellering av geologiske strukturer i 3D MOVE. Dette viser Lærdal-Gjende-Hardanger Shear Zone (LGHS). (I.Henderson)

2. 3D-modellering av grunnen i urban områder fra pdf til digital borepunkter (x,y) fra punkt til profil tolket profil (redigert: Cecilia Cerdeira, Oslo kommune)

"Sveitserosten av energibrønner under Oslo by. - Grunnen i byer er vanligvis preget av underjordisk infrastruktur, som rør, kabler, underjordiske parkeringshus og dype energibrønner Ledninger og kummer i henhold til Bergen - Økt bruk av 3D for vurdering av stabilitet og risikoanalyser, om byutvikling og konsekvenser for grunnvann (A. Seither)

3. 3D geofysisk modellering - fokus på strukturen i norsk sokkel og margin - NGU har luftbårne og shipborne potensielle feltdata (gravitasjon og magnetiske målinger), samt tilgang til høyoppløselige seismiske data - geometriske representasjoner er tilgjengelig i kommersielle og åpen programvare som støtter: (1) lag, horisont, rutenett (2) voxel (3) polyhedra eller triangulert skrog http://numb3rs.wolfram.com/406/

(1) lag, horisont, rutenett (2) voxel (3) polyhedra eller triangulert skrog (C.Haase) - modell i GM-SYS 3D -dybdehorisonter hvor kontrast i tetthet oppstår - grensesnittene mellom strukturelle lag er vist - voxel modell i Geosoft. - farger angir ulike tetthetsverdier - voxel størrelser øker med dybde - modellen er bygget av triangulert polyhedronskrog i IGMAS + - ligner på grid-basert modell, men gir flere redigeringsmuligheter - modellen er definert langs 2D vertikale seksjoner og deretter triangulert mellom disse delene for å skape ekte 3D

4. Bruk av LiDAR data Drumlinsvermer illustrert med gråskala skyggerelieff fra LIDAR data (F. Høgaas) - ved kartlegging av løsmasse brukes digitale høydemodeller laget fra luftbårne LIDAR-data - LiDAR data tillate oss å kartlegge mer nøyaktig og mer kostnadseffektivt - data har høy verdi: morfologi og Geofare kartlegging

Et kvikkleireskredutsatt område vist uten vegetasjon ved hjelp av LiDAR gjør oss i stand til å kartlegge arr og fjellknauser (F.Høgaas)

-avsetningstyper (dannelse/farger) -landformer (linjer/punkter) -materialer (generell/punkter).. 5. 3D i kvartærgeologi Myr Glasiale avsetn. Elveavsetn. Hav-fjord avsetn. Del av 1:50.000 Stiklestad Fjell Glasifluvium (L.Hansen, NGU)

Stratigrafipunkter: 0,5/H1,5/M1,5/Fj 0,5/>3H 0,6/Si0,5/M>1 Status for kvartærgeologisk kartlegging: Stratigrafisk informasjon: direkte - Ikke så lett leselig - Ikke søkbar - Uryddig Borpunkter Nytt: Digital rydding (L.Hansen, NGU)

Enkel modell for utvikling av den midt-norsk sokkel i løpet av kvartær 6. 3D i maringeologi Naust S+T Naust U Naust A Naust N Kai/Molo Brygge

Seismikk database - Mid Norwegian shelf - publisert data Dekning av 2D og 3D seismiske linjer Orange boks - 3D seismisk undersøkelse Ormen Lange Svart linje: Nåtid hyllekant

7. Øke tilgjengelighet av 3D geologi med WebGL (S.Iversen) - kombinasjonen av en TIN og et kartbilde gjør en interaktiv "Scene"

- WebGL er et plattformuavhengig, åpent API som brukes til å lage 3D-grafikk i en nettleser - det kjører i HTML5 Canvas - via scripting (vanligvis Javascript) (S.Iversen)

DEMO

BLÅTT - leverer til samfunnet GRØNT - arbeidet internt på NGU GULT alle avdelinger på NGU (A. Bang-Kittilsen)

Metodeutvikling; 3D data, kart og modell Innvirkning på planprosesser Beslutninger Eksisterende data og kart Datafangst UML modell standardisering SOSI Bygge kompetanse 3D modeller publisering Egenskaper og forutse grunnvann grunnstabilitet bygning infrastruktur miljø flom / LOD kulturminner Kunnskap (Inspirert H.de Beer)

Mål? Felles model? - tett sammarbeid mellom Geomatikk IT geologer Digital modell Lag Profiler 784M celler Grid Modell (GEUS)

Mål? Felles modell? Løsmasse Skred Grus og pukk Berggrunn (A. Bang-Kittilsen)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN