Kommunikasjon i konfliktsituasjoner er god når den vaksne set av tid og rom til konfliktløysing mellom barn ved å gjere følgjande: Beste praksis: (kva vi seier/ gjer konkret i parantes/kursiv). 1. Vi spør kva som skjer (kva er det som skjer her?) Vaksne skal snakke på ein roleg måte. Unngå å heve stemmen, men vi kan være bestemte t.d når vi må avverge/ stoppe ei fysisk konflikt som går ut over enkeltbarn. 2. Vi prøver å få oversikt over kven som er involverte i konflikta. Lyttar etter svar i barnegruppa, får rede på kven som er involvert. (Er det nokon som såg kva som skjedde?) 3. Vi tek dei involverte med til ein skjerma stad. UNNGÅ TILSKODARAR! Vaksne delegerer vekk evt. andre arbeidsoppgåver for å kunne bruke tid på konfliktløysninga.( Eks: No går eg ein tur ut her for å snakke med.. kan du ta over oppgåva mi på kjøkkenet?) Ikkje seie noko om kva det gjeld så alle høyrer! 4. Når vi snakkar med dei involverte skal vi la alle partar få komme til orde og få fortelje sin versjon. Vaksne skal unngå å meine noko om årsak/handling før alle har kome med sin versjon. Vi skal sjå barnet i konfliktsituasjonen ved å lytte til det det seier utan å være forutinntatt. 5. Vi prøver å finne årsaka til konflikta, stille spørsmål.( Per, kva var det som skjedde? Kva gjorde du? Ola kva opplevde du, kva skjedde?) 6. Vaksne skal vise anerkjennelse til det enkelte barn og deira oppfatning av konflikta. Å opptre anerkjennande; Schibby (1988) peikar på ein del punkt som kan bidra til ei anerkjennande atmosfære i terapeutisk samanheng. Aktuelle ting som kan nemnast her er: *Lytting-vi lyttar til det barnet seier *Bekreftelse- vi stadfester at vi høyrer kva det seier *Opne-undrende spørsmål- spørje kva, ikkje kvifor ( kva skjer, korleis opplevde du det som skjedde..)
*Innlevelse (vise med blikk, stemme, kroppsspråk at vi er interessert, t.d ned på huk). ( kommunikasjonsmåter som undergraver anerkjennelse er f.eks: manglende interesse, fjernhet, kontrollerende-lukkede spm, definering, omforming el. Ulike former for avkreftende kommunikasjon. F.eks ignorering eller alminneliggjøring ). 7. Vaksne skal vise anerkjennelse for følelsen men ikkje uønska handlingar( t.d slå, spark osb..) Vi skal være tydeleg på at vi ikkje aksepterer uønska handlingar som dette. ( Eg skjøner at du er sint eller lei deg, men det er ikkje lov å slå. Vi spør barnet om det forstår kva vi seier ( Forstår du/dykk kva eg seier? Forstår du at Per får vondt når du gjer slikt?) 8. Vi let barna kome med forslag til korleis konflikta kan løysast ( kva skal du seie til..? (unnskyld.beklager at eg gjorde det, eg skal ikkje gjer det meir..-avhengig av alder og modning!) Kanskje dykk kan bytte på leika) 9. Vaksne kjem med evt. forslag til løysning ( eg synes du/ dykk skal seie unnnskyld). Barn skal få lov til å være ueinige og vi skal vise forståing for den følelsen, men vi vil dei skal beklage og vise medfølelse om dei har gjort andre vondt. (Kanskje kan vi gjere ein avtale om at du leiker med bilen først, og når det har gått 10 min så får Ola den. Eller i morgon når du kjem tidleg, skal du få denne leika). 10. Inngå avtalar. (prosedyre for dette følgjer under BP-følgje opp avtaler)
Vi synes det er viktig at barna også får lære seg å ordne opp sjølve. Dette gjer vi ved å observere på avstand, følgje med på kva som skjer og vurdere kva type konflikt vi har med å gjere. (Type konflikt vi har med å gjere vil avgjere framgangsmåten. Type verbal uenighet: Her kan den vaksne i større grad avvente og observere). I ei fysisk konflikt går den vaksne inn i nevnte rekkefølge over. Ei verbal konflikt som ikkje let seg løyse av borna sjølve, vil også føre til at den vaksne går inn og følger punkta over. Type verbal uenighet der eit barn kjem til deg; Den vaksne kan her kome med forslag til løysing ut frå det barnet seier, type: tilby anna leike, be barnet kome med eit forslag til motparten. Den vaksne kan inngå ein avtale med barnet/barna og følgje opp avtalen ved å følgje BP for standar-følgje OPP AVTALER-
HISTORIKK: Alle barnehagane i Vestnes starta i september 2009 opp på eit fagleg utviklingsarbeid i regi av TRIANGEL, Molde. Utviklingsarbeidet begynte med ei såkalla startsamling der alle tilsette i barnehagane var med. Deretter følgjer med jamne mellomrom leiarsamlingar for pedagogiske leiarar à 2 dagar. Her har vi vald ut eit fokusområde. Kommunikasjon i konfliktsituasjoner mellom barn Vi har fått innføring i korleis arbeide i prosess med eit tema. Gjennom prosessen skal heile personalet ta del og ein skal ut i frå faglege standarder komme ut med eit konkret oppsett for kva som er beste praksis for å kunne innfri standard. Vi som personale skal utvikle ei felles pedagogisk plattform som skal være forpliktande for heile personalet. Vi skal vekk frå ein personleg væremåte og jobbe fram mot ein fagleg væremåte. Det er pedagogisk leiar som leiar prosessarbeidet ute på avdelingane. Driftsleiar kvalitetssikrar arbeidet med avklaringssamtaler og oppfølgingssamtaler med pedagogiske leiarar. Ped.leiar har igjen avklaringssamtaler og oppfølgingssamtaler med assistentar og fagarbeidarar ute på avdelingane.
Kommunikasjon i konfliktsituasjoner er god når den vaksne held avtaler ved å: 1. Skrive ned kva avtaler som er blitt gjort i barnehagekalenderen, kode barna 2. Passe på å sette av tid/rom og evt. ressursar slik at vi greier å gjennomføre avtalen 3. Være positive til dei forslaga som barna måtte kome med når vi skal gjere ein avtale. Vaknse skal ha ein anerkjennande kommunikasjonsmåte. 4. Vi skal være tydeleleg overfor barna. Dei må gjerne sjå at vi skriv ned. Vi fortel kva vi skriv. Slik skal barna oppleve at vi tek dei på alvor og at dette er så viktig at vi skriv det ned i boka vår, type: dette er viktig at vi hugsar!