Undervisningsopplegg: Peer Gynt Vedlagt finner du den opprinnelige åpningen av Ibsens drama Peer Gynt. Vi møter en sint og fortvilet mor Aase som er oppgitt over sønnen som bare driver dank og ikke gjør nytte for seg, mens hun selv bare så vidt klarer å overleve som fattig enke. Vi blir kjent med eventyreren Peer Gynt, som drømmer seg vekk fra det virkelige livet og fantaserer om at han en dag skal bli noe stort. Han vil bli keiser. Vi får kjennskap til Peers oppvekst og bakgrunn. Om farfaren hans Rasmus Gynt som hadde penger og brakte ære til familien, og om faren Jon som sløste vekk alt sammen. Åpningen gir oss med andre ord en del nødvendig bakgrunnskunnskap for å forstå karakteren Peer Gynt og de valgene han tar senere. Det kan derfor være gunstig å starte arbeidet med dramaet her.
DEL 1: Bakgrunn Tid Mål 2 x 45 minutter Målet med denne økta, er først og fremst å bli kjent med Peer Gynt som dramatisk karakter. Samtidig vil elevene få et innblikk i Henrik Ibsens drama og skrivemåte. Gjennomføring 1. Les utdrag av Henrik Ibsen: Peer Gynt (vedlegg 1) sammen i klassen. Skriv rollene til dem som deltar i utdraget opp på tavlen, og forklar hvem de er. Siden dramaet er skrevet på rim, kan det være lurt å stoppe underveis og forklare hva som blir sagt. Da sikrer du at alle får med seg innholdet. 2. Bearbeid det dere har lest. Dette kan gjøres på ulike måter: a. Hvem er karakterene? Adjektiver Be elevene skrive ned adjektiver som beskriver Peer Gynt og mor Aase. Disse kan senere oppsummeres på tavla og diskuteres i en klassesamtale. Be elevene videre velge seg ut to adjektiver som skal representere hver person. Hvilke adjektiver er det - og hvorfor velger de akkurat disse? Denne utvelgelsesprosessen kan gjerne tas i plenum. Målet er at man gjennom å måtte velge noen særtrekk framfor noen andre, vil kunne få en dypere og mer nærgående diskusjon om hvem disse karakterene virkelig er. Tips: La elevene skrive ned egenskapene på post-it-lapper som dere klistrer opp på tavla. snill stolt frekk nervøs b. Facebook Be elevene opprette facebookprofiler til Peer og mor Aase, der de får fram karakteristiske trekk ved personene. Her kan du styre elevene gjennom å gi dem tydelig informasjon om hva som skal med i en profil (bilde, alder, yrke, kjønn, livsfilosofi, steder de har vært, informasjon og språklig stil i statusoppdateringer, osv.)
c. Påstander Be elevene skrive hver sine tre påstander om Peer Gynt og tre påstander om mor Aase. Disse påstandene kan løftes opp på tavla. Neste ledd i oppgaven er at du som lærer velger ut noen av påstandene som elevene skal begrunne gjennom funn i teksten. De skal skrive fordisetninger: Aase er en naiv karakter fordi... De kan gjerne jobbe to og to med denne oppgaven. Åse er naiv. Per er egoistisk. d. Dramatisering Du kan be elevene gå sammen i grupper på tre (en person skal representere Peer, en Aase og en skal være en kjerring), og be dem lage et tablå som får fram essensen av innledningsscenen. Hvilke kvaliteter har de dramatiske personene - og hvilken relasjon er det mellom dem? Hvordan kan dette uttrykkes i et tablå? For å styrke læringseffekten kan det være en fordel å plukke ut et par grupper og snakke i fellesskap om det tablåene uttrykker. f. Brev Du kan be elevene skrive et brev fra mor Aase til Peer, eller fra Peer til mor Aase. Du kan gjerne gi brevet en tittel, slik at skrivingen styres noe. For eksempel kan brevet ha tittelen: Det jeg ikke har fortalt deg. Kjære mor Det jeg ikke har fortalt deg er...
DEL 2: Å arbeide med tegneserie Tid Mål 2 x 45 minutter Målet med denne økta, er å lære elevene å tolke og analysere sammensatte tekster - i dette tilfellet en tegneserie. Del 2 av opplegget kan organiseres på ulike måter. Elevene kan jobbe individuelt, i par - eller du kan gi elevene ulike oppgaver og organisere arbeidet gjennom samarbeidslæring. Gjennomføring 1. Les utdraget Les utdrag av Ibsen, Moen og Mairowitz: Peer Gynt (side 5-13) sammen i klassen. Oppsummer handlingen. Hva skjer? 2. Om sjangeren Tegneseriesjangeren. Studer følgende punkter ved utdraget: a. Komposisjon. Kan du dele utdraget inn i ulike deler? Hvordan vil du beskrive de ulike delene? b. Fargebruk. Hva kjennetegner bruken av farger i utdraget? Hvordan tolker du det faktum at enkelte deler av teksten har farger og andre er tegnet i sort-hvitt? c. Karakteren Peer Gynt. Hvilket inntrykk får du av Peer Gynt gjennom måten han er tegnet på? Hvordan framstilles Peer i de fargelagte og i de sort-hvite delene? Endrer framstillingen seg? Eventuelt på hvilken måte, og hvorfor? Hvordan harmonerer tegningene sammen med det Gynt sier? d. Tegneteknikker. Studer side 13 inngående. Hvilke teknikker bruker illustratør Geir Moen for å få fram hvem Peer Gynt er på denne siden? Se særlig på følgende aspekter: i. Bruk av synsvinkel ii. Bruk av utsnitt iii. Bruk av farger iv. Bruk av kontraster v. Bruk av komposisjon - hvordan rutene er satt sammen 3. Diskuter funnene i samlet klasse til slutt Hvilke grep har tegneren Geir Moen brukt og hvorfor? Hvordan fungerer grepene?
Del 3: Adaptasjonsanalyse Tid Mål 1 X45 minutter Målet med denne økta er å studere adaptasjonen av dramaet Peer Gynt. Hva har skjedd i transformasjonsprosessen fra drama til tegneserie? Denne oppgaven kan man arbeide lenge og grundig med - eller man kan legge hovedvekt på å skape en refleksjon rundt de ulike sjangrenes egenarter. I dette forslaget har vi valgt en enklere form for adaptasjonsanalyse, der vektlegging av sjangrenes hovedtrekk og det å opparbeide evne til å vurdere, står sentralt. Gjennomføring 1. Sammenlign Be elevene skrive ned typiske sjangertrekk ved drama på den ene siden og typiske trekk ved tegneserie på den andre. Skriv gjerne disse sjangertrekkene opp på tavla. Dette for å gjøre elevene bedre rustet til å foreta en adaptasjonsanalyse senere. (Stikkord her kan være akt, scene, scenebeskrivelser, replikker, karakterer, ruter, snakkebobler, tegninger, overdrivelser, farger osv.) 2. Eleven kan videre arbeide alene, to og to eller i grupper. Be elevene studere: a. Komposisjon i. Studer hvordan komposisjonen (sammensetningen av hendelser) er i dramaet og i tegneserien. Beskriv likheter og ulikheter i komposisjonen. ii. I hvor stor grad vil du si at tegneserien er tro mot dramaets komposisjon? Hva kan forklare de endringene som er gjort i oppbygningen av historien? b. Selve teksten i. Beskriv hvordan selve teksten har endret seg fra drama til tegneserie. På hvilken måte? Har den endret seg mye eller lite? Hva består endringene i? ii. Hva kan forklare endringene? c. Miljø i. Hvilke teknikker bruker Ibsen for å beskrive miljøet i dramaet (hvordan omgivelsene er) og hvilke teknikker bruker Geir Moen? ii. I hvor stor grad vil du si at tegneserien er tro mot dramaets miljøbeskrivelser? Dersom forskjeller - hva går disse ut på og hva kan forklare dem? d. Karakterene Peer og Mor Aase i. Hvilke teknikker bruker Ibsen for å beskrive karakterene sine - og hvilke teknikker bruker Geir Moen? ii. I hvor stor grad er tegneserien tro mot karakterene i dramaet? Dersom forskjeller - hva går disse ut på og hva kan forklare dem? 3. Vurdering Elevene har nå sett på likheter og ulikheter mellom drama og tegneserie på en del sentrale punkter. Be elevene, gjerne parvis eller i grupper, lage seg to kolonner. Den ene viet dramaet Peer Gynt og den andre viet tegneserieromanen Peer Gynt. Be dem skrive ned det de tenker er de to tekstenes ulike fortrinn. Hva er det dramaet er spesielt god på? Hva er tegneseriens fortrinn? Oppsummer gjerne i en klassesamtale.
Vedlegg PEER GYNT 27. utgave, 2005 Gyldendal Norsk Forlag