Oversikt over skredsikringsbehov

Region sør 30. november 2015 Oversikt over skredsikringsbehov i Region sør Riks- og fylkesvegnettet

Forord Denne oversikten over skredsikringsbehov er utarbeidet som et grunnlagsdokument for arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2018 2029 med tilhørende handlingsplan for 2018 2021. Vegdirektoratet gav i juni 2014 Statens vegvesens regioner i oppdrag å gjennomføre en oppdatering av tidligere skredsikringsplaner. Arbeidet er gjennomført med modell for skredsikringstiltak. Denne oversikten over skredsikringsbehov erstatter tidligere skredsikringsplaner. Plangruppen har bestått av følgende personer: Monika Rødin Lund Ressursavdelingen, geolog Audun Langelid Ressursavdelingen, geolog Ole Nesse Ressursavdelingen, geolog Jone Strømsvåg Ressursavdelingen, geolog Steinar Møll Veg- og transportavdelingen I tillegg har en i stor grad benyttet byggeledere, entreprenører og kjentfolk fra vegavdelingene. Takk til alle som har bidratt til gjennomføringen av prosjektet og utarbeidelse av oversikten over skredsikringsbehov. En spesiell takk til dem som har bidratt i de anslag-prosesser som er gjennomført ved enkelte av skredtiltakene. Forsidefoto: Jone Strømsvåg 1

Innhold Forord... 1 1. Sammendrag... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Investeringsbehov riksveg... 3 1.3 Investeringsbehov fylkesveger... 4 2. Innledning... 4 2.1 Bakgrunn for arbeidet... 4 2.2 Definisjoner... 4 3. Arbeidsmetoder... 5 3.1 Registreringsarbeidet... 5 3.2 Regnemodell for... 5 3.3 Oversikt over aktuelle sikringstiltak... 6 3.4 Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene... 6 4. Beskrivelse av skredproblemene i Region sør... 6 4.1 Generelt i regionen/fylket... 6 4.2 Oversikt over antall registrerte skred... 7 4.3 Oversikt over fordeling i ulike grupper inkl. kostnader... 7 4.4 Omtale av skredpunkt hvor det er foreslått ulike tiltak med ulikt sikringsnivå... 8 4.5 Vurdering av klimaendringer og konsekvenser... 8 5. Oversikt over skredpunkt og inkludert kostnadsoverslag for riksvegnettet... 9 6. Oversikt over skredpunkt og inkludert kostnadsoverslag for fylkesvegnettene i Region sør... 11 6.1 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Buskerud... 11 6.2 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Vestfold... 13 6.3 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Aust-Agder... 15 6.4 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Vest-Agder... 17 6.5 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Telemark... 19 2

1. Sammendrag 1.1 Generelt Oversikten over skredsikringsbehov er utarbeidet på bakgrunn av registrerte skred og nedfall. Nedfall fra vegskjæringer og ras inne i tunneler er ikke med i denne oversikten. For hvert skredpunkt er det foreslått tiltak for å redusere skredfaren. Arbeidet er utført som en oppdatering av regionens tidligere oversikt over skredsikringsbehov utarbeidet i 2011, da benevnt Regional skredsikringsplan. Faktorer som inngår i regnemodellen for : Trafikkmengdefaktor (ÅDT) Skredfarefaktor Omkjøringsfaktor Stengningsfrekvensfaktor Skredfarestengningsfaktor Nabo For hver faktor er det utarbeidet en skala for å finne bidrag til for skredpunktet. Skredfaktoren danner grunnlag for angivelse av gruppe høy, middels eller lav. 1.2 Investeringsbehov riksveg Nedenstående tabell viser antall kartlagte skredpunkter langs riksvegnettet i Region sør, hvilken gruppe punktene tilhører samt forventet kostnad for å utbedre skredpunktene. 2015-kr Sum riksveger Høy Middels Lav Antall punkt Kostnader i mill kr Antall punkt Kostnader i mill kr Antall punkt Kostnader i mill kr 2 22 13 95 9 21 3

1.3 Investeringsbehov fylkesveger Nedenstående tabell viser antall kartlagte skredpunkter langs fylkesvegnettet i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Tabellen viser videre hvilken gruppe punktene tilhører samt forventet kostnad for å utbedre skredpunktene. 2015-kr Fv i Buskerud Fv i Vestfold Fv i Telemark Fv i Aust- Agder FV i Vest- Agder Sum fylkesveger Høy Antall punkt Kostnader i mill kr Middels Lav Antall Kostnader Antall Kostnader punkt i mill kr punkt i mill kr 4 31 23 99 2 5 7 15 6 70 16 94 33 177 1 4 9 32 5 68 16 47 6 70 28 202 88 370 2. Innledning 2.1 Bakgrunn for arbeidet I forbindelse med arbeidet tilknyttet Nasjonal Transportplan (NTP) 2018 2029 med tilhørende handlingsplan for 2018 2021, er det besluttet at det skal gjennomføres en oppdatering av regionens tidligere oversikt over skredsikringsbehov utarbeidet i 2011, da benevnt Regional skredsikringsplan. I oppdraget fra Vegdirektoratet, gitt juni 2014, angis det at arbeidet skal omfatte både riksveger og fylkesveger, inkludert gang- og sykkelvegnett. I Region sør er arbeidet med utarbeidelse av oversikten over skredsikringsbehov inkludert nødvendige registreringer m.m. gjennomført av en plangruppe supplert med bidrag fra en rekke ressurspersoner i regionen. 2.2 Definisjoner Følgende definisjon er gitt for et skredpunkt: Et skredutsatt punkt hvor det i løpet av de 20 siste årene har vært minst tre stengninger som følge av skred eller minst tre hendelser/nedfall, og hvor et tiltak er nødvendig for å gi en sikringseffekt. (Ett sikringstiltak kan imidlertid sikre flere skredpunkt, for eksempel tunnel) Selv om nedfall fra skjæringer er et stort problem i regionen, er ikke dette tatt med i denne oversikten over skredsikringsbehov. Det pågår på oppdrag fra Vegdirektoratet et eget arbeid for å registrere bergskjæringer med vedlikeholdsbehov. 4

3. Arbeidsmetoder 3.1 Registreringsarbeidet For hvert enkelt skredutsatt punkt er det samlet inn data om: Skredtype og størrelse på skredet Skredfrekvens og stengningsfrekvens Naboskred Omkjøringstid Årsdøgntrafikk (ÅDT) Fylke, kommune, riksvegrute, vegnummer, vegdistrikt, funksjonskontrakt. Disse opplysningene er hentet fra tidligere regional skredsikringsplan, NVDB (Nasjonal VegDataBank), møter med representanter for vegavdelingene samt befaringer med kjentfolk og geologer. 3.2 Regnemodell for Det er utarbeidet en beregningsmodell som benyttes for å angi en ved de enkelte skredpunktene. Modellen er laget for trafikk i flyt på veg og bør brukes med varsomhet på andre skredutsatte steder som ferjeoppstillingsplasser og parkeringsplasser med opphold av personer i lengre tidspunkt. Beregning av baseres i dag på en regnemodell bestående av seks ulike faktorer som beskriver ulike forhold knyttet til skredfare og fremkommelighet på det utsatte punktet. Faktorene er: Nr Faktor Vekt F1 Trafikkmengdefaktor (basert på vegens trafikkmengde 0,20 ÅDT*) F2 Skredfarefaktor (basert på skredfrekvens * skredbredde, der 0,20 skredbredde er lengde berørt veg) F3 Omkjøringsfaktor (basert på omkjøringsvegens lengde i timer) 0,15 F4 Stengningsfaktor (basert på antall ganger vegen er stengt på 0,15 grunn av skred) F5 Skredfarestengningsfaktor (basert på antall døgn vegen er 0,10 stengt på grunn av skredfare) F6 Nabo (basert på fare for nye skred i område hvor trafikken påvirkes (venter/oppholder seg) etter at ett skred har gått) 0,10 * Trafikkmengden som inngår er beregnet gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT). Denne gjenspeiler hverken variasjoner i trafikkmengde over døgnet (rushtid) eller året (sommer-/vintertrafikk) eller hvordan trafikken er sammensatt med tanke på persontransport eller næringstransport. Avhengig av forhold på strekningen gis hver enkelt faktor en verdi fra 0 til 10, og hver faktor har en vekt som vist i tabellen over. Skredfaktoren fremkommer ved å summere de vektede faktorene. Maksimalt teoretisk er 9,0. Faktorene i regnemodellen for representerer personrisiko og fremkommelighet. 5

Faktorene F1 (ÅDT), F2 (skredfrekvens/bredde) og F6 (naboskred) representerer risiko for personskade. F1 beskriver trafikkmengden som er utsatt for skred. F2 beskriver hvor stor bredde skredet treffer vegen i (eller fra bilistens side, lengden veg som treffes), skredfrekvensen beskriver hvor ofte det går skred, altså vil en høy faktor bety større fare for at trafikanten treffes av et skred. F6 beskriver fare for at bilister som hindres av et skred risikerer å treffes av et nytt skred. Fremkommelighet/regularitet beskrives i faktorene F1 (ÅDT), F3 (omkjøring), F4(stengningsfrekvens) og F5 (skredfarestengning). F1 beskriver trafikkmengden som risikerer å møte stengt veg eller omkjøring på grunn av skred, F3 hvor lang omkjøringen er, og F4 og F5 hvor ofte vegen stenges på grunn av skred eller skredfare. 3.3 Oversikt over aktuelle sikringstiltak For hvert skredutsatt punkt er det foreslått sikringstiltak. Dette er gjort på et generelt overordnet nivå. Aktuelle skredsikringstiltak kan variere fra relativt enkle og rimelige tiltak som eksempelvis rensk, etablering av rasgjerder, nett og bolting, til etablering av tunneler og/eller omlegginger av veglinjen. Det er som et ledd i kvalitetssikringen av kostnadsoverslagene gjennomført anslag-prosesser for noen av tiltakene med høyest og/eller størst kompleksitet. Erfaringer viser imidlertid at senere detaljertplanlegging kan medføre at forslaget blir endret i både type og omfang. Det må i god tid før de enkelte tiltak settes ut i livet utarbeides detaljerte planer. 3.4 Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene Kostnadsoverslagene tar utgangspunkt i angitte mengder og prosesser i tiltaksbeskrivelsen. Til grunn for de fleste tiltaksbeskrivelsene ligger det befaringer, historiske data, innspill fra vegavdelingenes byggeledere og den utgående regionale skredsikringsplanen. Enhetspriser er hentet fra både lokale erfaringstall, prisoversikt fra Vegdirektoratet og gjennom anslag som er kjørt på utvalgte skredpunkter. Usikkerheten i kostnadsoverslagene gjenspeiler først og fremst usikkerhet i tiltaksbeskrivelsene. 4. Beskrivelse av skredproblemene i Region sør 4.1 Generelt i regionen/fylket Hvert år går det mange skred på vegene i Region sør, og skredulykker har ført til dødsfall og varige personskader. Skred og stengte veger fører til mange og til dels store problem for trafikken på vegene. Det er et økende lokalpolitisk press på å sikre vegene. På riks- og fylkesvegnettet i Region sør er det kartlagt nærmere 150 skredpunkter. De beskrevne skredsikringstiltakene ved disse punktene har en samlet kostnad på nærmere 800 millioner kroner. 50 skredpunkter har et beregnet prioriteringstall som medfører at punktet er 6

gitt betegnelsen middels eller høy prioriteringskategori. Utbedring av disse punktene er anslått å ha en kostnad på nærmere 400 millioner kroner. 4.2 Oversikt over antall registrerte skred Vegvesenet har krav til sine entreprenører om at de skal registrere alle typer skred/nedfall på vegene. Erfaringsmessig vet vi at det fremdeles er mørketall når det gjelder registreringene (spesielt for mindre skred som ikke stenger vegen). Variasjoner i antall registreringer pr år kan derfor skyldes manglende registreringer og ikke endring i skredaktiviteten. I arbeidet med denne oversikten over skredsikringsbehov er de mest utsatte punktene på riksvegene og fylkesvegene registrert. 4.3 Oversikt over fordeling i ulike grupper inkl. kostnader Nedenstående tabeller gir en oversikt over antall skredpunkter langs henholdsvis riksvegnettet og de enkelte fylkeskommunale vegnett i Region sør. Tabellen viser videre hvilken gruppe punktene tilhører samt forventet kostnad for å utbedre skredpunktene. Tabell: Oversikt riksveger Høy Sum riksveger Middels Lav Antall punkt Kostnader i mill kr Antall punkt Kostnader i mill kr Antall punkt Kostnader i mill kr 2 22 13 95 9 21 7

Tabell: Oversikt fylkesveger Høy Fv i Buskerud Fv i Vestfold Fv i Telemark Fv i Aust- Agder FV i Vest- Agder Sum fylkesveger Antall punkt Kostnader i mill kr Middels Lav Antall Kostnader Antall Kostnader punkt i mill kr punkt i mill kr 4 31 23 99 2 5 7 15 6 70 16 94 33 177 1 4 9 32 5 68 16 47 6 70 28 202 88 370 4.4 Omtale av skredpunkt hvor det er foreslått ulike tiltak med ulikt sikringsnivå Skredpunktene i oversikten over skredsikringsbehov omtaler ett forslag til løsning, men i bakgrunnsmaterialet foreligger det i mange tilfeller flere alternativer med ulikt kostnadsnivå og ulike sikringsnivåer. Tiltakene som er anført i oversikten er gjennomgående valgt ut basert på en kost/nyttevurdering. 4.5 Vurdering av klimaendringer og konsekvenser Utløsning av de fleste skredtyper er sterkt knyttet til værforhold som nedbør, temperatur og vind, eller kombinasjoner av disse. Ved endringer i klima vil utløsning av skred og frekvens av ulike skredtyper påvirkes. Forventede endringer som økning i temperatur, økt nedbørsaktivitet og høyere stormfrekvens vil øke faren for skred i enkelte områder og redusere den i andre områder. Endringer i klima og konsekvenser for skred må derfor ivaretas ved planlegging av skredsikringstiltak. Ut fra foreliggende klimafremskrivninger kan man anta at det vil bli færre snøskred i lavlandet på grunn av kortere vintre og mindre snø. Samtidig kan snøskredfaren øke i høyereliggende områder der mer nedbør kan føre til mer snø. Sammen med økende stormfrekvens og høye nedbørsintensiteter kan man ikke se bort fra at skredenes utløpsdistanse kan øke, slik at man får høyere skredfrekvens i tidligere lite utsatte områder. Videre kan man anta en høyere frekvens av sørpeskred, eller vannmettede snøskred. Sørpeskred utløses ved regn eller intens snøsmelting som følge av mildvær vinterstid, og et varmere klima kan gi denne skredtypen hele vintersesongen og i større geografiske områder. Jord- og flomskred kan forekomme oftere på grunn av høyere nedbørsintensitet og høyere vanninnhold i jorda. Disse skredene følger ofte ikke faste og kjente skredbaner, men opptrer generelt i bratt terreng. De er derfor vanskelige å sikre mot, og er i liten grad inkludert i disse skredsikringsplanene. 8

I tillegg til satsing på fysiske skredsikringstiltak jobber Statens vegvesen aktivt med skredfarevarsling i samarbeid med andre statlige etater. 5. Oversikt over skredpunkt og inkludert kostnadsoverslag for riksvegnettet I Region sør er det beskrevet 24 skredpunkter langs riksvegnettet. 15 punkter er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels eller høy kategori. Det er punktet Haukelia på Rv. 9 i Vinje kommune som har den høyeste en på riksvegnettet i Region sør. Tabell: Skredpunkt på riksvegnettet Ruenr. Veg Stedsnavn Fylke Kom m une Skr edtype Skr edfaktor Tiltaksbeskr ivelse Kostnad Usikker het Kom m entar m ill.kr 4c Rv. 9 Haukelia Telemark Vinje snø, stein 3,8 Nett, rensk, bolt, rasgjerde 11 40 % 5a E134 Brudalsbrekka Telemark Hjartdal stein 3,6 Rensk, rasgjerde 11 40 % Punktet bør utbedres samtidig som "Ambjørndalen" 5a E134 Ambjørndalen Telemark Hjartdal stein 3,4 Rasgjerde 15 40 % Punktet bør utbedres samtidig som "Brudalsbrekka" 5b Rv. 7 Beia/Liodden bru Buskerud Nes stein, is 3,4 Rensk, fanggjerde 5 40 % 5c E16 Kroksund Buskerud Hole stein 3,4 Rensk 2 40 % 3 E39 Siratunnel- Gjeilentunnel Vest-Agder Flekkefjord stein 3,1 Rensk, sikring, fanggjerde 11 40 % 3 E39 Djupedalstunnelen vest Vest-Agder Flekkefjord stein 3,1 1 40 % 3 E39 Kryss E39/Fv 466 Vest-Agder Flekkefjord stein, is 3,0 Rensk, bolt, nett 3 40 % 5a E134 Landsverklia Telemark Hjartdal is 3,0 2 40 % 5b Rv. 52 Eidsbergsvingen Buskerud Gol stein 2,9 Terrenginngrep 1 40 % 5b Rv. 7 Stavn Buskerud Flå stein 2,9 Rensk 2 40 % 5b Rv. 7 Kjerringvika Buskerud Nes stein 2,9 Rensk, fanggjerde 5 40 % 5a E134 Nutheimsvingene Parsellskifte og hp 8 Telemark Seljord stein 2,9 1 40 % 3 Rv. 23 Lahell Buskerud Lier stein 2,8 Rensk, bolt 2 40 % 5a E134 Gautesvik Telemark Vinje sørpe 2,7 45 40 % 4c Rv. 9 Hjalmarnuten Telemark Vinje snø, stein, is 2,4 11 40 % 5a E134 Vågslibygda Telemark Vinje snø 2,4 1 40 % 5b Rv. 7 Lindelia Buskerud Flå stein, is 2,3 Rensk, nett bolt 2 40 % 5b Rv.7 Hallsteindalstølen Buskerud Hol snø 2,3 Omlegging av veg 2 40 % 5a Rv. 41 Mjågeto Telemark Nissedal stein, is 2,2 3 40 % 5b Rv. 52 Storeskar Buskerud Hemsedal snø 2,0 Terrenginngrep, ledevoll 1 40 % 4c Rv. 9 Trydal Aust-Agder Bykle løsmasse 0,9 Sikring med duk/sprengstein 0,1 40 % 4c Rv. 9 Trydal Aust-Agder Bykle løsmasse 0,9 Sikring med duk/sprengstein 0,1 40 % 4c Rv. 9 Trydal Aust-Agder Bykle løsmasse 0,8 Sikring med duk/sprengstein 0,3 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe lav 9

10

6. Oversikt over skredpunkt og inkludert kostnadsoverslag for fylkesvegnettene i Region sør 6.1 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Buskerud I Buskerud er det beskrevet 27 skredpunkter langs fylkesvegnettet. 4 punkter er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels kategori. Det er punktet Vierbotten på fv. 50 i Hol kommune som har den høyeste en på fylkesvegnettet i Buskerud. Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Buskerud Veg Stedsnavn Kom m une Skr edtype Skr edfaktor Tiltaksbeskr ivelse Kostnad m ill.kr Fv50 Vierbotten Hol snø 2,9 Overbygg 25 40 % Fv40 Rustad Nore og Uvdal stein 2,7 Rensk, bolt 2 40 % Fv40 Lammeskår 1 Nore og Uvdal stein 2,5 Rensk, bolt 2 40 % Fv40 Lintvedtkleva Nore og Uvdal stein, is 2,5 Nett, rensk, bolt 2 40 % Fv40 Lammeskår 2 Nore og Uvdal stein 2,3 Rensk, bolt, fanggjerde 2 40 % Fv40 Lesteberg Nore og Uvdal stein, is 2,3 Rensk, bolt 4 40 % Fv6 Nærsnes Røyken stein 2,1 Rensk, nett, bolt 3 40 % Fv11 Åroskastet Røyken stein 2,1 Rensk, nett, bolt 2 40 % Fv40 Holmen Rollag stein, is 2,1 Rensk, bolt, nett, fanggjerde 3 40 % Fv50 Sudndalsoset 2 Hol snø, stein 1,8 Rensk, bolt 4 40 % Fv50 Hestebotten Hol snø 1,7 Terrenginngrep 1 40 % Fv285 Bringebærkastet Lier stein 1,7 Fanggjerde, terrenginngrep 4 40 % Fv285 Sylling Lier stein 1,7 Rensk 0,5 40 % Fv50 Sudndalsoset 1 Hol snø 1,7 Terrenginngrep, omlegging av veg 9 40 % Fv144 Vikerkleiva Modum stein 1,7 Rensk, bolt og nett 4 40 % Fv38 Løkkebergveien Drammen stein 1,7 Rensk, nett, bolt 3 40 % Usikker het Fv50 Sudndalsoset 3 Hol is 1,6 Terrenginngrep, mur 3 40 % Fv50 Gjeteryggtunnelen Hol snø 1,6 Terrenginngrep 0,3 40 % Fv3 Kaståsen Røyken stein 1,5 Fanggjerde 3 40 % Fv3 Grimsrudfjellet Røyken stein 1,4 Fanggjerde 3 40 % Fv36 Hagatjern Nedre Eiker stein 1,4 Rensk 0,5 40 % Fv285 Skaret Hole stein 1,4 Rensk, sognemur 0,5 40 % Fv21 Kanada Lier stein 1,4 Rensk, nett, bolt 0,5 40 % Fv120 Klavefjell Nore og Uvdal stein 1,3 Fanggjerde 9 40 % Fv8 Sydskogen Røyken stein 1,2 Rensk, nett 3 40 % Fv8 Bø Røyken stein 1,2 Rensk, nett, dypere grøft 3 40 % Fv19 Skarpåsen Lier stein 0,3 Rensk 0,5 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe lav 11

12

6.2 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Vestfold I Vestfold er det beskrevet 9 skredpunkter langs fylkesvegnettet. 2 punkter er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels kategori. Det er punktet Kjose v/jernbanebru på fv. 70 i Larvik kommune som har den høyeste en på fylkesvegnettet i Vestfold. Fv70 Kjose v/jernbanebru Larvik stein, Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Vestfold Veg Stedsnavn Kom m une Skr edtype Skr edfaktor Tiltaksbeskr ivelse Pr ior iter ingskategor i Kostnad m ill.kr løsmasse 2,9 rensk, nett, bolt Middels 2 40 % Fv312 Skogheim Stokke stein 2,6 rensk, nett, bolt Middels 3 40 % Fv306 Bølevannsåsen Andebu stein 2,3 Rensk, etablering av god grøft Lav 2 40 % Fv215 Skjærsjø Larvik stein, is 2,1 Rensk, nett, bolt Lav 3 40 % Fv304 Åsrum-Mørk Larvik stein, is, løsmasse 2,1 rensk, nett, bolt Lav 3 40 % Fv319 Berger Svelvik stein 2,0 Rensk, bolt Lav 3 40 % Fv213 Bonnegolt Larvik stein, is 1,5 Rensk, bolt Lav 1 40 % Fv205 Nedre Bergan Larvik stein 1,4 rensk, bolt og nett Lav 2 40 % Fv205 Sundet Larvik stein 1,4 Rensk Lav 1 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe lav Usikker het 13

14

6.3 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Aust-Agder I Aust-Agder er det beskrevet 10 skredpunkter langs fylkesvegnettet. 1 punkt er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels eller høy kategori. Det er punktet Lauvås på fv. 45 i Valle kommune som har den høyeste en på fylkesvegnettet i Aust-Agder. Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Aust-Agder Veg Stedsnavn Kom m une Skredtype Skredfaktor Tiltaksbeskr ivelse Kostnad Usikker het m ill.kr Fv45 Lauvås Valle snø 2,7 Sprengning og flytting av skjæring, 4 40 % Fv403 Jeppestølkleiver Iveland stein, is 2,1 Nett, rensk bolting 1 40 % Fv405 Skjerkedalen Birkenes stein, is, løsmasse 1,8 Nett, rensk bolting 2 40 % Fv337 Sandvann Valle løsmasse 1,6 Sikring med duk og sprengstein 0,3 40 % Fv337 Sandvasskveven Valle stein 1,5 Nett, rensk bolting 1 40 % Fv45 Ugledalen Valle stein 1,4 Steinsprangnett, bolting og rensk 1 40 % Fv302 Lindalen Evje og Hornnes stein 1,4 Nett, rensk bolting 2 40 % Fv323 Skåre-Viki Bygland stein 1,0 Utlegging av veg 15 40 % Fv42 Ånelandskleiver Evje og Hornnes stein 0,8 Steinsprangnett, bolting 1 40 % Fv336 Einang Valle stein 0,5 Omlegging av veg 9 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe lav 15

16

6.4 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Vest-Agder I Vest-Agder er det beskrevet 21 skredpunkter langs fylkesvegnettet. 5 punkter er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels eller høy kategori. Det er punktet Stredefjellet på fv. 455 i Marnardal kommune som har den høyeste en på fylkesvegnettet i Vest-Agder. Skredpunktene Ortevatn sør, Ortevasstronde og Bjørkås på fv. 975 og fv. 42 i Sirdal, samt Øylid på fv. 455 i Marnardal er under utførelse, og omfattes ikke av nedenstående oversikt. Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Vest-Agder Veg Stedsnavn Kom m une Skredtype Skredfaktor Tiltaksbeskr ivelse Kostnad Usikker het m ill.kr Fv455 Stredefjellet Marnardal stein, is 2,9 16 40 % Fv975 Sauhella Sirdal stein, is 2,8 Isnett, bolter, rasgjerde 1 40 % Fv975 Ortevatn Sirdal stein 2,8 Utlegging av veg og bygge voll 35 40 % Rensk, bolting, uttrauing av Fv42 Gydalen Audnedal snø, stein 2,5 grøft, rasgjerde 13 40 % Fv42 Valevika Sirdal is 2,5 Isnett 3 40 % Fv975 Kviturvika Sirdal snø, stein 2,2 Rasgjerde, skredvoll 12 40 % Fv42 x- Urdalens fv 904. Flekkefjord is 2,1 rasgjerde, isnett 2 40 % Fv42 Bjørnestad Sirdal snø 2,1 Bukk 1 40 % Fv1 Torridalsvegen Kristiansand stein 2,1 2 40 % Fv469 Hidra Flekkefjord stein 2,1 1 40 % Fv461 Klevelandslia Marnardal stein 2,0 3 40 % Fv929 Storefjell Flekkefjord stein 1,8 Rensk, bolter, nett 0,5 40 % Fv455 Synsodden 1 Marnardal is 1,8 1 40 % Fv465 Kvinlog - Risnes Kvinesdal is 1,4 1 40 % Fv465 Kvinlog/Reierli Kvinesdal is 1,4 Isnett, vegetasjonsrensk, spettrensk, bolting 3 40 % Fv466 Årdalen Flekkefjord is 1,2 Isnett, rensk, bolter 1 40 % Fv943 Ersdalsbakken Flekkefjord stein 1,2 Rensk, bolter, nett 2 40 % Fv42 Hanekilen 2 Audnedal stein 1,1 Steinsprangnett, bolter 1,0 40 % Fv302 Tronstadvannet 1 Søgne stein 0,9 1 40 % Fv656 Wisdal Lyngdal stein 0,5 0,3 40 % Fv558 Lastad - Skreli 1. Lyngdal stein 0,5 15 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe lav 17

18

6.5 Skredpunkt og langs fylkesvegnettet i Telemark I Telemark er det beskrevet 55 skredpunkter langs fylkesvegnettet. 22 punkter er gjennom beregningsmodellen gitt å ha en i middels eller høy kategori. Det er punktet Voilen på Fv. 45 i Tokke kommune som har den høyeste en på fylkesvegnettet i Telemark. Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Telemark Veg Steds navn Kom m une Skr edtype Skr edfaktor Fv45 Voilen Tokke snø 4,8 Fv45 Ullsteinskredet 2 Tokke snø 4,4 Tiltaksbeskr ivelse Kostnad Fangvoll kombinert med utlegging av m ill.kr Usikker - het vegbanen 30 40 % Fangvoll kombinert med utlegging av vegbanen 30 40 % Kom m entar Voilen må sees i sammenheng med Ullsteinskredet 1 og Ullsteinskredet 2. Kostnad innkluderer Ullesteinskredet 1. Ullsteinskredet 2 må sees i sammenheng med Voilen og Ullsteinskredet 1. Fv357 Skotfossvegen/Kampekastet Skien stein 3,9 2 40 % Fv601 Svelgfossjuvet Notodden stein, is 3,8 Nett, rensk, brei grøft, bolt 4 40 % Fv356 Flakvarp Skien stein 3,6 Nett, rensk 4 40 % Kostnad inngår i Ullsteinskredet 2. Fv45 Ullsteinskredet 1 Tokke snø 3,5 Fangvoll kombinert med utlegging av vegbanen 40 % Ullsteinskredet 1 må sees i sammenheng med Voilen og Ullsteinskredet 2. Fv651 Svineroivegen Tinn stein, is 3,4 4 40 % Delvis utbedret sommer 2011 Fv304 Fjågesund rasoverbygg Kviteseid snø 3,1 Nytt rasoverbygg 14 40 % Fv806 Heggtveitrøti Tokke snø 3,0 7 40 % Fv106 Omnestunnelen Nome is 2,9 3 40 % Fv806 Støylane Tokke snø 2,9 11 40 % Fv44 Valebø stasjon Skien stein, is 2,8 3 40 % Fv106 Østenå Kviteseid stein 2,7 2 40 % Fv503 Laupi nord Seljord stein, is 2,7 2 40 % Fv37 Prestura portal sør Notodden is 2,6 2 40 % Fv37 Jønjiljo portal sør Notodden is 2,6 4 40 % Fv362 Lauvjuv vest 1 Vinje snø 2,6 6 40 % Fv806 vest for Byrte kraftverk Tokke snø 2,5 11 40 % Fv806 Bergstøyl Tokke snø, stein 2,5 13 40 % Fv215 Lakssjø Siljan stein, is 2,5 6 40 % Fjågesundtunnelen påhugg Fv304 øst Kviteseid is 2,5 3 40 % Fjågesundtunnelen påhugg Fv304 vest Kviteseid is 2,5 3 40 % Fv45 Eidsborgkleivane Tokke stein 2,4 75 40 % Fv156 Nord for Gardvik Seljord is 2,4 6 40 % Fv806 Risstøyl Tokke snø 2,4 Fv362 Lauvjuv Vinje snø 2,3 9 40 % Fv362 Lauvjuv vest 2 Vinje snø 2,3 6 40 % Fv156 Nord for Ulveneset Seljord is 2,3 2 40 % Fv362 Ågebekk Vinje snø 2,2 13 40 % Fv756 Gauset Tinn sørpe, flom 2,2 2 40 % Fv756 Steinsbøl Tinn stein 2,2 2 40 % Fv210 Fossing Bamble stein 2,2 2 40 % Fv107 Strengen Nome stein, is 2,1 1 40 % Fv452 Dalanevegen Kviteseid is, løsmasse 2,1 1 40 % Fv4 Ramberg Porsgrunn stein 2,1 1 40 % Fv203 Omborgnesfjellet Bamble løsmasse 2,1 3 40 % Fv355 Våmyr 1 Fyresdal stein 2,1 6 40 % Fv156 Ulveneset Seljord is 2,0 2 40 % Fv702 Opdalen Siljan stein, is 1,9 2 40 % Fv45 Skafsåkleivene Tokke stein 1,9 3 40 % Fv2 Flåttenbakken Porsgrunn stein 1,9 2 40 % Fv362 Aksvik Vinje snø 1,9 13 40 % Fv360 Stegakleiv Sauherad stein 1,8 3 40 % 19

Fv362 Åsnes Vinje snø 1,8 m ill.kr Fv256 Kroken 2 Drangedal stein, is 1,8 2 40 % Fv362 Træi Vinje snø 1,7 Fv362 Sandviki Vinje snø 1,7 Fv210 Ringsjø Bamble stein, Fortsettelse Tabell: Skredpunkt på fylkesvegnettet i Telemark Veg Stedsnavn Kom m une Skredtype Skredfaktor Tiltaksbeskrivelse Kostnad Usikkerhet løsmasse 1,7 2 40 % Fv31 Luksefjell Skien stein, is 1,6 1 40 % Fv304 Fjågesund 1 Kviteseid stein 1,6 1 40 % Fv60 Mørje Porsgrunn stein 1,4 2 40 % Fv201 Tangvalkleiva Bamble løsmasse 1,4 3 40 % Kom m entar Fv806 Byrtedammen rasoverbygg Tokke stein 1,3 9 40 % Fv102 Tveitankroken Nome stein 1,2 1 40 % Fv38 Omdals verk Tokke is 1,1 2 40 % Skredfaktorgruppe høy Skredfaktorgruppe middels Skredfaktorgruppe høy 20

21

Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen