Skredsikringsplan RM-R A P P O R T Region midt. Region midt

Transkript

1 Skredsikringsplan RM-R A P P O R T t 201

2 Side 1 av 25 Forord I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan har regionene levert rutevise riksvegutredninger. I riksvegutredningene ble regionene bedt om å oppdatere kostnadstallene for skredsikringstiltak basert på resultater fra ny beregningsmodell for prioriteringstall for skredsikringstiltak. Hovedhensikten med denne rapporten er å dokumentere behovet for skredsikring ved å gi en oversikt over omfanget av veger som er skredutsatte og prioriterte tiltak på skredutsatte punkt og strekninger iht. ny modell utarbeidet av Vegdirektoratet. Den siste skredsikringsplan for region midt ble utarbeidet i Denne er nå revidert basert på ny informasjon om bl.a. gjennomførte skredsikringstiltak, nye skredhendelser og trafikkforhold på berørte vegstrekninger, samt at det beregningstekniske underlaget for prioriteringstallene er revidert. Som grunnlag for overordnet prioritering og planlegging er det beregnet prioriteringstall for det enkelte skredpunkt og tiltak. Beregningsmodellen for prioriteringstall, som danner grunnlag for de faglige prioriteringene i denne skredsikringsplanen, er revidert av vegdirektoratet i Informasjonen som er benyttet i beregninger av prioriteringstall er innhentet fra foreliggende registreringer, resultater fra befaringer i de ulike områder og fra faglige vurderinger. Resultatene i skredplanen vil danne grunnlag for prioritering og planlegging av skredsikringstiltak på nasjonal og regionalt nivå. Ressursavdelingen har utarbeidet planen på oppdrag for Strategi, veg og transportavdelingen i region midt som har vært ansvarlige for utarbeiding av skredsikringsplanen. Skredsikringsplanen består av denne hovedrapporten med vedlegg.

3 Side 2 av 25 Innhold FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Definisjoner ARBEIDSMETODER Registreringsarbeidet Beregning av prioriteringstall Ny prioriteringsmodell vs. modell fra Oversikt over aktuelle sikringstiltak Snø og sørpeskred Steinskred Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene BESKRIVELSE AV SKREDPROBLEMENE Generelt i regionen/fylket Oversikt over antall registrerte skred Oversikt over fordeling i ulike prioriteringskategorier inkl. kostnader Omtale av skredpunkt hvor det er foreslått ulike tiltak med ulike sikringsnivå Vurdering av klimaendringer og konsekvenser OVERSIKT OVER SKREDPUNKT OG PRIORITERINGSTALL INKL. KOSTNADSOVERSLAG FOR RIKSVEGNETTET OVERSIKT OVER SKREDPUNKT OG PRIORITERINGSTALL INKL. KOSTNADSOVERSLAG FOR DE TRE FYLKESVEGNETTENE Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Vedlegg: 1. Prioriteringsmodellen 2. Definisjoner og beskrivelse av de forskjellige skredtypene 3. Regneark med oversikt over skredpunkt (Excel fil)

4 Side 3 av 25

5 Side 4 av 25 1 Sammendrag Skredsikringsplanen for omfatter skredutsatte punkt og strekninger på riks og fylkesvegene og er en del av utredningsarbeidet for NTP Samlet for regionen er det 6 skred punkt med høyt prioriteringstall for riksveger og 34 skredpunkt med høyt prioriteringstall for fylkesveger. Kostnadene for tilhørende tiltak er estimert til hhv 119 mill. kr og mill. kr. De tiltakene som har fått lav prioritering (prioriteringstall < 2,5) er ikke kostnadsberegnet. De fleste skredpunkt som er omhandlet i planen er befart og skredfaglig vurdert. Det er gjennomført anslag for tiltakene med høyest prioriteringstall. For de fleste tiltakene er planene for tiltakene på et tidlig utredningsstadium. ANSLAGene for tiltakene på utredningsnivå er gjennomført med en tilsiktet nøyaktighet på ± 40 %. Tiltakene som er kostnadsberegnet uten ANSLAGs metoden (de som har noe lavere prioritering) har høyere usikkerhet. Kostnadene omfatter primært skredsikringstiltakene og det er kun tatt høyde for standardheving på strekninger med bygging av vegen. Der det er planlagt vegomlegging så har en forholdt seg til standardkravene i dagens vegnormaler. En mer detaljert oversikt over prioriterte skredpunkt med kart og tabeller er gitt i kapittel 5 og 6. Ved beregning av prioriteringstall for de ulike skredpunktene er det bare ÅDT og delvis omkjøring er faktorer som er fastsatt ut fra eksakte data. De andre fire faktorene er fastsatt på bakgrunn av faglige vurderinger og skjønn med varierende grad av usikkerhet. Med bakgrunn i foreliggende usikkerheter bør det vurderes om det skal gjennomføres mer inngående risiko og sårbarhetsanalyser og samfunnsøkonomisk vurderinger for enkelte skredpunkter og tiltak.

6 Side 5 av 25 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for arbeidet Skredsikringsplan for ble utarbeidet forrige gang i Regionene har blitt bedt av Vegdirektoratet om å oppdatere sine eksisterende skredsikringsplaner (notat fra Vegdirektoratet, Sveis 2011/ ), som et ledd i NTP arbeidet. Revidert plan heter SKREDSIKRINGSPLAN FOR RIKS OG FYLKESVEGER Formålet med planen har vært å skaffe en ny oversikt over skredsikringsbehovet for alle riks og fylkesveger i regionen. Oversikten danner grunnlag for faglige prioriteringer av tiltak på de enkelte strekningene/punktene iht. prioriteringsparametere gitt av Vegdirektoratet. En del av arbeidet har også vært å registrere tiltak som er gjennomført eller er under planlegging i forhold til Rassikringsplan for riks og fylkesveger 2008,. Planarbeidet har vært todelt: 1. Registrering av skredutsatte punkt på vegnettet (riks og fylkesveger). Skred fra vegskjæringer inngår ikke. 2. For de enkelte registreringene så er det foreslått sikringstiltak, det er gjennomført kostnadsberegninger (ANSLAG) og prioriteringer iht. gitt parameter. Arbeidet presenteres i denne rapporten med vedlegg. Den skredfaglige utredningen er gjennomført av ressursavdelingen på bestilling fra strategi, veg og transportavdelingen i som er ansvarlige for planarbeidet. Arbeidet har vært delt mellom to prosjektgrupper, en i Møre og Romsdal og en i Trøndelag (Nord og Sør Trøndelag). Ut ifra dette har ressursavdelingen etablert en plangruppe som er organisert som vist under.

7 Side 6 av 25 Prosjektbestiller Arne Gussiås (Jon Arne Klemetsaune) Planprosjektleder Astrid Hanssen PROSJEKTGRUPPE MØRE OG ROMSDAL Kåre Ingolf Karlson Geolog Halgeir Dahle Geolog Knut Inge Orset Naturgeograf Trygve Sekkenes Vestad Vegplanlegger Torgeir Moen Vegplanlegger Berit Ingebrigtsen Layout kart og rapport PROSJEKTGRUPPE TRØNDELAG Ine Gressetvold Geolog Stig Lillevik Geolog Torgeir Moen Vegplanlegger Håkon Hofstad Hojem Vegplanlegger Jens Kveli Layout kart og rapport Figur 1 Viser prosjektorganisasjonen I tillegg har byggherreseksjonen ved Strategi, veg og transportavdelingen m.fl bistått i arbeidet med kostnadsoverslagene. Resultatene fra de skredfaglige vurderingene og beregningene er gjennomgått og kvalitetssikret med fylkesavdelingene. 2.2 Definisjoner En skredutsatt vegstrekning er en strekning hvor det i løpet av de siste 20 åra har vært minst 3 stenginger som følge av skred eller minst 3 hendelser/nedfall pr. km på strekningen de siste 20 årene. Som nedfall regnes ikke nedfall fra vegskjæringer. Langs en skredutsatt strekning kan det være flere skredløp og/eller området hvor nedfall er registrert. Et skredpunkt er å forstå som ett sted på strekningen hvor ett tiltak er nødvendig for å gi sikringseffekt. Definisjoner av skred som Skredsikringsplanen skal kartlegge er som følgende: Stein, snø og sørpeskred, løsmasse og flomskred og isskred som blir utløst ovenfor menneskeskapt vegskjæring.

8 Side 7 av 25 Disse skredsituasjonene er ikke med i skredsikringsplanen: Nedfall eller utglidning fra utsprengte fjell eller løsmasseskjæringer Løsmasseskred fra vegfylling eller utgliding av vegkropp Ustabile steinblokker eller berghammere i områder hvor det til nå ikke er registrert skred Viser til vedlegg 2 for mer utdypende informasjon om de forskjellige skredtypene. 3 Arbeidsmetoder 3.1 Registreringsarbeidet I forbindelse med utarbeidelsen av Skredsikringsplan for riks og fylkesveger, region midt 2011 er det utført noe befaring /registreringsarbeid før den nye prioriteringsmodellen ble endelig vedtatt. Utgangspunkt var Rassikringsplanen av 2008, samt innrapporterte nye skred i perioden etter forrige plan. Innrapportering av skredhendelser utføres av driftsentreprenøren og legges inn i NVDB, se vedlegg nr. 3 R11 rapporteringsskjema. Det er fortsatt til dels mye underrapportering av hendelser, slik at en i tillegg må basere seg på lokale informanter. Med på befaringene har det i hovedsak deltatt geologer, vegplanleggere og i de fleste tilfeller representanter fra fylkesavdelingene. Hovedfokus i oppdateringa av skredsikringsplanen har vært å få fram de nye prioriteringstallene, etter ny modell, samt utarbeide planer for de tiltakene som foreslås. Derfor har det på alle befaringene med forslag om større inngrep deltatt vegplanlegger. Stedfesting i denne planen er delvis gjort vha. GPS med innlagt vegnett, slik at stedfestingen er bedre enn ved forrige plan, der km stolpene langs vegen ble brukt. Skredpunktet/strekningen er vurdert ut i fra den informasjonen som er registrert på forhånd og/eller i forrige plan, og evt. lokale forhold som er kommet fram av befaringa. Med bakgrunn i dette er det foreslått sikringstiltak. 3.2 Beregning av prioriteringstall Vegdirektoratet har utarbeidet revidert beregningsmodell for prioriteringstall med 6 innlagte parametere, vist i Tabell 1, der hver av disse er blitt vektet, omregnet og summert. Gjennom regnemodellen får alle skredpunkt et prioriteringstall mellom 0 9, hvor 9 er høyest prioritet. Hensikten med regnemodellen er å skaffe fram en homogen og god faglig prioritering basert på et faglig grunnlag og at en på landsbasis dermed får et mest mulig likt utgangspunkt for prioritering av skredsikringstiltakene.

9 Side 8 av 25 Tabell 1 Parametere som benyttes i prioriteringsmodellen Parameter Vekttall Maksimal parameterverdi i prioriteringstallet F1 ÅDT 0,20 2,0 F2 Skredfaktor 0,20 2,0 F3 Omkjøring 0,15 1,5 F4 Stengingsfrekvens 0,15 1,5 F5 Stengt på grunn av skredfare 0,10 1,0 F6 Naboskred 0,10 1,0 Høyest oppnåelig prioriteringstall 9,0 Det vises til vedlegg 1 for mer detaljert informasjon om de forskjellige parameterne og regnemetoden. Fra erfaringene med prioriteringstallene for riksvegene har Vegdirektoratet fastsatt verdiene for de ulike prioriteringsklassene, se Tabell 2.. Tabell 2 Fordeling av prioritet for skredpunkt Prioritet Prioriteringstall Høy 3,5 Middels 2,5 3,5 Lav <2, Ny prioriteringsmodell vs. modell fra 2008 Den viktigste endringen siden rassikringsplanen fra 2008 kan oppsummeres slik: Spesiell trafikk utgår. Det viste seg at de fleste vegene hadde denne trafikktypen. Lavtrafikkerte veger gir mindre bidrag til prioriteringstallet Omkjøringstid er satt til maksimalt 8 timer Mange stenginger gir større bidrag Stengt på grunn av skredfare er ny faktor Naboskred har større differensiering fire kategorier Faktoren riksveg utgår pga. forvaltningsreformen Sammenlignet med prioriteringstallene for rassikringsplanen fra 2008 vil nytt prioriteringstall bli ca. to verdier lavere. Kommentarer til prioriteringstallene Dette er første gangen dagens prioriteringsmodell er benyttet nasjonalt. Mange erfaringer er høstet og det planlegges et erfarings og oppsummeringsmøte for de som har vært med i prioriteringsarbeidet. Oppsummeringen kan føre til at det blir gjort flere endringer i prioriteringsmodellen før neste skredsikringsplan.

10 Side 9 av 25 Ved beregning av prioriteringstall for de ulike skredpunktene er det bare ÅDT og delvis omkjøring er faktorer som er fastsatt ut fra eksakte data. De andre fire faktorene er fastsatt på bakgrunn av faglige vurderinger og skjønn med varierende grad av usikkerhet. Faktagrunnlaget er skredhendelser og stenginger som er innlagt i NVDB, men disse er mangelfulle slik at fylkesavdelingene har vært viktige for å få et bilde av korrekt skredfrekvens. Erfaring har vist at det kan være bare halvparten av skredhendelsene på veg som er registrert i NVDB. Rapporteringshyppigheten varierer i tillegg fra område til område. Når det gjelder stengt på grunn av skredfare er dette også mangelfullt. Vintrene har ulik skredhyppighet og dermed kan det gå flere skred samme sted den samme vinteren, mens det ikke går skred påfølgende vinter. Dette fører til at man må beregne/estimere en slags middelverdi for de fire mindre håndfaste faktorene. Det bør vurdere om man skal følge prioriteringslisten i detalj etter prioriteringstall eller at for eksempel skredpunkt og tiltak med høy prioritering får en ny oppfølging i form av mer inngående risiko og sårbarhetsanalyser og samfunnsøkonomisk vurderinger. 3.3 Oversikt over aktuelle sikringstiltak Snø- og sørpeskred Snø og sørpeskred i normalt i faste kjente skredbaner og utløses etter kjente værforhold. Det er utviklet en rekke sikringstiltak med god effekt. Kostnadene varierer imidlertid mye. Terrengtiltak med relativt lave kostnader har vist gode effekter, og disse blir derfor foretrukket der det er mulig. De fleste terrengtiltak er imidlertid ikke dimensjonert for ekstreme snømengder. Det kreves spesielle terrengforhold for at de kan benyttes, f.eks. kan ikke terrenget være for bratt. Terrengtiltak fungerer best for å sikre mot sørpeskred. Tunneler og skredoverbygg er de sikreste tiltakene, men de er dyre og bare aktuelle der enklere tiltak ikke er mulig. Det har videre vist seg at mange skredoverbygg er for korte for å sikre mot ekstra store snømengder. Magasin på innsiden av vegen brukes ofte i kombinasjon med ledevoller og brede grøfter. Flytting av vegen lenger ut fra skredområdet er også effektivt. Støtteforbygning i utløsningsområdet kan hindre skred. Varsling av snøskred med lys/lydsignal er brukt enkelte steder. Skred kan også utløses kontrollert f. eks. med sprengladninger. Stenging av vegen i perioder på bakgrunn av snøskredvarsel er aktuelt for flere strekninger siden snøskred oftest utløses ved kjente værforhold Steinskred Steinsprang og steinskred sikres i prinsippet på samme måte, men dimensjoneringen er forskjellig. Bolting og rensk av de mest utsatte blokker er effektive tiltak i skjæringer. I naturlige skråninger kan også disse tiltak benyttes, men i vanskelig tilgjengelige områder blir slike tiltak ofte dyrere og mindre effektive. Nedsprengning av utsatte blokkpartier blir mer aktuelt desto høyere det utsatte partiet befinner seg. Utblokking med luftpute er et alternativ til sprengning. Bred grøft er et effektivt tiltak mot mindre steinsprang.

11 Side 10 av 25 Skredgjerder er effektivt mot steinsprang og mindre steinskred fra stor høyde, men kostnaden er relativt høy. Skredvoll og magasin er ofte et effektivt og billig tiltak selv mot relativt store skred, der terrengforholdene gjør dette mulig. Flytting av vegen ut fra fjellsiden er et effektivt sikringstiltak der terrengforholdene ligger til rette for det. Tunnel forbi skredområdet langs høye og steile fjellsider med stor skredaktivitet er ofte eneste mulige sikringstiltak. Det kan være vanskelig å vurdere risikoen for steinskred og steinsprang. Slike skred skjer mer tilfeldig og kan medføre store konsekvenser. For strekninger med hyppige steinsprang er det behov for effektiv sikring. Mange strekninger kan bare sikres ved tunneler. Dette er kostnadskrevende tiltak, og følgelig må en ofte leve med problemene i mange år framover. I slike situasjoner må det foretas en avveining i forhold til prioritering av midlertidige tiltak. Slike midlertidige tiltak vil ofte ha begrenset effekt. Det er få praktiske tiltak som kan hindre at et større steinskred utløses. Drenering av vannfylte baksprekker kan teoretisk utsette skredet. Store nedsprengninger kan være aktuelle i spesielle tilfeller. Overvåking og varsling med evakuering er den mest aktuelle sikringsmetoden. For veganlegg er omlegging med tunnel en mulighet. For skred som kan gå ned i vann med flodbølgedannelse, er overvåking og evakuering eneste aktuelle tiltak. 3.4 Oversikt over grunnlaget for kostnadsoverslagene For skredpunkt med høy prioritet er det i hovedsak utført kostnadsoverslag iht. ANSLAGsmetoden. Dette er en metodikk som brukes av Statens vegvesen for kostnadsoverslag, basert på trinnvis kalkulasjon og ei gruppe sammensatt av flere som har erfaring med bygging og kostnader. Dette gir sannsynlig verdi for tiltaket, samt en usikkerhetsprofil. For nærmere beskrivelse av metodikken henvises til håndbok 217 ANSLAGs metoden. For de øvrige skredpunktene er det gjort kostnadsoverslag med utgangspunkt i kostnadstall gitt i tabell 5 og fra kostnader gitt under anslagene. Kostnadsoverslagene inneholder alle nødvendige kostnader for gjennomføring av sikringstiltakene, inkludert grunnerverv, planlegging, byggeledelse og merverdiavgift. Alle kostnadsoverslagene er på utredningsnivå, og usikkerheten i kostnader er derfor stor. For prosjektene det er utført anslag for, er usikkerheten angitt til 40 %, og for de øvrige tiltakene er kostnadsoverslaget enda grovere.

12 Side 11 av 25 Tabell 3 Løpemeterpriser for noen typiske sikringstiltak Type tiltak Enhet Pris 2011 kr Tunnel (tofelts) i fjell lm , Tunnelportaler lm , Rørtunnel i stål/betong (tofelts) lm , Overbygg i betong lm , Bru med skred under lm , Plastring av bekkeløp m 2 900, Drenering stikkrenner lm , Kulvert 3 x 3 m (10 m lang) lm , Tørrmur (støttemur) m , Fang/ledevoller i løsmasser (6 m høye) lm , Generell flytting av løsmasser m 3 300, Sprenging av fjell inkl. flytting m 3 750, Fanggjerder (wirenett) * lm , Isnett (inkl. rensk og bolting) m , Veg i dagen lm , Bolting stk 5 300, 4 Beskrivelse av skredproblemene 4.1 Generelt i regionen/fylket har stor variasjon i topografi og klimatiske forhold. Som en følge av dette er også skredtypene forskjellige. I midtre og indre strøk av Sunnmøre og Romsdal er høydeforskjellene langt større enn ellers i regionen. I høyden ligger det til rette for mer snøfall med tilfang til snøskred som kan gå med stort volum og ha lang utløpsdistanse. Snø og sørpeskred har vært de to dominerende skredtypene i disse områdene. I Sør Trøndelag og Nord Trøndelag er høydeforskjellene mindre og snøskred opptrer i lite omfang og utgjør derfor et lite problem. Felles for hele regionen er steinskred og steinsprang samt flom og jordskred. Samlet utgjør de sistnevnte skredtypene et omfattende problem på riks og fylkesvegene. Det kan se ut som mengden av disse skredtypene er økende. Spesielt for jordskred er ofte at de kun går en gang på hvert sted, slik at de ikke synliggjøres i ei prioritering. Skred og stengte veger fører til mange og til dels store problemer for trafikken på vegene. Skred kan i verste fall føre til at lokalsamfunn i kortere perioder blir helt isolert. Det kan også gi lange omkjøringsløsninger.

13 Side 12 av Oversikt over antall registrerte skred Registrering av skredhendelser innlagt i NVDB er presentert i grafen nedenfor. Det kommer klart fram av grafen at det er Møre og Romsdal som har de fleste skredhendelsene Snøskred Stein Sørpe og flom Is og is/stein Løsmasse Uspesifisert Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Figur 2 Registrering av skredhendelser fra NVDB. Gjelder beregnet fra år (periode 10 år). 4.3 Oversikt over fordeling i ulike prioriteringskategorier inkl. kostnader Tabell 4og Tabell 5 viser et avgrenset utvalg av de høyest prioriterte skredpunktene og tiltakene på riksveger i de tre fylkene. Dette er skredpunkt med høyt prioriteringstall (prioriteringstall 3,5) og middels prioriteringstall (prioriteringstall 2,5). Prioriteringstallene går over en skala fra 0 til 9, hvor 9 er høyest beregningsmessig prioritet. Prioriteringstallene er beregnet med ny regnemodell med parametere som gir en faglig prioritering av skredpunktene. Prioriteringsmodellen er nærmere beskrevet i kapittel 3.2 og i vedlegg nr. 1. Samlet for regionen er det 7 skredpunkt med høyt prioriteringstall for riksveger og 34 skredpunkt med høy prioritet for fylkesveger. Kostnadene for tilhørende tiltak er estimert til hhv 99 mill. kr og mill. kr. De tiltakene som har fått lav prioritering (prioriteringstall < 2,5) er ikke kostnadsberegnet.

14 Side 13 av 25 Tabell 4 Fordelinger av prioriterte skredpunktene og tiltakene på riksveger, region midt Fylke Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Antall skredpunkt med prioriteringstall middels og høy Kostnadsoverslag for tiltakene [mill. kr] Middels Høy Sum Middels Høy Sum Totalt Tabell 5 Fordelinger av prioriterte skredpunktene og tiltakene på fylkesveger, region midt Fylke Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Antall skredpunkt med prioriteringstall middels og høy Kostnadsoverslag for tiltakene [mill. kr] Middels Høy Sum Middels Høy Sum Totalt Skredpunkt i prioriteringsklasse lav er ikke tatt med, da det ikke er utført befaring for alle disse, samt at kostnadsoverslag heller ikke er gjennomført. 4.4 Omtale av skredpunkt hvor det er foreslått ulike tiltak med ulike sikringsnivå For enkelte punkter som vil være kostbare å sikre optimalt mot skred, er det er mulig å utføre rimeligere midlertidige tiltak med lavere sikkerhet i påvente av midler til fullgod sikring eller en større omlegging av vegtraseen. For punktene under er det gjort ei slik vurdering. Møre og Romsdal Skred som forekommer om vinteren på vinterstengte veger er ikke tatt med i grunnlaget til prioriteringstallene. Det er i hovedsak tre strekninger som er vinterstengte i Møre og Romsdal FV63 Trollstigen, FV63 Geirangervegen og FV655 Norangsdalen. Sistnevnte har i de seneste årene vært delvis åpen for vintertrafikk så lenge forholdene har tillatt det. Det betyr at den ikke er helt

15 Side 14 av 25 vinterstengt. Dersom strekningen gjennom Norangsdalen skulle betraktes på lik linje som de andre fylkesvegene i fylket ville sikring av denne fått høy prioritet. Sør Trøndelag Tiltaket med tunnel for E6 Drivdalen sikrer flere punkt, som med enklere tiltak kan tas punktvis, men med en lavere sikkerhet. Kostnadsoverslaget for de enklere tiltakene er kr 18 mill. Fv. 723 Ryssdalsvatnet er foreslått sikret med flytting av veg. Dette er isolert sett et kunstig tiltak, da den øvrige vegen har en ugunstig geometri. Som et avbøtende tiltak i påvente av en større omlegging, kan punktet sikres med fanggjerder og nett, anslått til kr 12 mill. Nord Trøndelag E6 Langnes er foreslått sikret med en tunnel, og dette er et riktig tiltak. I påvente av evt. midler til dette kan det sikres med fanggjerder, murer, bolter og nett til en kostnad på omtrent kr 20 mill. Fv. 72 Festningssvingen I, II og III utløser tunnel, men kan også sikres som flere enkle tiltak. Totalt kr 30 mill. 4.5 Vurdering av klimaendringer og konsekvenser Direktoratet for naturforvalting skriver på sine nettsider (under arealplanlegging, arealbruk og klima) Klimaendringer kan gi flere og større flommer, mer erosjon og større områder som er utsatt for skred. Et stigende havnivå vil være en utfordring i kystområdene og vil i tillegg forsterke flomfaren der elver renner ut i havet. For å ivareta sikkerhet for liv og helse og å beskytte verdier kan det bli nødvendig å flytte bebyggelse og infrastruktur som veger, havner og kraftledninger til områder som ikke vil være utsatt for flom og skred. Alternativet kan være å tilpasse seg flere ekstreme situasjoner ved å gjennomføre omfattende fysiske sikringstiltak. Behovet for å tilpasse bruken av arealet til klimaet virker å være størst langs vassdrag, i skredutsatte områder og kystnære områder som vil bli påvirket av et stigende havnivå. Erosjon og skred er ikke minst et problem langs mindre vassdrag; skader oppstår raskere og er vanskeligere å forutse enn i de store vassdragene Mulige skredmessige konsekvenser av klimaendringene kan generelt være: Økt fare for jord og steinskred ved smeltevannsinfiltrasjon og erosjon. Økt fare for kvikkleire og flomskred. Økt aktivitet av sørpeskred over større geografiske områder. Økt aktivitet av vårsnøskred. Mindre aktivitet av vårsnøskred. Mindre aktivitet av tørrsnøskred i lavereliggende områder. Større snømengder i fjellet over 1000 m, og fare for større frekvens av snøskred fra stor høyde.

16 Side 15 av 25 For vegsektoren kan de skredmessige konsekvensene være: Økt frekvens av skred fører til økt stengingsfrekvens. Skredvarsling kan ikke lengre bare baseres på historiske data, men må ta i betraktning av klima endres. Økt frekvens av flom og sørpeskred gir problemer nye steder. Sikringstiltak bygd tidligere kan vise seg å være utilstrekkelig. Design av sikringstiltak i fremtiden bør gjøres med henblikk på forandringer i skredfrekvens og skredtype. Det hadde selvsagt vært ønskelig at man klarte å ta høyde for denne utviklingen både når det gjelder prioriteringer og ikke minst forslag til tiltak. Statens vegvesen deltar sammen med de øvrige transportetatene i arbeidet med å utrede tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene innenfor prosjektet "Klimakur 2020". Gjennom samarbeidet med Jernbaneverket er også banetransport inkludert I tillegg arbeider Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet med et fireårig FoU prosjekt på utredning av effekten av klimaendringer på transport på vegnettet. Mer om dette kan du lese på

17 Side 16 av 25 5 Oversikt over skredpunkt og prioriteringstall inkl. kostnadsoverslag for riksvegnettet Tabell 6 viser den prioriterte lista for skredsikring av riksvegene i, basert på beregnede prioriteringstall. Tabell 6 Prioriteringsliste for riksvegnettet i Vegnummer EV136 Stedsnavn Fylke Kommune Type skred Tiltak Kostnadsoverslag mill kr Dølsteinfonna og Fantebrauta 15 Rauma Snø Terrengtiltak og Betongkulvert Prioriteringstall 100 5,1 EV006 Vuddudalen 17 Levanger Stein Mur+fanggjerde 10 3,9 EV39 Sprovsfonn 15 Vestnes Snø Terrengtiltak 2 3,8 EV39 Storegjølet nord 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,5 EV136 Sæterbøfonna 15 Rauma Snø Terrengtiltak 2 3,5 EV39 Erllingsgården 15 Vestnes Snø Terrengtiltak 4 3,5 EV39 Saltrefonna 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 3 3,5 EV39 Høgehjellen ved 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,3 vektplassen RV70 Hammarn II 15 Tingvoll Flomskred Terrengtiltak 1 3,3 EV006 Hakkamittberga 16 Oppdal Stein Tunnel 286 3,2 EV39 Inste Rinden 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 1 3,2 EV014 Trobekken 17 Stjørdal Is Nett 6 3,1 RV70 Hoelsand 15 Sunndal Snø Skredoverbygg 90 3,1 EV39 Svora 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,0 EV39 Store Svora 15 Ørsta Snø Terrengtiltak + betong 2 2,9 EV39 Lisse Svora 15 Ørsta Snø Terrengtiltak + betong 2 2,9 RV70 Flatvadura øvre og 15 Sunndal Snø Skredoverbygg 91 2,9 nedre EV006 Langnesberga 17 Snåsa Stein Tunnel 185 2,7 EV006 Vadvegen 16 Oppdal Stein og Tunnel * 2,6 snø EV006 Trollkjerka Nord 16 Oppdal Stein Tunnel * 2,6 RV70 Snøvassmelan 15 Sunndal Snø Terrengtiltak 3 2,6 EV39 Storegjølet sør 15 Ørsta Snø Terrengtiltak 3 2,3 EV006 Trollkjerka 16 Oppdal Stein Tunnel * 2,3 EV006 Grimsdalssvingen 16 Oppdal Stein og Fanggjerde, terreng 4 2,3 Sør løsmasser EV006 Vårstigåa Sør 16 Oppdal Stein Ikke vurdert 0 2,3 EV136 Jordskred ved 15 Rauma Flomskred Stikkrenne 1 2,3 Grande Trevare EV006 Djupdalsbekken 17 Grong Is/stein Nett 1 2,2 EV006 Vårstigåa Nord 16 Oppdal Stein og is Fanggjerde, terreng 4 2,1 RV70 Kandalstunnelen vest 15 Tingvoll Snø og Tunnelportal 11 2,0 stein RV70 Våganausta 15 Sunndal Snø Terrengtiltak 0 1,6

18 Grong Side 17 av 24 Skredsikringstiltak Riksveger Trondheim Kristiansund RV70 - Hammarn II RV70 - Kandalstunnelen vest Støren RV70 - Våganausta Ålesund Molde EV39 - Sprovsfonn EV136 - Jordras ved Grande Trevare EV39 - Erllingsgården RV70 - Hoelsand RV70 - Flatvadura øvre og nedre EV39 - Store Svora EV39 - Storegjølet nord EV39 - Svora Ørsta Oppdal Namsos Steinkjer Stjørdal Røros EV39 - Inste Rinden EV39 - Storegjølet sør EV136 - Fantebrauta RV70 - Snøvassmelan EV39 - Lisse Svora EV136 - Dølsteinfonna EV39 - Saltrefonna EV39 - Høgehjellen ved vektplassen EV136 - Sæterbøfonna EV6 - Vårstigåa Nord EV6 - Vårstigåa Sør EV6 - Grimsdalssvingen Sør EV6 - Hakkamittberga EV6 - Trollkjerka Nord EV6 - Trollkjerka EV6 - Vadvegen EV6 - Djupdalsbekken EV6 - Langnesberga EV6 - Vuddudalen EV14 - Trobekken

19 Side 18 av 25 6 Oversikt over skredpunkt og prioriteringstall inkl. kostnadsoverslag for de tre fylkesvegnettene Tabellene i kap. for fylkesvegnettene viser bare skredpunkt /strekning som har høy og middels prioritet, for fullstendig liste (også lav prioritet) se vedlegg nr.4. Kartene viser bare tiltak med høy prioritet. 6.1 Møre og Romsdal Tabell 7 Prioriteringsliste for fylkesvegnettet i Møre og Romsdal Vegnummer Stedsnavn Kommune Type skred Tiltak Kostnadsoverslag mill. kr FV191 Ågotthammeren Nesset Stein og snø Tunnel 180 5,4 FV91 Steinsprangparti Norddal Stein Tunnel 105 5,0 FV63 Korsmyrdalsfonna Stranda Snø Tunnel 575 4,9 FV191 Småteigane I Nesset Snø og stein Skredoverbygg 55 4,6 FV63 Breiskrefonna Norddal Snø Tunnel - 4,5 FV191 Småteigane II Nesset Snø og stein Skredoverbygg - 4,0 FV63 Bulegfonna (Buskredfonna) Stranda Snø Tunnel - 3,9 FV651 Setrevikja Volda Snø Bred grøft 6,5 3,9 FV191 Torehammaren Nesset Stein Fanggjerde 7 3,9 FV651 Breisvedene I,II,III,IV, V og Volda Snø Bred grøft 4 3,9 VI FV63 Grandehaugfonna Stranda Snø Tunnel - 3,9 FV60 Hamregjølet Stranda Snø Tunnel 367 3,9 FV63 Geitskredfonna Norddal Snø Tunnel - 3,8 FV63 Oppskredfonna tunnel sør Stranda Tunnel - 3,8 FV63 Grandefonna Stranda Snø Betongtunnel 125 3,8 FV63 Kjellstadlinja Rauma Stein og is Rensk og nett 16 3,8 FV191 Skiftingsgrova Nesset Tunnel - 3,7 FV70 Tryftesvoda Ørsta Snø Terrengtiltak 2,5 3,7 FV63 Skårane Norddal Snø Tunnel - 3,7 FV63 Indreeidsdalen Norddal Snø Tunnel - 3,7 FV63 Setrefonna (Hesjedalen) Norddal Snø Tunnel - 3,7 FV60 Nakkefonna Stranda Snø Terrengtiltak - 3,7 FV63 Resmyra II Stranda Snø Tunnel - 3,6 FV191 Bjørkimellom Nesset Stein Ny veglinje 5 3,6 FV70 Likkjefonna Ørsta Snø Terrengtiltak 3 3,6 FV63 Skrea Norddal Snø Tunnel - 3,6 FV60 Vassfonna Stranda Snø Betongtunnel 80 3,5 FV70 Breisvedet Ørsta Snø Skredoverbygg 25 3,5 FV191 Yste Bjørk Nesset Snø Tunnel - 3,5 FV70 Seljesvora Ørsta Snø Skredoverbygg og 30 3,4 terrengtiltak FV191 Styggura Nesset Flom- og Bru 2 3,4 snøskred FV191 Salthammerfonna Nesset Snø Skredoverbygg 50 3,4 FV651 Rasteplassen (Storfonna) Volda Snø Skredoverbygg 16 3,4 FV41 Skredparti mellom Hartale Ørsta Snø Tunnel 100 3,4 og Merkingsgjøle FV191 Sleperen Nesset Snø Skredoverbygg 6 3,4 FV41 Merkingsgjølet Ørsta Snø Tunnel - 3,4 FV655 Skogsvikja Ørsta Flom- og Ny veglinje 4 3,4 steinskred FV63 Resmyra I Stranda Snø Tunnel - 3,3 Prioriterings -tall

20 Side 19 av 25 Vegnummer Stedsnavn Kommune Type skred Tiltak Kostnadsoverslag mill. kr FV60 Robbane Stranda Snø Terrengtiltak - 3,3 FV191 Nytt skred ved Nesset Snø Ny veglinje 1 3,3 Bjørkimellom FV191 Ålibekken Nesset Flomskred ingen - 3,3 FV191 Ytre Torehammarfonna Nesset Snø ingen - 3,3 FV655 Trysvikja Ny Ørsta Snø Terrengtiltak 0,5 3,2 FV64 Vikåna II Rauma Snø - - 3,2 FV191 Viketunnelen Nord Nesset Flomskred - - 3,2 FV41 Hartale Ørsta Snø Tunnel - 3,2 FV650 Lauvvikja Stranda Snø - - 3,2 FV655 Høynesfonna Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,2 FV70 Likkjestreket Ørsta Snø Terrengtiltak 3 3,2 FV70 Longeneset Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,2 FV650 Brattfjellet Linge II Stranda Stein og snø Skredoverbygg 55 3,2 FV64 Vikåna I Rauma Snø - - 3,2 FV191 Ljåstranda Nesset Jord- og - - 3,2 flomskred FV63 Sildesteinen Stranda Snø Terrengtiltak + ny 4 3,2 veglinje FV41 Løgylet Ørsta Snø Skreoverbygg, påbygg 4,5 3,2 FV37 Brandalstranda II Hareid Snø - - 3,1 FV37 Brandalstranda III Hareid Snø - - 3,1 FV655 Skredevikja Ørsta Snø Skredoverbygg 25 3,1 FV63 Langdalsfonna Norddal Snø - - 3,1 FV655 Mauderemmen Ørsta Snø - - 3,1 FV655 Apalneset Ørsta Snø Terrengtiltak 2 3,1 FV40 Gjøttneset Volda Snø Terrengtiltak 3 3,1 FV191 Seljeskredfonna Nesset Snø Skredoverbygg - 3,1 FV60 Lade III Sykkylven Snø Terrengtiltak 5 3,1 FV63 Korsmyra Rasteplass Stranda Snø - - 3,1 FV40 Dalsetrabben Volda Stein Fanggjerde 28 3,1 FV60 Røyrafonna Stranda Snø Betongtunnel - 3,1 FV43 Bakkefonna Volda Snø - - 3,0 FV191 Bjørkelva Nesset Snø- og - - 3,0 flomskred FV37 Brandalstranda I Hareid Snø - - 3,0 FV191 Skred i Ljåstranda Nesset Snø - - 3,0 FV63 Oppskredfonna tunnel nord Norddal Snø og is Tunnel - 3,0 FV651 Yste Svedene i Geislida Volda Snø Bred grøft + magasin 2,5 3,0 FV70 Skarbøsvora Ørsta Snø - - 2,9 FV191 Indre Torehammaren Nesset Snø - - 2,9 FV314 Snøguttubrua Sunndal Stein og snø - - 2,9 FV650 Brattfjellet Linge I Norddal Stein og snø - - 2,9 FV650 Overå tunnel Sør Norddal Is Fanggjerde 1 2,9 FV40 Dalsstranda Volda Snø - - 2,9 FV63 Krikene Norddal Snø - - 2,9 FV40 Strandaskreda Volda Snø Ledevoll og magasin 4 2,9 FV191 Hasselbo camping Nesset Flomskred - - 2,9 FV63 Fonna Stranda Snø - - 2,9 FV60 Lade II Sykkylven Snø - - 2,9 FV310 Brandstad II Sunndal Snø - - 2,9 FV37 Brandalstranda IV Hareid Snø - - 2,9 FV191 Øvre Vike Nesset Flomskred - - 2,9 FV359 Spjøtneset-Hamnabekken Aure Stein Tunnel 120 2,9 FV650 Blikshammar tunnel Nord Norddal Snø - - 2,8 FV652 Breiteig I Vanylven Snø og flom Terrengtiltak 4 2,8 FV655 Gråstadfonna Ørsta Snø Terrengtiltak + ny 15 2,8 veglinje FV60 Fet Sykkylven Snø og jordskred Terrengtiltak 10 2,8 FV191 Nytt skred ved km 16 Nesset flomskred - - 2,8 FV655 Bustene I Ørsta Snø Terrengtiltak 3 2,8 FV63 Slettefonna Norddal Snø Terrengtiltak 2 2,8 FV655 Bustene II Ny Ørsta Snø Terrengtiltak 3 2,8 FV655 Storegylet Ny Ørsta Snø Terrengtiltak 1 2,8 FV655 Steinaremmen Ny Ørsta Snø Skredoverbygg 8 2,8 FV191 Joteigen Nesset Flomskred - - 2,8 FV41 Kjerringgjølet Ørsta Snø Terrengtiltak 2 2,8 Prioriterings -tall

21 Side 20 av 25 Vegnummer Stedsnavn Kommune Type skred Tiltak Kostnadsoverslag mill. kr FV91 Snøskred I Norddal Snø - - 2,7 FV91 Snøskred II Norddal Snø - - 3,7 FV655 Brukneset Ny Ørsta Snø Ny støttevegg og 1,5 2,7 ledevoll FV655 Haggardneset Ny Ørsta Snø og flom - - 2,7 FV655 Djupegylet Ny Ørsta Snø - - 2,7 FV651 Hesteneset Volda Snø - - 2,7 FV60 Lade I Sykkylven Snø - - 2,7 FV310 Brandstad I Sunndal Snø Terrengtiltak 3 2,7 FV655 Eggjesvoda Ørsta Snø - - 2,7 FV655 Sendå Ørsta Snø - - 2,7 FV655 Remefonna Ørsta Snø - - 2,7 FV655 Åreneset Ørsta Snø - - 2,7 FV660 Steinskred I i 2007 Nesset Stein Fanggjerde 25 2,7 FV660 Snøskred Nesset Snø Terrengtiltak 3 2,6 FV173 Gråfonna Rauma Snø Terrengtiltak 1 2,6 FV91 Storåsnakken Norddal Snø Tunnel - 2,6 FV63 Sandefonna Stranda Snø Terrengtiltak - 2,6 FV191 Ljøsåna Nesset Snø Skredoverbygg - 2,6 FV191 Tyvikgrova Nesset Snø og flomskred - - 2,6 FV310 Brandstad III Sunndal Snø Terrengtiltak 3 2,6 FV651 Plantefeltet I Volda Snø Bru 8 2,6 FV4 Sørdalsvatnet I Vanylven Snø Skredoverbygg 15 2,6 FV4 Sørdalsvatnet II Vanylven Snø Skredoverbygg 15 2,6 Prioriterings -tall

22 Side 21 av 24

23 Side 22 av Sør-Trøndelag Tabell 8 Prioriteringsliste for fylkesvegnettet i Sør Trøndelag Vegnummer Navn Kommune Type skred TILTAK Kostnad (mill kr) pri 2011 FV723 Paulen V Åfjord Stein Tunnel 141 4,1 FV723 Ryssdalsvatnet Åfjord Stein Flytte veg, alternativ 47 4,0 fanggjerder og nett og bolter FV715 St. Olavspranget (Storsteinan) Trondheim Stein Tunnel 199 3,9 FV704 Skjøla Trondheim Stein Terrengtiltak, bolter og 6 3,7 nett FV14 Berfjorden Roan Stein Flytte veg 24 3,5 FV714 Fossan Snillfjord Stein Tunnel, alternativ nett 125 3,3 og bolt FV710 Kalurdalstunnelen Nord Agdenes Stein Fanggjerde, 3 3,3 skredoverbygg FV714 Mjøneshatten Snillfjord Stein Tunnel, alternativ nett 55 3,2 og fanggjerder FV32 Svanabekken (Høvika) Åfjord Stein Tunnel, alternativ 55 3,0 fanggjerder og nett og bolter FV715 Krinsvatn Rissa Stein Terrengtiltak, bolter og 10 2,8 nett, og fanggjerder FV723 Paulen IV Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 8 2,8 FV723 Paulen III Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 5 2,8 FV723 Paulen I Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 5 2,8 FV511 Landlaupskjæringa Oppdal Stein Terrengtiltak 4 2,7 FV32 Høvika Åfjord Stein Ikke beskrevet 2,6

24 Km Side 23 av 24 Fv14 Berfjorden Roan Fv723 Paulen V Fv723 Ryssdalsvatnet Åfjord Botngård Brekstad Rissa Lensvik Fv715 St. Olavspranget (Storsteinan) Trondheim Hommelvik Orkanger Fv704 Skjøla Klæbu

25 Side 24 av Nord-Trøndelag Tabell 9 Prioriteringsliste for fylkesvegnettet i Nord Trøndelag Vegnummer Navn Kommune Type skred Tiltak Kostnad (mill kr) pri 2011 FV72 Festningssvingen I, II og III Verdal Stein Tunnel, alternativt kle alle skjæringene med nett 139 3,5 FV491 Bengårdsvatnet Flatanger Stein Tunnel 66 2,6

26 Side 25 av 25

27 Vedlegg 1 Side 1 av 6 Vedlegg 1 1 Beregningsmodell for prioritering av skredsikringstiltak Prioriteringsmodellen er en enkel regnemodell for å vurdere bestemte faktorer som et teoretisk grunnlag for prioritering av sikringstiltak på vegnettet. Prioriteringsmodellen er først utviklet av vegkontoret i Hordaland i , og er senere brukt av alle fylker/regioner i Statens vegvesen. Prioriteringsmodellen er revidert i regi av Statens vegvesen sitt rasforum og etatsprogrammet Klima og transport. Hensikten med revisjonen er forbedringer etter noen års bruk, og for å vurdere behov for eventuell klimatilpasning av modellen. Prioriteringsmodellen skal brukes som grunnlag for å prioritere mellom ulike skredutsatte strekninger. Modellen er laget for trafikk i flyt på veg og bør brukes med varsomhet på andre skredutsatte steder som ferjeoppstillingsplasser og parkeringsplasser med opphold av personer i lengre tidspunkt. Modellen består av seks ulike faktorer som beskriver skredfare og konsekvenser for trafikanter og framkommelighet. Endringer fra tidligere prioriteringsmodell og begrunnelse for disse er gitt rapport VD 4 Ny prioriteringsmodell for rassikringsplanene. 1.1 Beskrivelse av regnemodellen Modellen består av seks faktorer med vekttall, som vist i Tabell 1. Tabell 1 Faktorer som inngår i skredprioriteringsmodellen Parameter Vekttall F1 Trafikkmengdefaktor (ÅDT) 0,20 F2 Skredfaktor 0,20 (skredfrekvens * skredbredde) F3 Omkjøringsfaktor 0,15 F4 Stengingsfrekvensfaktor 0,15 F5 Skredfarefaktor 0,10 F6 Naboskredfaktor 0,10 Avhengig av forholdene på strekningen gis hver faktor en verdi fra 0 til 10, og prioriteringstallet fremkommer ved å summere de vektede faktorene. 1.2 F1 Trafikkmengdefaktor (ÅDT) Trafikkmengden på skredpunktet er gitt ved hjelp av årsdøgntrafikken (ÅDT). ÅDT uttrykker den gjennomsnittlige døgntrafikken over året, og tar ikke hensyn til variasjon over døgnet (rushtrafikk)

28 Vedlegg 1 Side 2 av 6 eller året (sommer /vintertrafikk) eller hvordan trafikken er sammensatt med tanke på små eller store kjøretøy. I Tabell 2er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av trafikkmengden. For trafikkmengde mellom de gitte verdier skal det beregnes en forholdsmessig verdi. Tabell 2 Verdier for faktor F1 Trafikkmengdefaktor (ÅDT) ÅDT Verdi , , ÅDT over kjøretøy gis verdien 10. ÅDT hentes fra trafikkmengderegisteret i NVDB. 1.3 F2 Skredfaktor Skredfaktor = skredfrekvens av alle skredtyper per år * gjennomsnittlig skredbredde. Skredfaktor kan også uttrykkes som summen av skredfaktor for hver enkelt skredtype. Skredfaktoren beskriver den faren skredet utgjør for trafikanter. Dette gjelder uavhengig av om skredet sperrer vegen helt eller delvis. Med skredbredde menes den lengden av vegen som treffes av det enkelte skredet, altså den lengden av vegen skredmassene fordeler seg over. Steinsprang kan imidlertid ha lite treffområde og her skal en bredde på minst 20 m benyttes, eventuelt den reelle bredden steinspranget medfører. Dette gjelder for alle skredtyper, ikke bare steinsprang. Mange skred kan variere i bredde og plassering, og gjennomsnittlig skredbredde vil derfor som oftest være kortere enn den utsatte strekningen som beskrives. Innrapporterte skredhendelser i NVDB vil gi et grunnlag for skredfrekvensen, men det er viktig å være klar over at dette kan være mangelfullt og det er derfor viktig at skredfrekvens settes av skredsakkyndig person. Der flere skredproblemet er sammensatt av flere typer skred skal frekvensen settes lik antall hendelser og bredden til gjennomsnittet av bredden for de samme hendelsene. I Tabell 3 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av beregnet skredfaktor. For skredfaktorer mellom de gitte verdier skal det beregnes en forholdsmessig verdi.

29 Vedlegg 1 Side 3 av 6 Tabell 3 Verdier for faktor F2 Skredfaktor Skredfaktor Verdi , Skredfaktor over 500 gis verdien 10. Skredfrekvens skal vurderes og eventuelt justeres hvert 4. år, i forbindelse med NTP arbeidet. I den gjennomgangen er det viktig at også nye steder langs vegene vurderes for å sikre at alle relevante punkt er inkludert. Skredfrekvens skal beskrives som et snitt av antall hendelser de siste 30 år. Dersom det skjer endringer i frekvens skal frekvens de siste 4 år telle 25 % i beregning av skredfrekvens. 1.4 F3 Omkjøringsfaktor Faktoren beskriver muligheter for omkjøring for alle kjøretøygrupper, og settes på grunnlag av hvor lang tid omkjøringen tar, inkludert eventuell bruk av ferger. Det må velges en omkjøringsrute som tåler den aktuelle trafikkmengden. Det tas ikke hensyn til om vegen normalt stenges eller ikke, og heller ikke om vegen normalt åpnes på kortere tid enn omkjøringstiden. Ved vurdering av tiden skal det tas hensyn til trafikkmønsteret, og ved stor andel gjennomgangstrafikk kan tid til og fra naturlige avkjøringer/kryss benyttes (ikke helt frem til skredpunktet). I Tabell 4 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av omkjøringstiden. Faktoren har definerte verdier, og den nærmeste varigheten brukes.

30 Vedlegg 1 Side 4 av 6 Tabell 4 Verdier for faktor F3 Omkjøringsfaktor Omkjøringstid Verdi Under 1 min 0 5 min 0,3 15 min 1 30 min 2 45 min 3,5 60 min 5 75 min 5,5 90 min 6 2 t 7 3 t 7,3 4 t 7,7 5 t 8 6 t 8,5 7 t 9 8 t 10 Ingen omkjøringsmulighet F4 Stengingsfrekvensfaktor Gjelder alle typer skred som sperrer vegen totalt. Delvis stengning av vegen blir ikke medregnet. Stengninger på grunn av skredfare blir heller ikke medregnet, det vurderes i faktor F5. Faktoren omfatter antall stengninger i løpet av et år (i gjennomsnitt) og tar ikke hensyn til varighet av stengningen. I Tabell 5 er det vist hvilken verdi faktoren skal ha avhengig av stengningsfrekvens. For stengningsfrekvenser mellom de gitte verdier skal det beregnes en forholdsmessig verdi. Tabell 5 Verdier for faktor F4 Stengingsfrekvensfaktor Stengningsfrekvens Verdi (antall ganger) Stengningsfrekvenser over 10 gis verdien 10. Data om stengninger på grunn av skred kan finnes i skredregisteret i NVDB hvor det registreres om vegen stenges eller ikke på grunn av skredet. Det er også mulig å bruke data fra Vegloggen for å få oversikt over stengninger registrert fra Vegtrafikksentralen.

31 Vedlegg 1 Side 5 av 6 Begge disse kildene kan dessverre være mangelfulle, og bør suppleres med informasjon fra de som drifter vegen (byggherre/entreprenør). 1.6 F5 Skredfarefaktor Faktoren angir antall døgn vegen er stengt på grunn av skredfare per år. Faktoren gjelder kun ved omkjøringstid over 2 timer, og inntil 1 døgn stengning gir ingen verdi slik at parameteren fokuserer på lange stengeperioder. I Tabell 6er det vist hvilken verdi faktoren skal ha antall døgn vegen er stengt på grunn av skredfare per år. For verdier mellom de angitte skal det beregnes en forholdsmessig verdi. Tabell 6 Verdier for faktor F5 Skredfarefaktor Stengt på grunn av skredfare Verdi (antall døgn) Ved flere enn 14 døgn stengt på grunn av skredfare gis verdien F6 Naboskredfaktor Naboskred er en situasjon hvor et skred har sperret vegen og trafikanter kan komme til å vente i andre, nærliggende skredutsatte områder. Faktoren er inndelt i ulike situasjoner som kan oppstå. Naboskred kan komme fra en eller begge sider av et skredløp. Det gjelder spesielt ved snøskred, men skal vurderes ved alle skredtyper. Det skal legges stor vekt på grad av samtidighet ved vurdering av faktoren. Faktoren har fire ulike klasser, som vist i Tabell 7. Den mest aktuelle brukes. Tabell 7 Verdier for faktor F6 Naboskredfaktor Naboskredsituasjon Verdi Ingen 0 To skredløp, det ene med vesentlig annen frekvens og liten samtidighet 5 (To skredløp, ulik frekvens) To skredløp, med tilnærmet lik frekvens og stor samtidighet 8 (to skredløp, lik frekvens) Flere skredløp 10

32 Vedlegg 1 Side 6 av Beregning av prioriteringstall For å beregne prioriteringstall summeres det vektede bidraget fra de ulike faktorene. Prioriteringstall = 0,20*F1 + 0,20*F2 + 0,15*F3 + 0,15*F4 + 0,10*F5 + 0,10*F6

33 Vedlegg 2 Side 1 av 3 Vedlegg 2 1 Definisjoner Ras eller skred: I denne rapporten har vi benyttet både ordene ras og skred. De har samme betydning i rapporten. Definisjonen av ras/skred og som er med i rassikringsplan er: Snø, is, løsmasser, stein som blir utløst i fjell/dalside, men ovenfor menneskeskapt vegskjæring og kan nå vegområdet. Rasfrekvens: Samlet antall ras pr år for et raspunkt. Stengningsfrekvens: Antall ras pr år som totalsperrer veg. Sikringseffekt: Prosentvis gjennomsnitt ras som blir hindret i å nå vegen av foreslått eller bygget tiltak. Naboras: I de tilfeller det er flere ras på en rasutsatt strekning og der ett ras stenger og de andre rasløpene ligger så nær hverandre at trafikanter kan bli stående i venteposisjon under de rasene som kan gå. For at en naborassituasjon kan oppstå er trafikkmengde og ventetid avgjørende faktorer Vegstenginger: En skiller mellom fysisk rastengt veg og stengt veg grunnet rasfare. Det forekommer også delvis stengt veg som betyr at det kan trafikkeres forbi rasområdet, men ofte ikke av alle typer kjøretøy. ÅDT: Dette er vegens gjennomsnittlige trafikkmengde per døgn i løpet av et år. Det er ikke tatt hensyn til at trafikken varierer over året eller sammensetningen av små og store kjøretøy. ANSLAG: En metode for å anslå kostnad, utført av en gruppe, kfr. Håndbok 217.

34 Vedlegg 2 Side 2 av 3 2 Rastyper Rastyper kan defineres og klassifiseres på flere måter, og det kan være flytende overganger mellom flere av typene. I denne korte oppsummeringen tar vi i bruk en enkel rastypeinndeling som kan sammenlignes med innholdet i Statens vegvesens skjema «R11 Rapporteringsskjema for skred og skredfare», men med litt mer utdyping. Nedenfor kommer en opplisting av de vanligste rastypene. En skal være klar over at i noen rasløp går en eller flere rastyper og nødvendigheten av å kjenne til hvilke typer som går, er avgjørende for valg av riktig sikringsmetode. 2.1 Snørelaterte ras Tørrsnøras: Kjennetegnes ved lang utløpsdistanse og blir utløst ved temperaturer rundt 0º C eller lavere. Rastypen er generelt vanskelig å sikre med enkle terrengtiltak. spesielt gjelder det i høgfjellsområder hvor temperaturene er gjennomgående lavere og snødybden større. Det er ikke uvanlig at rastypen blir utløst som tørrsnø i løsneområdet og når den kommer til vegområdet, har den endret konsistens til våtsnøras. I noen rasløp går det bare tørrsnøras mens det i andre kan gå flere rastyper. Våtsnøras: Våtsnøras har en fast konsistens, men kan likevel i bratt terreng oppnå høye hastigheter som avtar raskt når terrenget flater ut. Generelt er våtsnørasene lette å sikre med rimelige terrengtiltak. Rastypen blir gjennomgående utløst ved temperaturer over 0º C som ved solinnstråling, regn eller temperaturstigning. I noen rasløp går det bare våtsnøras, mens det i andre kan gå en rekke typer. 2.2 Vannrelaterte ras Flomras: Flomras inntreffer ved intens eller langvarig nedbør og ofte i kombinasjon med snøsmelting. Rastypen blir utløst ved at vannet eroderer i løsmasser og ras blir utløst. Konsistensen av rasmassen har en selvforsterkende erosjonseffekt etter at det først er utløst. Flomras kan gå ved alle årstider. Flomras kan sikres med plastring og oppdimensjonering av drenering og bruer. Klimaendringen med mildere klima vil medføre mer intens nedbør og det ventes økende aktivitet av rastypen framover. Sørperas: For å utløse sørperas må det være snø på bakken i løsneområdet. Den vanligste utløsingsårsaken er sterk nedbør i form av regn og så mye regn at vannet ikke blir drenert gjennom snødekket og bort. I denne situasjonen «kollapser» snødekket og inntar nærmest flytende form og raset blir utløst. Sørperas kan oppnå høye hastigheter og har en enorm eroderende effekt i løsmasser.

35 Vedlegg 2 Side 3 av 3 Rastypen kan ha en svært lang utløpsdistanse og de kan bli utløst helt ned til 5º terrenghelling. Rastypen er generelt svært vanskelig å sikre med rimelige tiltak i terrenget. Det ventes økende aktivitet av sørperas framover sett i samband med klimaendring og høyere temperaturer. Jordras: Jordras er omtrent alltid knyttet til regn som kommer etter tørre perioder eller vedvarende regn i lengre perioder. Rastypen løsner i fjellsider og ofte helt ned på fjellet eller de kan bli utløst i svake jordsjikt når vann blir tilført. Et vanlig mønster er at raset øker i bredden unnabakke slik at det kan bli svært store mengder masse der raset stopper. I mange tilfeller er jordras en engangshendelse, men det kan også forekomme at når fjellet er blottlagt, kan nye rastyper inntre f. eks. snø og sørperas. Jordras er svært vanskelig å varsle. Sett i forbindelse med klimaendringen ventes økende aktivitet av jordras. Isras: Noen steder forekommer isdannelse på skrånende fjellflater i terrenget, i bekkefar og som istapper på overhengende fjellparti. Isras kan bli utløst midtvinters når temperaturen blir høy nok. Spesielt aktive er de på vårparten ved generell temperaturheving og likeså ved solinnstråling. Isras kan sikres med isnett, fanggjerde, bred grøft eller dreneringstiltak. 2.3 Steinsprang og steinras Steinsprang: Steinsprang er, i Statens vegvesen, benevnelsen på mindre enkeltblokker av stein som blir utløst i terrenget eller på fjellet over vegskjæringene og når veggrøft eller vegbane. I mange tilfeller medfører dette bare delvise vegstenginger. På noen vegstrekninger opptrer steinsprangene konsentrert eller på et avgrenset område mens på andre er nedfallet mer sporadisk over flere kilometer lange strekninger. Steinsprang har flere utløsningsårsaker men mest vanlige er regn og frost og tineprosessen. Konsentrerte områder med steinsprang kan i noen tilfeller sikres med rimelige metoder, men på lengre strekninger med sporadisk nedfall er oftest dette verre og kan utløse behov for tunnel eller overbygg. Det er viktig å ha kjennskap til maksimal steinstørrelse for valg av sikringsmetode. Sporadiske steinfall over en lengre strekning kan være dyrt å sikre. Steinras: Steinras kan defineres på flere måter. En ikke uvanlig defininsjon for steinras er når faste masser totalstenger vegen. Steinras blir utløst som blokker i fjell eller det kan være hele fjellhammere som utløses. Utløsningsmekanismen er ofte vann eller frost /tineprosessen. Steinras kan i noen tilfeller sikres i løsneområdet eller med overbygg, men mest vanlig er fjelltunnel.