BIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT

BIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT 01.03.2015

Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Høydebasseng Natveitåsen Oppdrag nummer: 1199 Rapportnavn: Forprosjekt Status: Overlevert kommunen Dato: 01.03.2015 Nøkkelord: Høydebasseng Arkiv (filnavn): O:\1199\08_Rapport_notat\1199 Forprosjekt basseng Natveitåsen.docx Oppdragsansvarlig: Tor-Albert Oveland Skrevet av: Tor Albert Oveland Kvalitetskontroll: Audun Bergvik

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Målsetning... 4 1.3 Definisjoner... 4 2 Bassengvolum... 5 3 Lokalisering... 6 3.1 Premisser... 6 3.2 Alternativer... 8 3.2.1 Alternativ A... 9 3.2.2 Alternativ B... 9 3.2.3 Alternativ C... 9 3.3 Anbefalt plassering... 10 4 Tomt og atkomstvei... 12 5 Ledningsanlegg... 13 5.1 Trase og forsyningsprinsipp... 13 5.2 Ledningsdimensjonering... 15 5.3 Ledninger utvendig ved basseng... 15 6 Funksjon... 16 6.1 Bassengutforming... 16 6.2 Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng?... 16 6.3 Prinsippløsning armatur i betjeningshus... 17 6.4 Styring av bassengnivå... 18 7 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø... 19 8 Kostnadsoverslag... 20 8.1 Investeringskostnad... 20 8.2 Kostnader til drift og vedlikehold... 20 9 Entrepriseform og -oppdeling... 21 10 Framdrift og videre arbeid... 22 Side FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen.... 6 Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen.... 7 Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen.... 8 Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen.... 10 Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst.... 11 Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord.... 11 Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst.... 11 Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen.... 12 Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek.... 13 Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging.... 14 Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng... 15 Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer... 17 Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget... 18

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og leveringsbrudd. Kvalitet sikres ved et behandlingsanlegg. Leveringsbrudd kan oppstå ved brudd på hovedtilførsel, havari i pumper eller stopp på grunn av vedlikehold. Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i hovedsystemet. Ved å plassere bassengene riktig, vil de også gi en stabilisering av trykket i nettet. 1.2 Målsetning Målsetningen med denne rapporten er å fastlegge premisser for den videre prosjekteringen av høydebasseng. Foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet. 1.3 Definisjoner Høydebasseng: Betjeningshus: Ventilkammer: Nettmodell: Lukket lagringsanlegg for drikkevann med ett eller flere kammer, plassert i en tilstrekkelig høyde til at vannet tilføres forsyningsområdet ved hjelp av tyngdekraft. Selvstendig del av bassenget som inneholder rør, ventiler og annen armatur, prøve-, kontroll- og overvåkningsutstyr, og som kan gi adgang til vannkammer gjennom dør eller luke. Betjeningshus og ventilkammer brukes om hverandre og betyr det samme i denne sammenhengen. Edb-modell av vannforsyningsnettet. har en nettmodell i programmet Epanet.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 5 2 BASSENGVOLUM Birkeland vannverk har ett høydebasseng, Tømmeråsen, med volum 1 000 m 3. I hovedplan for vannforsyning er det lagt opp til en utvidelse av bassengvolumet til totalt ca 3 300 m 3. Utvidelse av bassengvolum vil være nødvendig for å komme opp på et akseptabelt nivå med hensyn til sikkerhet i den kommunale vannforsyningen. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Samtidig er det rimeligere kostnadsmessig å bygge få, store basseng framfor flere små. Det er valgt å legge til grunn 2 framtidige hovedbasseng. Ett basseng plassert ved Natveitåsen boligfelt, samt utvidelse av Tømmeråsen-bassenget. For å komme opp på et nivå med 36 timers reserve i 2016 er det nødvendig å utvide det totale bassengvolumet i nettet med ca 1 500 m 3. Bassengvolumet i Natveitåsen skal være 1 500 m 3. Det er tidligere pekt på følgende premisser for HB Natveitåsen: - Bassenget legges på et nivå som samvirker mot HB Tømmeråsen - Atkomst til bassenget fra boligfeltet - Tilknytning av ledninger til boligfelt og til ledning mot Tveide næringspark. Bassenget på Natveitåsen fører til at det nye boligområdet får en bedre sikkerhet i vannleveransen, og ettersom ledningsanlegget i ny G/S-vei vil ha god kapasitet, vil det være mulig å levere vann tilbake mot Birkeland sentrum fra dette bassenget. Dette fører til at færre abonnenter blir berørt ved brudd i nettet.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 6 3 LOKALISERING 3.1 Premisser Figuren under viser oversiktskart over nettet. Behandlingsanlegg Grunnvannsbrønner Flakk Høydebasseng Tømmeråsen 1000 m 3 Nytt høydebasseng Natveitåsen 1500 m 3 Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen Bassengnivået i HB Natveitåsen skal samvirke mot HB Tømmeråsen, som ligger på ca kote 130. For å transportere vann fra Tømmeråsen til Natveitåsen bør det nye bassenget derfor ligge med vannspeil på kote 127-128. Volum skal være ca 1 500 m 3, med høyde 5-6 m gir dette radius ca 10 m ved bruk av sirkulært basseng. Disse forutsetningene gjør at planert tomt må være på kote 120-122.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 7 Figuren under viser hvilke områder som har tilstrekkelig høyde (planeringshøyde ca kote 120). Kote 120 Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 8 3.2 Alternativer Nedenfor er vist tre alternative plasseringer av bassenget, med ledningsanlegg vist med rød strek. Trykkøker Natveitåsen Høytrykksone B A C Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen Alternativ A ligger til grunn i tidligere forprosjekt. De to andre alternativene er kommet fram gjennom arbeidet med hovedplanen og nærmere studie av området i dette forprosjektet. Erfaringsvis vil det være hensiktsmessig å lokalisere ledningsanlegg langs, eller i veier. Dette fører til at man båndlegger mindre areal. I Natveitåsen er det store områder som vil bygges ut videre. Det foreligger imidlertid ikke noen detaljplaner ennå. I områder hvor det på sikt kan bli boligbygging bør det ikke bygges vei og VA før detaljregulering er utført. Reguleringsprosessen tar gjerne 8-12 mnd. Dette vil i så fall føre til at bassengbygging tidligst kan starte i 2016 dersom man må foreta regulering av området.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 9 3.2.1 Alternativ A Alternativ A ligger utenfor aktuelt område for boligbygging. Trase for ledningsanlegget går imidlertid gjennom eksisterende område, og i høytrykksone. Dette fører til at det må legges ny vannledning parallelt med deler av eksisterende VA-anlegg. Ny ledning kobles til 160 mm ledning som har trykk som HB Tømmeråsen (mellomtrykksone kote 125-130). Det forutsettes borehull fra bassenget og ned til fylkesveien, noe som er mer kostbart enn tradisjonell grøft. 3.2.2 Alternativ B Alternativ B ligger nord for plassering A. Her er det tanker om et framtidig delfelt. Det vil være vanskelig å få plassert basseng og veianlegg for bassenget uten at det foreligger detaljregulering. Samtidig vil nok denne plasseringen gi det mest visuelt eksponerte bassenget, og bryte litt med den framtidige omliggende bebyggelsen. 3.2.3 Alternativ C Alternativ C ligger utenfor mulig boligområde, og vil være den plasseringen som er minst eksponert for innsyn fra boligfeltet. Det går i dag en sti / traktorvei opp til bassengplasseringen. Stien er tydelig i bruk som turvei. Atkomstveien til bassenget vil øke framkommeligheten for denne turveien. Ved bassengtomta må eksisterende stier knyttes inn mot atkomstveien. Anleggsområdet vil ligge lenger vekk fra bebyggelse enn de øvrige alternativene, noe som anses som en stor fordel med tanke på sikkerheten. Dette alternativet vil også ligge nærmest vannledningen som kommer i gang- og sykkelveien langs Fv. 402, alternativet er derfor det beste med tanke på forsyning tilbake mot Birkeland i en reservesituasjon hvor behandlingsanlegget er satt ut av drift. Videre gir bassenget med denne plasseringen bedre stabilitet i trykket mot Tveide, og eventuelt videre mot Lillesand dersom ledningsnettet en gang blir koblet sammen.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 10 Oppsummering av vurderingen av de tre alternativene: Alternativ Ledningstrase [m] Veiatkomst [m] Kommentar A 750 120 Veiatkomst fra boligfelt på eksisterende sti. Borehull for vannledning mot fylkesveien. Komplisert ledningsanlegg internt i Natveitåsen, muligens rimeligere med borehull mot eksisterende mellomtrykksone i Natveitåsen. B 880 200 Annen grunneier enn tomt A og C. Atkomst fra samlevei Natveitåsen. Vei i jomfruelig terreng. Mulig utbyggingsområde på sikt, vei og ledningsanlegg nå vil gi føringer og begrensninger for senere utbyggingsplaner. C 780 200 Enkelt veiatkomst på eksisterende slepe / sti, fra samlevei Natveitåsen. Kort vei fra samleveien til bassenget. Ligger i et område som er mindre aktuelt for boligbygging. Minst eksponert for boligfeltet. Godt skjermet mht anleggsarbeidet. Hydraulisk sett det beste alternativet ettersom det ligger nærmest vannledningen som kommer i Fv. 402 3.3 Anbefalt plassering Det anbefales å gå videre med alternativ C, vist i figuren under. Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 11 Eksempel på utforming er vist i figurene under. Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 12 4 TOMT OG ATKOMSTVEI Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen Nødvendig planert areal for bassengtomta vil være ca 1 daa. Det er kjørt en enkel beregning av sprengningsomfanget for plasseringen. Det er i størrelsesorden 3-4 000 m 3 masse som må tas bort for planering av bassengtomta. Dersom bassengkonstruksjonen tillater det kan det tilbakefylles mot veggen som vender inn mot terrenget. Visuell inspeksjon av bassenget utvendig blir i så fall noe vanskeligere. Eksisterende traktorvei som opprustes til atkomstvei. Enkelte steder er stigningen i dag over 20% (1:5), det må derfor gjøres noen tilpasninger for å slake ut traseen noe. Det settes av plass til parkering og snuhammer oppe ved bassenget. Dette vil også brukes til riggplass under bygging. Veien til bassenget gruses, og skråninger jordkles med renskemasser fra anlegget.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 13 5 LEDNINGSANLEGG 5.1 Trase og forsyningsprinsipp Basseng knyttes til nettet med ny ledning som vist i figuren under. Tilknytning til eksisterende nett. Tilpasning mot høytrykksone / trykkøker. Ledningsanlegg i ny atkomstvei til basseng. Vann til/fra basseng Ny ledning legges langs eksisterende samlevei. Tilknytning til framtidig ledning i G/S-vei Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek Det foreslås å kjøre bassengtrykket mot barnehagen. Dette gir lavere trykk rett ved barnehagen, men mer stabilt trykk, og bedre brannvannskapasitet. Løsningen fører til at trykkøkeren kan kobles til ledningen som kommer fra bassenget via barnehagen. Det må gjøres noen tilpasninger på høytrykksledningen ut fra trykkøkeren, noe som innebærer ca 30 m ledningsanlegg.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 14 Figuren under viser forslag til trykksoneinndeling etter innkobling av bassenget. Lilla ledninger representerer høytrykksone, forsynt fra dagens trykkøker i Natveitåsen. Framtidig felt knyttes til høytrykksone. Høytrykksone Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 15 5.2 Ledningsdimensjonering Valg av dimensjon er gjort ut fra følgende hensyn: - Bassenget skal kunne levere tilbake mot Birkeland sentrum ved utfall av vannproduksjon / Tømmeråsen HB. - Brannvannsbehov i Natveitåsen og mot Tveide næringspark. Ved å legge minimum 200 mm innvendig diameter på hovedledning fra basseng inn mot eksisterende felt på Natveitåsen vil det være mulig å transportere opp mot 50 l/s, som er brannvannskrav for næring og blokkbebyggelse. Det interne nettet på Natveitåsen som allerede er lagt, er ikke tilstrekkelig til å ta så store vannføringer. Det er viktig å ha god kapasitet på det nye nettet, slik at man ikke utelukker framtidig konsentrert bebyggelse med brannvannskrav 50 l/s. Dersom konsentrert bebyggelse er aktuelt i det framtidige feltet vis a vis barnehagen, må det påregnes å etablere ytterligere en trykkøker for å oppnå kapasitetsbehovet. I G/S-vei fra Birkeland mot Tveide skal det legges ledning med innvendig diameter Di = 250 mm. 5.3 Ledninger utvendig ved basseng Figuren under viser forslag til prinsipp for ledningsanlegg utvendig. VL 225 PVC Vann til Natveitåsen VL 280 PVC Vann til/fra basseng, knyttes til ledning i G/S-vei 300 DV Overløp, føres til bekk 160 PVC, fra sluk i ventilkammer, føres til bekk Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 16 6 FUNKSJON 6.1 Bassengutforming Det tas utgangspunkt i et sirkulært basseng, med fyllingshøyde ca 5 m. Med volum 1 500 m 3 vil dette tilsi en diameter på ca 20 m. Tatt i betraktning at det er flere basseng i nettet, og at bassenget ikke er større, vil det ikke være nødvendig å utruste det med flere kammer. 6.2 Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng? Sidebasseng kjennetegnes ved at det er en felles ledning for innløp og utløp basseng. Bassenget fungerer som buffer-volum i nettet. Ved lavt forbruk går vann inn i bassenget, ved høyt forbruk går vann ut. Gjennomstrømmingsbasseng har separate ledninger for innløp og utløp. Alt vann som forbrukes nedstrøms bassenget har vært gjennom bassenget. For å holde nede oppholdstiden i sidebasseng er det viktig å la vannstanden svinge en del. Dette kan styres med reguleringsventiler lokalt i bassenget, eller ute på nettet. Dersom det er nødvendig med langt ledningsnett opp til bassenget, vil det være dyrere å bygge gjennomstrømmingsbasseng enn sidebasseng, ettersom det kreves to ledninger for å få til gjennomstrømming. HB Natveitåsen skal samvirke med HB Tømmeråsen. Ettersom det ikke er reduksjons- eller styringskummer på strekningen mellom bassengene, er det nødvendig med motorventil i bassenget som stenger når bassenget er fullt. For å få utskifting i bassenget, er det mest gunstig å stenge nettet i boligfeltet på Natveitåsen, slik at boligfeltet forsynes fra bassenget. Dette fører til at bassenget i utgangspunktet fungerer som gjennomstrømmingsbasseng. I sommersituasjonen, hvor det er tidvis høyt forbruk, kan nettet stå åpent, slik at kapasiteten og trykkstabiliteten blir bedre. Bassenget vil da fungere som sidebasseng.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 17 6.3 Prinsippløsning armatur i betjeningshus Forslag til prinsipp-arrangement er vist i figuren under. Til Natveitåsen Fra / til Fv. 402 og Tveide Vannmåler, to-veis Overløp / tapping Føres til terreng Motorstyrt ventil M Tilbakeslagsventil Sluseventil Betjeningshus Overløp Tømmeledning Utløp Innløp Bassengvolum Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer Det føres to ledninger til bassenget. I normalsituasjonen fylles bassenget fra den framtidige ledningen som skal gå langs G/S-veien ved FV402. Utløp fra bassenget går til Natveitåsen. Dette vil føre til god utskifting av vannet i bassenget. Ved fylling går vannet gjennom vannmåler, gjennom motorventil og tilbakeslagsventil, og inn i bassenget. Tilbakeslagsventilene sørger for at det er dedikerte linjer for innløp og utløp i bassengtanken. Den viktigste funksjonen er imidlertid å sikre at vannet blir nødt til å gå via bassenget før det går ut igjen. Utløp fra bassenget går i egen ledning gjennom tilbakeslagsventil og vannmåler ut på nettet. Da kan det gå til Natveitåsen, eller tilbake mot FV402.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 18 Ved å vinkle innløpet noe vil vannstrømmen sette bevegelse i vannet som er i bassenget. 6.4 Styring av bassengnivå Bassenget vil være fullt ved kotenivå 127-128. Ved fullt basseng stenger motorventil på innløp. Ved lavt nivå basseng åpner ventilen. Motorventil HB Tømmeråsen HB Natveitåsen Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget Ventilen i HB Natveitåsen settes opp til trinnvis styring, slik at det unngås kraftige vannføringsvariasjoner.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 19 7 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Byggherren (kommunen) vil utarbeide SHA-plan med risikoanalyse før videre prosjektering. Noen momenter som vektlegges: Det skal ikke være utvendig adkomst opp på tak. Luke ned i basseng skal være innvendig i betjeningshus. Dør inn i bassengvegg for sikker adkomst inn i bassenget ved rengjøring. Det vil også være sikrere adkomstvei inn i basseng under bygging.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 20 8 KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Investeringskostnad Det er kalkulert kostnader for prefabrikkert, sirkulært basseng med ett kammer. Kostnadskalkylene er basert på kostnadsnivå fra tilsvarende anlegg, og har en nøyaktighet på ± 20 %. Finansieringskostnader og grunnerverv er ikke inkludert. Budsjettkostnad bassengbygg: Budsjettkostnad grunnarbeid, vei og ledningsanlegg: Sum budsjettkostnad: 5,0 mill kr 4,4 mill kr 9,4 mill kr 8.2 Kostnader til drift og vedlikehold Høydebasseng er i utgangspunktet et element i vannforsyningen som krever lite tilsyn og vedlikehold. Normalt vil det være tilstrekkelig med månedlig tilsyn, supplert med en årlig inspeksjon av tilstand. Det skal gå flere år mellom hver gang vedlikeholdsarbeider må utføres. Ut over tilsynskostnadene vil det påløpe kostnader til lys, varme og avfukting/ventilasjon. Disse kostnadene er svært små. Videre kommer kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 21 9 ENTREPRISEFORM OG -OPPDELING Aktuelle entrepriseformer ved bygging av basseng er: Totalentreprise Hele prosjektutførelsen og detaljprosjekteringen settes bort til entreprenør. Eventuelt kan deler av prosjektet holdes utenfor (for eksempel utrustning i ventilkammer) og utføres etter en annen entrepriseform. Forutsetningen for totalentreprise er imidlertid at det er gjennomført et forprosjekt som omfatter utforming av tekniske løsninger. Delte entrepriser Byggherren har ansvar for prosjekteringen, enten i egenregi eller ved engasjement av rådgiver. Det innhentes separate tilbud for ulike deler av arbeidet, gjerne delt på fag. Ofte tillegges en av entreprenørene koordineringsansvaret mot de andre entreprenørene. Prosjektorganiseringen består av både prosjektleder og byggeleder. Byggherrestyrte sideentrepriser Dette er en organisering som er svært lik delte entrepriser, men har en enda større oppsplitting av underentrepriser og leveranser enn for tradisjonelle delte entrepriser. Prosjekt- og byggeledelsen samles ofte i en funksjon ved denne entrepriseformen. Det er mulig å velge å dele byggingen av bassenget opp i en, to eller tre entrepriser. Dersom prosjektet gjennomføres med en eller to entrepriser vil det være mindre aktuelt med totalentreprise. Fordelen med totalentreprise vil i dette prosjektet være at byggherren får en fast pris og tidsramme ved kontraktskriving. En av ulempene ved en totalentreprise kan være at entreprenøren legger inn en betydelig sum i tilbudet for ikke utført prosjektering, slik at totalkostnadene blir høyere enn ved delte entrepriser. Dersom det ikke velges totalentreprise vurderes følgende oppdeling som mest aktuell: Grunnarbeid: Bygg: Maskin og elektro: Entreprise for grunnarbeid vil naturlig bestå av: - Adkomstvei - Ledningsanlegg - Utsprenging og planering av byggegrop - Tilbakefylling rundt basseng, opparbeiding av uteareal rundt basseng Bygg-entreprisen består av bygningsmessige arbeider i forbindelse med bassenget og betjeningshus. Denne entreprisen inneholder leveranse og montering av rør- og ventilarrangement i betjeningshus, samt el- og automatikk-utrustning. Denne oppdelingen er gunstig både med hensyn til fagsammensetning og framdrift. Arbeidet kan organiseres både som delte entrepriser og som byggherrestyrte sideentrepriser. Det mest vanlige er å benytte byggherrestyrte sideentrepriser.

Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 22 10 FRAMDRIFT OG VIDERE ARBEID Bassengbyggingen vil ikke føre til vesentlig redusert kapasitet i nettet. I perioden hvor bassenget tetthetsprøves må det fylles og tappes noen ganger. Ved høyt forbruk i nettet ved vanning kan det derfor ta lang tid å fylle bassenget. Dette gjør at man bør holde tetthetsprøvingen utenfor sommersesongen. Ut fra dette foreslås følgende framdrift: Mars 2015 Vedtak om bygging Forhandling med grunneier, avklaring byggesak April 2015 Oppstart detaljprosjektering Juni 2015 Utsending anbudsdokument August 2015 Kontrakt med entreprenør August 2015 Start grunnarbeid Oktober 2015 Start bygningsmessige arbeider Januar 2016 Basseng klart til drift Mai 2016 Utvendige arbeider ferdig Figur 14 Framdriftsplan for bassengbyggingen Bassenget vil dermed stå klart for forsyning på nyåret 2016. Ferdigstilling og oppussing bør gjøres utover våren 2016. Anlegget vil dermed være sluttført før sommeren 2016. Det påregnes at grunnarbeidet for vei og bassengtomt tas først, og at man deretter jobber parallelt med bygging av basseng og ledningsanlegg. Ledningsanlegg fra bassengtomt til eksisterende nett på Natveitåsen må prioriteres, til slutt tas ledningsanlegg fra bassenget ned mot fylkesveien.