Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, ved dommer Per Christiansen
INNLEDNING EØS-avtalen - hoveddelen, protokoller, vedlegg, erklæringer. Avtaleparter er EF og EKSF, alle EU-medlemsstater (snart også Kroatia), og EØS/EFTA-statene Overvåkings- og domstolavtalen (ODA) - Protokoller Avtaleparter (EØS/EFTA-statene) Finansieringsordningen Andre avtaler: Schengen og andre justisavtaler (Europol, Eurojust, Dublin-samarbeidet, Lugano-konvensjonen mv); enkelte avtaler i utenriks- og sikkerhetspolitikken
Topilar- modellen i EØS
EFTA-domstolen holde til i Hemicycle-bygningen på Kirchberg-platået i Luxemburg by.
(1)EFTA-DOMSTOLENS OPPBYGNING Etablert i Genève, i Luxemburg siden 1996 En egen internasjonal organisasjon 15 årsverk, ca 30 mn NOK årsbudsjett Hovedregler i Statuttene for domstolen og Prosessreglementet Organisering: tre dommere, én justisserkretær Kabinett: dommer, juridisk medarbeider, assistent Justissekretariatet: Personal- og budsjettforvaltning, kontorlokaler, prosessdokumenter mv Kontorlokalene omfatter en mindre rettssal Flere nasjonaliteter (N, IS, CH, D, L, GB, F, I)
(Oppbygning: fortsettelse) PROSESSORDNING etter mønster av EU-domstolen, med hovedvekt på skriftlighet, med en kort muntlig høring (fransk påvirkning; i Norge gjelder et muntlighetsprinsipp i prosessen). Ellers velkjente prosessprinsipper: kontradiksjon, likebehandling, rettferdig rettergang, offentlig behandling mv. Språkregime i EFTA-domstolen er engelsk; i rådgivende uttalelser også norsk, islandsk og tysk
(2) EFTA-DOMSTOLENS KOMPETANSE (a) EØS-avtalens virkeområde EUs indre markeds-lovgivning (de fire friheter: varer, personer, tjenester og kapital, samt konkurranselovgivningen, inkludert statsstøtte og offentlige anskaffelser). (b) Tvisteløsning etter EØS-retten med to hovedsakstyper: direkte søksmål og rådgivende uttalelser
(fortsettelse) DIREKTE SØKSMÅL Angår tvister som avgjøres i sin helhet av EFTA-domstolen ved bindende dom (sml art 33 ODA). Søksmål mot en medlemsstat (traktatbruddssøksmål ODA art 31 og 32, gjelder uenighet om oppfyllelse av en stats forpliktelser etter EØS-retten ) (1) fra ESA mot en stat: (f eks sak E-16/11, ESA v Iceland om forpliktelser etter direktivet om innskuddsgaranti - Icesave-saken ) (2) fra en annen medlemsstat (har ikke forekommet). Søksmål mot ESA (gyldighetssøksmål ODA art 36, gjelder tvist om et ESA-vedtak, som kreves underkjent) (3) fra en stat om dens forpliktelser etter EØS-retten (f eks sak E-11/11, Norway v ESA, om statsstøtte til Hurtigruten ) (4) fra en markedsaktør om dens forpliktelser etter EØS-retten (f eks sak E-15/10, Posten Norge v ESA, Posten bøtlagt for markedsmisbruk).
(fortsettelse) RÅDGIVENDE UTTALELSER er tvister hvor EFTA-domstolen avgjør spørsmål om tolkingen av EØS-retten art 34 ODA. - Omfatter saker hvor et EØS-rettslig spørsmål kommer opp i en tvist for en nasjonal domstol. - Den nasjonale domstol kan da, hvis den ser det som nødvendig for å avgjøre tvisten, anmode EFTA-domstolen om en fortolkning. Slik anmodning fremmes i et eget dokument fra den nasjonale domstol til EFTA-domstolen. - EFTA-domstolens tolkningsavgjørelser er autoritative, og skal i Norge ifølge HR tillegges vesentlig vekt. En praktisk søksmålsform, fordi dette normalt vil dreie seg om EØS-rettigheter for private i søksmål for nasjonale domstoler (f eks E-2/11 STX Norway Offshore m fl v Staten v/tariffnemnda om allmenngjøring innen verftsindustrien; E-16/10 Philip Morris Norway AS v Staten v/helse- og omsorgsdepartementet om forbud mot synlig utstilling av tobakksvarer).
LITT STATISTIKK Henimot 200 saker i alt (siden 1994), dvs i snitt ca 10 saker i året, og økt saksmengde (2013:26 saker). Fordeling av saken mellom statene: Traktatbrudd, nokså jevnt fordelt, med en overvekt for Norge. Rådgivende uttalelser, flest fra Norge. Alle saker: Mer enn halvparten er norske, mens islandske og liechtensteinske saker fordeler seg noenlunde jevnt. Fordelingen mellom søksmålstyper: Omtrent like mange direkt søksmål som saker om rådgivende uttalelse Saksbehandlingstid: - Direkte søksmål: ca 12 måneder - Rådgivende uttalelse: ca åtte måneder
(3) FORHOLDET TIL EU-DOMSTOLEN Domstolen og Underretten i EU, på Kirchberg-platået i Luxemburg
(fortsettelse) Slående er forskjellen i størrelse (EFTA-domstolen i parentes): EU-domstolen: 28 dommere (tre) og ni generaladvokater (ingen), pluss Underretten og Tjenestemannsdomstolen (ingen). Ca 2000 ansatte (15) Ca 700 (ca 15) saker til behandling årlig i EU-domstolen. EFTA-domstolen skal følge EU-domstolens rettspraksis: Anvendelse av EØS-retten skal skje i samsvar med dommer før 1992; og EFTA-domstolen skal ta tilbørlig hensyn til dommer (etter 1992) fra EU-domstolen. I praksis ingen stor forskjell: rettspraksis fra EU-domstolen legges til grunn. Men ofte er EFTA-domstolen først ute! Fysisk nærhet til EU-domstolen er praktisk viktig.
AVSLUTNING Mulige endringer: - Utvidelse med to ad hoc-dommere i særlig viktige saker (fem dommere) - Generaladvokat i viktige saker - Juristpanel for dommernominasjoner Videre utvikling av EFTA-institusjonene? Sveits som deltaker? Er EUs krise en mulighet for EØS, med vekt på det indre marked? Takk for oppmerksomheten!