Saksnr: 200812499-65 Saksbehandler: GOMI Delarkiv: SARK-14 Finansreglement for Bergen kommune
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 2 av 24 a: INTRODUKSJON 4 A 1: Omfang og definisjon 4 A 2: Langsiktige finansielle aktiva og øvrige finansieringsavtaler 4 A 3: Ansvarsdeling 5 A 31: Bystyret 5 A 32: Byrådet5 A 4: Formålet med forvaltningen 5 A 5: Strategi 6 A 6: Målsettinger for renteavkastning og lånerente 7 B GENERELLE RAMMER FOR FORVALTNINGEN 8 B 1: Generelle retningslinjer for plassering av likviditet 8 B 2: Retningslinjer for likviditetsprognose 9 B 3: Generelle retningslinjer for gjeldsforvaltning 9 C FINANSIELL RISIKO 10 C 1: Refinansierings- og likviditetsrisiko 10 C 2: Renterisiko og markedsrisiko 10 C 21: Definisjon 10 C 22: Kvantifisering av renterisiko 10 C 23: Bruk av rentesikringsinstrumenter (derivater) 11 C 3: Valg av løpetid for lån 11 C 4: Kredittrisiko 11 C 41: Definisjon 11 C 42: Rammeverk for vurdering av kredittrisiko 12 C 4 21: Utfyllende kommentarer til noen av låntakergruppene i tabellen 13 C 4211: Kategori C: Banker og kredittforetak 13 C 4212: Kategori D: Børsnoterte selskaper 13 C 4 213: Kategori E: Penge- eller obligasjonsfond 13 C 4 214: Kategori F-H: Rating i henhold til kredittvurderingsselskapene Standard & Poors s eller Moody s 13 C 4 215: Kategori I-K: Rating i henhold til kredittvurderingsselskapene Standard & Poors s eller Moody s 13 C 5: Motpartsrisiko 14 C 6: Depotrisiko 14 C 7: Valutarisiko 14 D: METODER OG RUTINER 15 D 1: Metoder og rutiner ved opptak av lån 15 D 2: Metoder og rutiner ved inngåelse av derivatkontrakter 15 D 3: Metoder og rutiner ved kjøp av verdipapirfond 15 D 4: Metoder og rutiner ved plasseringer 16 D 5: Oppfølging av kredittrisikorammer 16 2
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 3 av 24 D 6: Rutiner for etablering av referanseportefølje (benchmark) og måling mot denne 16 D 7: Måling av gjeldens renterisiko (durasjon) 17 D 8: Resultatmåling 17 D 9: Loggføring av transaksjoner 18 E RAPPORTERING 19 E 1: Rapporteringens formål 19 E 2: Ansvar 19 E 3: Rutiner for byrådets rapportering til bystyret, jf forskriften 6 19 E 4: Innholdet i tertialrapporteringen jf, 6-7 i forskriften 19 E 5: Innholdet i årsrapporten: 20 F FULLMAKTER 21 F 1: Generelle merknader 21 F 2: Fullmakter fra byråd for finans, konkurranse og omstilling 21 F 3: Fullmakt til å ta opp lån 21 F 4: Fullmakt til plassering av likviditet 21 F 5: Fullmakt til handel med finansielle derivater 21 F 6: Fullmakt til Bergen Bolig og Byfornyelse KF 21 G KOMMUNALE LÅNEGARANTIER 22 G 1: Kommunale lånegarantier 22 H ETISKE RETNINGSLINJER 23 H 1: Etiske retningslinjer 23 I OPPFØLGING AV FINANSREGLEMENTET 24 I 1: Bystyret 24 I 2: Kommunerevisjonen 24 I 3: Byråd for finans, konkurranse og eierskap 24 I 4: Håndtering av avvik 24 3
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 4 av 24 A: INTRODUKSJON A 1: Omfang og definisjon Dette dokument inneholder Bergen kommunes finansreglement i tråd med de krav som stilles iht forskrift av 5 juni 2009 nr 635 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Det omfatter følgende områder, jf 4 i forskriften: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål - Langsiktig finansielle aktiva - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler I tillegg omhandler reglementet rentesikringsinstrumenter (derivater), etiske retningslinjer, fullmakter, rutiner og lånegarantier Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens midler), samt rapporteringsrutiner Videre siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, rentesikringsinstrumenter, inngåelse av leasingavtaler mv, samt rapporteringsrutiner Finansreglementet fungerer dessuten som en håndbok i det daglige arbeidet for personer som arbeider med finansiering og plasseringene i porteføljene både innen og utenfor kommunen Reglementet inneholder bestemmelser som skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning både på porteføljenivå og ved enkelttransaksjoner Kommunes regelverk har blitt utviklet gjennom mange år og tilpasses til en hver tid de krav som finansforskriften setter samt kommunens behov for reglement A 2: Langsiktige finansielle aktiva og øvrige finansieringsavtaler Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva som er atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål Det ikke etablert rammer og rutiner for langsiktige finansielle aktiva ut over det som fremgår av kommunens eierskapsmelding til en hver tid, senest behandlet 2562007 i bystyresak 173/07 Med unntak av byrådets fullmakt til å kjøpe aksjer for inntil kr 100000,- i hvert tilfelle (jf budsjettfullmaktene punkt B 3), besluttes kommunalt eierskap i bedrifter av bystyret selv Slike langsiktige finansielle aktiva omfattes derfor ikke av finansreglementet Den ordinære finansforvaltningen omfatter ikke langsiktige finansieringsavtaler Det er derfor ikke etablert rammer og rutiner for slike avtaler 4
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 5 av 24 A 3: Ansvarsdeling A 31: Bystyret I følge kommuneloven 52 er det bystyret selv som gir regler for finansforvaltningen I medhold av kommuneloven 76 har bystyret dessuten det øverste ansvaret for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves Bystyret skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer - om reglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med lovverket - om finansreglementet bidrar til å oppfylle bystyrets målsettinger for finansforvaltningen - kvaliteten på rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko - kvaliteten på rutinene for å avdekke avvik fra finansreglementet Vurderingen skal vedlegges sak om finansreglement før saken behandles i bystyret Tilsvarende ekstern kvalitetssikring skal dessuten foretas før reglementet endres A 32: Byrådet Byrådet er den øverste ledelse for kommunale administrasjon, med de unntak som følger av kommuneloven Byrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at de vedtak som er truffet blir iverksatt Byrådet forestår den løpende finansforvaltningen på vegne av bystyret, har ansvar for å sørge for at finansforvaltningen drives i samsvar med lovverk og finansreglement, og at den er gjenstand for betryggende kontroll Finansreglementet skal holdes oppdatert med hensyn til aktuelle forhold innen kommunen, statlig regelverk samt utviklingen på de finansielle markedene Når det gjelder ansvar for rapportering vises det til kapittel E 3 i finansreglementet A 4: Formålet med forvaltningen Finansreglementet har som formål å ta stilling til balansen mellom avkastning, risiko og likviditet Det grunnleggende er å ivareta forsvarlig økonomiforvaltning og å sikre at kommunen hver dag har tilstrekkelig likviditet tilgjengelig til å dekke sine løpende forpliktelser ved forfall Ubenyttet kassekreditt er inkludert i tilgjengelig likviditet på daglig basis Dernest er målet er å minimere netto renteutgifter i økonomiplanperioden innenfor fastsatte risikorammer som skal sikre at eventuelle negative budsjettavvik ikke blir for store Budsjettkonsekvensene i de tre første årene i økonomiplanperioden skal vektlegges 5
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 6 av 24 Finansforvaltningen skal støtte opp under de økonomiske rammene for tjenesteproduksjonen og er ikke et mål i seg selv Alle transaksjoner skal inngå i en helhet og gir følgende konsekvenser når det gjelder risiko; - Kommunen har likviditetsrisiko, men gjennom den daglige likviditetsstyringen skal denne risikoen håndteres slik at kommunen alltid dekker sine betalingsforpliktelser ved forfall - Kommunens refinansieringsrisiko skal avveies mot forventet besparelse av å bære slik risiko - Kurs- og renterisikoen kan reguleres ved rentesikringsinstrumenter som f eks rentebytteavtaler - For lån fra Husbanken reguleres renterisikoen gjennom valg av fast- eller flytende lånerente i henhold til statlig regelverk - Transaksjonsrisiko knyttet til verdipapirhandel dekkes gjennom forsikring - Kredittrisikoen skal vurderes jevnlig og plasseringene skal være i henhold til vedtatt reglement A 5: Strategi Kommunens likviditet forvaltes samlet, og kommunen har sentralisert finansfunksjon Med finansfunksjon menes den virksomhet som har å gjøre med finansiering, portefølje- og risikostyring, likviditetshåndtering og styring av pengestrømmer Lån tas opp til Bergen kommunes lånefond i samsvar med bystyrevedtak om lånefinansiering og lånes så ut til finansiering av prosjekter i de kommunale foretakene, Havnevesenet og til bykassen Lån tas opp først når behovet for likviditet gjør dette påkrevd, men det er også anledning til å ta opp lån i henhold til budsjett Kommunen har som regel betydelige låneetterslep, dvs vedtatte lån som ikke er tatt opp Kommunen tar likviditets- og refinansieringsrisiko Likviditeten skal forvaltes slik at netto renteutgifter minimeres Historien har vist at refinansieringsrisikoen over tid har vært lav for kommuner sett i forhold til de besparelser som kan oppnås ved å ta denne type risiko, men det skal foretas løpende avveining mellom risiko og besparelse Det er som regel god likviditet i kapitalmarkedene for lån til kommuner Kommunene er attraktive låntakere som har hurtig tilgang til finansiering ved behov Kassakredittavtaler reduserer dessuten risikoen Ved bruk av rentederivater kan en skille mellom likviditetsbeslutninger (f eks låneopptak) og renterisikostyring (valg mellom fast- eller flytende rente) En hovedoppgave i finansforvaltningen er styring av renterisiko Fordi gjelden er større enn likviditetsplasseringene, er renterisikoen i hovedsak knyttet til gjelden Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning 6
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 7 av 24 A 6: Målsettinger for renteavkastning og lånerente Kommunen skal søke å oppnå minst 0,5 % poeng høyere årlig avkastning på plasseringer enn effektiv rente for 1 måneds Nibor I tillegg kommer eventuelt bidrag til økt avkastning fra ansvarlig utlån til AS Bergen Tomteselskap 1 Kommunen skal søke å oppnå årlig lavere lånerente i prosent pa enn den beregnede rente på 3,5 års statsobligasjonslån med tillegg av 1 % poeng Når det gjelder valg av 3,5 års tidshorisont vises det til avsnittene D 6 og A 4 i dette reglement Metode for resultatmåling er definert i punkt D 8 For rapportering vises det til punkt E 5 i reglementet 1 Av regnskap 2007 beregnes dette bidraget til 0,2 % pa Renter på disse utlånene økte ikke avkastningen i 2008 målt i prosent 7
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 8 av 24 B GENERELLE RAMMER FOR FORVALTNINGEN B 1: Generelle retningslinjer for plassering av likviditet Med «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» menes midler som skal kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor kort - og mellomlang tidshorisont Som et utgangspunkt legges det til grunn at dette typisk er: - løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, - en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, - ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, - midler på selvkostfond, - midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være disponible til enhver tid, - ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet, jf forskriftens 3 andre ledd Plasseringer av likviditet ses alltid i en porteføljesammenheng der også sammensetningen av gjelden og bruk av rentesikringsinstrumenter inngår i vurderingen Kredittrisiko skal vurderes fortløpende og plasseringene skal være i henhold til vedtatte reglement Porteføljens midler kan plasseres i følgende aktivaklasser; - Bankinnskudd - Rentebærende verdipapirer i norske kroner - Pengemarkedsfond - Obligasjonsfond Kommunens plasseringer skal til enhver tid ligge innenfor de kredittrisikorammer som er etablert Det skal minimum årlig foretas en gjennomgang av gjeldende kredittrisikorammer Det er ikke etablert en egen durasjonsramme 2 (veid rentebindingstid) for likviditeten Likviditeten kan inngå som en del av rente- og forfallsstyringen for kommunens gjeld 2 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån beregnet ut fra nåverdien på fremtidige kontantstrømmer Durasjon måler prissensitiviteten til en obligasjon med hensyn på endringer i renten PV = Nåverdi av kontantstrømmer i slutten av periode t Formel : 8
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 9 av 24 Bakgrunnen for dette er at verdiendringer på fastrenteplasseringer motsvares av verdiendringer på passiva (f eks gjeld og andre forpliktelser med fast rente) B 2: Retningslinjer for likviditetsprognose Kommunen utarbeider løpende likviditetsprognoser som viser forventede daglige likviditetsbevegelser i neste seks måneders periode Likviditetsprognosen viser siste frist for dekning av behov for likviditet (lånebehov) B 3: Generelle retningslinjer for gjeldsforvaltning Målsetningen er å styre sammensetningen av gjelden slik kommunen ikke får høyere netto renteutgifter enn nødvendig Forvaltningen skal skje innenfor risikorammer vedtatt av bystyret Det gis anledning til å ta opp gjeldsbrevlån, obligasjonslån, sertifikatlån, og andre typer lån kommunen finner fordelaktig Kommunen skal søke å spre sine lån på flere långivere Gjeldsporteføljen skal være oversiktlig Det skal ikke tas opp lån mot pantesikkerhet Kommunen kan benytte rentesikringsinstrumenter i den hensikt å endre renteeksponeringen for bykassens lånegjeld og budsjetterte låneopptak 9
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 10 av 24 C FINANSIELL RISIKO C 1: Refinansierings- og likviditetsrisiko Risikoen består i å mangle likviditet til å dekke utbetalinger ved forfall Denne risikoen er hovedsakelig knyttet til faren for at likviditetsprognosen ikke skal fange opp store utbetalinger tidsnok til at en kan sikre at det er nok likvider til å møte forpliktelsene Dette kan blant annet skyldes; - At skatt, rammetilskudd, merverdiavgiftskompensasjon, statlige tilskudd, refusjoner eller andre inntekter kommer senere enn forventet - At uventede utbetalinger eller at kjente utbetalinger forfaller tidligere enn forventet - At kommunen ikke har fått refinansiert gjeld når den forfaller til betaling - At kommunen ikke får solgt rentebeærende verdipapirer i løpet av rimelig tid Risikoen skal være lav og søkes avdekket gjennom tilstrekkelig likviditetsbeholdning inkludert ubenyttet kassakreditt Likviditets- og refinansieringsrisiko skal håndteres på daglig basis Refinansiering av låneforfall skal planlegges Kommunens kredittverdighet og kassakredittavtale reduserer risikoen Det samme gjør beholdning av likvide verdipapirer og fondsandeler C 2: Renterisiko og markedsrisiko C 21: Definisjon Renterisiko representerer risikoen for at markedsverdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg Går renten opp, går verdien av fastrenteplasseringer i rentebærende verdipapirer ned Rentefall øker verdien av rentebærende verdipapirer og markedsverdien av kommunens fastrentegjeld C 22: Kvantifisering av renterisiko Gode anslag for netto renteutgifter er viktig for økonomisk planlegging Det vil alltid være risiko for at markedsrenter avviker fra renteforutsetninger i budsjettene Å bare ha lån med kort rentebinding bidrar til budsjettusikkerhet fordi markedsrentene er i endring kontinuerlig På den andre siden er det også lite ønskelig å inngå fastrenteavtaler som innebærer betaling av høyere rente enn nødvendig Faller markedsrentene etter at lånerenten er bundet, kan det gå tid før kommunen nyter godt av et lavere rentenivå Skal begge hensyn ivaretas dvs ønsket om å dempe risikoen for uventet store kostnadsøkninger og ønsket om i rimelig grad å unngå å betale for høye faste renter i lang tid bør kommunen unngå både svært lang og helt kort bindingstid på sin samlede portefølje Renterisikoen skal overvåkes Det kan foretas durasjonstilpasninger ved låneopptak, endring av rentevilkår for lån, kjøp eller salg av verdipapirer med fast rente eller ved inngåelse av avtaler om rentesikring (derivater) Slike avtaler kan innebære bytte av rentestrømmer 10
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 11 av 24 mellom fast og flytende rente for en gitt tidsperiode og for et gitt beløp Det kan også utstedes eller kjøpes opsjoner knyttet til slike avtaler Det er banker som er motpart i slike avtaler Det kan også foretas tilsvarende tilpasninger ved å inngå- eller løse opp fastrenteavtaler Den gjennomsnittlige durasjonen på kommunens gjeldsportefølje skal ikke fravike referanseporteføljen med mer enn ett år på rapporteringstidspunktene Durasjon måles etter at det er tatt hensyn til bruk av rentesikringsinstrumenter Dersom rentenivået for tre og et halvt års statsobligasjonsrente på rapporteringstidspunktet er høyere enn gjennomsnittet de siste fem år, kan durasjonen på kommunens gjeldsportefølje være inntil to år lavere enn referanseporteføljen C 23: Bruk av rentesikringsinstrumenter (derivater) Kommunen kan benytte rentesikringsinstrumenter (derivater) i den hensikt å endre renterisikoen for kommunens netto lånegjeld og budsjetterte låneopptak Forutsetningen for å inngå slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt tilsier at slik endring er ønskelig Det er ikke tillat å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen da en slik eksponering vil kunne føre til vesentlig finansiell risiko Hensikten bak hver derivattransaksjon skal fremgå særskilt for å sikre nødvendig dokumentasjon Dokumentasjonen skal undertegnes av daglig leder av finansforvaltningen Det kan benyttes følgende derivater; - Renteswapper (bytte mellom fast- og flytende rente for et gitt beløp i et gitt tidsrom) - Fremtidige renteavtaler (FRA) - Renteopsjoner og swapsjoner C 3: Valg av løpetid for lån Den regnskapsmessige løpetid for kommunens lån er fastsatt i årlige budsjettvedtak, og lånene nedbetales over denne perioden Løpetiden for det enkelte lån som opptas varierer imidlertid, og det foretas derfor en rekke refinansieringer innenfor den vedtatte regnskapsmessige løpetid Husbanklån til startlån eller til finansiering av investeringsprosjekter i Bergen Bolig og Byfornyelse KF mm følger Husbankens regler for nedbetaling av lån For lån til avgiftsfinansierte formål forutsettes det en regnskapsmessig løpetid som tilsvarer avskrivningsreglene i henhold til 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner Det samme gjelder for utlån fra lånefondet til Bergen og Omland Havnevesen C 4: Kredittrisiko C 41: Definisjon Kredittrisiko er knyttet til kommunens plasseringer eller andre avtaler der kommunen ikke er låntaker Risikoen representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke 11
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 12 av 24 innfrir sine forpliktelser Kredittrisiko skal ikke overstige de grensene finansreglementet setter C 42: Rammeverk for vurdering av kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til kommunes plasseringer i rentebærende verdipapirer og bankinnskudd I tillegg har kommunen kredittrisiko i form av motpartsrisiko i forbindelse med finansielle derivater Ved beregning av eksponering pr motpart skal all kredittrisiko medregnes For Bergen kommune gjelder følgende retningslinjer for kredittrisiko; Låntakerkategori Maks andel per Maks beløp i mill A Verdipapirer utstedt eller garantert av stater i OECD området låntakerkategori, % pr låntaker 100 % Ingen B Norske kommuner og fylker 75 % Ingen C Banker og kredittforetak 75 % - Gruppe A) Ingen - Gruppe B) 60 D Børsnoterte selskaper 10 % 20 *) E Penge- eller obligasjonsfond 50 % 100**) F Låntakere med rating AAA eller Aaa 100 % Ingen G Låntakere med rating AA eller Aa 75 % 250 H Låntakere med rating A eller A1 30 % 100 I Låntakere med rating inntil BBB eller Baa1 10 % 20 J Låntakere med rating inntil BB eller tilsvarende 5 % 10 K Låntakere med rating B eller tilsvarende 2,5 % 10 *) Plasseringen kan ikke utgjøre mer enn 2 % av selskapets forvaltningskapital **) Kommunens plassering kan ikke utgjøre mer enn 15 % av fondets forvaltningskapital For BKK AS gjelder en egen kredittramme med en beløpsgrense på kr 250 mill Det kan kun tas kredittrisiko i henhold til de retningslinjer som er vist i tabellen og i omtalen av BKK AS 12
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 13 av 24 C 4 21: Utfyllende kommentarer til noen av låntakergruppene i tabellen C 4211: Kategori C: Banker og kredittforetak Kategori C, gruppe A omfatter DnBNOR Bank ASA, Nordea, Svenska Handelsbanken AB og Fokus Bank (Danske Bank AS) eller verdipapirer som er garantert av disse For disse gjelder ikke ratingvilkårene i punkt C 4 214 For Nordea gjelder rammen både på konsernbasis og for datterselskaper som Nordea Bank Norge AS eller Nordea Bank Finland OY Kategori C, gruppe B omfatter spare- og forretningsbanker som ikke er omfattet av kategori A i henhold til følgende betingelser; - En forvaltningskapital på minst kr 1000000000,- - Ansvarlig kapital som tilfredsstiller myndighetenes krav - Det skal foretas kredittvurdering av bankene før plassering foretas C 4212: Kategori D: Børsnoterte selskaper Reglene gjelder børsnoterte selskaper som har - En bokført egenkapital på minst 20 % av totalkapitalen eller 35 % verdijustert egenkapital - Bokført egenkapital skal være på minst kr 400000000,- Det skal i tillegg gjøres kredittvurdering av selskapene C 4 213: Kategori E: Penge- eller obligasjonsfond Ved valg av verdipapirfond skal en samlet vurdering av forvaltningsorganisasjon og team, investeringsfilosofi og prosess, risikohåndtering, rapportering, historisk avkastning og pris ligge til grunn for beslutningen Godkjente verdipapirfond er de som til enhver tid har minst 90 % av midlene plassert i verdipapirer som tilfredsstiller Bergen kommunes krav til sikkerhet Det kan ikke investeres i fond som har høyere kapitalvekt enn 20 % Verdipapirfondenes beholdning av enkelte verdipapirer skal ikke regnes sammen med porteføljens beholdning C 4 214: Kategori F-H: Rating i henhold til kredittvurderingsselskapene Standard & Poors s eller Moody s Om låntageren har rating (kredittvurdering) fra enten Standard & Poor s eller Moodys, kreves at minst en av dem ligger på angitt nivå Dersom en låntaker har en rating som beskrevet over, er dette tilstrekkelig for kommunens kredittvurdering Kommunen behøver da ikke i tillegg kontrollere om vilkårene gitt i tabellens kategori A D er oppfylt i tillegg C 4 215: Kategori I-K: Rating i henhold til kredittvurderingsselskapene Standard & Poors s eller Moody s Det skal i tillegg foretas løpende kredittvurdering av låntaker Vurdering skjer skriftlig og oppbevares så lenge låneforholdet varer 13
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 14 av 24 C 5: Motpartsrisiko Godkjente motparter i verdipapirhandel med lån, plasseringer, derivater eller andre avtaler er: 1 Verdipapirforetak som har Kredittilsynets tillatelse for handel med finansielle instrument for annens regning i eget navn, i henhold til lov om verdipapirhandel 2 Utenlandske institusjoner som har tillatelse lignende det som er angitt i punkt 1 og som står under tilsyn av myndighet eller annet tilsvarende organ Transaksjoner skal skje i henhold til prinsippet betaling mot levering Oppgjør for verdipapirhandel forsikres Som motpart i finansielle derivater godkjennes kun clearingorganisasjon samt større banker og finansinstitusjoner innenfor OECD Kredittrisikoen skal minimeres ved at det handles med flere motparter Motpartrisikoen beregnes etter gjeldende markedspraksis for det enkelte instrument C 6: Depotrisiko Porteføljens verdipapirer skal oppbevares hos enten; 1 Verdipapirsentralen (VPS), med kontofører i henhold til egen avtale 2 Verdipapirforetak eller bank som har Kredittilsynets tillatelse til å ta imot verdipapir for oppbevaring, i henhold til lov om verdipapirhandel C 7: Valutarisiko Bergen kommune skal ikke ta valutarisiko gjennom finansforvaltningen Alle lån, plasseringer og andre avtaler skal være notert i norske kroner 14
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 15 av 24 D: METODER OG RUTINER D 1: Metoder og rutiner ved opptak av lån - Låneopptak til lånefondet til finansiering av nye investeringer, startlån eller tilsvarende lån fra Husbanken, foretas i henhold til bystyrevedtak Lån til refinansiering behøver ikke politisk vedtak - Låneopptak skal dokumenteres - Det skilles mellom likviditetsbeslutningen om å ta opp lån og beslutningen om hvilken renterisiko låneopptaket påfører kommunen - Ved låneopptak i sertifikat eller obligasjonsmarkedet skal enten auksjonsprinsippet benyttes eller det kan inngås avtale etter forhandlinger Det skal normalt innhentes tilbud fra minst tre aktører Dette prinsippet fravikes ved låneopptak i statsbanker (f eks i Husbanken) og dersom det etter en samlet vurdering velges å legge ut lånet etter mandat Dette innebærer at det velges en samarbeidspartner som får fullmakt til å foreta låneopptaket på et gunstigst mulig tidspunkt etter definerte kriterier D 2: Metoder og rutiner ved inngåelse av derivatkontrakter - Det skal innhentes tilbud fra minst to finansinstitusjoner Det kan unntaksvis gis mandat til en institusjon som på kommunens vegne får i oppdrag å gjennomføre handelen på et gunstigst mulig tidspunkt etter definerte kriterier - Hensikten bak hver derivattransaksjon skal fremgå særskilt for å sikre nødvendig dokumentasjon Dokumentasjonen skal undertegnes av daglig leder av finansforvaltningen - Mulige budsjettvirkninger av rentesikringsavtaler (derivateksponering), rapporteres sammen med gjeldsrapporteringen Bruk av derivater forutsetter at kommunen har den nødvendige kompetanse til å forstå rekkevidden av bruken av slike instrumenter, samtidig som det også stiller krav til systemsiden for å kunne overvåke den eksponeringen derivatbruken medfører D 3: Metoder og rutiner ved kjøp av verdipapirfond Ved valg av verdipapirfond vil en samlet vurdering av følgende kriterier ligge til grunn for beslutningen - Historiske prestasjoner av aktuell portefølje relativt til andre plasseringer med lignende målsetting - Organisasjon; eierforhold og finansiell styrke - Ansvarlige forvalteres kompetanse og erfaring - Forvaltningsressurser innen det aktuelle plasseringsområdet - Arbeidsmåte; investeringsfilosofi og investeringsprosess 15
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 16 av 24 - Risikohåndtering og intern kontroll - Administrasjon og rapportering - Pris Hvilke kriterier som er lagt til grunn skal dokumenteres D 4: Metoder og rutiner ved plasseringer Likviditetsplasseringer skal skje i de instrumenter som er nevnt i kapittel B 1 Kommunens plasseringer skal til enhver tid ligge innenfor de kredittrisikorammer som er etablert Kommune skal søke å maksimere avkastningen å sine likviditetsplasseringer innenfor gjeldende risikorammer D 5: Oppfølging av kredittrisikorammer Det skal minimum årlig foretas en gjennomgang av gjeldende kredittrisikorammer Det skal minimum innhentes årsregnskap fra aktuelle debitorer og det skal foretas en gjennomgang av den finansielle situasjonen i henhold til nøkkeltall Det skal utarbeides en kredittvurderingsrapport pr debitor som dokumenterer at det minimum er foregått en gjennomgang av siste års regnskap D 6: Rutiner for etablering av referanseportefølje (benchmark) og måling mot denne Kommunen har valgt å etablere en referanseportefølje (benchmark) av fiktive lån som gir en indikasjon på hva som oppfattes som kommunens nøytrale renterisikoposisjon samt fordeling på ulike løpetider Målet er å anslå den porteføljen som minimerer renterisikoen for Bergen kommune over tid Det er etablert følgende struktur på referanseporteføljen Lånenummer Durasjon Andel 1 2-3 år Lik avgiftsfinansiert gjeld 2 2-3 år 1/3 av gjeld som er utsatt for renterisiko 3 3-4 år 1/3 av gjeld som er utsatt for renterisiko 4 4-5 år 1/3 av gjeld som er utsatt for renterisiko Av tabellen utledes det at rentebindingstid på referanseporteføljen vil være ca 3,4 år gjennom året forutsatt den fordeling av gjelden mellom avgiftsfinansiert gjeld og øvrig gjeld som har vært vanlig de senere år og før det tas hensyn til beregnet rente på referanselånene For resultatmåling avrundes rentebindingstiden til 3,5 år Lån nr 1 er referanselån for den avgiftsfinansierte delen av gjelden, mens de resterende benchmarklånene er knyttet til den ikke-avgiftsfinansierte delen av gjelden 16
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 17 av 24 Lån nr 1 forfaller 1 august og skal i samsvar med statlige retningslinjer for beregning av vann- og avløpsavgift ha rentebinding på mellom to og tre år 3 Den øvrige gjelden deles i tre like store deler med betegnelsene 2, 3 og 4 Det er etablert følgende forutsetninger for de tre referanseporteføljelånene; - Lån 2 forfaller 1 februar og skal ha rentebinding mellom 2 og 3 år - Lån 3 forfaller 1 mai og skal ha rentebinding mellom 3 og 4 år - Lån 4 forfaller 1 november og skal ha rentebinding mellom 4 og 5 år - Kupongrentene settes slik at lånene har pari kurs ved låneopptak Swaprente skal benyttes - Løpetid for lån er lik rentebindingstiden D 7: Måling av gjeldens renterisiko (durasjon) Lånefondets portefølje skal måles mot referanseporteføljens durasjon Avtaler om bytte av rentestrømmer (swapavtaler) skal tas hensyn til ved beregning av låneporteføljens durasjon (veide rentebindingstid) For å få til en brukbar måling av risiko og resultater skal referanseporteføljen være like stor som virkelig portefølje Ved resultatmåling av gjeldsporteføljen gjelder følgende retningslinjer for beregning av størrelsen på referanseporteføljen; Netto sertifikat- og gjeldsbrevlån + Netto obligasjonslån + Differanse mellom innlån og utlån fra Husbanken - Likviditetsplasseringer i verdipapirer med fast rente 4 = Sum referanseportefølje D 8: Resultatmåling Det vises til de målsetningene som er definert i punkt A 6 Den årlige renteavkastningen måles slik: Renteinntekter av bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner, gjeldsbrev mv pluss morarenteinntekter og netto bokførte kursgevinster, minus renteinntekter fra lån til videre utlån, skal divideres med den gjennomsnittlige bokførte likviditetsbeholdning ved årsskiftene Deretter sammenlignes den oppnådde avkastning med den gjennomsnittlige en måneds nominelle Niborrente Avvik skal beregnes både i prosentpoeng og i kroner 3 For valg av statsobligasjonsrente vises det til videre drøfting i punkt 461 i "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester", publikasjonsnummer H-2140 fra kommunal- og regionaldepartementet 4 Som fradrag i reell lånegjeld må det i tillegg trekkes fra eventuelle fastrenteplasseringer i obligasjoner Disse er foretatt for å rentesikre noe av kommunens gjeld og inngår i vurderingen om hvor mye netto fastrentelån kommunen bør ha til enhver tid 17
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 18 av 24 Kommunens oppnådde lånerente måles slik: Bykassens bokførte renteutgifter til lånefondet pluss bokførte netto utgifter til rentesikring 5 og omkostninger skal divideres med gjennomsnittlig gjeld gjennom året Deretter sammenlignes den oppnådde lånerente med tre og et halvt års statsobligasjonsrente med tillegg av 1 % poeng Statsobligasjonsrenten måles på månedlig basis Resultatavvik skal beregnes både i prosentpoeng og i kroner 6 Tre og et halvt års statsobligasjonsrente finnes som vektet gjennomsnitt av tre års - og fem års statsobligasjonsrente 7 D 9: Loggføring av transaksjoner Alle transaksjoner skal loggføres i et system der dato, type transaksjon, navn på verdipapir, annen verdipapiridentifikasjon, formål, beløp, vilkår og motpart er registrert Det foretas kontroll mot mottatte sluttsedler Opptak av Husbankslån loggføres ikke 5 Kommunen kan i enkelte år ha netto inntekter fra rentesikring 6 Når det gjelder tillegget til statsobligasjonsrente vises det til videre drøfting i punkt 461 i "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester", publikasjonsnummer H-2140 fra kommunal- og regionaldepartementet 7 Norges Bank offentliggjør rentestatistikk for bla 1 mnd Nibor og for 3 og 5 års statsobligasjonsrente 18
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 19 av 24 E RAPPORTERING E 1: Rapporteringens formål Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer i dette dokument Rapporteringsrutinene skal synliggjøre om det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko, håndtere slik risiko og avdekke eventuelle avvik fra finansreglement og lovgivning E 2: Ansvar Samtlige personer og parter som er delaktige i arbeidet med porteføljen skal umiddelbart rapportere tjenestevei om hendelser som ikke kan betraktes som normale i finansforvaltningsvirksomheten E 3: Rutiner for byrådets rapportering til bystyret, jf forskriften 6 Status for finansforvaltningen måles og rapporteres samtidig med kommunens tertialrapporter og kan inngå som en del av disse I tillegg til det som fremgår av statlige krav til innhold i rapporteringen, kan det utarbeides enkeltsaker når byrådet finner behov for slik rapportering Videre skal det utarbeides en årlig redegjørelse om det foregående årets låne- og plasseringsvirksomhet og status ved utgangen av året Årsrapporten sendes bystyret som egen sak E 4: Innholdet i tertialrapporteringen jf, 6-7 i forskriften Rapporteringen skal gi prognoser for budsjettavvik ved årets slutt I tillegg skal rapporten angi budsjettvirkningen resten av året av en eventuell endring på 1 % poeng parallelt skift i rentekurven Rapporten skal dessuten inneholde beskrivelse og vurdering av: Plasseringer - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser Gjeld - Sammensetning av gjeld og rentesikringsinstrumenter - Gjeldens løpetid og forfallstidspunkt - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering, jf punkt C 2 i reglementet - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser 19
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 20 av 24 E 5: Innholdet i årsrapporten: Årsrapporten skal i tillegg: - Redegjøre kort for utviklingen gjennom året og status ved årets slutt - Redegjøre for lånenes renteveide løpetid (durasjon) etter at det er tatt hensyn til bruk av rentesikringsinstrumenter - Sammenligne låneporteføljen med referanseporteføljen, herunder durasjonsavvik - Redegjøre for bruk av rentesikringsinstrumenter - Redegjøre for avvik mellom budsjett og regnskap 20
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 21 av 24 F FULLMAKTER F 1: Generelle merknader Finansreglementet er å anse som en fullmakt fra bystyret til byrådet til å forestå finansforvaltningen på vegne av bystyret Byrådet har dessuten med hjemmel i kommuneloven 20 og ved vedtak i bystyresak 102/06, med senere endringer og tilføyelser, fått tildelt tilstrekkelig myndighet til selv å inngå avtaler knyttet til finansforvaltning Myndigheten er videredelegert til finansbyråden gjennom vedtak i byrådsak 1642-07, vedtatt 281107 og endret i møte 30108 i sak 1061-08 F 2: Fullmakter fra byråd for finans, konkurranse og omstilling Rammene for fullmaktsdelegasjon til kommunaldirektør fastsettes av finansbyråden i eget delegasjonsvedtak Fullmakter kan videredelegeres Det skal gjennom de fullmakter og stillingsinstrukser som gjelder for ansatte i Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap, økonomiseksjonen/finans fremgå hvem som har fullmakt til å inngå avtaler på kommunens vegne samt avgrensning av innholdet i fullmaktene Fullmakter kan meddeles kommunens kontraktsmotparter og registreres i offentlige registre F 3: Fullmakt til å ta opp lån Byrådets fullmakt til gjennomføring av låneopptak er beskrevet i det årlige lånevedtaket som en del av budsjettvedtaket Lån til refinansiering krever ingen særskilt fullmakt F 4: Fullmakt til plassering av likviditet Byrådets fullmakter til plassering av likviditet fremgår av retningslinjer for plassering av overskuddslikviditet F 5: Fullmakt til handel med finansielle derivater Byrådets fullmakt for kommunens handel med rentederivater videreføres Fullmakten knyttes til dagens gjeld, fremtidig opplåning og forvaltning av likviditet F 6: Fullmakt til Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bergen Bolig og Byfornyelse KF har fullmakt til å ta opp lån i Husbanken eller Kommunalbanken AS for å finansiere vedtatte prosjekter 21
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 22 av 24 G KOMMUNALE LÅNEGARANTIER G 1: Kommunale lånegarantier For kommunale lånegarantier der kommunen yter tilskudd som skal dekke kapitalutgiftene, brukes det regelverk som er beskrevet i lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift såfremt låntaker er underlagt lov om offentlige anskaffelser 22
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 23 av 24 H ETISKE RETNINGSLINJER H 1: Etiske retningslinjer Bergen kommune har valgt å følge de etiske investeringsregler som benyttes av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i forvaltningen av kommunens overskuddslikviditet De etiske investeringsreglene til KLP er en bredt akseptert verdiplattform som bygger på en rekke konvensjoner, erklæringer og prinsipper utformet av FN I praksis betyr dette at en ekskluderer selskaper som kan kobles til brudd på konvensjoner på følgende områder: - Menneskerettigheter, inkludert barnearbeid - Arbeidsrettigheter - Miljø - Våpen - Korrupsjon Grunnlaget for denne verdiplattformen er blant annet følgende konvensjoner og erklæringer: - Verdenserklæring om menneskerettighetene og Konvensjonen om barnets rettigheter - ILO-konvensjoner (International Labour Organisation) - Internasjonale miljøkonvensjoner; Rio-erklæringen om miljø og utvikling og Konvensjonen om biologisk mangfold - Konvensjonen om antipersonellminer - Konvensjonen om bekjempelse av bestikkelse og korrupsjon KLP utarbeider to ganger pr år liste over ekskluderte selskaper Listen benyttes tilsvarende av Bergen kommune 23
124 Finansreglement for Bergen kommune Side 24 av 24 I OPPFØLGING AV FINANSREGLEMENTET I 1: Bystyret Finansreglementet skal vedtas minst en gang i hver bystyreperiode, jf forskriften 2 Finansreglementets risikorammer skal reduseres dersom kommunens regnskap viser betydelige endringer i kommunens evne til å bære risiko I 2: Kommunerevisjonen Kommunerevisjonen skal følge opp om fastlagte rutiner for forvaltning etterleves i praksis og har dessuten et selvstendig ansvar for å rapportere eventuelle avvik I 3: Byråd for finans, konkurranse og eierskap Det skal gjennom de fullmakter og stillingsinstrukser som gjelder for ansatte i Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap, økonomiseksjonen, fremgå hvem som er ansvarlig for å følge opp og overvåke den finansielle risikoen, og for å sette i gang tiltak hvis nødvendig Byråden har ansvaret for å påse at det til en hver tid er tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning for at kommunen kan utøve sin forvaltning i tråd med reglement og lovverk Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift Egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger skal vurderes årlig Det skal legges vekt på at rammer og begrensninger på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for I 4: Håndtering av avvik Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet Dersom det avdekkes brudd skal enten; a) Det foretas transaksjoner som retter opp bruddet i regelverket og sørger for at forvaltningen på nytt blir i samsvar med de fastsatte regler Rettelse skal skje uten ugrunnet opphold og rapporteres bystyret b) Dersom ikke bruddet kan rettes opp innen kort tid eller at det vil være uforholdsmessig kostbart å foreta rettelsen, skal det utarbeides redegjørelse til bystyret om forholdet Redegjørelsen skal også inneholde plan for retting av forholdet 24