RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2015 HELSE. Versjon 1.1. Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2015 HELSE Versjon 1.1 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 2 1) HOVEDMÅLSETTING, SATSINGSOMRÅDER OG MÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) VIRKSOMHETENS ARBEID MED TILTAK I 2015... 6 4.1 KUNNSKAP... 6 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet... 6 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett... 6 4.2 REGIONAL UTVIKLING... 6 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeid... 6 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen... 7 4.3 ATTRAKTIVITET... 7 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut... 7 4.3.2 Vi skal ha mer besøk... 7 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 7 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 4.6 KLIMA OG MILJØ... 7 5) VIRKSOMHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 8 6) TJENESTEPRODUKSJON... 9 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 9 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 11 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 11 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse... 11 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 11 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen... 11 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... 11 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 11 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 11 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 12 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 12 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID... 13 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 13 7.1.1 Satse på ledere... 13 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon... 13 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner... 13 7.1.4 Likestillingstiltak... 14 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 14 7.2.1 Internt i Risør kommune... 14 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 14 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor... 14 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 14 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser... 14 7.3.2 Enhetsleders kommentar... 15 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 15 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 15 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 15 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 15 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 15 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser... 15 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 16 9) SAMLET VURDERING AV ENHETENS UTFORDRINGER... 17

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Ha verdidokumentet tilgjengelig for alle ansatte. Verdidokument til alle nyansatte. Ha innholdet i verdidokumentet oppe som tema på personalmøter. Verdidokumentet skal ligge til grunn for hvordan vi jobber.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Helsestasjonen jobber ut fra Helse- og omsorgstjenesteloven. I «Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» står helsestasjonens oppgaver mer utfyllende. Jordmor følger Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen (IS - 1179 fra 2005). Denne ersenere revidert og lagt til Hvordan avdekke vold? Nyere veiledere utgitt av den norske gynekologforening og Helsedirektoratet. Ved tilsyn fra Fylkesmannen vil vi få avvik om vi ikke følger veilederne. Dette ut fra at vi ikke da utfører en forsvarlig tjeneste jf. 4 i Helse- og omsorgstjenesteloven Helsesøster og jordmor har felles Nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien (IS-2057 fra 2014) 3.2 ORGANISERING Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Fagansvarlig helsestasjon 6,2 årsverk NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder Barneverntjeneste Barnevernleder Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder Enhet for omsorg Enhetsleder Leger og fysioterapeuter med avtale er ikke medregnet. 75 % helsesøsterstilling er knyttet opp mot asylmottaket. Denne stillingen er finansiert av midler fra UDI. Helsesøstertjenesten styrkes med 0,45 årsverk fra og med 01.01.15. Dette er på bakgrunn av at regjeringen økte bevilgingen til kommunene for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 6 4) Virksomhetens arbeid med tiltak i 2015 4.1 KUNNSKAP 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Helsesøster er fast til stede på alle skolene i Risør (se punkt 6.1.1) Helsestasjonen har fått penger fra Helsedirektoratet for å styrke skolehelsetjenesten i videregående skole. Dette medfører at helsesøster vil være til stede to dager i uka istedenfor en dag slik det er nå. Prosjektet varer i et år. Helsesøster skal her i samarbeid med skolen og psykisk helse jobbe aktivt for å nå de med stort fravær og ha ekstra fokus på psykisk helse. Ung Data fra 2014 viste at mange ungdommer på videregående sliter med psykiske vansker. Risør kommune har som mål å ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Det er mange ting som kan påvirke læring i negativ retning. Det kan være vanskelig å ta imot kunnskap dersom hodet til barn/unge er fylt med bekymringer. Vi har mange samtaler med barn og unge som omhandler psykisk helse, atferd og vansker med relasjoner til venner og familie, og hvordan håndtere dette. For å oppnå gode skoleresultater vet vi at hjemmets oppfølging har stor betydning. Helsestasjonen jobber mye med tanke på tidlig innsats med oppfølging av utsatte familier. Vi har her spesielt fokus på tidlig tilknytning. Fast tilstedeværelse av ABUP og sped- og småbarns-teamet på helsestasjonen. Helsestasjonen deltar i Kvello, som skal bidra til å oppdage vansker på et tidlig tidspunkt SLT-arbeid med ungdomskontakt Elin Evensen 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett 4.2 REGIONAL UTVIKLING 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeid Helsestasjonen er ikke med i et interkommunalt samarbeid, men har faste møter fire ganger i året med de andre helsestasjonene i Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. (Øst i Agder) Helsestasjonene i disse kommunene har samarbeidet for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. Det er opprettet en egen gruppe med en representant fra hver helsestasjon som kontinuerlig jobber med temaet amming. Jordmor har faste møter med jordmødre fra de andre kommunene i Aust-Agder. Helsestasjonene øst i Agder samarbeidet ved innføring av nytt fagprogram i 2012. Risør helsestasjon var pilotkommune i denne sammenhengen og har hatt en del ansvar i denne forbindelsen frem til utgangen av 2014.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 7 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Oversikt over helsetilstanden (U) punkt 6.4.3 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige enheter 4.3 ATTRAKTIVITET 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Helsestasjonen må fremstå som en positiv og dyktig tjeneste der foreldre, barn og unge opplever de får den hjelpen de trenger. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at innvandrere blir en positiv ressurs for lokalsamfunnet. Helsestasjonen samarbeider med NAV om å innføre ICDP veiledning som i denne sammenhengen er et foreldreveiledningsprogram til bruk i grupper med innvandrere. 4.3.2 Vi skal ha mer besøk Risør helsestasjon gir et tilbud til turister om konsultasjon hos jordmor og helsesøster ved behov. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Styrke bemanningen på helsestasjonen for å kunne ivareta kjerneoppgaver og det forebyggende arbeidet på en forsvarlig måte. Det arbeides med å få til en god organisering av helsestasjonen. Det er mulig den blir enhet Helse. Tilhørende denne enheten kan det bli helsesøstre, jordmor, fysioterapeut, helsestasjonslege, sekretær, ungdomskontakt og psykolog. Dette vil utredes nærmere og bli avgjort i løpet av 2015. Fremtidige helsetjenester - Det er behov for å se helsetjenestene i sammenheng for å møte de økte forventningene til det kommunale helsetilbudet. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelsemeldingen 2012-2013: Regjeringen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn og unge. En styrking og videreutvikling av tjenesten er et viktig tiltak for å styrke det forebyggende arbeid mot barn og unge. Jordmor snakker med gravide om kost, livsstil, svangerskapsplager, rusbruk /tobakk/medisiner. Helsesøstre treffer alle barn og deres foreldre. Viktige temaer i møte med dem er kost, aktivitet, psykisk helse, rus, samspill, helse og trivsel Ammekyndig helsestasjon «verdens beste vaksine», men også nærhet og tilknytning. Veiing og måling 3.klasse og 8.klasse, oppfølging i etterkant. Her er det muligheter for å se på hvordan vi på en bedre måte kan følge opp barn og unge med overvekt. Vaksinering smittevern som bidrar til å unngå alvorlige sykdommer i befolkningen. God oppfølging av barn som sliter med psykiske og sosiale vansker. Ha alkohol som tema der det er naturlig i konsultasjonene. 4.6 KLIMA OG MILJØ

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 8 5) Virksomhetens ansvar i budsjettvedtaket Skrives etter vedtak i desember

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Nye retningslinjer om tjenester, mer komplekse og tidkrevende saker med barn og ungdom, samt mer tid på flyktninger (bosetting, familiegjenforening og enslige mindreårige) har bidratt til at arbeidsmengden på helsestasjonen har økt. I tillegg ble det i desember 2013 opprettet asylmottak i Risør med plass til 130 beboere med mulighet opptil 190 beboere ved behov. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som er et unikt tilbud til å oppdage og jobbe med utfordringer på et tidlig tidspunkt. I barnets første leveår er det kun helsestasjonen som har jevnlig kontakt med foreldrene. Helsestasjonen arbeider i et forebyggende perspektiv der tidlig innsats står sentralt. Vi arbeider for at barn og unge skal ha det bra og utvikle seg normalt. Helsestasjonen Jordmortjeneste tilbud om svangerskapsoppfølging til alle gravide. Dette innebærer kontroll av mors helse og barnets vekst, samtaler om kost, levesett, psykisk helse, rettigheter, amming og forberedelse til foreldrerollen for blivende mor og far. Tilbud om fødselsforberedende kurs til alle gravide og deres partnere med jordmor og helsesøster. Hjemmebesøk til alle nyfødte og deres familier av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst fra sykehuset og i tillegg innen 14 dager av helsesøster. Dette er nye retningslinjer fra staten. EPDS-samtale med mor seks uker etter fødsel. Tilbud om 10 individuelle konsultasjoner fra barnet er 0-4 år. I tillegg kommer ekstrakonsultasjoner ved behov. (6 uker, 6mnd, og 1 år er også legen med) Tilbud om 4 konsultasjoner i gruppe. (1 mnd., 2mnd., 4mnd. og 8mnd.) Risør helsestasjon er godkjent ammekyndig helsestasjon. Risør helsestasjon ble godkjent i november 2010. Det er nå rundt 20 % av landets kommuner som har fått denne godkjenningen. Risør var her tidlig ute. Fysioterapeut er med på gruppe (4 mnd.) og 2/1/2 års konsultasjonen. Tannpleier er med på gruppe (8 mnd.) Fysioterapeut følger opp enkeltbarn med behov for fysioterapi i kortere og lengre perioder. Skolehelsetjenesten Fast tilstedeværelse på alle skolene i Risør: Risør barneskole hver mandag og onsdag. Søndeled barneskole hver tirsdag. Hope barneskole annenhver onsdag en halv dag. Risør ungdomsskole hver tirsdag formiddag og torsdag. Risør videregående skole hver mandag. Pågangen etter helsesøster på skolene er fortsatt økende. Alle i 1.klasse får undersøkelse av lege og helsesøster Vaksinering av skolebarn (2.klasse, 6.klasse, 7.klasse og 10.klasse)

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 10 Måling av lengde/vekt og oppfølging i etterkant av det. (3.klasse og 8.klasse) Fast undervisning i skolen (kosthold 4.klasse, pubertet 5.klasse og seksualitet 10.klasse) Undervisning på forespørsel fra lærere. Individuelle samtaler med alle i 8.klasse. Prat ut fra et utfylt helseskjema og trivsel. Alle jentene i 9.klasse får tilbud om å være med på jentegruppe. Helsesøster i samarbeid med ungdomskontakt. Helsestasjon for ungdom Åpent hver tirsdag fra 14 17. Turnuslege er tilgjengelig på helsestasjon for ungdom. Ungdommene kan komme uten timeavtale. Flyktninghelsetjeneste Minst en samtale/undersøkelse med voksne flyktninger som kommer til Risør. Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger med minst en samtale ved ankomst. Her blir det ofte mer enn en samtale. Stillingsstørrelsen må kontinuerlig vurderes. Barn har krav på den samme oppfølgingen som faste innbyggere. Ungdomskontakt ÖPP - et alkoholforebyggende program som brukes inn mot foreldregruppen på ungdomsskolen. Kjærlighet og grenser Steg 9 på ungdomsskolen - Steg 9 gjennomføres på 8. trinn, og bygger videre på de tema som ble introdusert for elever og foreldre på 7. trinn. Steg 9 går over to timer for elevene på dagtid, og to timer på kveldstid for foreldrene. Dette i samarbeid med helsesøster. Ungdata - SLT-koordinator har ansvar for praktisk gjennomføring i kommunen. Ungdatatallene er et viktig grunnlag for de prioriteringer som blir gjort ift. forebygging. Jentegruppe - et tilbud til jenter på 9. trinn. Det etableres to jentegrupper i løpet av året (høst og vår). Hver gruppe består av 8 jenter, og går over 10 ganger. Dette i samarbeid med helsestasjonen. SLT-modellen skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet blir mer samkjørt og målrettet. Ungdomskontakten/SLT-koordinator koordinerer dette arbeidet. Ungdomskontrakter initieres av politiet/politijuristen i de saker der ungdom har begått lovbrudd. I samarbeid mellom ungdommen og dens foreldre og SLTkoordinator utformes en kontrakt som alternativ til ordinær straff. I samarbeid med ungdomskontakten i psykisk helse besøker ungdomskontakten alle 7. klassene og snakker med dem om ungdomstid, ungdomsskole og psykisk helse, samtidig som det inviteres til en 7. klassekveld på ungdomshuset. Ungdomskontakten er sekretær for barne- og ungdomsrådet. Ungdomskontakten har da ansvar for all praktisk tilrettelegging, og planlegger møtene i samarbeid med ordfører. I samarbeid med NAV har Ungdomskontakten ansvar for planlegging og gjennomføring av 2 årlige dialogmøter med familiefokus.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 11 Psykolog Kommunen har vedtatt å ansette en kommunepsykolog. Det pågår nå intervjuer i forbindelse med dette. En kommunepsykolog kan bidra med god tidlig intervensjon hos barn og unge som sliter psykisk og/eller sosialt i samarbeid med andre som arbeider med barn og unge. En kommunepsykolog kan bidra aktivt inn i kommunens innsats for folkehelse Veiledning av andre ansatte i kommunen som arbeider med barn og unge. Psykologens oppgaver i kommunen vil utarbeides etter ansettelse i kommunen. Annet Helsestasjonen bruker mye tid på foreldreveiledning. To helsesøstre har hatt PMTOopplæring. (8 kursdager) ICDP (foreldreveiledning) brukes på helsestasjonen for de minste barna og deres foreldre. Alle foreldre får tilbud om parkurset Godt samliv når barnet er ca. 1-11/2 år. Mange konsultasjoner angående psykisk helse og atferdsproblematikk. Kjærlighet og Grenser rusforebyggende program over 8 uker. Koordinatorarbeid Prosjekter Kvello - observasjonsgruppa 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det er lenge siden vi har gjennomført brukerundersøkelse på helsestasjonen. Vi har som mål å få satt dette i system der vi gjennomfører undersøkelsen i 2015. 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Vi har foreløpig ingen undersøkelse å jobbe ut fra 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Det er ingen indikatorer i kommuneplanen som går direkte på helsestasjonen 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale).

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 12 Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Helsestasjonen opplever stort arbeidspress i forhold til arbeidsmengden. Helsestasjonen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre 18 måneders kontroll som er en anbefalt kontroll fra Helsedirektoratet. Statens helsetilsyn mener at det bryter med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet at kommuner ikke sørger for at barn 0-6 år får tilbud om helsestasjonstjeneste i tråd med gjeldende faglige normer (Styre for å styrke, rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten). Vi har til nå vurdert dette som en riktig vurdering ut fra de ressursene vi har hatt til rådighet. I rådmannens innstilling til budsjett for 2015 er det foreslått en økning med 0,45 årsverk for helsesøstre. Dette bidrar til at vi vil ta opp 18 måneders kontrollen i programmet vårt. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Helsestasjonen har mangler i internkontrollsystemet. Vi har hatt som mål å få dette på plass i løpet av 2014. Vi har jobbet for å få på plass internkontrollsystemet, men ser at dette arbeidet kommer til å strekke seg ut i 2015. Helsestasjonen har hatt opplæring i Qm+ og hvordan melde avvik. Dette skal brukes aktivt av alle på helsestasjonen til å sende eventuelle avvik. Vi må ha på plass en god rutine på dette.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 13 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2015. 7.1.1 Satse på ledere Organiseringen på helsestasjonen er under utarbeiding. Hvem som blir fremtidig leder av helsestasjonen/helse er enda ikke avgjort. Det er heller ikke avgjort hvilke yrkesgrupper som skal ligge under denne enheten. Når det er vedtatt hvem som blir fremtidig leder av Helse og hvem som blir tilhørende denne enheten, er det viktig for hun/han å bruke tid på å få til en god enhet som samarbeider godt og jobber mot felles mål. 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon Vi må i større grad bruke internkontroll for å utvikle tjenesten. Helse har faglig dyktige medarbeidere. Det er viktig å ha et klima på jobb der gode ideer deles og lyttes til. Jordmor og helsesøstrene har minimum fire år på høyskole/universitetsnivå. Jordmor har videreutdanning i rus og to helsesøstre har videreutdanning i psykisk helse hos barn og unge og den ene av disse har også videreutdanning i barn av psykisk syke. Ei helsesøster går på videreutdanning i familieterapi, et studie som gir 60 studiepoeng og som går på deltid over to år. I møte med barn og unge er det viktig å se dem i et familieperspektiv. Det å ha en helsesøster med videreutdanning i familieterapi vil være en nyttig kompetanse på helsestasjonen både i møte med familier og som veileder for de andre på helsestasjonen. Vi vil prioritere kurs blant ansatte som går på satsningsområder i kommuneplanen. Tidlig innsats er et område vi vil prioritere i 2014. Noen kurs er nødvendige for å holde oss oppdatert for eksempel på vaksiner og smittevern. Vi satser på kurs/videreutdanning som går over tid. 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Risør kommune med blant andre representant fra helsestasjon og ungdomskontakt har meldt seg på læringsnettverk - barn og unge i regi av Fylkesmannen. I disse læringsnettverkene er målet at kommuner og helseforetak jobber sammen for å utvikle helhetlige, koordinerte og gode samhandlingsforløp for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer. Ungdomskontakt og representant fra helsestasjonen har god kompetanse på ungdom som de vil ta med seg inn i nettverket, og bringer tilbake til kommunen de erfaringene de har fått fra nettverket. Ei helsesøster er barneansvarlig i kommunen og deltar på nettverkssamlinger sammen med barneansvarlige i andre kommuner og avdelinger på sykehuset i Arendal.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 14 7.1.4 Likestillingstiltak Helsestasjonen er en kvinnedominert arbeidsplass. Det hadde vært ønskelig med en mann i staben, men for eksempel er det veldig få mannlige helsesøstre. Helsesøster og jordmor har kompetanse på ulike seksuelle legninger slik at alle som kommer på helsestasjonen kan føle seg bra møtt uavhengig av legning. Helsestasjonen følger opp mange fremmedspråklige. Vi bruker mye tolk slik at de som kommer kan bli møtt på samme måte som de som snakker norsk. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Fysioterapeut er med på 4.mnd barselgruppe og konsultasjonene med 2 1/2 åringene. Tannpleier er med på 8.mnd. barselgruppe. Helsesøster deltar på jevnlige møter i sped- og småbarns-teamet i kommunen. Helsesøster deltar på faste spes.ped.møter på barneskolen. Helsestasjonen har faste samarbeidsmøter med barnevern og NAV og ellers samarbeid om enkeltpersoner ved behov. Kvello Ungdomstjenesten Kjærlighet & Grenser og jentegrupper. Psykisk helse Helsestasjonen ønsker å se nærmere på hvordan vi bedre kan samarbeide med psykisk helse. Jordmor Inger U. Asdal deltar i gruppen Rus tidlig intervensjon. (Dette er en gruppe som ligger litt nede. Kommunen må se nærmere på hvordan man kan best mulig nyttiggjøre seg en slik gruppe med deres kompetanse) Helsesøster Hilde Nordal er med i kriseteamet i kommunen. Helsesøster på videregående skole vil prøve å få faste møter en gang i halvåret med skolen. Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk ABUP er til stede på helsestasjonen en halv dag i måneden for å gi veiledning til ansatte i Risør kommune som jobber med barn og unge. Samarbeider ellers i enkeltsaker. Sped- og småbarns-teamet (ABUP) er til stede på helsestasjonen annenhver tirsdag for veiledning av ansatte samt oppfølging av familier. HABU Sørlandet sykehus ved behov. PPT Fylkeskommunen ved behov. Faste møter med helsestasjonene øst i Agder. Utveksling av kunnskap og erfaringer. 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Vi har ikke hatt medarbeidersamtaler siden 2012. Initiativ til neste medarbeiderundersøkelse ligger hos personalavdelingen.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 15 7.3.2 Enhetsleders kommentar 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Vi har for tiden et høyt arbeidspress. Dette har foreløpig ikke resultert i høyt fravær. Helsestasjonen har et lavt fravær grunnet egen sykdom. Vi har så langt ingen hendelser tilknyttet HMS. Vi vil i 2015 vektlegge HMS-håndboka og se på interne rutiner i forbindelse HMS. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering Den daglige driften på helsestasjonen går bra. Helsestasjonens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring å prioritere oppgaver ut fra de ressurser vi har til rådighet. Helsestasjonen må jobbe videre på systemnivå for å få rutiner/internkontroll på plass. 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik Vi har ikke meldt inn avvik i 2014 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 16 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Regjeringen økte bevilgingen til kommunene for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette utgjorde for Risør kommune 479.000 kroner. Rådmannens innstilling til helsestasjonens budsjett for 2015 er å øke stillingsprosenten for helsesøstrene med 45 prosent stilling. Dette vil bidra til at vi kan gjenoppta 18 mnd. kontroll som til nå har stått som avvik. Det kan også bidra til at vi bedre kan følge opp de nye retningslinjene for barselomsorgen som sier at alle som har født skal ha tilbud om hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. I de samme retningslinjene står det at alle skal få tilbud om hjemmebesøk av jordmor innen tre dager etter hjemkomst. Dette kan bli vanskelig å få til med en 50% jordmorstilling.

Virksomhetsplan - Helse 2015 side 17 9) Samlet vurdering av enhetens utfordringer Helsestasjonen har over flere år fått flere og mer komplekse oppgaver/saker uten at ressursene til helsestasjonen har økt. Vi får mange henvendelser fra barn/unge eller deres foreldre eller lærere som går på psykisk helse, atferd, sosiale vansker. Dette er noe vi på helsestasjonen prioriterer høyt da det er en mulighet til å komme tidlig inn i noe som kan utvikle seg i negativ retning om det ikke gjøres noe. I 2015 kan det se ut som vi får styrket helsesøstertjenesten med 45 prosent stilling. Det at vi nå får en kommunepsykolog vil ha en positiv innvirkning her. Viktig å 2015 å få til et godt samarbeid. Vi har lovpålagte oppgaver som vi må gjøre. Utfordringen er å prioritere riktig ut fra ressurser. Helsestasjonen fungerer bra på daglig drift, men vi har en utfordring på systemnivå som vi må jobbe videre med og få på plass i løpet av 2015 En eventuell ny enhet Helse må jobbe for å få til gode måter å samarbeide på til beste for barn og unge. Det må jobbes for at vi blir gode sammen og utnytter hverandres kompetanse. Veien videre: Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av Kvello i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Likeverdig samhandling Sette igjen spor etter prosjektperioden. Ha fokus på Deltakelse, Aktivitet, Familieperspektiv. Fremtidige legetjenester - Grundig gjennomgang for å møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte. Internkontroll Få dette på plass i løpet av 2015. Bygge opp en god tjeneste der ulike yrkesgrupper jobber sammen som et team til det beste for barn og unge.