Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1: Alta kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner / andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. 2: Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Høringsnotat fra Kommunal og regionaldepartementet, kapittel 1 : Bakgrunn for departementets lovforslag og kapittel 9: Lovforslag Andre saksdok.: Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen.se:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horingsnotat-medforslag-om-endringer-i-kommuneloven---ny-modell-for-interkommunalt-samarbeidsamkommunemodellen/horingsnotat.html?id=601775 Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut et forslag om å lovfeste samkommunemodellen. Høringsfrist er satt til 1. oktober d.å. Høringsnotatet er på 123 sider og tas ikke med som trykt vedlegg, med unntak av kapittel 1 Bakgrunn for departementets forslag og kapittel 9 Lovforslag. Komplett oversikt over høringsnotatet finnes ved å gå inn på linken ovenfor. Samkommune er en ny modell for interkommunalt samarbeid. Modellen har vært forsøkt i to tilfeller: Innherred Samkommune ( samarbeid ml kommunene Levanger og Verdal etablert i 2004 ) og Midtre Namdal Samkommune ( samarbeid mellom kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Flatanger etablert i 2005 ) Litt om dagens former for interkommunalt samarbeid: Dagens regelverk åpner for at det kan etableres flere typer samarbeid mellom kommuner (og fylkeskommuner). Slikt samarbeid kan etableres med hjemmel i flere lover. Formålet med samarbeidet vil oftest danne grunnlag for hvilken samarbeidsmodell som velges: Aksjeselskap: Hjemmel: Aksjeloven Formål: Utviklet for virksomhet med økonomisk formål. Øverste organ : Generalforsamling Kommunens styringsrett: Aksjeeierne utøver sin styringsrett gjennom vedtak i generalforsamlingen Interkommunalt selskap: Hjemmel: Lov om interkommunale selskap. Formål: Utviklet primært for virksomhet med forretningsmessig preg eller næringsvirksomhet Øverste organ: Representantskapet. Kommunens styringsrett: Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor sine egne medlemmer i representantskapet Interkommunalt samarbeid eget styre : Hjemmel: Kommuneloven 27 Formål: Utviklet med tanke på driftsmessig og administrativt samarbeid for å løse felles oppgaver Øverste organ: Styret Kommunens styringsrett: Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret, men må styre gjennom sine representanter
Interkommunalt samarbeid vertskommunesamarbeid ( med el uten folkevalgt nemnd ) Hjemmel: Kommuneloven 28 a-f ( ny ordning kom i 2007 ) Formål: Utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet Øverste organ: Myndigheten delegeres fra den ( de ) samarbeidende kommunen (e) til vertskommunen Kommunens styringsrett: Samarbeidsavtaler ligger til grunn for samarbeidet. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dens innbyggere. Interkommunalt plansamarbeid: Hjemmel: Plan og bygningsloven 9-1 9-7 Formål: Utviklet for å samarbeide rundt det å samordne planleggingen som berører to eller flere kommuner. Øverste organ: Planarbeidet ledes av et eget styre med like mange representanter fra hver av de samarbeidende kommunene. Kommunens styringsrett: Kommunestyret treffer det endelige planvedtaket for sitt område. Samkommunemodellen En ny form for interkommunalt samarbeid: Samkommunemodellen: Samkommunemodellen kommer i tillegg til de samarbeidsformene som er beskrevet ovenfor. Departementet foreslår at samkommunemodellen hjemles i et nytt kap. 13 i kommuneloven, se lovforslaget i kap 9 i vedlegget. I høringsnotatet fra departementet er samkomunemodellen i hovedtrekk beskrevet slik: Hjemmel: kommunelovens kap 13 Formål: Utviklet for samarbeid om innbyggerretta tjenesteyting og utøving av myndighet. ( likt vertskommunemodellen i komml 28 a-f) - Samarbeidskommunene overfører sine oppgaver og sin myndighet til samkommunen. - Er en frivillig modell som bygger på avtale mellom deltakerkommunene ( likt de andre samarbeidsformene ) - Er et nytt interkommunalt forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene - Er en egen juridisk person ( likt AS og IKS ) Øverste organ/ Kommunens styringsrett: - Har felles overordnet styringsorgan, samkommunestyret, valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene ( ulikt de andre samarbeidsformene ) - Samkommunestyret kan opprette underliggende organer/ utvalg ( ulikt de andre samarbeidsformene ) - Skal ha en egen administrasjonssjef og egne ansatte ( likt AS og IKS ) - Er indirekte finansiert av deltakerkommunene - Deltakerkommunene hefter proratorisk for sin del av kommunens forpliktelser
Departementet ønsker særlig innspill på følgende rundt samkommunemodellen: - Om det bør åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere - Om det bør stilles et særlig krav til kommunens vedtak om å delta i en samkommune - Om det bør åpnes for at en samkommune kan eie AS, IKS mv. Vurdering: Det er i hovedsak to hovedgrunner til at kommuner velger å etablere et interkommunalt samarbeid : 1) Et ønske om å oppnå stordriftsfordeler, og/ eller 2) En erkjennelse av at kommunen ikke har tilstrekkelige ressurser ( faglig, personellmessig, økonomisk ) til alene å utføre de oppgaver og plikter som er lagt til kommunen. Ofte vil et interkommunalt samarbeid være begrenset til et eller noen få saksområder. Mange kommuner har i dag et samarbeid på enkeltområder som for eksempel barnevrn, legevakt, pp-tjeneste, revisjon og renovasjon. Samkommunemodellen har en del likhetstrekk med vertskommunemodellen ved at den særlig er utformet med tanke på innbyggerettede tjenester og utøving av myndighet. Samkommunemodellen legger imidlertid opp til et mye bredere og mer sektorovergripende samarbeid der det i betydelig grad overføres myndighet / lovpålagte oppgaver til samkommunen fra den enkelte kommune. Innherred samkommune har i dag følgende oppgaveportefølje: Landbruk og naturforvaltning, plan-og bygg, brann og redning, It- og økonomiforvaltning. Skole og helse er pr. i dag holdt utenfor. En samkommune vil bli et helt nytt forvaltningsorgan som skiller seg sterkt ut fra de andre samarbeidsmodellene. Samkommunen vil få et eget kommunestyre, en egen administrasjon og en egen økonomi. Den vil i stor grad opptre likt med øvrige kommuner. Innbyggerne vil måtte forholde seg til to kommuner: For noen tjenester må de gå til samkommunen, for andre må de gå til primærkommunen. Dersom man etablerer samkommuner og kanskje i tillegg etablerer AS og IKS, vil grunnlaget for primærkommunen forvitre. KS sitt hovedstye har nylig gått i mot samkommunemodellen med begrunnelse at den svekker lokaldemokratiet. Den enkelte kommune blir tømt for funksjoner og de som sitter i kommunestyret får færre oppgaver å bestemme over. KS fremhever også at de små partiene kan bli taperne i evt. samkommuner, da styrene i samkommunene velges ved indirekte valg slik at man risikerer å miste bredden i representasjonen. Rådmannen vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner / andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. Dersom samkommunemodellen lovfestes er rådmannen av den oppfatning at det ikke bør åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig.
Rådmannen vurderer videre at dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune så bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det ytterligere vanskelig for innbyggerne, og også de folkevalgte, å vite hvem som er hvem og gjør hva.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn Atle Hansen Rådmann Kari Jørgensen Kommuneadvokat