Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførerens kontor, Porsanger rådhus Dato:

Transkript

1 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførerens kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Mona Skanke LEDER AP/SV/SP Kåre Olli NESTL AP/SV/SP Bente Moen MEDL AP/SV/SP Hilde Skanke MEDL AP/SV/SP Knut Roger Hanssen MEDL HØYRE/FRP Faste medlemmer som hadde forfall: Navn Torgeir Thomassen MEDL HØYRE/FRP Tor R. Boland MEDL HØYRE/FRP Varamedlemmer som møtte: Navn Hans Jørgen Andersen HØYRE/FRP Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnar Lillebo Mona Skanke Leder (sign.)

2 Møteinnkalling godkjent. Sakspapirene sendes som e-post. Det kopieres noen ekstra eksemplarer til møtet. Saksliste med tilleggsak godkjent. Orienteringer: Rådmann: - Økonomistatus - Porsanger kommune ute av ROBEK - Regulering av ferdsel Porsangmoen / Halkavarre - Erstatningskrav mot kommunen grunnet dårlige veier - Barmarksløype nr 9 ennå stengt, grunnet dårlig merking - Stramt arbeidsmarked, lav ledighet og marginal tilgjengelighet på arbeidskraft - Digital kino jan 11 - Elever til Kokelv skole / Kvalsund - Bedre skatteinngang enn forventet - Anbudsprosess brannvesen - Kunngjøring av ordning av tilskudd Ordfører: - FSK møte m/ FEFO Besøk Miljøverndep Statens Vegvesen oppfølging fra forrige møte - NVE folkemøte - Møte m/ fylkesordfører - Besøk vennskapskommune Kemimaa - Tilskudd til golfbanen - Tilskudd til skeiv-uke - Fraktordning over Banak SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 69/10 PS 70/10 PS 71/10 PS 72/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Høringsuttalelse fra Porsanger kommune på ny modell for interkommunalt samarbeid samkommunemodellen Forslag til organisasjons- og vedtektsendring Luostejok kraftlag AL Rapport og anbefaling fra erstatningsutvalget Tilleggsak: PS 73/10 Forhandlingsutvalg - lønnsforhandlinger

3 PS 69/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Behandling Protokoll fra møte i formannskapet Ingen merknader. Protokoll godkjent. PS 70/10 Høringsuttalelse fra Porsanger kommune på ny modell for interkommunalt samarbeid samkommunemodellen Det vises til høringsnotat fra Kommunal og regionaldepartementet, kapittel 1: Bakgrunn for departementets lovforslag og kapittel 9: Lovforslag Andre saksdokumenter: Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen. Jf: Saksutredning Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut et forslag om å lovfeste samkommunemodellen. Høringsfrist er satt til 1. oktober d.å. Høringsnotatet er på 123 sider. Komplett oversikt over høringsnotatet finnes ved å gå inn på linken ovenfor. Samkommune er en ny modell for interkommunalt samarbeid. Modellen har vært forsøkt i to tilfeller: Innherred Samkommune ( samarbeid ml kommunene Levanger og Verdal etablert i 2004 ) og Midtre Namdal Samkommune ( samarbeid mellom kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Flatanger etablert i 2005 ). Dagens former for interkommunalt samarbeid: Dagens regelverk åpner for at det kan etableres flere typer samarbeid mellom kommuner (og fylkeskommuner). Slikt samarbeid kan etableres med hjemmel i flere lover. Formålet med samarbeidet vil oftest danne grunnlag for hvilken samarbeidsmodell som velges: Aksjeselskap: Hjemmel: Aksjeloven Formål: Utviklet for virksomhet med økonomisk formål.

4 Øverste organ: Generalforsamling Kommunens styringsrett: Aksjeeierne utøver sin styringsrett gjennom vedtak i generalforsamlingen Interkommunalt selskap: Hjemmel: Lov om interkommunale selskap. Formål: Utviklet primært for virksomhet med forretningsmessig preg eller næringsvirksomhet Øverste organ: Representantskapet. Kommunens styringsrett: Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor sine egne medlemmer i representantskapet Interkommunalt samarbeid eget styre: Hjemmel: Kommuneloven 27 Formål: Utviklet med tanke på driftsmessig og administrativt samarbeid for å løse felles oppgaver Øverste organ: Styret Kommunens styringsrett: Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret, men må styre gjennom sine representanter Interkommunalt samarbeid vertskommunesamarbeid (med el uten folkevalgt nemnd): Hjemmel: Kommuneloven 28 a-f (ny ordning kom i 2007) Formål: Utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet Øverste organ: Myndigheten delegeres fra den ( de ) samarbeidende kommunen(e) til vertskommunen Kommunens styringsrett: Samarbeidsavtaler ligger til grunn for samarbeidet. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dens innbyggere. Interkommunalt plansamarbeid: Hjemmel: Plan og bygningsloven Formål: Utviklet for å samarbeide rundt det å samordne planleggingen som berører to eller flere kommuner. Øverste organ: Planarbeidet ledes av et eget styre med like mange representanter fra hver av de samarbeidende kommunene. Kommunens styringsrett: Kommunestyret treffer det endelige planvedtaket for sitt område. Samkommunemodellen En ny form for interkommunalt samarbeid: Samkommunemodellen: Samkommunemodellen kommer i tillegg til de samarbeidsformene som er beskrevet ovenfor. Departementet foreslår at samkommunemodellen hjemles i et nytt kap. 13 i kommuneloven. I høringsnotatet fra departementet er samkomunemodellen i hovedtrekk beskrevet slik: Hjemmel: kommunelovens kap 13

5 Formål: Utviklet for samarbeid om innbyggerretta tjenesteyting og utøving av myndighet. ( likt vertskommunemodellen i komml 28 a-f) - Samarbeidskommunene overfører sine oppgaver og sin myndighet til samkommunen. - Er en frivillig modell som bygger på avtale mellom deltakerkommunene (likt de andre samarbeidsformene) - Er et nytt interkommunalt forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene - Er en egen juridisk person (likt AS og IKS) Øverste organ/ Kommunens styringsrett: - Har felles overordnet styringsorgan, samkommunestyret, valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene (likt de andre samarbeidsformene ) - Samkommunestyret kan opprette underliggende organer/ utvalg (ulikt de andre samarbeidsformene) - Skal ha en egen administrasjonssjef og egne ansatte (likt AS og IKS) - Er indirekte finansiert av deltakerkommunene - Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin del av kommunens forpliktelser Departementet ønsker særlig innspill på følgende rundt samkommunemodellen: - Bør det åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere - Bør det stilles et særlig krav til kommunens vedtak om å delta i en samkommune - Bør det åpnes for at en samkommune kan eie AS, IKS mv. Vurdering Det er i hovedsak to hovedgrunner til at kommuner velger å etablere et interkommunalt samarbeid: 1) Et ønske om å oppnå stordriftsfordeler og bedre service til innbyggerne, og/eller 2) En erkjennelse av at kommunen ikke har tilstrekkelige ressurser (faglig, personellmessig, økonomisk) til alene å utføre de oppgaver og plikter som er lagt til kommunen. Ofte vil et interkommunalt samarbeid være begrenset til et eller noen få saksområder. Mange kommuner har i dag et samarbeid på enkeltområder som for eksempel barnevern, administrative områder, pp-tjeneste, revisjon og renovasjon. Samkommunemodellen har en del likhetstrekk med vertskommunemodellen ved at den særlig er utformet med tanke på innbyggerettede tjenester og utøving av myndighet. Samkommunemodellen legger imidlertid opp til et mye bredere og mer sektorovergripende samarbeid der det i betydelig grad overføres myndighet / lovpålagte oppgaver til samkommunen fra den enkelte kommune. Innherred samkommune har i dag følgende oppgaveportefølje: Landbruk og naturforvaltning, plan-og bygg, brann og redning, IT- og økonomiforvaltning. Skole og helse er pr. i dag holdt utenfor. En samkommune vil bli et helt nytt forvaltningsorgan som skiller seg sterkt ut fra de andre samarbeidsmodellene. Samkommunen vil få et eget kommunestyre, en egen administrasjon og en egen økonomi. Den vil i stor grad opptre likt med øvrige kommuner. Innbyggerne vil måtte forholde seg til to kommuner: For noen tjenester må de gå til samkommunen, for andre må de gå til primærkommunen. Dersom man etablerer samkommuner og kanskje i tillegg etablerer AS og IKS, vil grunnlaget for primærkommunen forvitre. I mange sammenhenger vil dette kunne oppfattes et nytt nivå og ytterligere byråkratisering av tjenestetilbudet. Dette er neppe ønskelig, selv om det er påvist positive effekter av forsøkene med samkommunemodellen.

6 KS sitt hovedstyre har nylig gått i mot samkommunemodellen med begrunnelse at den svekker lokaldemokratiet. Den enkelte kommune blir tømt for funksjoner og de som sitter i kommunestyret får færre oppgaver å bestemme over. KS fremhever også at de små partiene kan bli taperne i evt. samkommuner, da styrene i samkommunene velges ved indirekte valg slik at man risikerer å miste bredden i representasjonen. Rådmannen vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner / andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. Dersom samkommunemodellen lovfestes er rådmannen av den oppfatning at det ikke bør åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig. Rådmannen vurderer videre at dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune så bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall, fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det ytterligere vanskelig for innbyggerne, og også de folkevalgte, å vite hvem som er hvem og gjør hva. Rådmannens innstilling Porsanger kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner/andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig og være uheldig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. Rådmann

7 Behandling Endringsforslag: Porsanger kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner/andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig og være uheldig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. Votering: Endringsforslag enstemmig vedtatt Porsanger kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner/andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig og være uheldig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. PS 71/10 Forslag til organisasjons- og vedtektsendring Luostejok kraftlag AL Rådmannens innstilling Kommunestyret tiltrer det fremlagte forslaget til endringer av selskapsform fra AL til SA. Foreslåtte vedtekter godkjennes med følgende endringer: Vedtektens 6, valg av utsendinger og varamedlemmer til årsmøtet, økes til 8 representanter for Porsanger kommune og 6 representanter for Karasjok kommune med tilhørende numeriske varamedlemmer.

8 Vedtektenes 7, årsmøter, tilføyes under punkt 1 Godkjennelse av budsjett. Kommunestyret oppnevner følgende utsendinger til kommende årsmøte i Luostejok Kraftlag SA: Medlemmer: Liv Inger Jensen Paul Even Paulsen Hedly Mikalsen Tor Reidar Boland Personlige varamedlemmer: Hilde Skanke Roy Johannessen Nils Gunnar Korsvik Torgeir Thomassen Rådmann Behandling Endringsforslag fra Bente Moen: Kommunestyret tiltrer det fremlagte forslaget til endringer av selskapsform fra AL til SA med tilhørende vedtakter. Kommunestyret oppnevner følgende utsendinger til kommende årsmøte i Luostejok Kraftlag SA: Medlemmer: Liv Inger Jensen Paul Even Paulsen Hedly Mikalsen Tor Reidar Boland Personlige varamedlemmer: Hilde Skanke Roy Johannessen Nils Gunnar Korsvik Torgeir Thomassen Votering: Endringsforslag enstemmig vedtatt Kommunestyret tiltrer det fremlagte forslaget til endringer av selskapsform fra AL til SA med tilhørende vedtakter. Kommunestyret oppnevner følgende utsendinger til kommende årsmøte i Luostejok Kraftlag SA: Medlemmer: Liv Inger Jensen Paul Even Paulsen Hedly Mikalsen Tor Reidar Boland Personlige varamedlemmer: Hilde Skanke Roy Johannessen Nils Gunnar Korsvik Torgeir Thomassen

9 PS 72/10 Rapport og anbefaling fra erstatningsutvalget Rådmannens innstilling Porsanger kommunestyre slutter seg til erstatningsutvalgets konklusjon og anbefaling, og tar rapporten til følge. Behandling Endringsforslag fra Knut Roger Hanssen: Porsanger kommunestyre slutter seg til erstatningsutvalgets konklusjon og anbefaling, og tar det med seg i det videre arbeidet. Votering: Endringsforslag enstemmig vedtatt. Porsanger kommunestyre slutter seg til erstatningsutvalgets konklusjon og anbefaling, og tar det med seg i det videre arbeidet. PS 73/10 Forhandlingsutvalg - lønnsforhandlinger Rådmannens innstilling Formannskapet oppretter forhandlingsutvalg for lønnsforhandlinger rådmannens lønn. Behandling Forhandlingsutvalg lønnsforhandlinger rådmannens lønn: Knut Roger Hanssen Kåre Olli Votering: Enstemmig valgt Forhandlingsutvalg lønnsforhandlinger rådmannens lønn: Knut Roger Hanssen Kåre Olli