Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Like dokumenter
FNs Klimapanel IPCC - mat og matsikkerhet

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Hvor står vi hvor går vi?

IPCC, From emissions to climate change

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Nytt fra klimaforskningen

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Sli.do Kode#: Censes

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Klimaendringer i polare områder

Førebuing/Forberedelse

Framtidige klimaendringer

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Er klimakrisen avlyst??

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva står vi overfor?

Klimaproblemer etter min tid?

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Meteorologisk institutt

Vær, klima og klimaendringer

Hvordan blir klimaet framover?

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Regionale vannstandsendringer

Hvordan arbeider FNs klimapanel?

Å modellere fremtidens klima

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Vender Golfstrømmen?

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

IPCC og Bjerknessenteret for klimaforskning. Eystein Jansen Professor / Direktør

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Norges vassdrags- og energidirektorat

FNs klimapanel rapport 5 (AR5) noen smakebiter av nye funn. Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning og CICERO senter for klimaforskning

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

FNs klimapanel (IPCC)

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimautfordringen globalt og lokalt

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Chapter 2. The global energy balance

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Havstigning i Nord-Norge

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Klimavariasjoner og -endring

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Endringene i det globale

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Det internasjonale polaråret

Klimatilpasning Norge

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Om klimasystemet og jordsystemmodeller

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Transkript:

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude

Klimapanelets femte hovedrapport består av 3 rapporter og en synteserapport WG I: The Physical Science Basis 23-26 September 2013, Stockholm, Sweden - Det naturvitenskapelige grunnlaget WG II: Impacts, Adaptation and Vulnerability Konsekvenser og tilpassning 25-29 March 2014, Yokohama, Japan WG III: Mitigation of Climate Change - Klimatiltak 7-11 April 2014, Berlin, Germany AR5 Synthesis Report (SYR) Syntese 27-31 October 2014, Copenhagen, Denmark

70% av forfatterne nye siden AR4 2 runder med faglig høring IPCC WGI AR5 Climate Change 2013: The Physical Science Basis The Twelfth Session of Working Group I (WGI-12) will take place from 23 to 26 September 2013 in Stockholm, Sweden. This Session of WGI is being convened to approve the Summary for Policymakers (SPM) of the Working Group I contribution to the IPCC Fifth Assessment Report (WGI AR5) and accept the underlying scientific and technical assessment. The WGI AR5 Summary for Policymakers will be available here on 27 September 2013. Unikt grundig prosess 259 - Worldwide Scientific Collaboration - 39 54677 AUTHORS COUNTRIES COMMENTS For more details visit the Background pages

ENTYDIG/UOMTVISTELIG Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are unprecedented over decades to millennia. The atmosphere and ocean have warmed, the amounts of snow and ice have diminished, sea level has risen, and the concentrations of greenhouse gases have increased AR5 SPM

AR5: Menneskeskapte fotavtrykk nå påvist over hele klimasystemet Minkende sjøis Havforsurning Økende Havstigning Havtemperatur Endring av havets saltinnhold Oppvarming av dypere vannlag Mindre oksygen i havet Minkende snødekke Oftere og sterkere hetebølger Økende bakketemperatur på alle kontinent unntatt Antarktis

Hvert tiår varmere enn det forrige siste 40 år 0.85 o C økning i globalt årsmiddel 1880-2012 AR5 SPM

Det er omtrent bombesikkert (virtually certain) at verdenshavene over 700 meter har blitt varmere siden 1971.

Temperatur anomalier i de øverste 700 meterne av verdenshavene: oppvarmingen forplanter seg nedover:

Lavere økning siste 15 år Omtrent like mye skyldes interne variasjoner, inkl. uavbrutt oppvarming av havet, vulkanutbrudd og svakere sol AR5 SPM

Klar oppvarmingstrend

Redusert oppvarmingshastighet de siste 15 år Siste 15 år Forrige 15 års periode

Redusert oppvarmingshastighet de siste 15 år Siste 15 år Forrige 15 års periode Siste 60 år

The observed reduction in surface warming trend over the period 1998 2012 as compared to the period 1951 2012, is due in roughly equal measure to a reduced trend in radiative forcing and a cooling contribution from internal variability, which includes a possible redistribution of heat within the ocean (medium confidence). The reduced trend in radiative forcing is primarily due to volcanic eruptions and the timing of the downward phase of the 11-year solar cycle.

Endring i nedbør

Merker vi noe? Gjennomsni7lig nedbør 1900 2011. Endring i % i) 1961 90 normalperioden 80 60 40 Økning: 21% Økning i nebørsdager: 42 dager 20 0-20 -40-60 -80 *Den meteorologiske definisjonen av en nedbørsdag er at det er kommet mer enn 0.1 mm nedbør i løpet av dagen. 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Sorteberg m.fl., 2012

Merker vi noe? Ekstreme nedbørshendelser i Norge 1900 2011. 80 i) 1961 90 60 40 Økning: 40% 20 0-20 -40-60 -80 Ekstrem nedbør: De 0.5% av dagene med mest nedbør Sorteberg m.fl., 2012 1900 1920 1940 1960 1980 2000

Klimamodeller med menneskeskapte og naturlige klimapådrivere Figur SPM.6

Figur SPM.6

Reconstructed and simulated (CMIP5) NH T last 2000/1000 years

Forstår vi de gjennomgripende endringene som er observert? Oppvarming på jordens overflate Oppvarming i havet Økning i havnivået Redusert sjøis, isbreer og snø Økning i temperatur i lavere atmosfære reduksjon i temperaturen over 15-20 km Havet blir surere Saltinnhold i havet er endret

Unik oppvarming i et langt tidsperspektiv: Siste 30 år sannsynligvis den varmeste perioden på nordlige halvkule gjennom de siste 1400 år Kjente varmeperioder i fortiden, f.eks. i Middelalderen hadde mye mer begrenset geografisk utbredelse enn den vi har nå. Minking av sjøis i Arktis de siste årene er større enn noensinne de siste 1450 årene Unik oppvarming de siste 100 år i forhold til de siste 2000 år registrert på de fleste kontinent Klimamodellene simulerer bra klimaendringene som er rekonstruert for de siste 1000 år. Effekten av lav solaktivitet var bare noen få tidels grader Havstigningen nå er 20x raskere enn de siste 2000 år før industrialiseringen Rate of sea-level change (mm y -1 ) 4 3 2 1 0-1 0.2 mm/år Last 2 Millennia 1.7 mm/år 20th Century 3.2 mm/år Satellite Altimetry Era AR5 Ch. 5

Global befolkning (milliarder) 2006 2012 RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 Globale CO 2 -utslipp (Gt-C/år)

Fremtiden og 2-gradersmålet 42 Modeller AR5 SPM

Forskjellen mellom høyt og lavt utslipp 2081-2100 AR5 SPM

Forskjellen mellom høyt og lavt utslipp 2081-2100 AR5 SPM

Havstigning Høyere anslag enn sist Størrelsen avhenger av utslippene Vil fortsette i mange hundre år I fortid: 2 graders oppvarming (pga jordbaneendringer) i forrige mellomistid (125.000 år siden) gav 4-10m havstigning Både Grønland og Antarktis bidro med flere meter Vi avgjør nå om vi får flere meters havstigning i de neste hundreårene

2-gradersmålet AR 5 har beregnet hvor mye utslipp som vi kan ha for hver grad av oppvarming ] AR5 SPM

2-gradersmålet Konklusjon: Vi har brukt opp minst halvparten av tilgjengelige utslipp ift 2 grader Dvs: Kun maksimum 50 år igjen med dagens utslipp, trlig mindre Deretter 0-utslipp om mer enn 2 grader skal kunne unngås Status: Øker med 3% pr. år Bruken av karbonbasert energi må bli svært begrenset

Hovedbudskap Enda sterkere påpekning av menneskenes bidrag til observerte endringer Understrekning av at det er svært knapp tid til rådighet for å nå klimapolitiske mål Vi får langvarige, store klimaendringer Mange prosesser vil være umulige å snu Hvor store endringer vi får avhenger av utslippsutviklingen Uten utslippsreduksjoner får vi endringer som er ca 20 ganger raskere enn naturlige Våre beslutninger de neste 10-årene vil avgjøre om menneskeheten vil måtte bruke store ressurser på å tilpasse seg kontinuerlige endringer i flere hundre år

Further Information www.climatechange2013.org Mer på: www.bjerknes.uib.no Fakta-ark på norsk: http://www.miljødirektoratet.no/no/tema/klima/fns_klimapanel_ipcc/ Femte-hovedrapport-fra-FNs-klimapanel/Delrapport-1-Detklimavitenskapelige-grunnlaget-The-Physical-Science-Basis/ Yann Arthus-Bertrand / Altitude

WWW.BJERKNES.UIB.NO Klima og utslipp i Norge hvor står vi nå?

Utslipp pr. innbygger Norge

Totale klimautslipp fra norsk territorium Historiske utslipp Lavutslippsbanen Referansebanen Indeks for verdiskapning (høyre akse) 65 120 60 MtCO2e/år 55 50 45 40 100 80 35 60 30 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Kilde: SSB, NOU 2006:18, Senter for klimastrategi J Randers 2

Utslipp fordelt på sektorer 20 15 MtCO2e/år 10 Industri Olje- og gass Veitransport Landbruk Skipsfart 5 0 * 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB, Senter for klimastrategi Luftfart Oppvarming J Randers 3 3 Avfall Energiproduksjon