ERICA Forvaltning av radioaktiv forurensning - hvordan beskytte planter og dyr?

Like dokumenter
IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

UNIVERSITETET I OSLO

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

Radioaktivitet i produsert vann

UNIVERSITETET I OSLO

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

Bærekraftig blå-grønn vekst

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

FoU - ERICA Tool Dynamic Module U24-1

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN


Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri

UNIVERSITETET I OSLO

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktive stoffer tilførsler, konsentrasjoner og mulige effekter i Norskehavet

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Strålevern Rapport 2004:5

Godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer. gitt til. Institutt for energiteknikk. 21. desember 2005

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Avslutning og vegen videre

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

NO/EP P a t e n t k r a v

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

UNIVERSITETET I OSLO

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Transport av radioaktivt materiale i unntakskolli

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Novembermøte for strålevernskoordinatorer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

NGU-dagen, 6. februar Innledning EU analysene 2010 og 2014 Produksjon av kritiske råstoffer primær og sekundær

Søknad om endring av tillatelse TU sist endret

Regneoppgaver for KJM 5900

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kapittel 1.10 Bestemmelser om sikring (security)

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

EFFEKTER OG MILJØRISIKO KNYTTET TIL INNGREP I OMRÅDER MED SULFIDRIKE MINERALER - Resultater fra feltarbeid Rv 4

Tsjernobyl nedfallet og varighet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Stråledoser til befolkningen

ETTER ATOMULYKKEN EFFEKTIVT VERN MOT RADIOAKTIV STRÅLING: EN PRAKTISK VEILEDER VLADIMIR BABENKO. (Foto side 39)

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Mulige konsekvenser i Rogaland

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Håndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Søknad om endring av utslippstillatelse

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Sustainability Programme

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Transkript:

ERICA Forvaltning av radioaktiv forurensning - hvordan beskytte planter og dyr? Seniorforsker J.E. Brown og seksjonssjef Astrid Liland

Innhold Bakgrunn Hvorfor beskytte miljø? Utfordringer innen strålevern for miljøet ERICA System for beregning av overføring, dosimetri og effekter på planter og dyr Støtteverktøy for forvaltningen Konklusjoner og videre arbeid

Hvorfor er beskyttelse av miljø viktig? - internasjonale avtaler UN Conference on the Human Environment (97) Første bekymring for menneskets påvirkning på miljøet; ingen forpliktende avtale UN General Assembly s World Charter for nature (98) Enig om prinsippet at mennesker er avhengige av økosystemer UN Earth Summit Rio (99) Beskyttelse av miljø skal utgjøre en del av bærekraftig utvikling Landene bør utvikle regelverk for kompensasjon hvis miljøet blir skadelidende UN World Summit on Sustainable Development Johannesburg (00) UN principles : Sustainable development, Conservation, biodiversity

Strålevern for mennesker vs miljø Slutten av 90-tallet vern av miljø basert på vern av mennesker med ICRPs uttalelse: The Commission believes that the standard of environmental control needed to protect man to the degree currently thought desirable will ensure that other species are not put at risk. Occasionally, individual members of non-human species might be harmed, but not to the extent of endangering whole species or creating imbalance between species. At the present time, the Commission concerns itself with mankind s environment only." Problematisk fordi: Hvor er bevisene? Å tro holder ikke vitenskapelig sett. Hva skjer med miljøer der det ikke bor mennesker? Har de ikke krav på vern? Hvorfor skal radioaktiv forurensning behandles annerledes enn andre miljøgifter? Hvordan vurdere samlet miljøbelastning (stråling, andre miljøgifter, ressursuttak, klimaendringer...) dersom en faktor utelates?

Utvikling mot vern av miljø fra radioaktiv forurensning Flere grupper ønsket en klar, strukturert måte for å gjennomføre miljøriskovurdering, bl.a. International Union of Radioecology US Department of Energy Statens strålskyddsinstitut i Sverige Environment Agency i Storbrittania Statens strålevern i Norge EU-kommisjonen lyttet til argumentene fra forskere og forvaltere og ga støtte til forskningsprosjektene EPIC, FASSET (000-00) og deretter ERICA (00-007). Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP) opprettet en egen komité for å arbeide med temaet (00)

ERICA Environmental Risk from Ionising Contaminants: Assessment and Management EC EURATOM : Contract FI6R-CT-00-08847 NFR : Contract No. 694 http://www.erica-project.org/ SSI, NRPA, SKB, SUC, Facilia, GSF,CIEMAT, IRSN, EDF, EA, WSC, UniLiv, CEH, UMB, STUK

Eksponeringsberegning forenkling nødvendig Wicker &Schultz, 98

Referenseorganismer For å forenkle, velger man ut noen organismer som skal representere økosystemet man undersøker. Disse blir valgt ut fra forskjellige kriterier som: radioøkologisk sårbarhet (dvs. høyt opptak/høy eksponering) radiobiologisk sårbarhet (dvs. strålingssensitiv organisme) økologisk relevans (byttedyr/rovdyr, plass i næringskjeden, utbredelse) Marine Phytoplankton Macroalgae Vascular plant Zooplankton Polychaete worm Bivalve mollusc Benthic fish Pelagic fish (Wading) bird Mammal Reptile Sea anemones/true corals ERICA marine referanseorganismer

Forenklet modell for beregning av effekter Activity concentrations in reference media CF CR DC Activity concentrations in reference organism Overføring i miljøet Occupancy factors DCC Internal dose rate External dose rates Estimering av doser til biota fra intern+ ekstern eksponering for radionuklider Total absorbed dose rate - FREDERICA database - Natural background Sammenlikner beregnede doser med publiserte doseeffekt studier og med naturlig bakgrunnsstråling

Overføring i miljøet Bruk av CF = Concentration Factor Aktiviteten i dyr eller plante ( Bq / kg f.w.) CF Aktiviteten i medium ( Bq / kg ) Data om CF for radioaktive grunnstoffer til 8 referanseorganismer er samlet inn Radionuklider valgt for å dekke forskjellige scenarier: Rutineutslipp (gjenvinning, kjernekraftindustri) Uhellsutslipp Avfallslagring NORM (oppkonsentrering av naturlig radioaktivitet grunnet teknologisk eller industriell aktivitet) Ag Am C Cd Ag Ce Am Cl C Cm Cd Ce Co Cl Cm Eu Co H I Eu H Mn I Nb Mn Nb Ni Ni Np Np PP Pb Pb Po Po Pu Pu Ra Ru Ra S Ru Sb SSe Sb Sr Tc Se Te Sr Th Tc U Zr Te Th U Zr Silver Americium Carbon Cadmium Silver Cerium Americium Chlorine Carbon Curium Cadmium Cerium Cobalt Chlorine Caesium Curium Europium Cobalt Caesium Tritium Europium Iodine Tritium Mangenese Iodine Niobium Mangenese Niobium Nickel Nickel Neptunium Neptunium Phosphorus Phosphorus Lead Lead Polonium Polonium Plutonium Plutonium Radium Ruthenium Radium Sulphur Ruthenium Antimony Sulphur Selenium Antimony Strontium Technetium Selenium Tellurium Strontium Thorium Technetium Uranium Zirconium Tellurium Thorium Uranium Zirconium

Eksempel fra database for marint miljø Element Species Ref. Org Species Sadura entomon Finnish coast 00 C. pagarus UK East 9600 N. norvegicus Irish Coastal 98004 (common) nephrops Area Date Centropages whole muscle muscle whole Pandalus borealis Northern Pink shrimp Barent Sea Paralithodes camtschaticus kamchatka crab Barent Sea 99 Paralithodes camtschaticus kamchatka crab Barent Sea 99998 Pandalus borealis Northern Pink shrimp Barent Sea Tissue 99 99 whole whole gill whole CF 7 6 40 4 n SD Reference Ilus et al. (00b) 66 Ilus et al. (00b) 9 Kershaw et al. (00) Kershaw et al. (00) 4 79 Ketchum & bowen (00) 40 Matishov et al (994) Matishov et al (994) NRPA (99)

Fylling av kunnskapshull i CF databaser Element Pu Co Sr Mn Po Cd Ag Zr Se C Ni P Pb I Ce S Am Ra Ru U Sb Tc Th Cl Np Eu Cm Nb Te H Malg Biv Fish Phy Crus Zoo Worm Mam Anem VasP N <0 0<N<0 N >0 8 8 8 8 8 7 Bird 8 8 7 Rept 6 6 7 Forskjellige metoder: Taxonomisk analog (bentisk fisk: bruk pelagisk fisk) Bruk data fra liknende referanseorganisme Biogeokjemisk analog (Cm: bruk Am) Biokinetisk allometrisk modellering...... Hosseini, A., Thørring, H., Brown, J.E., Saxén, R., Ilus E. (008).Transfer of radionuclides in aquatic ecosystems Default concentration ratios for aquatic biota in the Erica Tool. Journal of Environmental Radioactivity, Volume 99, Issue 9, Pages 408-49.

Doseberegninger Activity concentrations in reference media CR DC Activity concentrations in reference organism Occupancy factors DCC Internal dose rate Dosekonverteringskoeffisienter for å derivere interne (eq.) og eksterne (eq.) doserater til referanseorganismer. External dose rates Total absorbed dose rate j D intj Ci j * DCCint, i i - FREDERICA database - Natural background D extj vz C ziref * DCCextj, zi (Eq. ) z DCC = omgjør konsentrasjon (Bq/kg) til eksponering/doserate (µgy/h) (Eq. ) i

Oppholdstider viktig ved eksterne doser Marine Terrestrial Freshwater Fraksjon av tid organismene oppholder seg på forskjellige steder innenfor et habitat

Økodosimetri Forenklet modell av organismer ved beregning av interne og eksterne doser Absorbert energi beregnes ved bruk av Monte Carlo-simulering for a) sfæriske og elliptiske former i vann (9 former) b) masser fra mg til tonn c) foton/elektron-energier fra 0 kev to MeV

Absorbert fraksjon for fotonkilder i en sfære Photon sources in spheres (absorbert fraksjon) er en funksjon av energi og masse 0 0 Stor masse og lav energi, går mot. Lav masse og høy energi, går mot 0. 0 - AF 0-0 - 0-4 0-0 - E (M e V) 0 0 0 6 0 0 4 0 ) 0 (g s 0 as 0 0 M 0-0 - 0 -