Matnæringen - Positive ringvirkninger av et levende landbruk Eskil Pedersen, informasjonssjef i Nortura SA
Formålet til Nortura SA Å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon
Nortura - Norges ledende merkevareleverandør av kjøtt og egg
Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg Industrivirksomhet i 28 kommuner Ca. 5 500 årsverk Eid av ca. 18 700 bønder organisert i et samvirke
Vi har fall i bruttofortjenesten 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Vi har kuttet kostnader 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Strukturendringer de siste årene Utført / besluttet (2008 ->) Planlagt (2015 - >) Lagt ned: Nytt: - Tunga (Produksjon) - Malvik - Sortland - Rakkestad (egg) - Namsos - Norfersk - Fosen - Skjeberg (hudlager) - Oppdal - Hærland (slakting) - Haugesund - Ålesund - Silsand - Bø - Rakkestad - Bodø (Thulefjord) - Rendalen - Sarpsborg (slakting) - Tønsberg (slakting storfe) Lagt ned: - Lillehammer - Tunga (ekspedisjon) - Bergen (ekspedisjon) Nytt: - Prima Under utredning: - Evanger - Målselv (pølser)
Dette har gitt bedre resultater Resultat 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Omsetning (MNOK) per årsverk Omsetning per årsverk har økt betydelig over de 10 siste årene Total prosentvis økning på 74% (2005 2014) Tilsvarer en årlig gjennomsnittlig økning på 6,4%
Vi har sikret god tilførsel Tilførselsutvikling 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Volum-tilførsler til Nortura per dyreslag 2011 2012 2013 2014 Tonn Tonn Tonn Tonn Svin 85 800 86 160 82 513 83 231 Storfe 55 310 54 580 59 156 56 105 Sau og lam 15 290 15 200 15 723 16 318 Kylling 54 530 59 390 66 946 67 578 Kalkun 6 250 6 970 6 516 8 112 Egg 39 590 40 090 39 603 41 965 Totalt i konsernet 256 770 262 390 270 457 273 309 06.05.2015
Biorafineri
Verdipyramide - plussprodukter INNTEKT KOSTNAD 0 t Mat - eksport 2000 t Dyremat 15 000 t Pelsdyr-fôr 42 000 tonn Råstoff til Bioanlegg, mel og fettproduksjon 67 000 tonn Nye muligheter; Proteiner og spesialprodukter til nye markeder (kosmetikk, farmasi, kosthold og ernæring) Enzymer Bakterier Gjær Fermentering Konservering Separering Foredling Industri Biotek
21
22
23
GILDE MERKESTRATEGI Tilbake til røttene
En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig faller jordbruksarealet over hele verden. Bare i Norge har arealet dyrket mark falt 6 prosent på bare 10 år. WTO forventer at den globale etterspørselen etter mat vil øke med 70 prosent frem mot 2050
60 prosent fall i jordbruksarealet på 60 år 0,5 0,4 0,3 0,2 0,15 1950 1970 1990 2010 2050 I 1950 var det 500 m 2 (daa) jordbruksareal per person i verden I 2010 var det 200 m 2 (daa) jordbruksareal per forbruker I 2050 150 m 2 jordbruksareal per capita Kilde: FN, World Bank
Utfordringsbildet er enda mer sammensatt Prisene på mat vil øke som følge av en overproporsjonal vekst i etterspørselen. Innsatsfaktorer som vann og energi vil bli knappe ressurser over hele verden. Klimaendringer vil gjøre katastrofer som det siste årets tørke i Russland og flommen i Australia mer vanlige. Uforutsigbare vekstsesonger i hele eller deler av Norge. Klimaendringer gjør dyrket mark i sør på kloden vanskelige å kultivere, mens det kan komme ny dyrkbar mark lenger nord Øket utslippsbevissthet kan tvinge frem endrede forventinger og krav til både landbruk og industri Kilder: SLF, SSB, WTO og Skog & Landskap
Stort potensial grunn til å være offensive Utover de 8200 kvm dyrket mark vi har i dag, har vi 12.300 kvm dyrkbar men udyrket mark Vi produserer rundt 100.000 lam for lite I Norge i dag. I Troms er det et bærekraftig potensial på 1.000.000 flere sau på utmarksbeite Matindustrien effektiviserer, men fortsatt effektiviseringspotensial i både primærnæring og industrien
Fem grunner til å se lyst på mulighetene Blant de beste på god dyrevelferd i verden Blant de beste på god dyrehelse i verden Blant de beste på mattrygghet i verden Høyest matkvalitet i verden på en rekke dyreslag Åpne verdikjeder og ærlig mat skaper tillit tili forbruker
Forbruk av antibiotika til dyr i Europa
Norsk kjøtt bedre enn sitt rykte 4 MEGET HØY KVALITET Norske lam er verdens beste med ekstremt god smak og kjøttfylde: gjennomsnittsklasser på R/R+ Norsk gris med høyest kjøttprosent I verden I 2010 gikk den norske grisen forbi griselandet Danmark 5 ÆRLIG MAT OG HØY TILLIT Meget godt samarbeid med myndighetene om utvikling av ærlig norsk matvareproduksjon Europas strengeste regelverk ift merking, deklarasjon, forbrukerinformasjon og markedsføring
Gode vekstvilkår for matvareproduksjon Landbruket Fortsatt effektivisering og teknologisk utvikling Tilvekst av nye bønder Utnyttelse av tilgjengelig landbruksareal Kvalitet basert på naturgitte forutsetninger Industrien Effektivisering Innovasjon Norske råvarer Bærekraftig og trygg matvareproduksjon Myndigheter Legge til rette for nasjonal prisdannelse og konkurransedyktige rammevilkår Forutsigbarhet En moderne markedsregulering
Glasset er halvfullt gode vekstvilkår! Befolkningsvekst Reduksjon i jordbruksarealet Klimautfordringene Sterk etterspørselsvekst Forbrukerkrav Våre fortrinn
Samarbeidspartienes landbrukspolitikk 2014 «Samarbeidspartiene ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet» Innst. 285 S (2013-14) «Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn» Innst. 285 S (2013-14)) «Flertallet mener at matproduksjon er jordbrukets hovedoppgave» Innst. 285 S (2013-14)
Samarbeidspartienes landbrukspolitikk 2014-3 «Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetning» Innst. 285 S (2013-14) «Flertallet mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet» Innst. 285 S (2013-14)
Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131 300 102 2 000 3) 133 200 101 100 Egg * 61 300 101 4) 60 600 100 700 * Det er beregnet tatt ut 830 tonn gjennom førtidsslakting i 1. halvår 1) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av 4.921 tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTOkvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben) tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 530 tonn SACU m/ben. 3) Inkludert spekk og småflesk på 1.100 tonn og 400 tonn av WTO-kvoten på 1.381 tonn. Inkluderer også EU-kvote på 600 tonn. 4) Forutsetter i prognosen ingen import av egg. Forutsetninger om priser i prognosen: Gjennomsnittlig engrospris på storfe kr 57,00, lam kr 70,50 og egg kr 18,80. For gris forutsettes uttak av gjeldende målpris. Det presiseres at dette ikke er noen prisprognose for nye engrospriser. 21.03.2015
Jordbruksavtalen 2015 : Nortura foreslår Forenkling: - Slaktetilskudd lam utbetales av slakteri Målpris for gris: Økt målpris fra 31,64 kr til 32,64 kr / kg Fraktordningen for firbeint slakt: + 35 mill kr Grovfôrbaserte kjøttproduksjoner Økt slaktetilskudd storfe med 3 kr per kg Produksjonsmål for storfe: 90 000 tonn i 2025 Økte beitetilskudd, mest for utmarksbeite Gris/Egg/Kylling: Kraftfôrpris Økt prisnedskriving parallelt med evt. økt norsk kornpris
38 #nortura15 #bondensselskap