FLYTENDE RUSSISK Sjømenn fra øst møter Tromsø Hvor kommer dere fra, hvordan står det til? Dette ville vært naturlige spørsmål om en utenlandsk båt la til kai hjemme hos oss, sier førstestyrmann Sergej. I Norge er det ikke slik. Her kikker de på oss, ser at vi er russere og drar sin vei. Perspektivet Museum inviterer i samarbeid med Den kulturelle skolesekken 10. trinn til et spennende opplegg rundt utstillingen Flytende russisk sjømenn fra øst møter Tromsø. Utstillingen setter fokus på russiske sjømenn i Tromsø i dag og i den historiske pomortiden. Da pomorene for over hundre år siden kom med nødvendige varer som tømmer og korn, var det positivt. Russerne var et eksotisk og etterlengtet innslag i bybildet. I dag er det annerledes, mye av mediedekningen framstiller trålerfiske og russere negativt. Perspektivet Museum ble nysgjerrige på hva som forårsaket denne holdningsendringen. I formidlingsopplegget for 10.trinnet vil samtidsmøtet være i fokus, mens det historiske bildet ligger som et refleksivt bakteppe.
Perspektivet Museum gikk om bord i de russiske fartøyene og besøkte sjøfolk hjemme i Murmansk. De ville vite hvordan det stod til og hvilke forestillinger russerne har om nordmenn. Russerne var åpenhjertige og svarene mange. De er veldig stille, - det er som om de ikke har noen følelser. De er rolig. Det synes som om de ikke legger merke til det som foregår rundt dem. På den annen side har de mye livsglede I utstillingen møter elevene menneskene bak holdningene, og forhåpentligvis vil dette møtet bidra til opparbeidelsen av et kritisk forhold til medieskapte virkeligheter, og refleksjon rundt hvordan bilder av andre skapes og opprettholdes. Når folk ikke treffer hverandre forekommer stereotype holdninger som i prinsippet ikke blir bekreftet av noe. De bare eksisterer. Roman, maskinist O m u tstillin gen Flytende russisk er Perspektivet Museums hittil største satsning, og bygger på et langt og omfattende dokumentasjonsarbeid i Norge og Russland. Resultatet møter de besøkende gjennom interaktive skjermer, projeksjoner, store foto og lydkulisser. Et viktig perspektiv i utstillingen er hvilke bilder vi skaper av hverandre, og utstillingen egner seg både til opplegg rundt det flerkulturelle og synet på hverandre, og til å gi historiske kunnskaper om pomortiden, og den kulturkontakt og kulturutveksling som skjedde i nord i forbindelse med dette. Russiske skip og sjøfolk har preget Tromsø havn og byens gateliv helt siden 1700-tallet. Handelsfartøy fra Pomor-distriktet i Nordvest-Russland forsynte befolkningen i Tromsø-området med mel og andre livsnødvendige varer frem til første verdenskrig. Tromsøværingene satte stor pris på pomorhandelen, og mange vennskapsbånd ble knyttet mellom nordmenn og russere. I samtidens litterære skildringer og i nedtegnede erindringer er pomorene fremstilt som et eksotisk og positivt innslag i bybildet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble de gamle handelskontaktene brutt, men i 1990-91 begynte russiske fartøyer på nytt å legge til kai i Tromsø. Nå er det russiske trålere som kommer for å losse fisk, motta forsyninger og utføre reparasjoner. Russiske sjøfolk kan atter observeres gående i små, mørke klynger bortover Storgata, akkurat som før første verdenskrig. Men glansbildet fra pomortida er erstattet med et dystert reportasjefoto i mørke gråtoner. Avisoverskriftene fra det siste tiåret har hovedsakelig fokusert på negative aspekter: Rustne trålere, skip i arrest, ulovlig fangst, vodkasalg, prostitusjonstrafikk, ulovlig ferdsel på byens søppelfylling og tyverier begått av russiske sjøfolk. I dette unyanserte mediebildet har de positive sidene ved fiskernes nærvær i liten grad blitt synliggjort. At
russertrålerne leverer viktige varer og sikrer arbeidsplasser på norsk side blir ofte glemt. Russernes egne oppfatninger av trålertrafikken har dessuten i minimal grad fått slippe til i media. Det er ikke museets intensjon å motstride de negative sidene ved virksomheten, men å bidra til et mer balansert bilde ved å peke på andre, ikke-kommuniserte aspekter ved det russiske nærværet. I 2004 startet museet derfor et ettårig dokumentasjonsprosjekt der vi nysgjerrig henvendte oss til de russiske sjøfolkene og spurte hvem de var, hvilke tanker de hadde om Tromsø og oss nordmenn. Dette ble opptakten til mange gode samtaler om bord i trålerne, på museet, og hjemme hos enkelte sjømannsfamilier i Murmansk. Materialet fra denne dokumentasjonen møter de besøkende gjennom fotografier og sitater, delvis som utstilling på vegg, og delvis gjennom tre interaktive dataskjermer, der man kan fordype seg i sitater og fotografier. Disse har fått titlene: Et lite Russland i Tromsø, Sjømannsliv og Hjemme i Murmansk. Utstillingen har også en historisk del, og her vil elevene møte russiske sjøfolk som kom til Tromsø på 18- og tidlig på 1900-tallet. Også her kommer russernes bilder av oss nordmenn fram, gjennom sitater fra reiseberetninger og erindringslitteratur. Den historiske delen inneholder faktakunnskap om hvor pomorene kom fra, hva de handlet med, russenorsk osv i en skjermpresentasjon, og den viser gjenstander og fotografier fra perioden. En viktig del av den historiske delen er den dramatiske historien om Ivan Ivanovitsj Burkow og hans familie. Ivan kom fra en familie som drev pomorhandel mot Norge, og som 16 åring oppholdt han seg en vinter i Norge for å lære norsk. Etter revolusjonen flykter han og to brødre under dramatiske omstendigheter til Norge og bosatte seg i Tromsø. De mister etter hvert kontakten med moren og søstrene i Russland. I den historiske delen finnes to skjermer: Ivan Ivanovitsj Burkows forunderlige historie og Pomortida i Tromsø. Se anmeldelse av utstillingen i bladet Museumsnytt og på nett (link på forsiden) www.museumsnytt.no
P e dagogisk opplegg Jeg tenkte de bare tjuvfisket og drakk øl, men det virker som ærlige og flinke folk. Et viktig perspektiv i utstillingen er hvilke bilder vi skaper av hverandre, og utstillingen egner seg både til opplegg rundt det flerkulturelle og synet på hverandre, og til å gi historiske kunnskaper om pomortiden, og den kulturkontakt og kulturutveksling som skjedde i nord i forbindelse med dette. Den praktiske gjennomføringen av opplegget starter med at elevene blir utfordret til å komme med sine umiddelbare assosiasjoner til hva de forbinder med russiske sjøfolk. Deretter blir de presentert for medieveggen der det vil være et utvalg av norsk presses oppslag angående russiske sjøfolk i Tromsø. Her er det mye tabloide overskrifter med en negativ grunntone. Med utgangspunkt i dette presenterer vi bakgrunnen for utstillingen og gir elevene et historisk bakteppe med kontakten og handelen som har foregått mellom russere og nordmenn siden midten av 1700-tallet. Etter dette blir elevene introdusert til samtidsdelen i Flytende Russisk der de møter de russiske sjømennene og deres familie i hverdagslige situasjoner i Tromsø, på arbeid om bord i båtene og hjemme i Murmansk. Her kommer det også frem en del russeres oppfatninger om nordmenn, i samtid og fortid. Elevene blir deretter utfordret til å arbeide i grupper med oppgaver tilknyttet sitater, fotografier og projeksjoner i utstillingen. Opplegget avsluttes med en oppsummering av oppgavene og en diskusjon omkring bildene vi skaper oss av hverandre, og hva vi baserer disse oppfatningene på.
U tstillingen og forankring i K u nnskapslø f te t Opplegget er skreddersydd for 10.trinnet og faller inn under konkrete kompetansemål innen historie, samfunnsfag og geografi: Under kompetansemålene for historie finner vi at elevene blant annet skal kunne: skape fortellinger om mennesket i fortida, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv.. lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere om hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Under kompetansemålene i samfunnsfag finner vi at elevene skal kunne: forklare hva holdninger og fordommer er, og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn utforske hva som kreves for at et samfunn skal kunne fortsette å eksistere, og sammenligne to eller flere samfunn Under kompetansemålene i geografi finner vi at elevene skal kunne: forklare hvordan mennesket gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og andre steder i verden Utstilling og opplegg åpner for refleksjon og læring rundt disse og andre spørsmål, og i opplegget ligger også konkrete oppgaver til elevene basert på utstillingen.
F o rslag til for- o g e ttera rb eid Hva var pomorhandelen, og hvor lenge varte den? Hvilke betydning hadde pomorhandelen for folk i Nord-Norge? Hvilke holdninger hadde nordmennene til pomorene? Hvorfor kommer det russiske sjøfolk til Tromsø i dag? Er de synlige i bybildet og i så fall, hvordan? I ettertid kan elevene jobbe med oppgaver tilknyttet andre eksempler på hvordan media kan skape ensidige bilder av enkelte samfunnsgrupper Litteraturtips Perspektivet Museum: Katalog til Flytende Russisk sjømenn fra øst møter Tromsø.., 2007 Niemi, Einar: Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1992 Niemi, Einar: Pomorhandelen sett med norske øyne, Ottar nr. 192, 1992, s. 15-23 Saarinen, Pirjo: Pomorhandelen sett med russiske øyne, Ottar nr. 192, 1992, s. 47-53 Internettsiden til Pomormuseet i Vardø: http://www.pomor.no/ Johansen, Bjørn Vidar: Flytende formidling, faste grep, Museumsnytt: http://www.museumsnytt.no/index.php?option=com_content&task=view&id=46&itemid=1 For spørsmål kontakt: Formidler Heidi Stenvold heidis@perspektivet.no / 77601917 Konservator Marianne A. Olsen marianneo@perspektivet.no / 77601912 Den kulturelle skolesekken, Nina Mathisen nina.mathisen@tromso.kommune.no / 77790575 Vi gleder oss til dere kommer! Med vennlig hilsen Perspektivet Museum og Den kulturelle skolesekken