ÅRSMELDING 2011. Den største økningen gjennom året hadde man på Rana Industriterminal AS.



Like dokumenter
ÅRSMELDING 2010 PRODUKSJONSMÅL

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

2 Årsmelding 2010 Mo i Rana Havn

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Økonomiske oversikter

Finansieringsbehov

Årsmelding 2014 Mo i Rana Havn KF

Økonomisk oversikt - drift

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Årsmelding MO I RANA HAVN

Årsmelding 2013 Mo i Rana Havn KF

Årsmelding 2013 Mo i Rana Havn KF

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Årsmelding 2014 Mo i Rana Havn KF

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

Petter Dass Eiendom KF

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

â Høgskolen i Hedmark

Brutto driftsresultat ,

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

R 2016 R 2017 RB 2017 VB

Budsjett Brutto driftsresultat

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Budsjett Brutto driftsresultat

Hovudoversikter Budsjett 2017

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

ÅRSMELDING Årsmelding MO I RANA HAVN

Økonomisk oversikt driftsregnskap

INVESTERINGSREGNSKAP

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Årsmelding 2018 for Berlevåg Havn KF

Tranby Menighetsråd. Regnskap 2015

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

REKNESKAP FOR 2013 FRØYLAND OG ORSTAD SOKN

Bergen Vann KF Særregnskap Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2017

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Salten Regionråd. Driftsregnskap 2017

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

Økonomisk oversikt driftsregnskap

høyland Sokn Årsregnskap 2015

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

Årsregnskap Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Lista sokn. Årsregnskap 2016

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak

Signaturer... 2 DRIFTSREGNSKAP Anskaffelse og anvendelse av midler Hovedoversikt drift Regnskapsskjema 1A... 6

Vedtatt budsjett 2009

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

Hammerfest Parkering KF

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Møteinnkalling nr. 1/2018

BOGAFJELL Sokn. Årsregnskap 2016

Forsikringer er i 2018 budsjettert med kr ,- en økning på kr ,- sammenlignet med 2017.

* This sheet is manipulated by the 'Options...' dialog and should not be changed by hand USANN USANN

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

Transkript:

ÅRSMELDING 211 Mo i Rana Havn KF

ÅRSMELDING 211 PRODUKSJONSMÅL Økning i godsomsetningen over Mo i Rana Havn i 211 Godsomsetningen over Mo i Rana Havn økte med 149 684 tonn i 211, tilsvarende 4,4 % i forhold til driftsåret 21. Totalt godsomslag for alle kaiavsnitt ble på 3 587 856 tonn, og er det 3. største noen sinne. Bare driftsårene 24 og 27 kan vise til større aktivitet. Den største økningen gjennom året hadde man på Rana Industriterminal AS. Fordelingen mellom innenriks og utenriks godstransport ble henholdsvis 1 242 67 og 2 345 186 tonn, tilsvarende 35 & 65 %. Antall skipsanløp økte fra 979 i 21 til 115 i 211. Forholdet mellom losset og lastet gods viser 48 og 52 %, tilnærmet retningsbalanse. Det faktum at det kommer like mye gods inn som det går ut over kaiene, betyr mye for miljøet og de skip som trafikkerer havna, og reduserer ballastreiser. Mo i Rana Havn forventer at den positive utviklingen som vi har sett de to siste årene fortsetter i transportnavet Mo i Rana i 212, ikke bare over havna men også med bil og bane, og over øst- vest korridoren E12, til og fra de viktige markedene i Sverige, Finland og Russland. Prøveordningen med modulvogntog på 25,25 meter over E12, fra Svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana er forlenget. 2 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 3

DRIFTSREGNSKAPET Sammensetning Rana havnestyre 28 211 Representanter vararepresentanter Lars Midtstraum (leder) Mia Hansen Karen Hagland Amundsen Asmund Amundsen Per Ingebrigtsen Hilde Birgitte Rønningsen Driftsinntekter 211 21 inkl. overføringer kr. 23 174 629,- kr. 24 551 522,- Driftsutgifter inkl. avskrivninger kr. 21 474 212,- kr. 19 543 666,- Brutto driftsresultat 211 21 kr. 1 7 418,- kr. 5 7 856,- Driftsinntektene er redusert med kr. 1 376 893,- og skyldes overføringen fra RK kr. 1 784 283,- utbetalt i 21. Driftsutgiftene er økt med kr. 1 93 546,- og skyldes kjøp av varer og tjenester (vedlikehold) Eksterne finansinntekter kr. 163 966.- Eksterne finansutgifter Renter, provisjon m.m kr. 2 56 367.- Avdragsutgifter kr. 1 4 1.- Sum eksterne finansutgifter kr. 3 456 377.- Det vises til driftsregnskapet som etter de lovbestemte regnskapsføringer viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 444 156.-, etter at kr. 1 161 91.- er avsatt til disposisjonsfondet. KOMMENTARER TIL DRIFTSREGNSKAPET OG REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK 211 Havnas driftsregnskap for 211 gav et netto driftsresultat på kr. 444 156.- som før disposisjoner fremkommer slik: Som nevnt økte godsomsetningen over Mo i Rana Havn med ca. 4,4 % i forhold til driftsåret 21, og bidro i form av brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter til overskuddet. Det vises for øvrig til: Driftsregnskapet. De største enkeltpostene på inntektssiden er: Brukerbetaling/havneavgifter anløpsavgiften og kai og vare vederlag Andre salgs- og leieinntekter/vederlag kraninntekter og inntekter på taubåtene På inntektssiden kan følgende bemerkes i forhold til 21 regnskapet: Havneavgiftene viser en økning på kr. 282 882.- Vederlag/vareavgift viser en nedgang på kr. 236 322.- De største enkeltposter på utgiftssiden er: Lønn og sosiale utgifter. Lønnsutgiftene er inndelt i fastlønn egne mannskaper, overtid og pensjon samt lønn m.m. for innleide mannskaper Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen/ vedlikeholdsutgifter Sum driftsutgifter er økt med kr. 1 93 546.- i 211, et forhold som skyldes variable utgifter, og økt aktivitet på kraner, flytende materiell og annet utstyr. På Bulkterminalen havarerte transportbandet i kai-kanalen, som følge av forurenset last fra skip. Ca. 7 % av kostnadene på ca. kr. 8.-, ble dekket av lasteeier og forsikringen. Orientering til kommunestyret K-styret i Rana blir orientert om utviklingen i havna gjennom året Allan Johansen Brukerrepresentanter Svein Are Olsen Villy J. Jacobsen Espen Lervik Gunnar Flønes Rune Jacobsen Årets regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) kr. 444 156.- Avsetning til disposisjonsfond i samsvar med budsjett kr. 1 161 91.- Driftsoverskudd 211 kr. 1 65 247.- Ansatte representant Herman Breiland Kirsten Bovim 4 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 5

foto: Tommy Skog LÅNEPORTEFØLJEN Ved utløpet av 211 har Mo i Rana havn KF en langsiktig lånegjeld på 49 411 6.- i Kommunalbanken. Lånegjelden per utløpet av 21 var på 5 811 629.- Pensjonsforpliktelser 211 utgjør kr. 12 352 572.- Gj.sn. rente 5,31% Langsiktig gjeld med fast rente: kr. 16 799 944 Gj.sn. rente 3,67% Langsiktig gjeld med flytende rente: kr. 32 611 656 Avdrag. Mo i Rana havn KF betalte 1 4 1 i avdrag på lån nr 24592 i Kommunalbanken. Dette beløpet utgjør årets samlede avdragsbelastning. Renteprognoser. I tabellen nedenfor fremskriver vi renten i bedriftens låneportefølje for de 5 neste år: 212 213 214 215 216 Prognose rente 1 68 562 1 546 636 1 557 727 1 58 31 1 74 851 Mo i Rana havn KF benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen, den samme som Rana kommune, og benytter Kommunalbanken som kilde for billig kreditt. Saksutredning Havnas regnskap legges fram for Kontrollutvalget og Kommunestyret. Likestilling Foretaket arbeider løpende gjennom rekruttering og forfremmelse for likestilling mellom kjønnene. Mo i Rana havn KF arbeider aktivt for å øke godsomsetningen over Bulkterminalen og Toraneskaia og vi er i god dialog med havnebrukerne om dette. Det årlige Brukerkontaktmøtet der alle de største havnebrukerne er representert, bebuder full sysselsetting og økt aktivitet for sine bedrifter i deres tidsperspektiv. Sykefraværet År 27 28 29 21 211 Fravær 5,75 % 3,69 % 3,42 % 2,8 %,75 % Havna har hatt en langtidssykemeldt gjennom året, etter ryggoperasjon. Sykefraværet blant havnas ansatt viser en gledelig nedgang siste år. Vurdering Den økonomiske situasjonen i Mo i Rana havn KF er i god bedring etter en økning i godsomsetningen over Mo i Rana Havn i 21 og 211, god kontroll med utgiftssiden, og det forebyggende vedlikehold. Prognosene for det kommende år gir videre grunn til optimisme, på tross av den usikkerheten som råder rundt i Europa. Det er betalt avdrag på vår låneportefølje kr. 1.4 1.- og totale rentekostnader utgjør kr. 2 56 367. Mo i Rana havn KF har leid ut Frihavnsområdet for en periode på 1 år for produksjon av plasskrevende merder. Produksjonen gikk for fullt i 211. Økonomisk utvikling endringer gjennom året En hver driftsmessig endring hos våre havnebrukere, det være seg driftsøkning eller reduksjon, vil merkes først i havna, og slå positivt eller negativt ut på våre regnskaper, ref. Finanskrisen og omfanget av denne. 6 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 7

SAMFUNNSSIKKERHET Foto: Brann- og redningstjenesten i Rana Sjøveien vår alternative motorvei La oss se litt på egen havn og eget nærområde, og forhold som kan bidra til å illustrere: Mo i Rana havn er en viktig aktør nasjonalt, regionalt og internasjonalt for næringslivet. Mange av bedriftene i vårt omland er avhengig av at havnen fungerer som den skal. Årlig har vi en godsomsetning på ca 3,6 millioner tonn, og det sendes ut like mye gods som det tas inn over havna. Det er i dag store skip som anløper i havnen og dette i kombinasjon med effektive terminaler gir god transportøkonomi og en stor miljøgevinst i og med at mange av skipene unngår lange ballastreiser for nye oppdrag. Få havner i Norge kan vise til lignende. Mo i Rana huser videre en av landets største industriparker, Mo Industripark (MIP) som blomstrer. Mange av MIPs 12 bedriftene arbeider mot olje og gassvirksomheten på Helgelandskysten og andre steder. I tillegg kommer annen stor aktivitet i omlandet. Samfunnsansvar Beskrivelse Den viktige rollen Mo i Rana havn har som nasjonalt og internasjonal transportknutepunkt stiller strenge kvalitetskrav til tjenestene som tilbys. Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling. Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står ovenfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Transportsektoren, bestående av veg, jernbane, luft og sjø, har stor samfunnsmessig betydning. Beredskapsvakt havnebåtene Mo i Rana havn KF ivaretar sikkerheten i havna/havnedistriktet når det gjelder beredskap, beredskapsvakt og oljevern m.m. Det vises for øvrig til Mo i Rana havn KFs hjemmeside: www.moiranahavn.no der dette med oljevernberedskap og annen beredskap i Norge er fyldig dokumentert. Havnas ansatte Mo i Rana havn KF drives i dag med en minimumsbemanning og sysselsetter 1 personer, 6 av disse går inn i beredskapsvaktordningen og driften av taubåtene. Ved behov suppleres det blant annet med mannskaper fra Mo Losse- og lastekontor til krankjøring. I tillegg til dette har Industrikaiene og godsterminalene egne mannskaper. Nasjonal Transportplan Rana kommune og Mo i Rana havn KF er tilfreds med at Regjeringen og Storting har utpekt Mo i Rana Havn som en av tre stamnetthavner i Nordland. Det er videre konkludert med at Mo i Rana totalt sett har en sentral plass i Nordland som knutepunkt for transport og som viktig bruker av stamleden. Ny NTP fra transportetatene fremlegges 29. februar, og skal i hovedsak videreføre gjeldende transportplan, men skal også fange opp nye utviklingstrekk og utfordringer som gjelder utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Utover dette omtales kombiterminal i Mo, der det fremheves at terminalen i Mo er godt lokalisert og det bør være gode muligheter for integrasjon med sjøtransport. Logistikkknutepunkt Få steder ligger forholdene bedre til rette for en moderne og effektiv omlastingsterminal mellom bil, båt og bane enn i Mo i Rana havn. Nordlandsbanen er nærmeste nabo til havneområdene. På Toraneskaia er det lagt jernbanespor langs hele kaifronten, CargoNets godsterminal ligger i bakområdet til havna, bare 2 meter fra kai og Ro Ro anlegg. Mo i Rana havn er plassert i skjæringspunktet mellom stamveiene E6 og E12, jernbane og sjøgående trafikk midt i Norge. Ledelsens ansvar Miljøpolitikk Høy etisk standard HMS Mo i Rana Havn KF er sertifisert av Det Norske Veritas etter Kvalitetssystemet ISO 91:28 for følgende områder: Forvaltning og drift av havnedistriktet, herunder havnevesenets terminaler og taubåter. Første sertifikat gyldig fra 1997.12.4, nåværende sertifikat er gyldig til 212.5.26. Kvalitetshåndboken informerer om: Ledelsens ansvar: Ledelsen forplikter seg til å utvikle og innføre et kvalitetssystem, gjennomføre kvalitetshåndbokens angitte punkter samt ivareta menneskers liv og helse, det ytre miljø, anlegg og produksjon, kunnskap og informasjon. Miljøpolitikk: Mo i Rana Havn KF skal gjennom kontinuerlig forbedring sikre en miljøvennlig havn for omgivelsene, byen og våre kunder. Ledelsen skal påse at ansvar og oppgaver for ytre miljø er definert og følges opp. HMS: Havna er tilsluttet Helse & Sikkerhet BA med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens Kap.3 3, herunder overvåking av de ansattes helse. Alle ansatte ble i undersøkelse bedt om kommentarer til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Kommentarene er meget positive. Alle trives på jobb og har et godt arbeidsmiljø. Ref. egen rapport. Rana kommunes eierskapsmelding og oppfølging av denne Havnestyret i Mo i Rana Havn KF har i møte den 7. september som sak 33/11, og i senere møter, behandlet en del sider ved eierskapsmeldingen for Rana kommune og oppfølgingen av denne. Arbeidet med eierskapsmeldin- gen og oppfølgingen av denne har foregått uten at Mo i Rana Havns havnestyre og havneadministrasjon har deltatt i prosessen. Havnestyret og Mo i Rana Havn s administrasjon har i brevs form bedt om møte med Rana kommunes politiske ledelse før saken igjen settes på sakskartet. Rana Gruber AS Behov for større utskipningsanlegg Rana Gruber AS har hatt en positiv utvikling de senere år, og kan ha behov for utvidelse av havnekapasiteten slik at bedriften kan ta i mot større skip. Mo i Rana Havn KF er i god dialog med bedriften og har foreslått et opplegg som muliggjør lasting av skip opp mot 3 DWT. Bulkterminalen blir i dette opplegget vurdert som utskipningskaia for dagens skipsstørrelse ved utskipningsanlegget, i en eventuell byggeperiode. Dialogen med Rana Gruber AS fortsetter. Tilknytning mellom kaispor på Toraneskaia og Jernbaneterminalen Siste kontakt mellom Jernbaneverket var i brev av 25. oktober 211 fra samme. Vurdering av nytt sidespor må gjøres med bakgrunn i de lover og forskrifter som gjelder for jernbanen. Arbeidet for etableringen av kaispor fortsetter. 8 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 9

VIKTIGE BEGIVENHETER 211 foto: Tommy Skog Kommende Nasjonal transportplan NTP 214-223 Ny NTP skal legges fram våren 213, og skal i hovedsak videreføre gjeldende transportplan, men skal også fange opp nye utviklingstrekk og utfordringer som gjelder utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Hovedrapport fra utredningsfasen ble overlevert departementene 1. februar 211. Nasjonal Transportplan 214-223 Utredningsfasen Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet å utarbeide et faglig forslag til regjeringens arbeid med Nasjonal Transportplan for 214-223. Etatenes og Avinors forslag vil være et grunnlagsdokument for regjeringens arbeid med stortingsmelding om NTP, som skal behandles av Stortinget i vårsesjonen 213. Etatene og Avinor vil presentere sine anbefalinger i et felles planforslag i februar 212. Havnefogden har deltatt på flere møter i sakens anledning og om Nordområdene gjennom året. Utdrag fra utredningen: Stamnetthavner i korridor 7 Mo i Rana Kystverket kjenner ikke til spesielle problemer eller flaskehalser for havna i Mo i Rana. Muligheten for god integrering mellom havn og bane er god. Mo Kombiterminal utvidelsesmulighet Terminalen i Mo er godt lokalisert, med romslig plass. Mulighetene for eventuell integrasjon med sjøtransport med hensyn til infrastruktur er svært god. CargoNet har flyttet all kombitransport i regionen til Mo. Dette vil ligge til grunn også for den videre utviklingen. Kombiterminalen i Mo er i utgangspunktet bra med rikelig kapasitet slik den i dag ligger. Det vil ikke være behov for kapasitetsøkende investeringer på svært lang tid. Basert på dagens trafikk og et driftsmønster hvor lasting/ lossing avikles i løpet av 12 timer, er kapasitetsreserven på 34 prosent. E12 fra svenskegrensen til Mo i Rana modulvogntog Prøveordningen med modulvogntog med inntil 25,25 meter lengde og 6 tonn totalvekt på strekningen fra svenskegrensen til terminaler i Mo i Rana, har pågått siden 1. juni 28 og fikk i utgangspunktet en varighet på tre år. Ordningen er meget viktig for aktiviteten på europaveien, og bidrar til mer effektive og miljømessige godstransporter. Ordningen ble forlenget fra 211. LOV 29-4-17 nr 19: Lov om havner og farvann Ny lov om havner og farvann er vedtatt, jf. lov 17. april 29 nr. 19. Loven trådte i kraft 1. januar 21 og erstatter lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. Hovedmålsettingen med loven er å etablere et juridisk rammeverk som bidrar til at havnene utvikles til logistikknutepunkt, og til effektiv og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med andre transportformer. 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Loven består av en farvannsdel og en havnedel i tillegg til flere nye forskrifter og endringer i eksisterende forskriftverk. Loven gir hjemmel til å fatte en rekke enkeltvedtak og gi forskrifter for å oppnå lovens formål. Mo i Rana havn KF følger tett med i markedsutviklingen, og har god kommunikasjon med våre havnebrukere. Brukerkontaktmøte avvikles årlig i slutten av november, der ca. 8 % brukere er representert for utveksling av gjensidig informasjon blant annet om kommende driftsår. Havna står godt rustet for fremtiden og er klar for den oppgangen som vil komme. Det vises til regnskapstall og til noter. Mo i Rana havn KF, 13. mars 212 Per Anders Nygaard Havnefogd Stig Framarsvik Havnestyreleder 1 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 11

REVISJONSBERETNING 211 foto: Tommy Skog 12 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 13

14 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 15

DRIFTSREGNSKAPET BALANSE 211 21 Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger 3 114 241 3 13 3 13 2 831 359 Andre salgs- og leieinntekter 16 41 665 15 918 43 15 918 43 16 637 987 Overføringer med krav til motytelse 3 658 724 1 982 1 982 3 297 893 Overføringer uten krav til motytelse 1 784 283 Sum driftsinntekter 23 174 629 21 3 43 21 3 43 24 551 522 Driftsutgifter Lønnsutgifter 6 964 41 6 143 692 6 143 692 6 372 13 Sosiale utgifter 1 93 485 1 419 26 1 419 26 1 651 94 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 8 653 369 7 319 7 319 6 614 339 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 555 649 1 661 1 661 1 696 322 Overføringer 1 58 2 568 Avskrivninger 3 197 24 3 113 3 113 3 27 24 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 21 474 212 19 655 952 19 655 952 19 543 666 211 21 Eiendeler Anleggsmidler 9 28 716 92 474 21 Faste eiendommer og anlegg 16 825 36 17 11 748 Utstyr, maskiner og transportmidler 63 47 46 66 39 898 Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler 9 913 31 8 981 375 Omløpsmidler 4 582 255 4 972 528 Kortsiktige fordringer 2 586 45 2 758 635 Aksjer og andeler Premieavvik 636 124 56 691 Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 359 726 1 653 22 Sum eiendeler 94 79 971 97 446 549 Brutto driftsresultat 1 7 418 1 374 91 1 374 91 5 7 856 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 163 966 7 7 159 743 Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 163 966 7 7 159 743 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 2 56 367 1 996 1 996 2 197 76 Avdrag på lån 1 4 1 1 4 1 4 1 4 19 Utlån Sum eksterne finansutgifter 3 456 377 3 396 3 396 3 597 95 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -3 292 411-3 326-3 326-3 437 352 Motpost avskrivninger 3 197 24 3 113 3 113 3 27 24 Netto driftsresultat 1 65 247 1 161 91 1 161 91 4 777 743 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 1 59 545 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 1 59 545 Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 2 7 588 Avsatt til disposisjonsfond -2 751 636 1 161 91 1 161 91 486 61 Avsatt til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger -2 751 636 1 161 91 1 161 91 3 187 198 Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) 2 77 155 Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K 444 156 1 59 545 Egenkapital og gjeld Egenkapital 31 773 344 32 397 14 Disposisjonsfond 3 238 246 486 61 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 264 863 264 863 Bundne investeringsfond 259 99 259 99 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) -874 614-874 614 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) 444 155 1 59 545 Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto 28 44 74 3 669 746 Gjeld: Langsiktig gjeld 61 764 172 61 8 435 Penjonsforpliktelse 12 352 572 1 988 825 Sertifikatlån Andre lån 49 411 6 5 811 61 Kortsiktig gjeld 1 253 455 3 248 975 Kassekredittlån -1 336 76-431 643 Annen kortsiktig gjeld 2 59 161 3 68 618 Premieavvik Sum egenkapital og gjeld 94 79 97 97 446 549 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene 16 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn Årsmelding 211 17

INVESTERINGSREGNSKAPET 212 MÅL OG STRATEGIER Nasjonal transportplan Logistikkpunkt Miljø Sikkerhet og samfunnsansvar Kvalitet Alltid tilstede Momenter for revidert STP Mo i Rana Havn KF VISJON Knutepunkt Nord Norge (Bil Båt Bane Fly) Murmansk Narvik Mo i Rana 211 21 Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap Vasa Tammerfors Oslo 18 Årsmelding 211 Mo i Rana Havn -558 441-794 838 Helsingfors St Petersburg Göteborg Malmö Trelleborg Köpenhamn Hull Lübeck Dublin Sassnitz Swinoujscie Hamburg Rotterdam Tilbury foto: Tommy Skog Stockholm Tallin Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler -236 397 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering -236 397 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udisponert i år Udekket i år Karleby Umeå Utgifter Investeringer i anleggsmidler 794 838 Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov 794 838 Herne Antwerpen Gent Mo i Rana Havn Årsmelding 211 19

Mo i Rana Havn Mo i Rana Havn KF Postadresse: Postboks 185, 861 Mo i Rana Besøksadresse: Midtre gate 23, 8624 Mo i Rana Telefon: 75 13 47 Telefaks: 73 13 47 1 Epost: havna@rana.kommune.no www.ranahavn.no www.spirenett.no forsidebilde: Tommy Skog