Sambehandling av slam og matavfall i Jær-regionen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Slamløsninger for Vestlandet. Quality Edvard Grieg. Sandsliåsen 25-26.05.16 1
Biogassanlegg og gassnett Sentralrenseanlegg Nord Jæren ( SNJ) Biogassanlegg Grødaland ( GBA)
Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biorester fra industrielle biogassanlegg må ha sin naturlige plass i biogassens verdikjede og som kan åpne for bedre rammebetingelser for både biogass og biorestene eller biogjødsel (sirkulær økonomi).
Sentralrenseanlegg Nord Jæren ( SNJ) Eksisterende kjemiske renseanlegg bygges om til biologisk rensing for å tilfredsstille rensekravene og oppnå bedret slamkvalitet. Designkapasitet er ca 400 000 (PE B60 ). Ferdigstillelse 2016, NOK 500 mill.kr. Slambehandling omfatter utråtning, avvanning, tørking og pelletering.
Biogassproduksjon SNJ og GBA Anlegg 2017 2020 2025 2035 1. SNJ Biogassproduksjon Mill.Nm3/år 2,6 3,0 3,6 5,5 Biogassproduksjon, energi GWh/år 17,1 19,5 23,1 35,4 2. GBA Biogassproduksjon Mill.Nm3/år 1,4 4,7 6,3 7,5 Biogassproduksjon, Energi GWh/år 9,2 30,8 41,0 48,3 Produksjonen i 2017 kan forsyne ca. 65 busser med drivstoff. ( ca. 200 i år 2035)
Mottak av slam og avfall SNJ SLAM FRA EKSTERNE RENSEANLEGG SLAM FRA SNJ SEPTIKSLAM FORBEHANDLING BT MATAVFALL STORHUSHOLDN. FORBEHANDLET BIOSUBSTRAT BIOGASSANLEGG 3x3500 M3 Anlegget er godkjent for mottak av kat. 3 ABP avfall. Hygieniseringsprosess ( tørkeanlegg) er fullskala validert etter både GF og ABP.
Slammottak SNJ 2 stk lukkede kjørehaller
Slammottak SNJ Mottakshall for slam og avfall Biosepmaskiner m. container for rejekt
Plast
Oppgradering biogassanlegg Komplett oppgradering biogassanlegg med installasjon av ny råtnetank,slamsiler og sandavskilling
Bruk av slambasert biogødsel i Norge På landsbasis : 132 055 tonn avløpsslam ( 2014) Til jordbruk: 67 % Gjødselvareklasse I og II( tungmetaller) Jordbruksareal Grøntareal Levert jordprodusent Dekkmasse avfallsfylling Deponert Annen/ukjent disponering
Bruk av slam De største mengdene av slambaserte biorster produseres i de østlige, sørøstlige og vestlige områdene av Norge. Her har det vært stor etterspørsel etter slam til kornproduksjon. På Sør-Vestlandet er det et intensivt jordbruk med overproduksjon av gjødsel og mangel på spredearealer. Langs Vestlandet og i de nordre deler av landet er det mye skrinn jord med behov for tilpassede gjødselprodukter. Regelverket gir begrenset adgang til annen bruk enn kornarealer. Dette innebærer at slam som produseres på Vestlandet og i de nordre deler av landet enten må transporteres til Østlandet eller forbrennes. Dette representerer både kostbare og lite bærekraftige løsninger, og det er derfor et behov for å utvikle andre produkter og bruksområder for slam i disse deler av landet.
Tørket slam til kommersielt gjødselprodukt
HØST som samarbeidpartner ( Minorga Vekst)
Gjødselfabrikk
Anvendelse Innenfor dagens regelverk vil Minorga hovedsakelig bli brukt til kornproduksjon på øst og sørøstlandet. Produktet er varedeklarert, lagringstabilt, hygienisert og tilpasset konvensjonelt spredeutstyr. Minorga har mer til felles med en mineralsk gjødsel i form av fysisk utforming, funksjon og bruk enn ulike tradisjonelle slambaserte jordforbedringsmidler.
Minorga Minorga er utviklet for å løse problemene med overdosering av fosfor, avrenning og lukt. Tilfører det plantene trenger av fosfor (1-2 kg pr. dekar) ved normal korngjødsling. Tilfører årlig 50-70 kg tørrstoff pr. dekar og som tilsvarer 0.05 mm. Minorga har sin styrke i områder der man ikke har åpen åker med ensidig satsing på dyrking av korn.
Regelverk Revisjon av EU sitt gjødselvareregelverk kan bane vei for revisjon av den norske gjødselvareforskriften som et ledd i norsk satsing på bioøkonomi ( verdiskaping, arbeidsplasser og ressursutnyttelse). Sett i lys av utviklingen av store industrielle biogassanlegg for sambehandling av slam, matavfall, fiskeavfall etc. er det viktig at endring i regelverket knyttes opp mot sluttproduktet og ikke mot råvarenes opprinnelse eller innsatsfaktorer. Bedre fosforutnyttelse regionalt og nasjonalt Sidestilling organisk gjødsel med mineralsk /uorganisk gjødsel Sidestilling organisk gjødsel omsetning og bruk, uavhengig av organisk opphav
Regelverk, forts Dagens regelverk er til hinder for at produkter som Minorga kan konkurrere med konvensjonelle produkter på markedet. Konkret innebærer dette: Må kunne omsettes uten at bruken må omsøkes ( fritak meldeplikt) Må kunne spres uten krav til nedmolding Må kunne dyrkes alle kulturer etterfølgende år ( karantenetid) Må kunne anvendes i alle kulturer ( min. grasproduksjon, engfrøproduksjon, oljevekster etc.) Gjennom et revidert og tilpasset regelverk kan Minorga bidra til økt konkurranse og utvikling av kostnadsbesparende teknologier. 19
Biogassanlegget på Grødaland Et av Norges største biogassanlegg for mottak av slam og matavfall ( 23 000 tonn TS/år). Totalt ca. NOK 500 mill. Designet som et robust og fleksibelt anlegg for mottak av organisk avfall fra industri og næringsliv. Planene omfatter også et biobrenselanlegg som skal levere fornybar fjernvarme til Kviamarka næringspark. Sammen med biogassproduksjonen på SNJ vil produksjonen kunne dekke store deler av drivstoffbehovet til regionens bussflåte.
Mottak av matavfall etc. I utslippstillatelsen er det fastsatt følgende rammer: Slam Annet organisk avfall - privat- og storhusholdninger - emballert matavfall dagligvarekjeden - glassemballert næringsavfall ( opsjon) 140 000 tonn/år 60 000 tonn/år Foreløpig inngått avtale om levering av flotasjonsslam fra slakterier og permeat fra meierier. Store muligheter for marint avfall ( fiskeensilasje).
Prinsippskisse biogassanlegg Grødaland Slam Annet våtorganisk avfalll Forbehandling Termisk Hydrolyse Utråtning, mesofilt 38 C Avvanning Sluttdisponering gjødsel, jordblandinger 14GWh Matavfall Forbehandling Damp 3 GWh Oppgradering biogass Biorest? Returflis Biogass Forbrenningsanlegg 8MW Gassnett Trinn 1 Trinn 2 Fornybar fjernvarme Trinn 3
Husdyrgjødsel Mangel på spredeareal og bruksbegrensninger Biogjødsel Biogassanlegg Husdyrgjødsel Slam og matavfall Oppgradering biogass CO 2 Biogass fra egne gårdsbaserte anlegg Kompresjon av CO 2 til veksthusnæringen? Til Lyse sitt gassnett Tilpassede biogassreaktorer til husdyrgjødsel Biorestene kan brukes som gjødsel på jordbruksarealer Kostnadseffektiv utnyttelse av felles oppgraderingsanlegg Økonomiske og miljømessige fordeler
Utfordring til politiske myndigheter Minorga Vekst er med i finalen for tildeling av Innovasjonsprisen 2016. Tidligere Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har omtalt Minorga som et godt eksempel på det grønne skiftet i praksis. Kan vi da ha et regelverk som er en barriere for innovative løsninger? 24