DAGSSAMLING OM KOMMUNEREFORMEN 1. APRIL TROMSØ. INNLEGG VED TOR BJØRKLUND HVORDAN SKAL FOLKET HØRES? DISPOSISJON: 1. Folkeavstemninger generelt 2. Lokale folkeavstemninger i Norge 3. Lokale folkeavstemninger kommunesammenslåinger 4. Aktuelle problemer forestående folkeavstemninger
1. FOLKEAVSTEMNING GENERELT Umiddelbar appell demokratiets sanneste uttrykk Men også, demokratiets vrengebilde Apolitisk trekk folket (politikkens enhetsord) sier JA! (ja:51%/nei:49%) Syn på folkeavstemning: Standplass bestemmer standpunkt (forståelig) Folkeavstemningstype: Referendum versus folkeinitiativ (skjold versus sverd)
2. HVORFOR BLIR DET FOLKEAVSTEMNING? Frivillig versus obligatorisk folkeavstemning Frivillig: Mindretallsvåpen+ meglingsinstrument. Mindretall: sakens redningsplanke Meglingsinstrument: forene splittet parti
3. LOKALE FOLKEAVSTEMNINGER I NORGE Fra 1895: allmenn stemmerett lokale spritavstemninger (kalt samlagsavstemninger) Presset fram avholdsbevegelsen Folket gikk kvinne av huse - tiår før stemmerett ordinære valg Sprit og språkavstemninger: regler om folkeinitiativ og bindende resultat Avholdsbevegelsen for folkeavstemning, mållagene opprinnelig skeptiske Lokale folkeavstemninger fra 1970 til 2011: Målform Akohol Territorielle Krets og identitet Miljø Sum 1970-79 117 62 19 25 1 224 1980-89 84 114 11 18 3 230 1990-99 41 1 31 42 1 116 2000-10 64 2 31 16 12 125 2011 2 1 8 2* 13 Sum 308 180 200 103 17 708
4. LOKALE FOLKEAVSTEMNINGER KOMMUNESAMMENSLÅING Scheikomiteen (1958-1967) 290 færre kommuner, fra i overkant 700 til 450+ Christiansen-utvalget (1989-1993): Mislykkes i å sanere småkommuner Bl.a.fordi: Frivillighetslinjen vedtatt Stortinget 1995: «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen IKKE SKAL omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslåinger». I dag inndelingsloven : «Kommunestyret BØR INNHENTE innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte».
Velgernes mening om folkeavstemning kommunesammenslåing Spm: Hvem synes du skal bestemme om kommuner skal slå seg sammen: Innbyggerne gjennom en folkeavstemning, kommunens folkevalgte eller Stortinget? (Lokalvalgsundersøkelsen 2015) (Illustrasjon: standplass bestemmer standpunkt) Vil du støtte at din egen kommune blir slått sammen med en eller flere kommuner? Total Ja Nei Folkeavstemning 52 39 72 Kommunens folkevalgte 27 32 19 Stortinget 18 26 7 Vet ikke 3 3 2 Sum 100 100 100 (N) 1334 752 435
Motstand mot sammenslåing i de minste kommunene, under 2.500 innbyggere (om lag en fjerdedel av landets kommuner Vil du støtte at din egen kommune ble slått sammen med en eller flere nabokommuner? Total -2500 25-5000 Kommunestørrelse 5-10000 10-20000 20-60000 60000+ Ja 56 37 51 54 53 62 60 nei 32 53 39 30 35 25 31 kommer an på 5 8 7 10 6 6 1 vet ikke 7 2 3 6 6 7 8 Sum 100 100 100 100 100 100 100 (N) 1343 242 226 208 202 234 232
Syn på lokale folkeavstemninger generelt (uavhengig av sak) Spm: «Viktige spørsmål her i kommunen bør avgjøres ved bruk av lokale folkeavstemninger». (kilde: lokalvalgsundersøkelsenee 1999 2011) PROSENT 1999 2003 2007 2011 Helt enig 41 29 28 25 Nokså enig 27 40 39 30 Nokså uenig 16 23 22 24 Helt uenig 16 8 11 22 Sum 100 100 100 100 (N=100%) (3120) (1634) (1736) (991) Enig (helt+ nokså) 68 69 67 55 Hvem er for/mot lokale folkeavstemninger generelt. For: OUTSIDERE (lav utdanning, få kontaktpunkter parti og organisasjoner) Mot: INSIDERE (høy utdanning, medlem organisasjoner, bånd til partier) Folkeavstemning: Invitasjon til outsidere om å bli insidere
AKTUELLE PROBLEMER VÅRENS FOLKEAVSTEMNINGER Folkeavstemning versus meningsmåling: Avvik og hvorfor Ni kommuner med folkeavstemning valget 2015 og meningsmåling forut FRA JA JA (SPØRREUNDERSØKELSE) TIL NEI (FOLKEAVSTEMNING) % ja ja spørreundersøkelse % ja ja folkeavstemning Dønna 66 30 Herøy 54 20 Leirfjord 58 28 Lunner 68 47 Gran 62 40 Sande 63 47 FRA JA JA (SPØRREUNDERSØKELSE) TIL TJA (FOLKEAVSTEMNING Leksvik 59 50 FRA JA JA (SPØRREUNDERSØKELSE) TIL JA JA (FOLKEAVSTEMNING Rissa 71 63 FRA NEI (SPØRREUNDERSØKELSE) TIL NEI (FOLKEAVSTEMNING Re 48 45
Valgdeltagelse og representatavitet. En folkeavstemning : alltid representativ for de som stemmer Skal ta hensyn til hjemmesittere? Krav til valgdeltagelse? Krav vinnende alternativ utgjøre viss andel av stemmeberettigede? Danmark: folkeavstemning grunnlovsendringer (40 prosent), andre avstemninger (30 prosent) Fordeler/ulemper folkeavstemning Telemarksforskning: «Gjennom folkeavstemning kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan være passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant». Vil si: MOT hemmelige valg? Pluss: Legitimitet alle godtar Fordeler/ulemper innbyggerundersøkelse (=meningsmåling)
SPØRSMÅLSFORMULERING To eller flere alternativer Eks: Sverige tre alternativer: Folketrygdsavst. (1957) og Kjernekraftavst, (1980) Hva er vinnende resultat? Når mer enn to alternativer? Kommune A vil slå seg sammen med kommune B (80 prosent for), men B avslår knepent tilbudet (45 prosent). Kommune A tre ganger så stor som kommune B. Altså totalt massivt flertall for sammenslåing. Hva da? Forhåndsvarsle hvilke tolkninger som legges til grunn?