Stedsnavn, adresser og skilting Gjennomgang av lovverk, bestemmelser og rutiner for offentlige etater
Lov om stadnamn bestemmer: Hvem som kan reise navnesak Hvordan en navnesak skal gjennomføres Regler for normering Hvem som er vedtaksorgan Stedsnavntjeneste Stedsnavnregister Klagerett Offentlige organers valg av skrivemåte
Språkrådets stedsnavntjeneste Gammel ordning, navnekonsulenter siden 1800-tallet, knyttet til matrikkel og offentlige kart Fra 1991: regional navnekonsulenttjeneste Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Navnefaglig og språklig vurdering Grundigere behandling av alle typer stedsnavn
Lov om stadnamn 1. «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne [og] gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet». 3. Navnevern. Tradisjonelle navn skal ikke byttes ut eller flyttes for langt fra opprinnelig sted.
Skrivemåten av navn Ved fastsetting av skrivemåten av stedsnavn skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen ( 4). Navn som inneholder allment kjente ord eller navneledd, skal som hovedregel rette seg etter gjeldende rettskrivning (bokmål eller nynorsk) (Forskrift 3). En viss åpning for regionale former.
Bruksnavn For bruksnavn har eieren rett til å fastsette skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskede skrivemåten har vært i offentlig bruk ( 6). Som offentlig dokument regnes skjøter, matrikler, jordebøker og offentlige kart. Ofte ønskes skrivemåte som familienavnet. Skrivemåten i eldre dokumenter og som familienavn er preget av dansk rettskrivning, gårdsnavna går mye lengre tilbake.
Hvem kan reise navnesak? Eier for eget gårdsnavn / bruksnavn Stedsnavntjenesten Kommunen Offentlig organ som er bruker av navnet Kartverket Lokal organisasjon med tilknytning til navnet
Gjennomføring av navnesak Navnesak blir reist av vedtaksorganet Saken blir kunngjort av kommunen og lokal høringsrunde blir gjennomført Høringsinnspill blir sendt til Stedsnavntjenesten Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåte Vedtaksorganet gjør vedtak på grunnlag av lov om stadnamn Navnesak blir gjennomført for primærfunksjonen
Primærfunksjon og avleda navn Primærnavn: «det namneobjektet som namnet opphavleg vart brukt om» Oftest: naturnavn eller gårdsnavn Navnesak blir gjennomført for primærnavnet og for gårdsnavn og bruksnavn Vedaksorgan for primærnavn: som regel Kartverket Skrivemåten i primærfunksjonen skal som hovedregel bli brukt i avleda navn (eks. adressenavn) Unntak: eierfastsatt skrivemåte av primærnavnet
Regler for normering Lokal nedarvet uttale Tolkning, opphavlig form Gjeldende rettskrivningsprinsipper Skrifttradisjon Primærfunksjon og avleda funksjoner Gaustad, Gaustadgrenda, Gaustad holdeplass Egne regler for bruksnavn (rett til eierfastsatt skrivemåte) betydning for adressetilleggnavn. Skal ikke brukes i andre navn av det offentlige
Gårdsnavn og bruksnavn Gårdsnavn: «Namnet på heile det gardsområdet som eitt eller fleire gardsnummer er knytte til» Eks.: Gaustad, gnr. 301, 302, 303 og 304 Bruksnavn: «Namn på gardsbruk eller annan eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer» Eks.: Østingen, gnr. 301, bnr. 1 Gaustadgjerdet, gnr. 302, bnr. 1 Skadestu, gnr. 303, bnr. 1 Tomasstu, gnr. 304,bnr. 1
Hvem er vedtaksorgan? Kommunen: adressenavn, navn på boligfelt, grend, bygd, tettsted, industriområde mm. Fylkeskommunen: navn på fylkeskommunale anlegg (bl. a. tuneller og bruer på fylkesveger) Statlige etater: bestemmer navn på egne anlegg, Kartverket vedtar skrivemåten Kartverket: vedtar skrivemåten av tradisjonelle gårdsnavn og bruksnavn, seternavn, naturnavn og navn på statlige anlegg
Eierfastsatt skrivemåte «I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn» «Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet» Eierfastsatt skrivemåte skal ikke brukes av det offentlige i andre stedsnavn (eks. adressenavn)
Eierfastsatt skrivemåte Eierfastsatt skrivemåte skal ikke brukes av det offentlige i andre stedsnavn (eks. adressenavn): «Når det same namnet blir brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for dei andre namneobjekta. Dette gjeld ikkje i dei tilfella der det opphavlege namnet på namneobjektet er eit bruksnamn med ein skrivemåte som er fastsett av grunneigaren.»
Stedsnavnregister Sentralt stedsnavnregister (SSR) Norsk stedsnavnregister (NSR) overtar Vedtatte skrivemåter etter navnesak Godkjente skrivemåter fra kart, skilt, fyrlista, register osv., til nå ca 1 000 000 stedsnavn Anbefalt skrivemåte når det er flere godkjente («navneenhetsplassen» i SSR) Nytt bruksområde: stedsnavnsøk på posisjon
Anbefalt skrivemåte Fysisk objekt-id (SSR-OBJID) 209966 Navneenhetsnavn Vuttudal Navneenhets-ID (SSR-ID) 211791 TTema 5200 Navnetype Kommune, navneenhet Skrivemåtenavn Skrivemåtestatus 104 - Grend 1613 - Snillfjord Vutudal G - Godkjent Statusdato 01.01.1967 Registrert dato, skrivemåte 07.03.1989 Sist endret dato, skrivemåte 01.11.1993 Forekomstnavn Vutudal Skrivemåtenavn Produkt Norge 1:50 000 Kartblad / Reg.nr / ID 1521-4 Kommune, Forekomst Skrivemåtestatus Vuttudal G - Godkjent Statusdato 01.07.1962 Forekomstnavn Vuttudal 1613 - Snillfjord Produkt Økonomisk kartverk 1:5 000 Kartblad / Reg.nr / ID Kommune, Forekomst BW125-5-3 1613 - Snillfjord
Valg av skrivemåte til kart, skilt o.l. Skrivemåten på navneenhetsplassen i SSR Kartverket eller Stedsnavntjenesten hjelper gjerne