Alta kommune Utredninger Avløp Tverrelvdalen
rao4n 2008-01-23 RAPPORT Utredninger avløp Tverrelvdalen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 508840 3.9.2012 Kunde: Alta kommune Utredninger avløp Tverrelvdalen Sammendrag: Sweco Norge AS har på oppdrag fra Alta kommune vurdert fire ulike alternativer for avløpshåndtering i Tverrelvdalen. De fire alternativene er følgende: 0) Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen 1) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen 2) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen 3) Overføring av alt avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru Sammenligning og vurdering av disse gir en anbefaling av alternativ 3 med etablering av overførings- og samleledninger for transport av avløpet til eksisterende avløpsledninger ved Saga. Dette kan bygges ut i to eller flere trinn, og renseanleggene ved Mobakken og Tverrelvdalen skole kan driftes inntil utbyggingen er gjennomført. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Roger Pedersen Kontrollert av: Øystein Pedersen Oppdragsansvarlig / avd.: Tor N Rødum/ 241 Tromsø Sign.: Oppdragsleder / avd.: Roger Pedersen/ 2412 Vann og miljø Tromsø
Innhold 1 Innledning... 2 2 Bakgrunn... 2 2.1 Generelt... 2 2.2 Overordnete mål... 3 2.3 Regelverk... 4 3 Eksisterende avløpsanlegg... 4 3.1 Beskrivelse av eksisterende avløpsanlegg... 5 4 Grunnforhold... 6 5 Nåværende og framtidig belastning... 7 6 Utbyggingsalternativer... 8 6.1 Alt 0 - Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen... 8 6.2 Alt 1 - Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen... 8 6.3 Alt 2 - Overføring av avløp fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen... 9 6.4 Alt 3 - Overføring av avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru... 9 6.5 Avløpsløsninger for øvrig bebyggelse... 10 6.6 Tilknytninger... 11 6.7 Kostnader... 11 6.7.1 Investeringskostnader... 11 6.7.2 Driftskostnader... 13 6.8 Aktuelle typer renseanlegg... 13 6.9 Arbeidsmiljø og HMS... 14 6.10 Måloppnåelse... 14 7 Oppsummering... 15 7.1 Anbefaling... 17 Vedleggsliste Kostnader alt 0 Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen Kostnader alt 1 Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen Kostnader alt 2 Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen Kostnader alt 3 Overføring av alt avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru Tegninger Kart 1 Kart 2 Kart 3 Avløpsløsninger Tverrelvdalen Avløpsløsninger Tverrelvdalen Avløpsløsninger Tverrelvdalen 1
1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Alta kommune utredet aktuelle alternativer for handtering av avløp i Tverrelvdalen. De fire alternativene er følgende : 0) Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen 1) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen 2) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen 3) Overføring av alt avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru 2 Bakgrunn 2.1 Generelt Det har vært gjort flere resipientundersøkelser i Tverrelva gjennom tidene 1. Konklusjonene har vært at elva er påvirket av forurensning. Det er litt ulike konklusjoner i forhold til hvor stor del av forurensningen som stammer fra avløp fra husholdningene, og hvor mye som er naturlig avrenning i nedslagsfeltet. Utbygging av nye avløpsanlegg vil redusere belastningen fra avløpet, spesielt i de øvre delene av Tverrelva. Alta kommune ønsker å legge til rette for utbygging av boliger i Tverrelvdalen. Utbedring av avløpsforholdene er en betingelse for realisering av dette ønsket. Utbygging av renseanlegg er nødvendig for å unngå økt belastning som følge av videre boligbygging. Foreløpige planer omfatter utbyggingsområder som ligger nært inntil områdene med eksisterende avløpsanlegg og som dermed enkelt kan tilkobles disse. Uavhengig av hvilken løsning som velges bør det i utgangspunktet legges opp til at flest mulig av eiendommene knyttes til de nye anleggene. Både eksisterende og planlagte separate anlegg med lav eller ingen funksjon vil redusere effekten av utbyggingen både med hensyn til organisk resipientbelastning og hygieniske og estetiske forhold. Selv om de totale kostnadene øker ved full utbygging må dette vurderes opp mot effekten av hel eller delvis utbygging. Når endelig løsning for de offentlige anleggene er valgt, må resterende separate anlegg pålegges nødvendige utbedringer for å overholde rensekravene. Eventuelt kan også eksisterende bebyggelse pålegges tilkobling. Ingen av de to eksisterende renseanleggene har tilfredsstillende arbeidsmiljø eller renseeffekt. Mobakken RA klarer rensekravene ved normal drift, men det har vært en god del driftsforstyrrelser som reduserer effekten. Alta kommune ønsker på bakgrunn av sine erfaringer ikke å bruke ressurser på å endre eller tilpasse disse anleggene for videre drift. Ettersom ingen av dem har kapasitet til å ta mot alt avløp fra sine nærliggende områder betyr dette også at det må bygges nye anlegg. Ved skolen utvides kapasiteten slik at både eksisterende og fremtidig bebyggelse kan tilknyttes. 1 Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva. Fylkesmannen i Finnmark og NIVA. Forurensningsbudsjett Tverrelva, Alta kommune. Prosjektering A/S. 2
Alta kommune står derfor foran relativt store investeringer dersom avløpsforholdene i Tverrelvdalen skal utbedres. 2.2 Overordnete mål Tiltakene som gjennomføres skal så langt som mulig oppfylle målsetningene i kommunedelplan for avløp. Her er det blant annet satt opp følgende over ordnete mål: Alle kommunale avløpsanlegg skal tilfredsstille krav fra myndighetene. Avløpsvannet skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder og vassdrag som benyttes som resipient for avløpsvannet. Fjære- og strandsonen i Alta kommune skal være hygienisk tilfredsstillende for rekreasjon, turgåing og friluftsliv (ref. grenseverdier for vannkvalitet i miljøkvalitetsnorm). Tiltak iverksettes der det finnes nødvendig, basert på vurdering av miljømål (bruker- og verneinteresser) for den enkelte lokale resipient. Målområder For å oppfylle de overordnede målsetninger er det praktisk å definere målgrupper som hver for seg krever ulike typer undersøkelser og tiltak. Disse er: Miljømål Resipient, utslipp, overvann Transportsystem Effektiv forvaltning Under hvert av målområdene er delmål utformet. For hvert av delmålene er det foreslått hvordan måloppnåelse skal måles. Tabellene under viser miljømål fra kommunedelplan avløp 2007-2018 der spesielt M2 og R2- R4 har betydning for valg av tiltak i Tverrelvdalen. Tabell 1: Miljømål M1 M2 M3 M4 Delmål Det skal ikke forekomme utslipp eller overløp fra kloakk som medfører konflikt med områder som benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Vannkvaliteten i områder med friluftsliv og fritidsfiske skal tilfredsstille miljøkvalitetsnormen for friluftsliv og fritidsfiske. I tillegg skal disse resipientene ha rekreasjons- og badevannskvalitet: - Tverrelva - Altaelva - Lathari - Tollevika (deler av) - Sandbukt (ved Nyvoll) I områder der det er verneinteresser må det iverksettes nødvendige tiltak for å bevare områdene for framtida. Virksomhet skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås. Verifiseringsmetode Registrering av klager og kontroll av miljøtilstand. Overvåkning av vannkvalitet prøvetakingsprogram. Krav, bl.a. (rekreasjon og bading gir strengest krav): <100 tarmbakterier /100 ml (Tiltaksklasse III) Fosfor: <11 µg/l ferskvann / <25 µg/l til sjø Registrering, overvåkning og utvikling. Rapportering hvert 4. år. Forebyggende tenkning og planlegging. Registrering av klager og 3
avviksmeldinger. Tabell 2: Resipient, utslipp, overvann R1 R2 R3 R4 R5 R6 Delmål Alle kommunale utslipp skal renses i henhold til gjeldende krav og forskrift. For utslipp til Tverrelva, Altaelva samt til Altafjorden fra Alta by skal det, i den grad det er økonomisk og miljømessig hensiktsmessig, etableres avskjærende ledningsanlegg og felles renseanlegg. Alle kloakkutslipp i et definert rensedistrikt med etablert avløpsanlegg skal kreves tilknyttet. Alle separate/private utslipp i spredt bebyggelse skal ha godkjente avløpsløsninger. Tilførsel av overvann og annet fremmedvann i avløpssystemet skal i størst mulig grad reduseres eller fjernes for å optimalisere dimensjonering og drift av renseanlegg. Utslipp av kloakk som medfører forurensing av vannkilder som benyttes til drikkevannsformål skal ikke forekomme. Normal drift ved avløpsanleggene som fører til utslipp av kloakkvann til lokale bekker, og overvannsledninger tillates ikke. Verifiseringsmetode Oppfølging av tiltaksplan. Kost- nyttevurdering. Dokumentere utvikling og følge opp resipienttilstand. Oppfølging av tiltaksplan. Kontroll av tilkobling. Utføres innen planperioden. Utføres innen planperioden. Følges opp gjennom måleprogram som kontrollerer og dokumenterer at overvann er separert ut. Driftskontroll. Registrering av klager og avviksmeldinger. 2.3 Regelverk EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er retningsgivende for all forvaltning av vannressurser. Krav til avløpsrensning er fastsatt i Forurensningsforskriftens del 4, kap 13 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. desember 2006, Vannforskriften, gir rammer for fastsettelse av miljømål for alle vannforekomster. Alle tiltak skal derfor være i samsvar med rammene i forskriften. Alta kommune er selv myndighet i forhold til utslipp fra Tverrelvdalen, men et overordnet krav er at alt avløp skal gjennomgå rensing. Alle separate anlegg skal for øvrig ha godkjent avløpsløsning. 3 Eksisterende avløpsanlegg Generelt har de fleste husholdningene i Tverrelvdalen separate avløpsanlegg, og det er i tillegg bygd to kommunale renseanlegg. Bebyggelsen er i stor grad spredt og med betydelig avstand mellom husene. Det er derfor ikke realistisk å samle alle avløp til offentlige anlegg, og det vil i overskuelig framtid være en stor andel separate løsninger i Tverrelvdalen. Det er likevel viktig at Alta kommune benytter muligheten til å pålegge tilknytning av flest mulig, og samtidig pålegge utbedringer av separate anlegg som ikke har tilfredsstillende funksjonalitet. Effekten av investeringer i offentlige anlegg kan reduseres betydelig dersom separate anlegg ikke har renseeffekt. 4
Det er til sammen cirka 230 separate avløp i Tverrelvdalen med registrerte slamavskillere. Antall tilknytninger til offentlig avløp som kan etableres i hvert av de ulike alternativene er vanskelig å fastslå nøyaktig. Dette avhenger av endelig valg av overordnet løsning og av plassering av ledningstraséene. 3.1 Beskrivelse av eksisterende avløpsanlegg Slamavskillere Alle husholdninger som ikke er tilknyttet et av de to kommunale avløpsrenseanleggene som beskrives under har separate anlegg. Oversikten over disse er ikke komplett og det er derfor noe usikkert hvilken standard disse har, men erfaringsmessig er det svært varierende standard på denne type private avløpsanlegg. Denne utredningen omhandler ikke separate anlegg, men det gjøres en vurdering av antall og mulige løsninger. Tilkobling til eksisterende eller nye avløpsanlegg er på grunn av avstandene uaktuelt for mange av disse, og det vil fortsatt være separate anlegg i Tverrelvdalen. Målsetningen er likevel å få flest mulig tilkoblet, men innenfor rammene av en fornuftig kost/nytte vurdering. Her må økonomiske forhold vurderes sammen med forbedringer i resipientforholdene i Tverrelva, arbeidsmiljø i pumpestasjoner og renseanlegg, samt estetiske og hygieniske forhold i nærmiljøet. Mobakken RA Rensetrinnet i dette anlegget er en biorotor som ble satt i drift i 2003. Det tilsettes også fellingskjemikalier (PAX-XL60) i siste del av prosessen i rotoranlegget. Anlegget er dimensjonert for 200 pe, og er nesten fullt utnyttet i dag. Alta kommune har hatt en del driftproblemer med anlegget og har gjennomsnittlig hatt 2-3 driftsstans i løpet av året. Det er i hovedsak drivverk og aksling/opplagring som skaper problemene. Slamtømming fra anlegget foregår med sugebil som frakter slammet bort. Under optimal drift klarer anlegget rensekravene, men som følge av driftsproblemene brytes disse kravene ofte. Anlegget har ikke stor nok kapasitet til at avløpet fra all eksisterende bebyggelse i området kan tilkobles og behandles. Biorotoranlegget er levert av Klargester. Rense og miljøteknikk AS som nå har rettighetene på disse anleggene i Norge har ikke ønsket å gi budsjettpris på leveranse av nytt prosessutstyr. Renseanlegg ved skolen Ved Tverrelvdalen skole er det etablert en slamavskiller som er dimensjonert for 75 pe. Anlegget består også av et biofilter med oksygeninnblåsing etterfulgt av en ettersedimenteringstank og en slamfortykker. Dette anlegget er levert av ODIN-Maskin. Anlegget oppfyller i følge opplysninger fra Alta kommune ikke rensekravene i tilstrekkelig grad og må eventuelt oppgraderes dersom det fortsatt skal være i drift. Trolig må det bygges et helt nytt renseanlegg dersom kravene skal oppfylles. Anlegget ligger inne i et større område som er definert med fareklasse høy i NGI s oversikt over områder med kvikkleire, jfr kap 4. Det er derfor ikke aktuelt med oppgradering av dette anlegget uten at det flyttes. Plassering av nytt anlegg må vurderes med spesielt hensyn til forekomster av kvikkleire og det bør gjøres nærmere undersøkelser av grunnforhold. 5
4 Grunnforhold Tverrelvdalen er et område med flere forekomster av kvikkleire. Det er tidligere utført undersøkelser som viser utbredelsen av kvikkleire i det området som berøres av denne utredningen. NGI karakteriserer i sin rapport 20091762-00-1-R to områder ved Tverrelvdalen skole i fareklasse høy. Øvrige undersøkte områder er karakterisert i fareklasse middels og lav. Eksisterende renseanlegg ved skolen ligger i området med fareklasse høy. Ved bygging av nytt anlegg bør det derfor flyttes til ny lokalitet utenfor dette området. NGI anbefaler at det utføres supplerende undersøkelser i områder med faregradklasse høy. Behovet for undersøkelser må imidlertid også vurderes i de øvrige områdene når nye traseer og anleggsområder er nøyaktig plassert. Ved vurdering av de ulike alternativene er det i kostnadsberegningene tatt hensyn til at det må gjøres undersøkelser før eventuelle gravearbeider i de to områdene ved skolen, mens det antas at det ikke gjøres undersøkelser i de øvrige områdene som berøres av denne utredningen. Det er ikke tatt med kostnader til eventuell spunting rundt pumpestasjoner og renseanlegg. 6
5 Nåværende og framtidig belastning De følgende tabellene viser spredning av bebyggelsen i Tverrelvdalen og en oversikt over nåværende og framtidig belastning på renseanleggene for de ulike alternativene. Som det framgår er det variasjoner mellom de ulike alternativene når det gjelder antall boenheter og pe som tilknyttes. Feltutbyggingen er hentet fra prognoser i kommuneplanen som har et perspektiv på 20 år, mens fortettingen er forutsatt med én prosent i 50 år. Tabell 3: Oversikt boenheter Nåværende Skole Feltutbygging Fortetting SUM Boenheter Elever + ansatte Boenheter Boenheter Boenheter Nedre del 64 41 105 Skolen 40 191 60 26 126* Belgioda 8 5 13 Stilla 30 19 49 Sønvismoen 65 42 107* Romsdal 44 28 72 Mobakken 51 20 33 104* Hele Dalen 302 80 195 577 * tilknyttes avløpsanlegg ved utbygging av alternativ 1, 2 og 3 Tabell 4: Oversikt personenheter Nåværende Skole Feltutbygging Fortetting SUM Personer Pe Personer Personer Pe Nedre 192 124 316 Skolen 109 57 180 70 417* Belgioda 22 14 36 Stilla 76 49 125 Sønvismoen 164 106 270* Romsdal 112 72 184 Mobakken 174 60 112 346* Hele Dalen 849 57 240 547 1 694 Andel tilknyttet 61 % * tilknyttes avløpsanlegg ved utbygging av alternativ 1, 2 og 3 7
6 Utbyggingsalternativer Denne rapporten har vurdert følgende alternativer for utbedring av avløpsanlegg: 0) Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen 1) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen 2) Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen 3) Overføring av alt avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru 6.1 Alt 0 - Oppgradering av eksisterende RA Mobakken og ved skolen Dette tiltaket innebærer bygging av nye anlegg ved Mobakken og ved skolen. Biorotoren ved Mobakken RA er delvis skiftet ut og forsterket i 2012 som en garantisak fra leverandøren. Det er innhentet budsjettpriser for nytt prosessutstyr for biorenseanlegg med SBR-prosess. SBR = sekvensiell biologisk rensing. Ingen av de eksisterende renseanleggene er dimensjonert for tilknytning av alle eiendommer i nærområdene. Det er derfor tatt utgangspunkt i at det bygges nye anlegg som dimensjoneres for maks belastning og som på lengre sikt kan ivareta tilknytning av alle eiendommer. På begge disse stedene forutsettes i dette alternativet at det bygges anlegg som blir noe endret i forhold til de eksisterende anleggene. Ved skolen er det brukt budsjettpris for et anlegg for 350 pe. Denne kapasiteten vil med dagens prognoser være utnyttet innen cirka 20 år forutsatt full utbygging i planlagte boligfelt. Kostnadene for tilknytting av flere eiendommer er ikke inkludert. Det forutsettes at disse kostnadene dekkes inn på en annen måte. Ingen av de to eksisterende renseanleggene har tilfredsstillende driftsforhold eller renseeffekt. Alta kommune ønsker på bakgrunn av sine erfaringer ikke å bruke ressurser på å endre eller tilpasse disse anleggene for videre drift. Dette alternativet gir kun forbedringer knyttet til eksisterende utslipp. Investeringskostnadene i dette alternativet er beregnet til ca 6,6 millioner og årskostnadene til kr. 857 462,-. 6.2 Alt 1 - Overføring av avløpet fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved brua og nytt RA ved skolen Dersom alt avløp fra området ved Mobakken og Sønvismoen føres til området ved Bjørnengen bru, heretter kalt brua, kan det etableres ett felles renseanlegg her. Den totale belastningen til dette anlegget vil utgjøre cirka 620 pe inkludert tilkobling av planlagte boligområder. Dette alternativet innebærer bygging av to nye renseanlegg, samt overføringsog samleledninger ved Sønvismoen. Nytt ledningsanlegg vil utgjøre til sammen cirka 3 750 meter. Samleledning fra Sønvismoen til Nygård er inkludert i dette alternativet, og gjør at 8
til sammen cirka 70 separate utslipp på denne strekningen kan saneres. Ved skolen er det cirka 40 avløp som kan saneres. Tilknytning av boliger i øvre deler av Romsdalsveien utløser behov for bygging av pumpestasjon og utføres derfor ikke. Ved skolen er det som i alternativ 0 brukt budsjettpris for et anlegg for 350 pe. Denne kapasiteten vil med dagens prognoser være utnyttet innen cirka 20 år, forutsatt full utbygging av planlagte boligfelt. Dette alternativet gir forbedringer både knyttet til eksisterende utslipp og til nærliggende områder ved renseanleggene. Investeringskostnadene i dette alternativet er beregnet til ca 19,1 millioner og årskostnadene til kr. 1 607 825,-. Økningen i forhold til alternativ 0 utgjøres i hovedsak av utbygging av samle- og overføringsledninger. 6.3 Alt 2 - Overføring av avløp fra Øvre Tverrelvdalen til nytt RA ved skolen Kapasiteten i renseanlegget ved skolen kan utvides til også å behandle avløpet fra Mobakken og Sønvismoen i dette anlegget. Da unngås bygging av nytt anlegg ved brua eller oppgradering av RA Mobakken. Dette tiltaket innebærer også at det må bygges et helt nytt renseanlegg ved skolen. Utgangspunktet for dette anlegget som får større belastning enn i de to første alternativene er at det bygges med såkalt SBR-prosess. Grunnforholdene kan medføre at renseanlegget må flyttes til et annet område. Dersom det ikke kan etableres innenfor områdene med fareklasse høy medfører dette nye tiltak som etablering av én eller flere pumpestasjoner i tillegg. Dersom det må etableres et annet sted kan området mellom Tverrelvdalsveien og Tverrelva, nedenfor Kvitberget, være et aktuelt sted. Da kan flere eiendommer, også lengre ned i dalen, trolig tilknyttes. Mulighetene for plassering av anlegget må undersøkes nærmere og det er ikke gjort utredninger i denne rapporten. Som i alt 1 kan til sammen cirka 70 separate utslipp saneres ved Sønvismoen og Romsdalsveien, i tillegg til cirka 40 ved skolen. Dette alternativet gir forbedringer både knyttet til eksisterende utslipp og til nærliggende områder ved renseanleggene. Det reduserer også belastningen ved utslipp fra renseanlegget i øvre deler av dalen. Investeringskostnadene i dette alternativet er beregnet til ca 22,2 millioner og årskostnadene til kr. 1 966 277,- med de løsninger som forutsatt. Lengre overføringsledning gir en økning, mens bygging av bare ett renseanlegg gir en reduksjon i forhold til alternativ 1. 6.4 Alt 3 - Overføring av avløp til offentlig avløpsnett ved Saga eller Kaiskuru Den løsningen som i størst grad reduserer utslippene til Tverrelva er overføring av hele avløpsmengden til eksisterende renseanlegg i Bukta. Dette kan gjennomføres ved å legge nye 9
overføringsledninger som knyttes til eksisterende nett ved Saga eller Kaiskuru. Overføring til Kaiskuru medfører ca 550 meter lengre ledning enn overføring til Saga. Denne løsningen kan også kombineres med tilknytning av flere eiendommer nedenfor Tverrelvdalen skole. Samlet vil dette utgjøre cirka 60-70 boenheter. Dette antallet varierer mye med hvilket ambisjonsnivå som velges i forhold til grad av tilknytning. Valget vil også påvirke lengden på overføringsledningen og fordelingen mellom pumpestrekninger og selvfallsledninger. Kostnader for tilknytning av disse boenhetene er ikke tatt med i denne utredningen ettersom store avstander gjør det relativt mye dyrere å tilknytte disse. Som i alt 1 og 2 kan til sammen cirka 70 separate utslipp saneres ved Sønvismoen og Romsdalsveien, i tillegg til cirka 40 ved skolen. Det er tatt utgangspunkt i at avløpet pumpes fra området ved Tverrelvdalen skole til Saga, og at det legges sammenhengende pumpeledning i hele traseen. Det kan også benyttes selvfall der det er mulig for på den måten å tilknytte flere eiendommer til ledningsnettet i kummer og eventuell pumpestasjon. Endelig valg avgjøres i detaljprosjekteringen. Det er ikke vurdert å legge ledning i Tverrelva på strekningen fordi elveløpet og bunnen stadig endres ved flom, isgang og massetransport i elva. Dessuten vil det trolig være sterkt varierende grunnforhold langs elva. Dette medfører store kostnader til oppfølging og drift av ledninga. Eventuelle brudd og lekkasjer vil også påvirke elva sterkt. Overføring til eksisterende renseanlegg betyr også at utslippet føres til sjø og ikke ferskvann. Det reduserer kravet til rensing og gjør at selve rensetrinnet blir enklere og rimeligere, samtidig som kapasiteten i eksisterende anlegg utnyttes bedre. Rapporten tar utgangspunkt i at avløpet overføres til eksisterende avløpsnett ved Saga. Kapasiteten er usikker i ledningsnettet nedstrøms aktuelt tilkoblingspunkt både ved Saga og Kaiskuru. Dette må derfor vurderes nærmere i den videre planleggingen. Investeringskostnadene i dette alternativet er beregnet til ca 22,2 millioner og årskostnadene til kr. 1 563 649,-. 6.5 Avløpsløsninger for øvrig bebyggelse Nedenfor skolen er det rundt 65 boliger som på grunn av store avstander mellom eiendommene ikke vil bli knyttet til offentlige avløpsanlegg i denne fasen. Det er likevel muligheter for tilknytning til felles anlegg og utslipp, men det må trolig skje på eget initiativ fra eiendommene. Langs Stillaveien ovenfor Mobakken er det ca 20 hus med noe kortere avstand. Det bør derfor vurderes om det skal etableres en felles offentlig løsning for disse eiendommene. Da kan det være aktuelt å vurdere om dette skal ha et eget utslipp i dette området eller overføres med pumpeledning til det nye offentlige anlegget. Dersom Mobakken RA flyttes eller avløpet overføres til annet renseanlegg vil den lokale belastningen på resipienten reduseres. Det kan også etableres egne fellesanlegg med samme vurderinger for bebyggelsen i øvre deler av Romsdalsveien og nedenfor Kvitberget ved skolen. 10
Før det lages planer eller legges føringer for disse områdene bør det utarbeides en oversikt over tilstand til separate anlegg og utslippsteder. Dersom det bygges overføringsledning helt ned til Saga kan dette legges opp slik at flere eiendommer kan tilknyttes etter hvert. 6.6 Tilknytninger Alternativene gir ulik grad av tilknytning for de til sammen cirka 300 husstandene i Tverrelvdalen. Felles for de tre siste alternativene er at de medfører tilknytning av eksisterende bebyggelse ved Sønvismoen og ved skolen. Separate avløp bør tas med og saneres i alle alternativ, men potensialet er størst i området ved Sønvismoen og Romsdalsveien, samt ved skolen, der henholdsvis cirka 70 og 40 avløp kan saneres. Derfor bør det først og fremst i disse områdene legges opp til å tilknytte flest mulig av eiendommene. Avløp i andre områder er mer spredt og vil gi en høyere kostnad per eiendom. Disse kan tilknyttes senere og utføres som egne tiltak. 6.7 Kostnader 6.7.1 Investeringskostnader Kostnader knyttet til utbygging av de ulike alternativene er beregnet med bakgrunn i erfaringspriser fra anlegg Sweco har planlagt, og som er bygd, de senere årene. Generelt er det en usikkerhet på cirka 20 prosent på kostnadsoverslag i denne prosjektfasen. Ledningsanlegg er den største kostnaden i de fleste alternativene og her er usikkerheten omkring 20 prosent. Grøftegraving i Tverrelvdalen kan medføre at det påtreffes kvikkleire, men det er gjort omfattende kartlegging av forekomstene. Det er derfor ikke tatt med ekstra kostnader knyttet til dette. Kostnader knyttet til pumpestasjonene har en antatt usikkerhet på ti prosent. Her er det tatt med standard overbygg i beregningene. Dersom det ønskes annet overbygg, eksemplevis arkitekttegnet, vil usikkerheten bli større. Bygningskostnadene har en usikkerhet på omkring 20 prosent. De vedlagte kostnadsberegningene viser hvordan usikkerhetene er lagt inn i de endelig tallene. Her har vi lagt inn de samme tallene for alle elementer, og den samlede usikkerheten blir erfaringsvis som vist i beregningene på dette planstadiet. Det er brukt 20 års avskrivingstid på prosessutstyr og pumpestasjoner og 40 år på alle øvrige anlegg. Rentesatsen i beregning av finansieringskostnadene er 5,5 prosent og det er tatt utgangspunkt i anleggsverdien etter halve avskrivingsperioden. Kostnadene kan med disse usikkerhetene benyttes i budsjettsammenheng. Enhetspriser bygg For etablering av nytt renseanlegg i Tverrelvdalen der alt avløp samles til ett anlegg er det tatt utgangspunkt i samme bygg som eksisterende Mobakken RA, men med noe større takhøyde. 11
Det er benyttet budsjettpris for komplett leveranse av kompaktanlegg for sekundærrensing med fosforfjerning. Under er det satt opp et forslag til arealdisponering for et silanlegg. Det forutsettes unisex garderobe med dusj og toalett. Det gir følgende arealer i bygget: - Kontor/lab, 7,1 m 2 - Garderobe med toalett og dusj, unisex, 7,0 m 2 - Spiserom, 5,3 m 2 - Prosessrom: 46 m 2 - Vindfang 1,6 m 2 Sum areal blir med disse forutsetnignene 67 m 2. Kostnadsberegningene gjøres med utgangspunkt i et bygg på 70 m 2. Det tas utgangspunkt i at slam fra anlegget skal tømmes med sugebil. Derfor er ikke kostnader til containere og annet utstyr for behandling av slam tatt med. Dette er en type bygg som leverandørene av prosessanlegg leverer som totalentreprise. Tabell 5: Kostnadsoppsett overbygg renseanlegg. Kostnadselement Kr/m 2 Areal (m 1) Kostnad Felleskostnader 3 600 70 252 000 Bygningsmessige arbeider 20 000 70 1 400 000 VVS-installasjoner 3 350 70 234 500 Elkraft-installasjoner 2 250 70 157 500 Tele- automatikk 500 70 35 000 Luftrensing 150 000 SUM kr pr m 2 29 700 Byggkostnad 2 229 000 Utomhusarbeider 400 000 Entreprisekostnad 2 629 000 Generelle kostnader, 14 % 368 060 Byggekostnad 2 997 060 Spesielle kostnader, 10 % 299 706 Prosjektkostnad 3 296 766 Alle kostnadene er basert på erfaringer fra tidligere prosjekter og er derfor de mest nøyaktige overslagene som foreligger. Ettersom dette renseanlegget blir mindre enn øvrige anlegg er det brukt noe høyere enhetskostnader. Det vil uansett være usikkerheter som for eksempel svingninger i entreprenørmarkedet knyttet til kostnadene. Byggkostnaden er lagt inn i kostnadsberegningene. Enhetskostnaden per kvadratmeter bygg inkludert installasjoner er tilsammen kr. 29 700,-. Enhetspriser anlegg Kostnadsberegningene viser at etablering av overføringsledninger mellom de ulike områdene medfører store investeringer. Disse gjør at det er langt lavere kostnader knyttet til oppgradering av de to eksisterende renseanleggene. 12
Det er benyttet en enhetspris på kr. 1 400,- per meter for legging av overføringsledninger. Dette forutsetter at ledningene ikke legges i vei og inkluderer rydding av trase, kryssing av mindre bekker, gjerder etc. Tabell 6: Enhetspriser anlegg Element Enhetspris (kr.) Spillvannskummer 28 000,- Pumpestasjoner med overbygg 900 000,- Minipumpestasjon 90 000,- Graving urørt terreng (per meter) 1 400,- Graving i vei (per meter) 3 000,- Enhetspriser prosessanlegg Prisene på prosessanlegg er budsjettpriser innhentet fra aktuelle leverandører av to av de mest aktuelle prosessene. Disse er gitt med utgangspunkt i anlegg dimensjonert for de forskjellige belastningene som utbyggingsalternativene gir. 6.7.2 Driftskostnader Driftskostnader er beregnet som prosentvis andel av investeringskostnadene for de ulike kostnadselementene i utbyggingen. Dette har gitt mer nøyaktige kostnader i forhold til når det var tatt utgangspunktet i antatt driftsomfang på anleggene. Den prosentvise andelen er beregnet ut fra erfaringer med tilsvarende anlegg. Kostnadene for 0-alternativet blir likevel unaturlig lave ettersom investeringskostnadene er lavest og driftsomfanget forblir relativt høyt. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette i den videre planleggingen. 6.8 Aktuelle typer renseanlegg De renseanlegg som er aktuelle for denne type bebyggelse og relativt lave belastning er baserte på en kombinasjon av biologisk og kjemisk rensetrinn. Det finnes flere leverandører som har renseanlegg som vil oppfylle rensekravene. Felles for anleggene er at de er kompakte og derfor krever lite areal sammenlignet med konvensjonelle anlegg, og har samtidig enklere og mindre driftsomfang. Anleggene kan utføres både som nedgravd eller plassert oppå bakken i egne driftsbygninger. Uavhengig av type bør anleggene utstyres med mengderegulering for dimensjonerende vannmengde i forkant av rensetrinnet. Utbygging av nye avløpsrenseanlegg bør være basert på moderne arealeffektive anlegg med biologisk og eventuelt kjemisk rensetrinn. Det biologiske trinnet er en såkalt SBR-prosess som er en aktivslam-metode. Dette er mye brukt i renseanlegg over hele landet og erfaringene er lave kostnader, stabil drift og et bedre arbeidsmiljø enn prosesser med åpne anlegg. Anlegg av denne typen finnes i flere utforminger og de fleste som tilbys på det norske markedet oppfyller rensekravene ved riktig dimensjonering og belastning. Kostnadsberegningene tar utgangspunkt i at det bygges samme type anlegg på de to lokalitetene, ved Mobakken er det brukt budsjettpriser fra en annen leverandør enn for det eksisterende anlegget. Ved skolen innebærer dette at eksisterende rensemetode endres i alternativ 2. 13
Det forutsettes, på bakgrunn av erfaringer fra Alta kommune, at det må bygges nye renseanlegg ved begge de eksisterende anleggene dersom disse fortsatt skal være i drift. Kostnadsberegningene tar utgangspunkt i denne type anlegg, dimensjonert for inntil 350 pe ved skolen og 630 pe ved Mobakken RA eller ved brua. 6.9 Arbeidsmiljø og HMS Ved valg av endelig alternativ må det også legges vekt på arbeidsmiljø og HMS. Renseanlegg med lukket prosess gir mindre eksponering for aerosoler 2 og lukt enn åpne anlegg. Driftsrutiner og behov for operasjoner som medfører at ansatte eksponeres for avløpet vurderes også i denne sammenheng. Driftsomfang for eget renseanlegg i Tverrelvdalen må vurderes i forhold til pumpestasjoner for overføring til Saga. Før anleggstype velges må det gjøres vurderinger av disse forholdene i samarbeid med ansatte og leverandører. De fleste anleggene som er tilgjengelige i det norske markedet har godkjent arbeidsmiljø, men det er likevel forskjeller. Antall pumpestasjoner har også betydning for driftsomfanget og eksponering for dårlig arbeidsmiljø. 6.10 Måloppnåelse De ulike alternativene gir forskjellige effekter i forhold til oppnåelse av miljømålene i kommunedelplan for avløp fra 2007. Alternativ 0, 1 og 2 medfører fortsatte utslipp til Tverrelva selv om renseeffekten blir bedre. Alternativ 3 gjør at alt avløpet overføres renseanlegget i Bukta med utslipp til sjøresipient. Dette gjør at avløpsvann ikke belaster Tverrelva foruten ved driftsstans og overløp, og dette alternativet gir derfor best oppnåelse av miljømålene for Tverrelvdalen. 2 Aerosoler er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass 14
7 Oppsummering Bakgrunnen for tiltakene som skal gjøres er å redusere forurensningsbelastningen til resipienten Tverrelva. Alternativene som er utredet grenser opp mot hverandre når tiltak skal planlegges og utføres. Første alternativ med oppgradering av eksisterende anlegg gir betydelig lavere investeringskostnader enn de øvrige. Samtidig er dette det minst ambisiøse alternativet og medfører at det fortsatt blir like mange avløp uten eller med dårlig rensing som tidligere. Hensikten med utbygging av tiltak er å redusere utslippene til Tverrelva og dette oppnås i liten grad i dette alternativet. Eksempelvis er ikke samleledningen fra Sønvismoen og til Nygård inkludert i dette alternativet. Dette vil eventuelt medføre behov for ledning videre til Mobakken RA, og illustrerer hvordan tiltakene påvirker hverandre. Investeringer i nye renseanlegg uten å tilknytte flere eiendommer gir kun økt rensing av avløpsvann fra eiendommer som allerede er tilkoblet. Derfor gir alternativ 0 liten gevinst i form av reduserte utslipp fra bebyggelse som ikke allerede er tilknyttet. Graden av tilknytning av separate avløp kan variere også innenfor hvert alternativ. Utbygging av ledninger for tilknytning kan også fordeles over flere år. Antall avløp som i utgangspunktet saneres kan derfor avvike fra denne planen. Alternativ 0 gir ingen sanering, mens de øvrig har med cirka 70 boenheter ved Sønvismoen og 40 ved skolen. De tre siste alternativene har høyere investeringskostnader, men gir også effekter ved tilknytning av flere eiendommer. Etablering av et felles renseanlegg vil også gi en effekt med mer oversiktlig og stabil drift. Det er i hovedsak utbygging av samle- og overføringsledninger som utgjør forskjellen mellom alternativ 0 og de øvrige. Det er viktig å sikre at nytteeffekten av tiltak blir størst mulig, med andre ord sikre en best mulig renseeffekt for de investeringer som gjøres. For å oppnå best mulig og stabil renseeffekt bør driften og belastningen av renseanlegg også være stabil. Derfor må prosessen i renseanlegg være robust og variasjonen i belastningen på anlegg være minst mulig, og dette oppnås bedre med ett større anlegg framfor to eller flere mindre. Avstandene mellom bebyggelsen i Tverrelvdalen gjør det svært kostbart å bygge overføringsog samleledninger. Dette gjør det vanskelig å argumentere for utbygging av ledningsnett som blir relativt kostbart og som samtidig ikke kan tilknytte store deler av bebyggelsen. Generelt påvirkes resipienter mest av større eller flere utslipp til konsentrerte områder. Derfor gir bedre handtering av avløpet ved Mobakken og Tverrelvdalen skole en større gevinst enn samling av avløpene fra mer spredte områder. Tverrelva som resipient påvirkes også av naturlig avrenning og avrenning fra jordbruk og dette vil ikke påvirkes av avløpsutbygging. De delene av bebyggelsen som ikke tilknyttes avløpsanlegg i dette alternativet er i stor grad jordbrukseiendommer. Erfaringene med renseanlegget ved Tverrelvdalen skole er at det i for stor grad ikke oppfyller kravene til rensing. Driften av anlegget er i tillegg relativt omfattende og krever en god del ressurser. Det anses derfor ikke som aktuelt å bygge tilsvarende anlegg dimensjonert for samling av alle avløp i området som dekkes av utredningen. Alta kommune må påregne økte driftskostnader ved de nye anleggene. Det er anslått et driftsomfang for alternativene basert på prosentandel av investeringskostnadene som vist i 15
tabellen under. Det antas at alternativ 3 ikke medfører behov for økt bemanning på renseanlegget som avløpet overføres til. Tabell 7: Driftskostnader Anleggselement Prosentandel Renseanlegg 7 Pumpestasjoner 5 Avløpsledninger 1 Tabellen under viser beregnede kostnader for alle alternativer som er vurdert i denne rapporten. Driftskostnader er beregnet som prosenter av investeringskostnadene som vist i tabellen over. Finansieringskostnader er beregnet med en rentesats på 5,5 prosent. Tabell 8: Totale kostnader (tall i 1000 kr) Investeringskostnad Driftskostnad Finansiering Årskostnad Alternativ 0 6 632 413 415 828 Alternativ 1 19 094 490 1 118 1 608 Alternativ 2 22 155 683 1 283 1 966 Alternativ 3 22 218 316 1 248 1 564 Alle kostnader for tilkoblinger av nye eiendommer til anleggene forutsettes dekket av den enkelte abonnent eller i felles utbyggingsprosjekt. Tabell 9 viser utbyggings- og årskostnader per boenhet ved nåværende antall og ved utbygging av planlagte områder samt fortetting. Her fremkommer det at alternativ 3 gir laveste årskostnad per tilknyttet boenhet selv om investeringskostnadene er høyest. Tabell 9: Kostnader per boenhet (kr) Utbyggingskostnad pr nåværende boenhet Årskostnad pr nåværende boenhet Utbyggingskostnad pr fremskrevet boenhet Årskost pr fremskrevet boenhet Alternativ 0 93 400 11 700 39 800 5 000 Alternativ 1 125 600 10 600 57 400 4 800 Alternativ 2 145 800 12 900 66 600 5 900 Alternativ 3 142 400 10 000 66 000 4 600 16
7.1 Anbefaling Denne rapporten anbefaler på bakgrunn av utførte beregninger og vurderinger at alternativ 3 med overføring av avløp fra Tverrelvdalen til Saga gjennomføres. Dette skyldes at utbygging av ett eller to renseanlegg i området medfører relativt store kostnader både til investering og drift. Som tabell 8 viser er de totale kostnadene for dette alternativet lavere enn for de to andre alternativene som inkluderer mer enn oppgradering av eksisterende anlegg. Ved overføring av avløpet til Saga og videre til eksisterende renseanlegg vil også utslippet føres til sjø og ikke ferskvann. Dette gjør at rensekravet blir mindre omfattende og høygradig rensing unngås. Samtidig utnyttes kapasiteten i eksisterende silanlegg bedre. Økt belastning på renseanlegget i Bukta kan medføre at grensen på 10 000 pe for innføring av krav om primærrensing nås tidligere. Prognosene for økningen er imidlertid usikre og ses bort fra i denne sammenhengen. Selv om dette alternativet har høye investeringskostnader vil investeringene fordeles over flere byggetrinn, og med et langsiktig perspektiv er dette den mest gunstige løsningen for Alta kommune. De eksisterende renseanleggene kan dessuten være i drift mens utbyggingen av overføringsledningene pågår. Overføringsledningene planlegges slik at separate avløp kan tilknyttes etter hvert. På den måten kan eksisterende avløp til Tverrelva saneres trinnvis og overføres til rensing i anlegget i bukta. Dette alternativet gir forbedringer både knyttet til eksisterende utslipp og til nærliggende områder ved renseanleggene. Det reduserer også belastningen ved utslipp fra renseanlegg i Tverrelvdalen. Rensekravet for avløpsvannet endres også ettersom det får utslipp til sjø i dette alternativet. Det anbefales også kartlegging av alle separate avløp som ikke kan tilknyttes kommunalt anlegg og pålegg om utbedringer av anlegg som ikke har tilfredsstillende standard. 17