Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Nr. 2-2005 - 1. årgang Løssalg kr. 45,- Morgenstemning over Gandsfjorden. Norges Landsforbund av Homøopraktikere www.org-nlh.com
Berthelsen vitamin og mineralserie 30 år i Norge topp kvalitet til riktig pris Berthelsen Serien tilbyr et komplett utvalg av forskjellige vitaminer og mineraler tilpasset individuelle behov. Serien er kjent for sin gode kvalitet og er svært prisgunstig. Tablettene er organisk bundet noe som letter opptaket i kroppen. Inneholder ikke farge eller konserveringsstoffer. Vi leverer ferdige testsett klare til bruk på hele Berthelsen serien. Berthelsen serien føres i landets helsekostbutikker og har vært på markedet i 30 år! Testsett og produkter kan bestilles hos Scanalka A/S komplette testsett Berthelsen Vitamin og mineralserie Postboks 24 2716 Harestua Telefon 61323131 Mail: scanalka@scanalka.no 2 Homøopraktikeren - 2/2005
Innhold Hovedartikler 8 Registreringsordningen 11 Etikk, moral og tabber 17 Statens Lånekasse nå også i alternativ behandling 21 Skolemedisin og Alternativ medisin -Hva kan vi lære av hverandre? 27 Hva er tankefeltterapi? Behandling av traumer 30 Homøopati er det fali Hvilken vei går homøopatene? 34 Homøopraktikerskolen Kjære Kollega! Vi har endelig fått eget fagblad. Det blad du nå leser i vil være vårt nye ansikt utad. Dette vil gi oss en større identitet blant våre medlemmer, pasienter, helsepolitiske aktører og myndigheter. Bladet skal være et informasjonsorgan og fagtidskrift for alternative behandlere tilknyttet vår bransjeorganisasjon NLH, John Hetlelid Norges Landsforbund av Homøopraktikere. Homøopraktikeren vil foruten faglig og medisinsk politisk stoff, ha artikler av allmen nyttig karakter. Vi vil også over tid presentere våre annonsører med redaksjonelt stoff, slik at våre medlemmer kan bli bedre kjent med produkter og menneskene bak dem. Ved å gi informasjon, kan vi hjelpe dem å skille mellom seriøse og useriøse aktører i den jungel av tilbud som finnes. Bladet utkommer 4 ganger årlig. Etter hvert Landsmøte utgis bladet i Donald format med mye stoff fra forelesningene. NLH har nå lagt bak seg sitt 13. Landsmøte som ble holdt 8-10 april i Stavanger. Det ble en stor suksess. Hovedtema på forelesningene denne gang var etikk og tabbeseminar. Debatten og forelesningene ble godt ivaretatt av Professor Per Fugelli og Kiropraktor Arne Korsvold. Det var et stort engasjement i forsamlingen. Vi ble kraftig påminnet hvor viktig det er at pasientene kan føle seg trygge på vår behandling, og at vi terapeuter innser vår begrensing og sender pasientene videre når det er nødvendig, og ikke fortsetter terapi i langdrag for å utnytte pasienter økonomisk. Foredragene vil etterhvert bli trykket i Homøopraktikeren. Torsdag 14. april var NLH tilstede i Sosial og Helsedirektoratet i Oslo og fikk orientering om Registreringsordningen. Vi fikk også mer informasjon om tittelbruk når vi presenterer oss i Brønnøysundregisteret. Tidligere var det slik at det enkelte medlem skulle registrere seg, men nå skal alt gå gjennom den godkjente forening du er medlem av. Det har også vært ekstraordinær generalforsamling i SABORG. Hvorfor, kan du lese om under SABORG sidene i dette bladet. Fagutdannelsen fortsetter 6 ganger årlig. Vi har 3 ganger igjen i dette året. Les mer om temaene og se om det er noe du mangler i din kunnskap og meld deg på forelesningene. NLH s medlemmer er svært aktive og det gleder oss. Dere er også flinke til å oppdatere deres kunnskap til glede for pasientene våre. Vi vet dette krever tid, men skulle du allikevel ha litt tid til overs og kanskje noe skrivkløe, er vi i redaksjonen av Homøopraktikeren glade for artikler, innspill, ros/ris, slik at vi i fellesskap kan bygge opp et fagblad som vil bli lest av mange og øke kunnskapen om bransjen vår. Gratulerer med dagen! John Hetlelid Formann NLH 2/2005 - Homøopraktikeren 3
Lørdag 9. april kl. 09:30 startet Generalforsamlingen i NLH. Etter at årsberetning og regnskap var opplest og klubbet, var det tid for fastsettelse av kontingent. Økonomien i NLH er rimelig bra, derfor ønsket styret ingen økning i kontingent og den ble derfor fastsatt til kr. 1275,- inkl. forsikring. Deretter var det valg. Formann John Hetlelid, Stavanger ble gjenvalgt for 1 år og det var hans 13. sesong som leder av NLH. Gustav Varhaug fra Varhaug på Jæren som har vært i styret i 13 år, ble gjenvalgt som styremedlem for 2 nye år. Lindi Lein fra Oslo har sittet i styret i 5 år og ble gjenvalgt for 2 nye år. Etter at Mona Løtveit fra Bergen kom inn i styret i stedet for Runar Førnes, trengtes 2 nye varamenn/ kvinner og valget falt på Gunn Gudmundson fra Landsmøte 9. April 2005 Tønsberg og Nina Ellertsen fra Bergen. Det nye styret i NLH 2005 Under posten eventuelt ble det blant annet tatt opp spørsmål om hva vi skal gjøre med de medlemmer som sniker til seg fordeler uten å betale medlemskontingenten. Dette er et stort problem som Linn, vår sekretær også tok opp i Medlemsinfo nr. 1 2005. Det ble en livlig debatt, her kommer noen av forslagene: Randi: Inkasso eller 2 purringer - ekskludering. Glenn: Gi mer info fra NLH. Håkon: Bruke Brønnøysundregisteret med registreringsordning som buffer. Odd: Korte betalingsfrister og korte frister for purring. Synnøve: Sperre for ikke betalende - heller ingen tilgang til kurs og generalforsamling. Styret mente at den kommende registreringsordning kan være en effektiv buffer. De medlemmer som ikke har betalt medlemskontingent kan ikke bli registrert og ikke få forsikring. De som ikke lar 4 Venstre bak: John Hetlelid (formann), Erik Klit Christensen, Nina Ellertsen, Gustav Varhaug Venstre foran: Gunn Gudmundson, Mona Løtveit, Lindi Lein. Homøopraktikeren - 2/2005
seg registrere og ikke betaler medlemskontingenten, bør først få informasjon og deretter sendes til inkasso. Dette forslag ble klubbet. Deretter orienterte formannen om fagbladet Homøopraktikeren. Det ble lagt frem en kostnadsoversikt. Det er rimelig kostbart å lage fagblad og med lite annonseinntekter kan det fort tære på økonomien i NLH. Det ble derfor vedtatt å lage ett stort nummer etter årsmøte, og 3 enklere utgaver resten av året. Det kom også spørsmål om hvordan vår forsikringsordning virker for de medlemmer som adopterer nye terapiformer. Forsikringsordningen i NLH gjelder som ansvarsforsikring. En kan adoptere nye terapiformer og bli forsikret, bare terapiformen ikke er i strid med Norsk lov. Det ble også orientert om organisasjonen APRILIA som er en slags vaktbikkje i forbrukersaker i tillegg til Markedsrådet og Forbrukerrådet. Vi advarte om denne organisasjonen i Info 1 2005. Det ble opplyst at NLH har anmeldt Aprilia med Adv. Morten Wie for brudd på etisk oppførsel til advokatforeningen. Saken er kommet godt i gang og vi venter et svar i begynnelsen av mai 2005. Alice Bostrøm orienterte om Fritt Helsevalg og deres engasjement i den pågående saken om vitaminer og mineraler som foregår i EU. De første runder er vunnet, men det er ikke over ennå, derfor trengs midler til å fortsette kampen. Fritt Helsevalg hadde gratis stand og delte ut informasjon og bankgiro så den enkelte kunne støtte denne gode sak. Lørdag ettermiddag hadde Styret ett konstituerende møte: 3 manns utvalget består av John Hetlelid, Gustav Varhaug og Lindi Lein. Leder for Klageorgan er Mona Løtveit. Leder for Etikkutvalg er Lindi Lein. Erik Klit Christensen er AU representant i Saborg. Tittel Navn Telefon Faks Mobil E-mail Formann John Hetlelid 51563537 51563536 92281120 john@org-nlh.com Styremedlem Gustav Varhaug 51430439 51430102 Styremedlem Leder Etisk Råd Styremedlem AU medlem Styremedlem Leder for Klageorgan Lindi Lein 31280856 lindi-l@online.no Erik Klit Christensen 55147574 55911747 91118078 erikkc@online.no Mona Løtveit 56321266 40829399 monalotveit@yahoo.no NLH s årlige seminar i naturmedisin Hvert år har NLH seminar i naturmedisin i forbindelse med landsmøte. Denne gang var hovedfokus på etikk og tabber. Disse tema ble svært godt ivaretatt av Kiropraktor Arne Korvold og Professor Per Fugelli. Den 11. april 2005 mottok NLH følgende brev: Kjære John Hetlelid. Takk for sist. Det var en konstruktiv seanse. Jeg er imponert over den vilje til bygging av gode faglige normer som preget forsamlingen. Lykke til videre. Professor Per Fugelli. Dette var vel hva vi alle følte. Det var flere spennende foredrag. Dr. Paul Clayton fra England sammen med Dr. Roald Strand lærte oss behandling av artritt og arteroser. Dr. Clayton har for øvrig utgitt en bok som gir et mer balansert bilde av bruken av karbohydrater. Han snakker blant annet om de snille ferment karbohydrater. I forhold til Atkins og Fedon, så trenger vi kanskje noe balanse i det proteinske og karbohydratiske landskap. Denne boken bidrar til det Dr. Vilhelm Schjelderup er alltid en sikker og god foreleser. Han tok oss inn i verden av stråler til liv og død. Tok frem forskning til 2 russiske og en amerikansk forsker og viste hvordan disse forskers bidrag virker til liv gjennom flere typer laserteknikker. Akupunktør John Boel er etterhvert et sikkert vårtegn i Stavanger. Det er tredje gang han er her. Det blir alltid liv og røre når han underviser i den effektive metoden akupunktur 2000. Mange pasienter har bedret synet sitt med denne metoden. Da snakker vi om alvorlige sykdommer som skolemedisinen ikke har noe tilbud til. Vi hadde også workshop med flere utstillere. Disse utstillere gir oss verdifull informasjon om produkter og teknikker som vi kan bruke på våre pasienter. 2/2005 - Homøopraktikeren 5
Landsmøte og fagseminar 2005 180 ivrige deltagere på NLH seminar i Stavanger. Tre dager med forelesninger hvor etikk, moral og tabber stod i fokus. Godt ledet av professor Per Fugelli og kiropraktor Arne Korsvold. Dr. Paul Clayton og dr. Roald Strand foreleste om behandling av atritt og atroser. Evangelos Andreopoulos om homøopati. Raimo Heino foreleste om hjerte og smerte. Dr. Vilhelm Schjeldrup om stråler til liv og død. John Boel om akupunktur 2000. Johanna Brand om otopathi. Thomas Kjærsgaard om lysterapi. Linn Hetlelid NLH s sekretær (t.v.) og Christine Mæland ivrig opptatt med å lære akupunktur 2000. Dr. Roald Strand Dr. Paul Clayton Bilde nederst: Etter en hyggelig middag slapper terapeutene av i sofakroken. En god latter forlenger livet, sier Trine Lise og ler godt. Professor Per Fugelli (t.v.) leder debatt om etikk sammen med kiropraktor Arne Korsvold. 6 Homøopraktikeren - 2/2005
I pausene besøker vi utstillerene våre og får enda mere informasjon om produkter og utstyr. Som medlem i NLH vil du være tilknyttet Norges nest største bransje forening med 700 medlemmer. Vi har eksistert i 13 år og fulgt med i den medisinsk politiske utvikling. NLH har vært høringsinstans i alle saker som vedrører vårt fagfelt. Har vært i referansegrupper og utvalg i forbindelse med den nye alternativ medisinske lov vi fikk januar 2004. 2/2005 - Homøopraktikeren 7
REGISTRERINGSORDNINGEN Rådgiver Anne Solsvik (t.v.) og avd. dir. Harald Hauge i Sosial og Helse Direktoratet. Den 14. april var John Hetlelid, Lindi Lein, Brit Hetlelid fra NLH og Erik Klit Christensen som AU representant for SABORG tilstede på Tema møte i Sosial og Helsedirektoratet angående Registreringsordningen for alternative behandlere. Tilstede for Shdir var avdelingsdirektør Harald Hauge og rådgiver Anne Solsvik. 10 bransjeorganisasjoner var representert. Hensikten med møte var å gi informasjon om hva som skjer rundt Registreringsordningen. NLH har i flere NLH Info etterlyst når ordningen skulle være på plass for alle bransjeorganisasjoner. NHL Norske Homøopaters Landsforbunds medlemmer (De klassiske Homøopaters forbund) var den første bransjeorganisasjonen som ble registrert, før alle detaljer i registreringsordningen var på plass. Shdir hadde regnet med at de Klassiske Homøopater var rene homøopater og at det ikke skulle være noen vanskeligheter med deres registrering. Registreringen viste noe helt annet. De rene homøopater var ikke så rene allikevel. Mange uavklarte spørsmål gjensto før alle organisasjoner kunne motta sin godkjenning. De registrerte seg som homøopater som drev med mange terapiformer som healing, radioni, 8 Saborg sidene reiki, fotsoneterapi mv. Dette førte til at Shdir skrev et brev til Homøopatene og ba om en forklaring. Her var det spørsmål om organisasjonen stilte fagkrav til andre terapiformer enn homøopati. Videre om forsikringen også gjaldt andre terapiformer, og hvilken kompetanse NHL hadde hvis det kom klage på en homøopat som arbeidet med ulike terapiformer som ikke er homøopati. I Dynamis no 1 2005 (homøopatenes fagblad) tok leder Aslak Steinsbekk til orde for at homøopatene kunne bruke flere titler. Det var nå helt i orden selv om deres vedtekter sier at det er homøopati de skal drive med og gi en pille om gangen. Snakk om at det er lett å snu kappen etter vinden. Ut ifra den artikkelen er ikke de rene homøopater mer rene enn medlemmer i NLH som til tider er blitt kalt lapskaus terapeuter av medlemmer i homøopatforeningen. Det skal være moro å registrere hvilke argumenter de skal bruke i forhold til NLH når de skal søke autorisasjon, kanskje det blir at de er så meget bedre skolert? Den leksa har vi hørt før. Dette førte i hvert fall til at Shdir måtte tenke igjennom hele Registreringsordningen på nytt. De bestemte seg for å slette alle nåværende registreringer og starte på nytt. På det grunnlag startet Tema møte 14. april 2005. Følgende er klart: Det skal være en hovedtittel f.eks Reg. Homøopraktiker NLH. Under hovedtittel kan en oppgi terapiformer som bransjeorganisasjonen har stilt fagkrav til. Brønnøysundregisteret er ikke en markedsplass, derfor er det kun titler som har godkjente fagkrav som kan registreres. Et eksempel: Reg. Homøopraktiker NLH, Tankefeltterapeut eller Reg. Homøopraktiker NLH, Homotoksikologi, PEK, TFT, Akupunktur 2000. En skal selvfølgelig ta med sitt eget navn. Så langt vi fikk med oss, vil det under bransjeorganisasjoner kunne skrives hvilke fag vi har på Homøopraktikeren - 2/2005
vårt repertoar og som vi har stilt fagkrav til. Er du medlem i to foreninger kan du registrere deg under begge. Det koster selvfølgelig dobbelt gebyr. NLH kan ikke se noen vits idet. Noe helt nytt er at det er bransjeorganisasjonen som nå vil være ansvarlig for din registrering. Du skal altså ikke gjøre det selv. Når blir så dette satt ut i livet? Så fort som mulig, la oss ikke skrue forventningene for høyt, men håpe at det er på plass i løpet av 2005. EKSTRAORDINÆRT REPRESENTANT- SKAPSMØTE I SABORG 14. APRIL 2005 Anledningen for dette var at tidligere leder Aslak Steinsbekk har sluttet på en ukes varsel. Else Egeland hadde fungert som leder i 2 måneder. Hun hadde signalisert at mye arbeidspress fra flere hold gjorde at hun ikke ønsket å ta ledervervet i Saborg. Nå var pengene fra Shdir kommet og det skulle godkjennes ett budsjett. Et viktig tema var lønn til leder og evt. godtgjørelse til AU medlemmer. Vi sto også uten leder, hvem skulle overta. Vi hadde en nestleder, var det andre som ville ta lederjobben frem til ordinært representantskapsmøte i november 2005? Etter mye uvesentlig diskusjon om hvorfor sekretær var stasjonert i Bergen istedenfor Oslo kom vi etterhvert frem til et budsjett. Her ble det noen rokkeringer i forhold til forslaget fra AU. Leder skal honoreres, men med et mindre beløp, ellers ble det bare mindre justeringer. Så var det valg. Kristel Gundelach ble foreslått til leder og var villig til å stille. John Hetlelid ba henne fortelle om seg selv, sin CV. Hun hadde stor bredde og erfaringer innen feltet vi trengte og var en svært egnet kandidat. Nestleder Terje Varpe NNH ble foreslått av Generalsekretær Sigrun Hansen NNH. John Hetlelid hadde innvendinger mot hans kandidatur, fordi han representerte den største bransjeorganisasjonen innen alternativ behandling. Han deler også kontor sammen med formannen i NNH. Her ble all for mye makt samlet på for få hender. Representantskapet lyttet til innvendingen og Kristel ble valgt som leder av Saborg frem til november 2005. Terje Varpe fortsetter som nestleder. Det ble valgt 2 nye varamenn/kvinner. Det ble også valgt en valgkomité. Pr. 14. april 2005 ser Saborg slik ut: Øverst til venstre: sekretær Rita Agdal, Erik Klit Christensen NLH, Gro Skottum NFP, Terje Varpe NNH nestleder. Foran til venstre: Tone Marie Berge DNKF, Christel Gundelach DNH leder av Saborg. 2/2005 - Homøopraktikeren 9
HAR MOMS SPØKELSET BEGYNT Å RØRE PÅ SEG IGJEN? På møtet i Shdir den 14.april fikk vi beskjed om at Finansdepartementet ennå ikke er ferdig med Momssaken når det gjelder alternativ behandling. Tidligere har Finansdepartementet signalisert at de muligens vil knytte hele momsdebatten rundt den kommende Registerordning. Det er mange grupper som ennå ikke har fått momsfritak som har svært gode argumenter og påpeker forskjellsbehandling på nokså like terapiformer. Det foregår derfor i disse dager en diskusjon i Finansdepartementet om det skal foretas en regelendring. De tar sikte på å komme med en ny Høring før sommeren. Det går i retning av en avgrensning til Registerordningen. Finansdepartementet mener selv at det er mer hensiktsmessig å knytte avgrensning i momsfritak til Registerordningen. Dette er jo en politisk avgjørelse og må ses i sammenheng med det øvrige helsepolitiske kartet. Vi er derfor ikke sikre på hva utfallet blir. Blir det knyttet til registerordningen, er det enda viktigere å være organisert i en godkjent bransjeorganisasjon. Dette kan skape svære ulikheter, vi kan få et momsskille mellom seriøse og useriøse terapeuter. Dette kan legge press på organisasjonsfriheten som finnes i dette landet. Hvis du ikke ønsker å stå i en forening kan det hende at du som alternativ behandler må betale moms for tjenester mens andre har fri. Hvis du av en eller flere grunner ikke ønsker å være under registerordningen må du gjerne betale moms når andre går fri. Dette er spørsmål som ikke skal stå ubesvart når vi som bransjeorganisasjon er ferdig med høringen. Til da får vi vente spent på hva utfallet blir. NLH skal kjempe for sine medlemmer uansett. Forbund Tittel Navn Telefon Mobil E-mail Det Norske Healerforbundet Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Norsk Forbund for Psykoterapi Norges Landsforbund av Homøopraktikere Den Norske Kinesiologi Forening Norske Homeopaters Landsforbund Sykepleiernes Faggruppe i Alternativ medisin 10 Styret i Saborg : Leder Christel Gundelach 22674430 40246756 tharit@online.no Nestleder Terje Varpe 33320856 90894310 terje@notteroynaturmedisinske.no AU medlem Gro Skottum 22495299 92037569 g-skot@online.no AU medlem Erik Klit Christensen 55147574 91118078 erikkc@online.no AU medlem Tone Marie Berge 22295726 41227010 tone.berge@dnkf.org Varamedlem AU Gry Therese Melgaard gtm@alternativklinikken.no Varamedlem AU Anette Sørensen ane-sor@frisurf.no Saborg Sekretær Rita Agdal 93415525 saborg@saborg.no Valgkomiteen i Saborg: Forbund Navn Email Norges Landsforbund av Homøopraktikere, NLH John Hetlelid john@org-nlh.com Norges Massasjeforbund, NMF Eirin Wikran eirinwikran@hotmail.com Norske Homeopaters Landsforbund, NHL Eva Fjeldstad nhl@nhl.no Homøopraktikeren - 2/2005
Arne Korsvold Etikk, tabber i praksis Arne Korsvold ble uteksaminert Kiropraktor fra Anglo European College of chiropractic i 1978. Arbeider i dag på Legehuset Varden i Bergen sammen med 5 leger og en jordmor og en astma sykepleier. Han er også patologilærer ved Homøopraktikerskolen. Han tar i dette innlegget opp ETIKK, TABBER I PRAKSIS. Kommende sommer runder jeg 27 år i praksis. Som kiropraktor har dette vært mange spennende, begivenhetsfylte og lærerike år. I utgangspunktet var vi en gruppe som stod utenfor det etablerte helsevesen; omtrent som de fleste alternative terapier har det i dag. Etter hvert har vi kommet inn i varmen og anses i dag av de fleste som en del av det offentlige helsetilbudet. Derfor har vi vært gjennom en prosess der vi har sittet på begge sider av gjerdet, og har sett at i noen henseender møter vi oss selv i døren. De argumentene vi brukte som unge opprørere mot det etablerte helsevesen hører vi nå fra andre grupper, men nå reagerer vi kanskje slik som legene gjorde på våre uttalelser den gang. Dette kan høres ut som en innledning til en filosofisk debatt, men det er det ikke. Mitt poeng, som jeg håper å vise, er at uansett tilhørighet i faggruppe bør vi styres av felles grunnleggende etiske og moralske retningslinjer. Jeg har sett på de etiske reglene for denne foreningen og på flere andre foreninger og forbund, og på papiret ser det bra ut hos de fleste. Spørsmålet er vel mer om hvordan vi lever opp til disse lover og regler. La oss begynne med det første møtet med pasienten. Den mest grunnleggende tabben vi gjør, spesielt når vi er unge og uerfarne, er å ruse mot diagnosen. Vi begynner med en gang å samle og systematisere informasjonen med tanke på å komme frem til en diagnose. En dansk forsker ble spurt om hva som var forskjellen på skolemedisinere og alternative terapeuter. Han svarte at i skolemedisinen stiller man oftest spørsmålet : Hvilken sykdom har pasienten? Alternativ terapeuten spør: Hvem er det som er syk? Dette er et svært viktig poeng. Når mennesker henvender seg til deg for å få hjelp med sine problemer, trenger de først og fremst å bli møtt der de er. Ved at vi møter dem på deres premisser kan de få en bekreftelse på sin egen opplevelse av problemene. Dette kan igjen skape et tillitsforhold som åpner opp for videre dialog. I denne forbindelse er det viktig å sjekke våre egne fordommer? Er pasienten innvandrer, stoffmisbruker, homofil? Skal du arbeide som terapeut i vårt moderne samfunn må du avklare ditt forhold til folk som er annerledes. Har du problemer med å forholde deg til visse grupper eller typer mennesker bør du ta dette opp med noen i ditt eget forbund, for dette er faktisk ikke pasientens problem. Når vi så har vært lyttende må vi bli skrivende! Jeg fant til min overraskelse i Lov om alternativ behandling at journalføring er frivillig for alternative behandlere. DETTE ER IKKE AKSEPTABELT!! Det må være en selvfølge å føre journal på alle pasienter. For det første er det et tegn på respekt for pasienten at man skriver ned de opplysninger de gir oss. Det må jo være et tankekors at nettopp nøyaktige notater og observasjoner dannet grunnlaget for den klassiske homøopatien. Det er også viktig å notere eventuelle tidligere gjennomgåtte sykdommer og behandlinger. Spesielt viktig er medisiner foreskrevet av leger som pasienten bruker. Dessuten er det en sikkerhet for begge parter at det kan dokumenteres hva som ble sagt og gjort ved hvert besøk. Jeg har ved mange anledninger fått kommentarer fra pasienter som har reagert på at det hos noen terapeuter ved oppfølgende konsultasjoner ikke har vært ført noen journal. Det virker useriøst, og som noen sier: Det er sikkert fordi de jobber svart! Skulle det i ettertid oppstå problemer eller tvister er det ingenting som gir et mer negativt og uprofesjonelt inntrykk en 2/2005 - Homøopraktikeren 11
mangelfull journalføring. I en eventuell rettssak er man nesten garantert å tape! Det fins dessverre flere tilfeller der dette har skjedd. SÅ HOLD ORDEN I JOURNALENE!! Det beste er å bruke standard journaler som ofte er tilgjengelige gjennom respektive forbund. Dette vil også gjøre informasjon tilgjengelig ved eventuell senere forskning. Journalene må selvsagt oppbevares på en slik måte at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Papirjournaler må oppbevares innelåst. De fleste i dag bruker data. Her må tilgangen være passordbeskyttet. Eventuell makulering av gamle journaler må skje forsvarlig. Vi har vel alle fått med oss skrekkeksempler fra media om hvordan det ikke skal gjøres! Så noen ord om taushetsplikten. Det er svært viktig at pasienter har totalt tillit til oss når det gjelder taushetsplikt. Dette er spesielt relevant hvis vi behandler flere medlemmer av en familie eller nære venner. De kan være lett å røpe seg når man gjennom arbeid med flere familiemedlemmer over tid får et meget godt og detaljert bilde av familiesituasjonen. Da kan det være vanskelig å huske hvem som har sagt hva. En god ide i slike tilfeller er å spørre den enkelte pasient om de har noe imot at visse informasjoner deles med andre familiemedlemmer. Det kan ofte vise seg å være en vesentlig del av terapien. Det kan ellers være aktuelt å bruke pasientinformasjon i f.eks fordrag og presentasjoner. Da må disse informasjonene alltid presenteres på en måte som sikrer anonymitet. Hvordan er det så med kommunikasjonen med pasienten. Forklarer vi på en skikkelig og forståelig måte hva vi gjør og hva vi mener med det vi sier? Vi glemmer ofte at pasienter ikke bruker ord og begreper på samme måte som vi gjør. Et klassisk eksempel fra en leges hverdag. Pasienten har vært hos en alternativ terapeut og kan berette: Han sa at den ene foten min var kortere enn den andre. Så trykket han på meg og gjorde noe og så var bena like lange! Ikke rart legene blir skeptisk. 12 Lignende historier fins om påståtte sykdommer i ulike organer og deler av kroppen. Pasientene konsulterer legen og får vite at sykdommene ikke fins! Det skaper unødig uro og usikkerhet hos pasientene og tvil hos legene. Vi som har jobbet innen alternativ terapi vet at mange ubalanser kan oppdages lenge før de manifesterer som ytre sykdommer. Problemet er at det etablerte system arbeider etter andre prinsipper. Det er prisverdig at vi vil gjøre det beste for våre pasienter og opplyse dem om hva som er galt, men vi må gjøre det på en måte som ikke skaper forvirring og usikkerhet. Det hadde kanskje vært en god idé om hvert forbund utarbeidet konkrete forslag til måter å presentere forskjellige problemstillinger for pasientene. Det vil også hjelpe til å gi et mer homogent inntrykk som faggruppe. Dette har vært en strategi som har fungert bra for kiropraktorene. Vi har nå kommet til det punktet der vi skal stille en diagnose og utarbeide en behandlingsplan. Og da er faktisk det viktigste punktet: VIT HVA DU IKKE SKAL BEHANDLE - EVENTUELT HENVISE. Mange pasienter kan ha sammensatte problemstillinger der noen av problemene kan behandles av oss mens andre ting kan behandles av andre terapeuter, ikke bare leger. Dette bringer meg inn på et annet ankepunkt når det gjelder alternative terapeuter. Det har vært min personlige erfaring at mange er lite flinke til å henvise utenfor sin egen profesjon. Det ser ut til å være en del misforstått, yrkesstolthet innen deler av det alternative miljøet. Dette er ikke bare betenkelig ut fra et faglig synspunkt, men faktisk også etisk uforsvarlig. Hvis vi er altfor overbevist om at vi er de eneste som kan hjelpe, kan vi muligens frarøve pasienten viktig hjelp og behandling. Dette er noe som slo negativt tilbake på mange leger tidligere. De unnlot å sende folk til kiropraktor. Når så pasientene på eget initiativ oppsøkte kiropraktor og fikk hjelp for sine problemer oppstod det ofte en bitterhet mot legen som hadde frarådet eller nektet dem behandling. Det førte igjen til at mange pasienter skiftet lege. Dessverre førte det i noen tilfeller til et anstrengt forhold mellom leger og kiropraktorer, fordi legene var overbevist Homøopraktikeren - 2/2005
om at det var vi som hadde provosert pasientene. Det er lett å si i dag at legene burde tatt selvkritikk; vi bør bare se til at vi ikke gjør samme feilen. Legenes argument den gang var ofte at de visste for lite om oss til å henvise pasienter. Vi kan bruke det samme argument i dag overfor andre yrkesgrupper. Men hvis vi virkelig vil hjelpe våre pasienter kan vi jo selv aktivt søke informasjon om andre terapier. Vi kan faktisk lære noe nytt underveis! Det er ingen svakhet å innse sine egne begrensninger. Hvis man henviser en pasient til legen kan man gjerne sende en skriftlig redegjørelse eller kontakte legen pr. telefon. Du får som regel positiv respons på dette. Det skaper også tillit hos pasienter. Jeg hører ofte fra pasienter: Jeg ble sendt hit av noen venner. De sa at om ikke du kan hjelpe meg så vet du hvem som kan. Et annet interessant fenomen; den største takknemligheten jeg har fått fra pasienter har ofte vært dem jeg har henvist til andre terapeuter. Jeg kan selv skrive under på at min egen utforskning av andre terapier og filosofier har beriket mitt liv både faglig og sosialt. Det er en av grunnene til at jeg står her i dag. Så til behandlingen. Når en pasient kommer til deg første gang kan det være med mange ulike forventninger og kunnskaper om hvem du er og hva du driver med. Erfaring viser at deres oppfatninger kan ligge langt fra det du representerer. Det er derfor viktig at du plasserer deg selv på kartet overfor pasienten. Hva forventer pasienten? Hva er de selv villige til å gjøre? Hva er dine forventninger/begrensninger? Her er det viktig å forklare pasienten hensikten med og resultatet av våre undersøkelser. Vi stiller en diagnose og forklarer hva som må gjøres for å bli frisk eller bedre. Gi realistiske forhåpninger og la pasienten forstå at det viktigste arbeidet må de alltid gjøre selv. Gjør det helt klart hva dine egne forventinger til behandlingen er og hvilke tiltak du selv vil sette i verk for å nå målet. Således kan man unngå misforståelser og feilaktige forventninger til deg og behandlingen. Et meget viktig poeng i denne sammenheng er eventuell parallell behandling. Dette skal være klargjort hvis vi har tatt en skikkelig sykehistorie!! Hvis pasienten er satt på medisiner av lege eller bruker preparater fra andre terapeuter er det ikke opp til oss å seponere disse. Hvis det er snakk om reseptbelagte medisiner er det faktisk en straffbar handling! Et trist eksempel på dette skjedde i Canada for mange år siden. En ung og ivrig utøver av kinesiologi testet ut en pasient og konkluderte med at han ikke lenger trengte insulin. Pasienten gikk i koma og døde 6 dager senere. I tillegg til den personlige tragedien for de involverte medførte det også at kinesiologi nærmest ble et skjellsord. Det var også en av grunnene til at Dr. George Goodheart, utvikleren av Kinesiologi, startet International College of Applied Kinesiology. Han kunne nemlig ikke patentere ordet kinesiologi og således ha kontroll med utøverne. Siden vi ikke kan seponere pasientens medisiner må vi klarlegge eventuelle interaksjoner, dvs hvordan ulike medisiner eller preparater kan påvirke hverandre. Et kjent eksempel her fra Norge var problemene som oppstod omkring Hypericum (Johannesurt). Preparatet har vært kjent og effekten dokumentert, men et nytt og uventet problem oppstod. Det viste seg at Hypericum kunne binde seg til visse syntetiske preparater i kroppen og derved gjøre dem virkningsløse. Dette ble slått stort opp i presse og media og førte til at Hypericum hurtig forsvant som Naturens antidepressivum. Man kan jo gjøre seg tanker om drivkreftene bak dette mediekjøret siden det sammenfalt med en meget aggressiv markedsføring av antidepressiver fra legemiddelindustrien. Men det viser uansett viktigheten av å klargjøre hvordan medisiner/preparater påvirker hverandre. I legenes Felleskatalog finns en egen seksjon på hvert preparat som omtaler interaksjoner. Man kan kanskje håpe at noe lignende kan skapes for naturmedisiner. Men inntil videre gjelder Føre var prinsippet. Det er et velkjent fenomen at pasienter som behandles med naturterapi kan gjennomgå forskjellige reaksjoner i forbindelse med behandlingen. Det er viktig å gi informasjon om disse hvis du 2/2005 - Homøopraktikeren 13
ut fra erfaring kan forvente noe slikt. Da kan det faktisk oppleves som positivt av pasienten og øke tilliten til deg. Noen ganger er det også viktig å informere om ting de ikke skal gjøre. Som kiropraktorer glemte vi tidligere å informere våre pasienter med akutte ryggsmerter om ikke å bruke varme på ryggen. For oss var det så opplagt at vi trodde det var unødvendig å opplyse om dette. Spesielt hvis pasienten sa at de hadde vært hos fysioterapeut tidligere. Etter hvert lærte vi oss at dette måtte presiseres for alle akuttpasienter for å være sikre. For dere som gir ut ulike preparater kan det være nødvendig å presisere for pasienter at de ikke må dele disse ut til venner og kjente. Folk har gjerne en tendens til å tenke at siden dette jo er naturmedisin så kan det ikke være noe farlig å prøve det. Så her har dere en oppdragerrolle. Pasienter må læres opp til å ha samme respekt for naturmidler som reseptbelagte medisiner! I foreningens Etiske regler 2.3 står det: Terapeuten må ikke på noen måte utnytte sine pasienter. Det gjelder både på det psykiske, fysiske eller økonomiske plan. Terapeuten må ikke unødig belaste pasienten ved å dra behandlingen ut i langdrag, eller foreskrive mer medisiner/behandling enn det pasienten trenger for å gjenvinne sin helse. Jeg siterer denne paragrafen i sin helhet fordi den er så viktig. Dessverre har vi takket være altfor mange useriøse, for ikke å snakke om ukvalifiserte kolleger pådratt oss et noe frynsete rykte. Altfor ofte ser vi oppslag i media om naturpreparater og terapier som ikke virker og om folk som har brukt store summer på virkningsløse behandlinger. I dagens Helse Norge er det uheldigvis altfor frie tøyler og for liten kontroll med cowboyene i det alternative miljøet. 14 Det er derfor bare gjennom selvpålagt disiplin og innordning under felles etiske regler vi kan fremstå som seriøse og troverdige terapeuter. Vi har hittil snakket mest om pasientens somatiske plager og eventuell behandling med fysiske tiltak og preparater. Det er gjerne det som er de fleste terapeuters hverdag. Men selv om pasienter har helt klare somatiske sykdommer som de ofte blir kvitt ved behandling, er det ikke sikkert at det er deres primære problem. Spesielt hvis pasienter oppgir at de har fått behandling flere ganger før for de samme problemene. Da betyr det ikke alltid at tidligere terapeuter har gjort en dårlig jobb, men at man har behandlet symptomene og ikke årsaken. Ofte er f.eks tilbakevendende ryggproblemer et resultat av emosjonelle kriser, hos menn oftest relatert til jobb, karriere og økonomi mens det hos kvinner utløses av psykososiale problemer (eks ekteskap, barn, familie). Et noe uvanlig eksempel på dette opplevde jeg for over 10 år siden. En kvinnelig pasient jeg hadde behandlet over 4 år tidligere oppsøkte meg igjen. Jeg husket at jeg, som flere andre, hadde gitt henne diagnosen piriformis syndrom, et problem som gir isjiaslignende smerter i benet men ikke i ryggen. Hun fortalte at til tross for flere andre behandlingsformer var hun fremdeles ikke helt kvitt plagene, men siden jeg var den som hadde hjulpet henne mest ville hun forsøke noen flere behandlinger. Denne gangen begynte vi å snakke om at fysiske plager noen ganger kunne være emosjonelt betinget. I løpet av noen minutters samtale dukket det frem et svært sterk opplevelse; under et utenlandsopphold døde hennes mann. I tillegg til sjokket over mannens død opplevde hun å bli helt overlatt til seg selv. Hun fikk ingen hjelp verken av lokale eller norske myndigheter. Alle de gamle følelsene dukket opp og hun fikk bearbeidet dem der og da. Etter samtalen skulle hun reise seg for å gå bort og legge seg på behandlingsbenken. Men da hun reiste seg var smertene borte! Og det har de vært siden. Et annet eksempel var en kvinne jeg behandlet for en såkalt frozen shoulder. Hun ble langsomt bedre til et punkt, så var det stopp. Det var først da vi begynte å snakke om hennes narkomane sønn som hun mange ganger hadde hatt lyst til å grisebanke at problemet i skulderen slapp. Det er vel ikke alle som føler seg kompetent til å berøre dette aspektet av pasientenes problemer. Men det er viktig å være oppmerksom på det og som vi har snakket om tidligere, eventuelt henvise til andre. Mange i denne forsamling har vel nikket gjenkjen- Homøopraktikeren - 2/2005
nende når pasienter snakker med leger som virker uengasjerte, travle og lite forståelsesfulle. Men hva med oss selv? Hvordan reagerer vi når pasienter snakker om sine møter med andre alternative terapier? (De der ute som ikke har forstått at akkurat vår metode er den eneste rette?) Jeg kan med hånden på hjertet si at etter mer enn 25 år i praksis har jeg dessverre møtt flere fordommer blant og mellom alternative terapeuter enn hos legene. Vi må også være oppmerksom på at når en pasient kommer til oss er det fordi de ikke har fått hjelp andre steder og er således skuffet eller negativt innstilt overfor dem de har oppsøkt før. Vi må derfor ta en god del av det de sier om andre med en klype salt. Husk; hvis vi ikke lykkes kan vi være de neste som omtales slik! Derfor skal vi også begrense våre uttalelser om andre terapeuter og kolleger. Våre pasienter blir ikke friskere av vår behandling ved at vi nedvurderer andres. Om man ved gjentagne anledninger hører negative eller kritiske kommentarer om andre terapeuter, skal slikt håndteres gjennom andre kanaler som f.eks Etisk Råd. Så noen ord om oppfølging og tilgjengelighet. Vi lever i dag i et IT-samfunn der folk forventer å ha rimelig god tilgang til ulike tjenester. Vi kjenner alle den frustrasjonen vi føler når vi blir møtt av telefonsvarere som ber oss Trykke 1 for ditt og 2 for datt. Mange firmaer vet at tilgjengelighet og service ofte er avgjørende faktorer når det gjelder å kapre og holde på kunder. Jeg begynte selv i en praksis sammen med 5 leger for 4 år siden. Ting gikk fint og greit inntil for ca 1 år siden. Da begynte jeg å merke en nedgang i pasientantallet. Etter hvert fikk jeg flere ganger kommentarer som: Jeg våknet forleden dag med akutte smerter. Jeg ringte deg om morgenen men etter å ha ventet i mer enn et kvarter på telefonen gav jeg opp og ringte en av dine kolleger. Problemet vårt på Legehuset Varden er at vi er 5 leger, turnus lege, jordmor og meg selv. Det er derfor stor trafikk på telefonen hver morgen, og selv med 2 sekretærer som bare svarer på telefonen blir det ofte ventetid. Jeg valgte derfor å få trykket nye visittkort med nummer til mobil samt e-postadresse. Pasientene fikk beskjed at om de ikke kommer frem på klinikknummeret kan de ringe mobilen. De kan også sende e-post. Dette har gitt positiv respons hos pasientene. Om du driver uten sekretær har du i utgangspunktet 2 muligheter. Du kan operere med en fast telefontid der du bare tar imot samtaler. Alternativt kan du be pasienten legge igjen navn og telefonnummer, så vil du kontakte dem i et bestemt tidsrom. Har du e-post kan du også benytte dette. Personlig har jeg opplevd en markant økning i bruken av e-post siste året. En annen fordel med bruken av e-post er at man ofte kan gi bedre og mer utdypende svar gjennom en skriftig melding. Men et lite tankekors; husk at e-posten er et permanent dokument som du ikke kan slette eller forandre! I løpet av din tid i praksis vil du få din andel av problempasienter. Med dette mener jeg ikke bare dem som er en faglige og personlige utfordringer men også dem som kan bli skuffet, frustrert eller misfornøyd grunnet manglende resultater eller økonomiske bekymringer. Den førstnevnte gruppen er egentlig et tema for en helt annen diskusjon. Når det gjelder den sistnevnte gruppen er det viktig å ta dem på alvor og klarlegge årsakene. Her kommer vi igjen tilbake til vår journalføring. Jeg opplevde etter vel 10 år i praksis at jeg tilsynelatende fikk en økende andel av skuffete pasienter. Når jeg gikk nærmere inn i problematikken fant jeg at en god del av dette skyldtes urimelige forventninger. De hadde hørt om folk som knapt kunne gå inn på kontoret og som kom ut helt frisk etter 10 minutter! I andre tilfeller sa pasienten at de ikke var blitt noe bedre. Så gikk vi gjennom journalnotatene. Jo, nå sover jeg faktisk hele natten, jeg klarer å få på meg sokkene, jeg kjørte faktisk selv til behandlingen i dag! Det kunne du faktisk ikke når du kom hit for 3 dager siden! Så til avtalen vi hadde i utgangspunktet. Har du brukt is behandlingen? Har du redusert kaffeinntaket? Har du unngått å sitte for mye? Så må vi i rettferdighetens navn se på vårt eget ansvar. Har vi gjort alle relevante undersøkelser og gitt den beste og riktigste behandling. Er det noe vi kan endre i det videre opplegget? 2/2005 - Homøopraktikeren 15
Ettersom årene går og vi blir mer erfarne og tryggere på oss selv viser det seg at vi som regel klarer å håndtere disse utfordringene bedre og bedre. Hvis vi står fast underveis kan vi kontakte en mer erfaren kollega eller vårt eget forbund eller forening. I dag blir det mer og mer vanlig at terapeuter ikke bare gir pasientene nødvendig medisin, men også anbefaler ulike preparater, kosttilskudd og andre hjelpemidler. Dette har økt slik i omfang at det kan representere et etisk problem. De er et par vesentlige spørsmål man må stille seg selv i denne forbindelse: * Hvorfor anbefaler vi bestemte produkter? * Kan vi innestå for/dokumentere effekten av disse produktene? * Finns det andre/konkurrerende produkter som er rimeligere eller har bedre effekt? Dette er spørsmål som legene i prinsippet må besvare, så hvorfor skal ikke det gjelde oss også? Når leger skriver ut resepter har de i liten eller ingen grad økonomiske motiver for dette. Skrives de ut som en del av en konsultasjon får de ingen tillegg i honoraret. Ellers får de et fast honorar uansett type eller pris på preparatet. Det legges også press på leger for å skrive ut de billigste preparatene for at Staten skal spare penger. På en måte står alternative terapeuter friere. De kan anbefale produkter uten andre teoretiske begrensninger en pasientenes betalingsevne og villighet. Det påligger oss derfor et ansvar for at det vi anbefaler våre pasienter først og fremst er styrt av vissheten om at det vil fremme deres helsetilstand og at kostnadene står i forhold forventede resultater. Vi må også huske på det faktum at: MATEN ER DIN BESTE MEDISIN. Derfor er det også nødvendig å se på pasientens totale kosthold og livsstil og gjøre de nødvendige korreksjoner der. Når jeg anbefaler kosttilskudd eller preparater ber jeg pasientene kjøpe dem selv. Jeg synes det er mest praktisk fordi jeg slipper å administrere det i egen praksis. Dessuten vet pasientene at jeg ikke har noen økonomisk interesse i å anbefale produkter. Om du velger å selge preparater selv må du være 16 forberedt på bl a krav om dokumentasjon på effekten av det du selger. Det er ikke godt nok å si at pasienten trenger magnesium. Kan du dokumentere at det magnesium-preparatet du selger virkelig tas opp i kroppen? Er det bedre enn tilsvarende produkter som selges i helsekostbutikken og i så fall hvorfor? Svar på disse spørsmålene bør du selv kreve fra produsenten eller distributøren av produktene før du selger dem. Husk: DET ER DITT EGET RENNOME DU SELGER SAMMEN MED PRODUKTET! Til slutt: Dette har vært en gjennomgang av personlige tanker og følelser omkring moral og etikk i egen praksis. Jeg håper det kan være starten på en fremtidig og fortløpende tverrfaglig debatt omkring dette tema. Jeg vil avslutte med noen linjer fra et intervju med professor Torben Hviid Jørgensen ved Universitetet i Oslo: Vi kan skille mellom praktisert moral som alltid er tilstede hvor mennesker samhandler, og etikk, som refleksjon over og vurdering av den praktiserte moral. Skriftlige retningslinjer og regelverk er aldri tilstrekkelig. For det første er det tillatte ikke alltid det gode. For det andre må normer alltid begrunnes, anvendes på situasjonen og motivere til handling. Urtebasert Potenspille LIBEX Urtebasert potenspille for menn som virker uten bivirkninger, fåes hos : CarePharma Ordre tlf. 81 55 99 69 (24t) Kundeservice tlf. 81 55 99 15 www. carepharma.net Homøopraktikeren - 2/2005
Statens Lånekasse finansierer utdannelse innen Alternativ behandling Håkon Strømme Vi har intervjuet daglig leder i Akademiet for Bio-Fysiologi A/S, Håkon Strømme vedrørende godkjenning for støtte i Statens lånekasse for studiet Fysikalsk Aromaterapi: Når ble dere innvilget godkjenning for støtte i Statens lånekasse? Det var i fjor, den ble innvilget den 21. oktober i 2004. Er det lenge siden dere søkte om godkjenning?: Det er en tid tilbake, men søknaden og dokumentasjonen var så omfattende at det er naturlig at det har tatt tid. Hadde dere noen anbefalinger til søknaden? Ja, vi hadde flere anbefalinger fra godt utdannet helsepersonell; som leger, sykepleier/jordmor og sjefssykepleier. I tillegg også fra en større brukerinstitusjon hvor vi reduserte sykefraværet grunnet muskelplager, betydelig i løpet av 3-4 uker med behandling av ansatte. Alle ble behandlet, også de som var sykemeldt. En gruppe elever brukte dette som grunnlag for sin diplomoppgave. Videre har vi et betydelig antall ansatte i krevende stillinger, Fysikalsk Aromaterapi En kombinasjonsbehandling med aromaterapi, akupressur, klassisk massasje og soneterapi Utdannelsen er godkjent av Lånekassen for stipend og lån Vi tar opp elever 2 ganger pr år til en utdannelse med høy kvalitet i skolens egne lokaler på Jar i Bærum. En del av kursavgiften dekkes gjennom elevbehandling. Nytt kurs i Anatomi, Fysiologi og Sykdomslære starter medio august -05. NB! Ingen krav til studiekompetanse ut over videregående skole Nærmere informasjon på www.fysikalskaromaterapi.no eller på telefon 67 14 76 71 hverdager 10.00-18.00 e-post: akad@c2i.net Akademiet for Bio-Fysiologi AS Vollsveien 91, 1358 JAR i Bærum 2/2005 - Homøopraktikeren 17
spesielt i helsevesenet, som går regelmessig til behandling hos elevene. Mange mener at dette har redusert deres sykemeldingsperioder betydelig. Kan du si noe mer om kriteriene for godkjenningen? Godkjenningen av studiet er gitt under forutsetning av at alle skolens elever også får opplæring og kunnskap om relevante lover- og forskriftsverk. Lånekassen godkjenner studiet på fulltid over ett år, og på deltid over to år. I tillegg blir også studiets 2. år i felles naturmedisinske fag, godkjent på fulltid over ett år for støtte. Godkjenningen gjelder fra og med høsten 2004. Lånekassen forutsetter at elevene får faglig oppfølging/veiledning under klientbehandlinger, inkl. utredninger, til semesteroppgaven i de felles naturmedisinske fagene, og i arbeidet med avsluttende diplomoppgave. Faglig oppfølging/veiledning er i tråd med dagens opplegg ved vår skole. Utenom den faglige gevinsten, sparer eleven kr.12.000, - på kursavgiften, da det er betalende klienter skolen har. Ventet dere at studiet Fysikalsk Aromaterapi, ble godkjent for støtte i lånekassen nå? Nei, vi torde ikke håpe på det, da vi fikk bekreftelsen ble vi positivt overrasket. Som en konsekvens av vår søknad, er vi blitt kjent med at myndighetene vil sette ned en arbeidsgruppe. Gruppa vil utarbeide retningslinjer for hvordan søknader fra eventuelle andre utdanningsinstitusjoner innen alternativ behandling, skal vurderes dersom de søker om godkjenning og støtterett i Statens lånekasse. Dette har vi full forståelse for, da flere departement har lagt ned et betydelig arbeid i å behandle vår søknad. Personlig mener jeg at eventuelle nye retningslinjer, bør bli knyttet opp mot følgende hovedtemaer: helsefaglige basisfag kommunikasjon, ped- og spes-ped. kunnskap om relevante lover- og forskrifts verk det fagspesifikke for den enkelte utdanning/ studieretning krav om utdannelse og praksis for dem som leder og underviser i fremtidens skoler krav til lokaliteter, vandel hos ledelse, økonomisk styring og regnskaper, fradrag 18 for mva osv. (det er dyrt å annonsere) Vi kjenner til at utdanninger innen homøopati og akupunktur nå er ferdig utredet, og håper at disse terapiformene sammen med andre terapiformer blir godkjente med støtterett i lånekassen. Vi har grunn til å tro at den generelle utredningen om behandling av lignende søknader, starter kort tid etter at søknadene deres er ferdig behandlet. Hva betyr det for studiet Fysikalsk Aromaterapi at det ble godkjent nå? Utrolig mye! Vi håper at det vil gjøre alternativ behandling/utdannelse, mer anerkjent. Selv om flere og flere innser nytten av å ha et slikt tilbud, er det fortsatt et stykke frem for å bli stueren. Det vil nok også bli lettere å få studenter, siden de kan søke om støtte fra Statens lånekasse. Vi er preget av hva den nye situasjonen gjør med oss. Det ligger et stort ansvar i godkjenningen, og vi håper vi er i stand til å takle den riktig. Vi er tross alt den første skolen innen alternativ utdanning, som er godkjent for støtte fra lånekassen til våre studenter. Det ble et unisont jubelbrus fra våre nåværende studenter, da dette ble kjent. En blir ganske ydmyk når en tenker på den tilliten som her er vist oss fra off. myndigheter. Hva er Fysikalsk Aromaterapi? Det er en terapiform som består av flere terapiformer som naturlig hører sammen: aromaterapimassasje med eteriske oljer, akupressur, klassisk massasje og soneterapi. Utdannelsen og fagkombinasjonen er mønsterbeskyttet. Eleven vil investere betydelig tid i et større antall klientbehandlinger og utredninger av disse, i tillegg til fordypning i kompendiene. Oppgaveløsning, mv. siste halvår knyttes til studiets avsluttende diplomoppgave hvor det legges vekt på forebyggende helsearbeid, og tilbud i en bedrift gjennom bedrifthelsetjenesten om behandling av ansatte. Felles naturmedisinske fag på full tid, for dem som ikke har det fra før, dvs: medisinsk historie, kjemi/biokjemi, anatomi/fysiologi og gi, generell patologi, sykdomslære, her vil eleven investere betydelig tid til lesing og oppgaveløsning knyttet til hvert patologikapittel. Semesteroppgaven er knyttet til et trukket patologikapittel, hvor anatomi/fysiologi ligger i bunnen av besvarelsen. Vi har Homøopraktikeren - 2/2005
lagt vekt på at det skal være rimeligere for eleven med et samordnet opplegg. I stedet for å satse på flere forskjellige skoler for å få en fullverdig totalutdannelse, har vi lagt vekt på å gi et samordnet tilbud. Dermed sparer eleven opptil 50% av totale kostnader det ellers ville ha kostet. Vi snakker egentlig om en betydelig rasjonaliseringsgevinst for eleven. Det er viktig for oss at utdannelsen gir en trygg arbeidsplass for den kommende terapeut, vi legger stor vekt på hva markedet etterspør. Hva betyr det for det generelle alternative miljøet, at studiet Fysikalsk Aromaterapi ble godkjent nå? Det er dessverre en kjensgjerning at det finnes mye rart i miljøet. Vi håper selvfølgelig at det i kjølvannet av godkjenningen, vil bli en dominoeffekt. Det kan bety at kvaliteten på alternativ utdannelse vil heves. I stedet for å sitte på hvert vårt gjerde, er håpet at vi kan komme sammen og utveksle erfaringer og meninger. Det finnes så mye vi kan gjøre for å heve både det faglige nivået og utviklingen i det alternative miljøet. Og ikke minst; anseelsen ute blant befolkningen. Det må bli et felles mål å sette klienten i første rekke, selv om det betyr at vi må sende en klient til en konkurrent. Vi må innse vår begrensing; det er ikke sikkert at min terapiform er den riktige for den aktuelle klienten. Hovedmålet må være å få mennesker fortest mulig opp og gå. Vi må tørre å sende mennesker videre. Hvordan går det med skolens elever når de starter opp for seg selv Vår erfaring er at det stort sett går bra, men her kommer det an på hvordan den enkelte jobber. Mange går inn i et fellesskap, og på den måten blir det kanskje litt enklere, mens noen står på egne ben. Vi har ikke noen statistikk, men av tilbakemeldinger fra tidligere elever, ser vi at de aller fleste arbeider som Fysikalsk Aromaterapeut, i større eller mindre grad. Hvordan har dere ordnet med forsikring for elevene og skolen Vi har et forhold til Norges Landsforbund av Homøopraktikere, NLH. Elevene er medlem med forsikring fra første dag. For oss er det naturlig at elevene skal være sikret hele veien; under treningen her på skolen og videre privat i mindre målestokk, nesten fra første dag. Det er ikke uvanlig at elevene har tjent inn utdannelsen før de er helt ferdige med skolen. De ansatte på skolen har samme forsikringstype som elevene. Var det vanskelig å velge forbundskontakt for skolen? Egentlig ikke. Vi hadde flere krav til den fremtidige forbundskontakt, bl.a.: at forbundet har tilfredsstillende etterutdannelse for sine medlemmer god forsikringsordning, også for elever gunstig medlemspris en tilfredsstillende ledelse og drift av forbundet Vi anbefaler å gå inn på nettet om NLH : http://www.org-nlh.com. Vi har ikke funnet noe annet forbund som på noen måte rekker opp til det kvalitetsnivået dette har. Vil spesielt trekke frem den grundige etterutdanningen dette forbundet driver. Medlemskontingenten er veldig rimelig, bare kr. 1.275, - inkl. forsikring. En annen ting vi ønsker å fremheve er at forbundet er til for medlemmenes beste, både i ord og handling. Alle føler seg velkommen, en trives i miljøet, og på landsmøtene er det vanligvis mer enn 200 personer til stede. Vi har mye å takke NLH for at vi står der vi er i dag. Men vi har hørt at skolen også har et eget forbund? Ja, vi har det. For flere år siden etablerte elevene Collegiet for Fysikalske Aromaterapeuter. Det fungerer slik at alle Collegiets medlemmer også er medlemmer i NLH. Collegiet driver bl.a. med etterutdanning av sine medlemmer, og står for temakveldene ved skolen. All etterutdanning av Collegiets medlemmer er sponset av skolen og gratis for medlemmene. Vi forstår det slik at etterutdanning er viktig? Ja, det er viktig å oppdatere seg og være à jour, også med off. regelverk. Det er krav om dette til organisasjonene i det nye regelverket - bl.a. i: Lov om alternativ behandling av sykdom mv. 27. juni 2003, nr 64, samt forskrift 11. desember 2003 nr. 1500 om frivillig registreringsordning for utøvere 2/2005 - Homøopraktikeren 19
av alternativ behandling og forskrift 11. desember 2003 nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Vi syns at organisasjonene burde gå sammen om et felles opplegg. Har skolens ledelse god utdannelse? I tillegg av at den enkelte har mange års erfaring som terapeut, har våre lærere utdannelse i bl.a. de naturterapier det undervises i ved skolen. Videre har vi kompetanse innen ped. og spes.ped. Etterutdanning og oppdatering er noe som opptar oss veldig, derfor er vi stadig på kurs. En blir liksom aldri ferdig, håper hele tiden det er noe mer å plukke opp. Vi føler et stort ansvar i å utdanne en person til et trygt og fremtidsrettet levebrød. Det har vært undervist i naturterapier her på Jar siden l986. Det ble nevnt at elevene skal inn i bedrifter og jobbe med forebyggende helsearbeid i forbindelse med avsluttende diplomoppgave. Hva kan det bety for den enkelte bedrift med redusert sykefravær? For mange mindre bedrifter kan det bety være eller ikke være. Og det ser ut til i siste statsbudsjett at det blir noe strammere for bedriftene når det de gjelder langtidssykemeldte. I dagens samfunn er det et umenneskelig press fra alle kanter. Det betyr utrolig mye for den ansatte å få behandling, f.eks. en gang i uken med Fysikalsk Aromaterapi. Vi har erfaring med å ha redusert sykefraværet grunnet muskelplager og anspent muskulatur med over 50%. I diplomoppgaven skal elevene jobbe med bedrifter og redusert sykefravær. Elevene utreder hva det kan bety for den ansatte å få behandling (og omsorg) på sitt arbeidssted arbeidsgiver med mer stabilitet og trivsel blant ansatte storsamfunnet med redusert sykefravær i bedriftene Vi ser ofte hvordan denne behandlingsformen virker inn på både den personlige trivselen, og hva det kan ha å si på arbeidsplassen. De ansatte yter mer, og i enkelte tilfeller blir hele arbeidsmiljøet forandret til det bedre. Ved å benytte gode naturterapier til forebyggende helsearbeide, snakker vi om et betydelig sparepotensiale for bedrifter og 20 storsamfunnet. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Ting tar tid og ting skal modnes og vi har et utrolig fint miljø mellom elevene i dag. Vi føler et stort ansvar i å utdanne en person til et trygt og fremtidsrettet levebrød, sier Håkon Strømme fra Akademiet for Bio-Fysiologi A/S. Statens Lånekasse for utdanning bekrefter at Akademiet for Bio-Fysiologi A/S, som den første og foreløpig eneste skolen innen alternativ behandling har fått godkjenning for støtte i Statens Lånekasse, og informerer samtidig om at det i høst ble gjort endringer i forskriftene for Lånekassen, slik at skoler som nå søker godkjenning, må gå via NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning. http://www.www.nokut.no Forskrifter til lånekassen (kap. 123.1) www.lanekassen.no http://www.lanekassen. no/templates/search.aspx?id=2031 Akademiet for Bio-Fysiologi A/S: http:// www.fysikalskaromaterapi.no Homøopraktikeren - 2/2005