Språkmiljø og språklæring i barnehage og grunnskule i Stord kommune



Like dokumenter
1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

PROSJEKTPLAN FOR FURULY BARNEHAGE SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Møteinnkalling. Komité for oppvekst og utdanning

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Prosjektplan. Nye Undarheim skule. Alternative løysingar. Kvinnherad kommune. Prosjektplan Nye Undarheim skule Side 1

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Prosjektplan. Prosjektet reguleringsplan skuleområdet Husnes. gnr 145 bnr 1 m.fl. 1. Mål og rammer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Strategidokument

30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN. SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Møteprotokoll Komité for oppvekst og utdanning

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PLAN FOR TILSYN MED BARNEHAGANE

Rettleiing i forkant av FNT

Klar til skulestart EPHORTE 2011/ PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

«Korleis skape eit godt og stimulerande språkmiljø i Florabarnehagen»

Kommunedelplan for oppvekst

Planen er administrativt vedteken frå 1. januar 2013 Planen er oppdatert frå 1. januar Overgangsplan barnehage-skule

KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM 25. AUGUST 2015

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Endringar i saksgangen for tilpassa opplæring og spesialundervisning

PROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Alle barn og unge får ein oppvekst som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Visjon

Utviklingsplan

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Vedlegg: doc; doc

PROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Skulebruksplan

Spørsmålsrunde

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Revidering av kommunedelplan for oppvekst Struktur

Erfaringsdeling

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Planen er administrativt vedteken frå 1. august Overgangsplan barnehage-skule

Haust 2018 EIN TRYGG START PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKULE KVITESEID KOMMUNE

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule

Erfaringssamling om prosjektskjønn. Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Fylkesmannen

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

på vegne av barn og unge

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

Jeg/vi gir ikke tillatelse til at barnehage overfører informasjon om Namn: Etternamn: Fødselsdato: til skole.

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune Foto: Mariann Steinsland

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Fylkeskommunane sitt landssamarbeid. Eksamensrettleiing. - om vurdering av eksamenssvar. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1007 Tryggleik og transport

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Plan for overgangar. for barn og unge

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Fusjonsprogrammet HiB, HiSF og HSH. Prosjektplan Digitalisering

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

KOMPETANSE FOR MANGFALD DYREPARKEN HOTELL

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

PROSJEKTPLAN. Forstudium. Kommunereforma

Transkript:

Dato: 21.02.11 Prosjektplan Språkmiljø og språklæring i barnehage og grunnskule i Stord kommune Plan for eit samanhengande og samordna arbeid med språk, språkutvikling, språkmiljø, språkbruk og språklæring i barnehagen og grunnskulen i Stord kommune. Prosjektplan forstudien 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Dei siste åra har det vore fokus på språk, språkutvikling, språkmeistring og språklæring. I sterkare grad byggjer ein på tankar og idear som språkfilosofen Ludvig Wittgenstein la til grunn, t.d. i formuleringane om at språk læring går føre seg i sosiale situasjonar, dvs. i naturlege språksituasjonar, der ein bruker språket om noko. Det pedagogiske grunnlaget finn ein hjå den russiske pedagogen Lev Vygotsky som også understrekar at språklæring går føre seg i sosiale situasjonar, eller naturlege språksituasjonar, at ny læring byggjer på barnet og eleven kan og meistrar frå før. Tenkjemåten vert kalla det sosio-kulturelle læringssynet. Fleire stortingsmeldingar om språk og læringsarbeid, Rammeplan for barnehagen (2006) og Læreplan for grunn- og vidaregåande skule (2006) byggjer på dette idegrunnlaget og desse prinsippa. Me finn også dette grunnlaget att i vedtak og planar i Stord kommune, t.d. Styringsdokumentet for oppvekst og i Kommuneplanen (sjå drøftingsnotatet som er vedlegg til denne planen). Som eitt resultat av denne tenkinga vert det t.d. i Læreplan for grunn- og vidaregåande skule nedfelt at --utvikling av grunnleggjande ferdigheter skal inn i alle fag og skal integrerast i kompetansemåla. Dei grunnleggjande dugleikane (ferdighetene) er å: -kunna uttrykkja seg munnleg - kunna uttrykkje seg skriftleg - kunna lesa - kunna rekna - kunna bruka digitale verktøy -kunna meistra sosiale situasjonar 1

Tenkinga og prinsippa er i tråd med internasjonale tilrådingar. 1.2 Prosjektmål for heile prosjektet 1. Laga ein samordna og samanhengande plan for arbeidet med språk, språkutvikling, språkbruk og språklæring i barnehage og skule i Stord kommune. Planen byggjer på idegrunnlaget og prinsippa som er nedfelt i Rammeplan for barnehage og Læreplan for grunn- og vidaregåande skule. 2. Laga plakaten Kvalitet i språkarbeidet, eit rettleiings- og idehefte som fortel korleis ein i barnehagen og i skulen kan arbeida systematisk med å utvikla språkdugleik og språkmeistring integrert i ulike fag, emne og i språksituasjonar elles, og ein informasjonsfaldar for føresette.. 3. Laga eit praktisk sloleringsopplegg for dei som arbeider i barnehagen og i skulen. 1.3 Forstudien 1.3.1 Mål 1. Drøfta grunnlaget og læringsprinsippa i planane for barnehage og skule, og avklara arbeidet i prosjektet. 2. Laga plakaten Kvalitet i språkarbeidet. Plakaten viser døme på kva ein bør gjera i barnehage og skule for å skapa språkmiljø som fremjar ei god og systematisk språkutvikling, god språklæring og språkutfalding for det enkelte barnet og den enkelte eleven. 1.3.2 Effektmål Kvar barnehage og kvar skule i Stord kommune har fått utlevert plakaten. Barnehagar og skular har fått informasjon om prosjektet. 1.3.3 Rammer Ramma for Forstudien er å få på plass arbeidsgrunnlaget, og å laga ein plakat som gjev innspel til kva som kan gjerast i barnehagen og i skulen for å få til eit tenleg språkmiljø og godt språkarbeid. 1.3.4 Omfang og avgrensing Prosjektkoordinator/prosjektleiar samlar kunnskapar frå pågåande prosjekt, skaffar materiale frå andre aktuelle område og saman med prosjektgruppa og vurderer kva som kan gjerast for å få gode språkmiljø og godt språkarbeid. Referansegruppa vert rekt aktivt inn i deler av dette arbeidet. Det vert lagt vekt på å finna metodiske løysingar når det gjeld å integrera systematisk arbeid med dei grunnleggjande dugleikane i ulike aktivitetar, fag, emne og sosiale situasjonar. I forstudien er Tjødnalio barnehage, Furuly barnehage, Sagvåg/Litlabø barnehage, Tjødnalio skule, Rommetveit skule og Litlabø skule med. 1.3.5 Organisering 2

Prosjektet vert organisert som eit PLP-prosjekt, følgjer opp og får kunnskapar og døme frå pågåande prosjekt og hentar aktuelle kunnskapar elles. Prosjektet er m.a. oppfølging av fleire prosjekt som er i sluttfasen. Prosjektleiarane for desse prosjekta er med i prosjekt-/referansegruppa. Det gjeld: Prosjektet språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Prosjektleiar Ragnhild Storebø Prosjektet Lesedugleik i Stord kommune. Prosjektleiar Liv Gjertrud Koløen Prosjektet Rutinar og utfordringar i samband med spesialundervisninga. Tilpassa opplæring. Prosjektleiar Mari Espeland Prosjekt Vurdering (dialogbasert metode). Prosjektleiar. HSH. Tjødnalio og Sagvåg skular har vore med i dette prosjektet. I 2010 vart det etablert eit eige prosjekt mellom HSH og ungdomsskulane. Alle desse prosjekta kan i større elle mindre grad gje kunnskapar om - og tilfang til - korleis ein kan organisera språklæringa og den sosiale samhandlinga integrert i praktiske og reelle språksituasjonar. I tillegg til kunnskapane frå desse prosjekta må ein sjå språkopplæringa i lys av t.d. kunnskapar om munnleg bruk av språk,, lesing, bildespråk, lydspråk, skriftleg bruk av språket, kunstnarlege aktivitetar, språklege verktøy, språket knytt til arbeid og praktiske situasjonar, analyse og vurdering av språk og språksituasjonar m.m. Resultatet av ein slik prosess og denne planen vert at kommunen får eit praktisk og metodisk grunnlag for språkarbeid i barnehagen og skulen. Tankane, ideane, metodane og arbeidsmåtane skal ein nytta i arbeidet i fag/emne og i praktiske og fysiske aktivitetar (jfr. føringane om arbeidet med språket i Rammeplan for barnehagen, og kravet om at grunnleggjande dugleikar i Læreplan for grunn- og vidaregåande skule skal integrerast i ulike fag/emne og i ulike praktiske, estetiske og fysiske aktivitetar). Barn og unge i Stord får utvikla talenta sine og oppleva meistring i kvardagen. (Styringsdokument for oppvekst Stord kommune 2007-2015, Målsetting, kulepunkt 1.). I forstudien drøftar og vurderer ein idegrunnlag, prinsipp, tenkjemåte. På denne bakgrunnen lagar prosjektgruppa ein plakat som viser døme på kva ein bør gjera i barnehage og skule for å skapa språkmiljø som fremjar ei god og systematisk språkutvikling, språklæring og språkutfalding for det enkelte barnet og den enkelte eleven. I forprosjektet vel ein ut punkt frå plakaten som ein prøver ut, og skaffar seg kunnskapar om organisering, språkutvikling, språk, språklæring m.m. bygd på idegrunnlaget i planane.. I forprosjektet arbeider ein også ut rettleiings- og idehefte, og eit praktisk rettleiings- og øvingsprogram for førskulelærarar og lærarar, og ei informasjonsbrosjyre mynta på føresette.. I hovudprosjektet vert planen implementert i alle barnehagar og alle skular m.a. ved hjelp av ideheftet og læringsprogrammet. 1.3.6 Ansvar. Forstudien Prosjekteigar: Komite for oppvekst og utdanning Prosjektansvarleg: Reidun Myklebust Prosjektleiar/prosjektkoordinator: Atle Bjørn Mæhle Arbeidsutval: Barnehagekonsulent, skulekonsulent og prosjektleiar. 3

Prosjektgruppe: Einingsleiarar frå prosjekteiningane, Skulekonsulent, Utdanningsforbundet Prosjekthospitantar: To lærarar frå Tjødnalio skule 1.3.7 Referansegruppe. Forstudien Barnehagestyrane, rektorane, PPT, Stord folkebibliotek, HSH, Stord Folkemuseum, Leserettleiarane (nettverksgruppe) 2. Avgjerdspunkt, oppfølging og milepelar 2.1. Avgjerdspunkt Forstudien: Februar 2011-31.05.11 Politisk handsaming i Komite for oppvekst og utdanning: 8.mars 2011 og 31.mai 2011. 2.2 Oppfølging Prosjektleiar rapporterer til prosjektansvarleg. Ein gong i månaden og etter behov. Prosjektgruppa har møte ein gong for månaden. Forstudien vert drøfta med barnehagestyrane, rektorane våren 2011 når dei har leiarmøte. Plakaten ferdig til 01.05.11.. Informasjon. Forstudien vert avslutta med frist 31.05.11. 2.3 Milepelar Nr. Dato Milepæl 1. 10.04.11 Plakaten ferdig 2 31.05.11 Komite for oppvekst og utdanning 3. Risikoanalysar og kvalitetssikring 3.1. Kritiske suksessfaktorar Risikofaktor S K RF Tiltak Medlemmene i prosjekt- og referansegruppa prioriterer arbeidet 2 4 8 Reduserer tal møte. Deltakarane vert motivert til å prioritere prosjektet. Manglande økonomi 3 4 12 Reduserer aktiviteten i høve reduksjonen. Utan naudsynte midlar vert prosjektet lagt bort. 4

3.2 Kvalitetssikring 4. Gjennomføring 4.1 Hovudaktivitetar Kva Når Kven Ansvarleg Resultat Møte i prosjektgruppa Februar: Mars: April: Prosjektgruppa Prosjektleiar Møte i referansegruppa Info-/drøfting rektorar/ barnehagestyrarar Mai: Mars: April: Februar - april Referansegruppa, prosjektleiar og ev. prosjektgruppa Rektorar Barnehagestyrarar Utarbeida plakat Februar-april Prosjektgruppa Referansegruppa Andre Prosjektleiar Skulekonsulent Barnehagekonsulent Prosjektleiar 4.2 Tids og ressursplanar 5. Økonomi Prosjektbudsjett Handling Kostnad pr Totalt antal Kostnad time tima r Prosjektleiing 30 000 Møte 1 000 Vikar 10 000 Ymse I alt 41 000 Dato: 5

Prosjektleiar Prosjektansvarleg Vedlegg: Samtalenotat. Vedlegg til prosjektplanen Språkmiljø og språklæring i barnehage og grunnskule i Stord kommune. 6