Tilstandsrapport 212 Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr. 15.6.212
Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 2
Innhold: Innledning... 5 1. Demografi... 5 1.1. Antall innbyggere pr. 31.12.29, 21 og 211... 5 1.2. Folketall pr 31.12.211... 6 1.3. Alderssammensetning 31.12.211... 6 2. Finansielle nøkkeltall, konsern... 7 2.1. Brutto driftsresultat... 7 2.2. Netto driftsresultat... 8 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms... 8 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger... 1 2.5. Gjeldstall i pst av brutto driftsinntekter... 11 2.6. Eiendomsskatt... 12 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning... 14 3. Barnehage, konsern... 16 3.1. Prioritering barnehage... 16 3.2. Dekningsgrader barnehage... 16 3.3. Produktivitet barnehage... 18 3.4. Kvalitet, barnehage... 18 4. Grunnskole, konsern... 19 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole... 19 4.2. Dekningsgrader, skole... 2 4.3. Produktivitet, skole... 21 4.4. Kvalitet, skole... 23 5. Pleie- og omsorg, konsern... 24 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester... 24 5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester... 25 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester... 26 5.4. Dekningsgrader hjemmetjenester... 26 5.5. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester... 27 5.6. Utdypende indikatorer/kvalitetsindikatorer hjemmetjenester... 27 5.7. Prioritering institusjon... 28 5.8. Dekningsgrader i institusjon... 29 5.9. Produktivitet, institusjonsplasser... 3 5.1. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg... 31 6. Kommunehelse, konsern... 32 6.1. Prioritering... 32 6.2. Dekningsgrader... 33 7. Sosialtjenesten, konsern... 34 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern... 34 7.2. Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere... 35 7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten... 36 7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten... 37 8. Barnevern... 39 8.1. Prioritering, barnevern... 39 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak... 4 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern... 4 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 3
9. Landbruk... 41 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal... 41 9.2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven... 41 9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling... 42 1. Miljø... 43 1.1. Prioritering fysisk planlegging mm. ikke konsern... 43 1.2. Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging... 45 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 4
Innledning Tilstandsrapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i. Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr 15.6.212 brukt. For noen av statistikkområdene var publiseringen av tallene forsinket, vi har der benyttet tall pr 29.6.12. SSB har over en tid publisert konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.) og det er brukt konserntall der dette foreligger. 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per 31.12.29, 21 og 211 917 912 912 1624 1639 1665 167 166 1689 179 1791 1816 2231 2227 2286 4661 4724 4753 5776 5816 5834 594 5999 6165 7739 7815 7895 93 913 946 941 9415 9433 159 179 1855 13116 13334 13583 14696 1496 15149 81295 82394 83243 29 21 211 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 15.6.12 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 5
1.2. Folketall per 31.12.211 - åringer 1-5 år 6-15 år 16-24 år 25-66 år 67-79 år 8 år og over Folkemengde i alt 211 Folkemengde i alt 21 Endring Endring i % 189 546 1441 196 4499 6867 3436 83243 82394 849 1, % 189 122 237 1853 834 137 77 15149 1496 189 1,2 % 98 565 1321 174 498 14 463 9433 9415 18,2 % 81 546 1135 17 4733 935 546 946 913 33,4 % 196 964 1834 1757 7226 157 549 13583 13334 249 1,8 % 91 464 849 89 3283 484 185 6165 5999 166 2,7 % 124 774 1592 1364 5763 899 339 1855 179 146 1,3 % 32 156 318 297 1196 168 119 2286 2227 59 2,6 % 12 48 151 111 461 86 43 912 912, % 24 19 259 29 859 148 81 1689 166 29 1,7 % 65 328 625 557 256 443 229 4753 4724 29,6 % 86 589 1196 963 482 647 332 7895 7815 8 1, % 25 17 237 191 876 166 63 1665 1639 26 1,6 % 6 368 76 749 332 575 29 5834 5816 18,3 % 23 118 237 22 946 168 14 1816 1791 25 1,4 % 1.3. Alderssammensetning 31.12.211 4,3 6,7 3 7,5 3,1 7,1 3,8 6,4 4 7,1 4,1 6,6 4,2 7,5 4,7 5,3 4,7 6,7 4,8 6,9 4,8 6,5 4,9 6 5 6,3 5,2 6,8 5,7 6,5 6 1 2 3 4 5 6 7 8 Andel 8 år og over Andel 1-5 år Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 6
2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat -11,4-9,7-1 -6,8-5,7-5,3-5,6-1,4-3,1 -,4-1,2-3,2-2,9 -,9-2,9 -,4-2,1-3,8 1,8 2,2 1,3 1,1 3,7 5,2 2,5 3,5 2,7 2,8 2 1,6 2,4,9 4,4-14 -12-1 -8-6 -4-2 2 4 6 8 21 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 211 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 7
2.2. Netto driftsresultat -6,7-5,3 -,1 -,1,6 1,2 1,9,6,4 1,2 3,5 2,2 2,5 2,1 2,9 2,9 2,1 4,5 3,4 4,1 3,6 3,5 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 1,5 2,1 4 3,4-1 -5 5 1 15 2 21 Netto driftsresultat i prosentav brutto driftsinntekter, konsern 211 Netto driftsresultat i prosentav brutto driftsinntekter, konsern 4,9 6,6 7,8 8,4 9,2 9,7 13,5 18,1 2.3. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1 3,5,6 -,1 4,9-5,3 3,4 4,5 1,2-6,7 4,1,4 1,2 2,9 9,7 2,1 2,2 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,1 2,4,2 1,6-3,3 2,8 3,6,7-7,1 2,3 3,3,6 1,8,4,5 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 2,9 4,8 1,3,8 2,1 1,4 1,8,4,8,6,9,8 2,9,9 6,3 1,5 2,4 Finansieringskilde for investeringene i %, Overføring fra driftsregnskapet 5 5,4 3,8 12,7 13,2 4,8 13,2 9,9 12,5 16,4 1,4 7,9 16,4 24,3 22,1 9,5 7,2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 8
Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Finansieringskilde for investeringene i %, Overføring fra driftsregnskapet, konsern Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1 kroner Mva-refusjon i investeringsregnskapet 111 44779 849 5227 1722 5268 1895 664 188 84 2785 3572 3839 49 1851 Netto driftsresultat 62569 29733 319-541 39143-19881 2381 79 198-9338 12726 658 19 13699 2452 Overføring fra driftsregnskapet 46892 1799 3465 6439 15551 217 1837 17 496 168 2395 1429 3869 1252 21172 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 9
2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Frie inntekter i kr per innbygger Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Brutto driftsinntekter i kr per innbygger Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 1
2.5. Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter Gjeld Netto finans 25 2 15 6 4 2-2 1-4 5-6 -8 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Åse ral Hæ geb ost ad Lyn gda l Kvi nes dal Ve nn esl a Fle kke fjor d Sir dal Far sun d Ma rna Søg rda ne l Au dn eda l Lin des nes Son gda len Ma nd al Kris tia nsa nd Lan det ute n Osl o 43 48 53 58 63 65 67 69 75 75 76 85 93 12 11 74 9 Ves t- Ag der 152 168 182 176 173 189 175 179 21 194 26 23 228 235 229 199 211-4,2-7,9 -,5,1 3,3,9-3,1 3,7-5,8 2,5,3 1,9 3,5 2,8 5,3 4,2 3,2-1 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 11
Finansielle plasseringer 211, tall i 1 kr Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter 1411 2335 5766-743 363-276 751 32-1666 -1287-253 -893 3431 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret 29. Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc, som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. 2.6. Eiendomsskatt Eiendomsskatt 211, i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1,1 2,2 2,7 2,1 3,4,3 3 1,3 1,6,41,3 1,7,7 1,7 1,1 3,4 2,1 1,6 1,6 11,4 16,1 19,5 5 1 15 2 25 Eiendomsskatt på annen eiendom Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt, er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 29 er navnet på art 874 endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 12
næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Fra og med 29 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt 211, totale inntekter per kommune 211 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 247382 6982 1864 23688 1366 182 18385 7775 161 33773 21218 12555 6218 1328 489 19854 164 18214 6121 6121 21641 21641 121 121 5368 5368 5453 5453 5675 5675 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 13
2.7. Kommunal eiendomsforvaltning 3988 3884 476 4535 446 3798 366 3532 3388 3149 2888 2799 6811 648 644 973 15144 2 4 6 8 1 12 14 16 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Fra 28 har det vært egen rapportering fra kommunene om eiendomsforvaltning. Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 14
842 858 928 866 813 776 772 77 719 663 623 62 612 581 568 143 2 4 6 8 1 12 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 15
3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage 1483 99312 16927 1684 73412 133625 7337 118254 2556 11755 1699 1588 15418 11491 13212 99377 3729 95112 17512 94623 19294 9287 22358 91353 2571 91172 18349 953 18421 89533 1356 8743 8775 8513 2 4 6 8 1 12 14 16 21 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 211 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. 3.2. Dekningsgrader barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91 87,5 92,2 87 85,4 78,9 87 84 87,5 81,7 88,7 91,2 74,8 85,9 83,9 9,4 88,7 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 6,8 3,7 8,2 3,7 7,7 4 18,8 4,6 2,3 3,3 4,6 5,7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 8,7 73,6 84,4 73,1 71,9 67,1 74,7 75,8 75 6,5 75 73,8 4 71,4 72,4 8,4 76,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98 96,6 96,9 96,1 95,5 88,6 93,8 89,4 96,4 95,5 97,1 12, 2 95,5 97,1 95 97 96,9 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 38,7 21,6 28,9 57,7 29,5 93,2 44 1 1 1 54,6 61,6 1 1 1 5,9 45,2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 16
Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Åser al Aud Sird ned al al Hæg Kvin Mar Lind ebos esda nard esne tad l al s Lyng dal Ven Fars nesl und a Flek kefj ord Man dal Søgn e Song Krist dale ians n and Land et uten Oslo Vest - Agd er 31 47,2 58,6 61,2 63,6 66,4 66,8 69,8 73,6 76,5 78,5 81,6 84,9 85 91,8 92,4 83,3 69 52,8 41,4 38,8 36,4 33,6 33,2 3,2 26,4 23,5 21,5 18,4 15,1 15 8,2 7,6 16,7 Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 17
3.3. Produktivitet barnehage 9 14 8 7 6 5 12 1 8 4 3 2 1 6 4 2 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern Hæge bosta d Audne dal Kvines dal Songd Lyngd Mand Marn alen al al ardal Flekke fjord Lindes nes Lande Venne Kristia Farsu Vestt uten sla nsand nd Agder Oslo 67 83 62 77 5 49 52 55 46 48 52 46 53 52 52 5 52 7331 7757 8482 8713 1556 1564 1574 11426 11455 11866 12131 12346 12438 1252 1312 11565 11613 3.4. Kvalitet, barnehage 34,8 35,6 32,6 32,9 37,5 41,4 37,5 41,2 38,4 38,8 37,2 37,7 35,7 39,5 32,7 35,2 27,8 34,2 31,9 33,1 3 32,1 25,5 31,1 28,6 3,2 28,9 34 25,7 37,5 22,2 25,5 2,6 3,4 5 1 15 2 25 3 35 4 45 21 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 211 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 18
4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet en rapport kalt opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden (http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=54838&amid=3539975). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon om tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene. 4.1. Prioritering netto driftsutgifter til skole 9516 9873 992 9326 11845 12686 11129 1712 1181 168 1656 9836 1579 194 1568 1248 1395 9158 138 9869 9863 9162 977 8973 9221 8525 8947 1616 1732 13694 12755 12526 17147 1825 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 21 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (22, 214), per innbygger 6-15 211 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (22, 214), per innbygger 6-15 Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 19
38 3915 6689 13539 123 532 389 198 4617 134 1659 3533 3383 328 2822 28 2231 14987 1492 26679 19761 19317 17398 1628 1776 1838 1792 15729 3278 15819 891 13767 179 1551 114 12148 2626 1154 2172 879 3555 5413 2757 5464 5818 3833 4884 2647 2135 442 1 2 3 4 5 6 7 211 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år 211 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år 211 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. 4.2. Dekningsgrader, skole Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,3 7,3 9,6 1,2 13,3 12,5 8,6 7,6 1,5 1,2 7,8 1,8 7,1 7,5 6,7 8,6 8,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,7 17,3 16,9 22,6 21,9 24 16,3 13,7 18 18,3 13,4 18,4 13,7 12,9 15,2 18,3 18,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 57,2 44,5 4,6 75 43,5 47,5 39,4 39,3 37,8 22,2 3,9 37,6 4,2 59,5 61,8 61,3 5,9 Andel elever i kommunal og privat SFO med 1% plass 53,1 33,8 24,9 4,3 15 2,4 11,4 8,3 11,8 54,5 15,1 19,8 2,9 4,5 18,2 53,9 35,6 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 2
etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler av alle elever i grunnskole og spesialskole Indikatoren viser andelen elever i spesialskoler og elever i spesialgrupper i ordinære grunnskoler av alle elever. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i 1.-4. klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. 4.3. Produktivitet, skole 89341 91441 95444 85189 8961 92948 14858 15871 15822 115224 13549 156592 116146 123919 13366 119396 1228 12227 12651 12536 17255 87868 91954 11784 873 9194 98394 89611 91283 9589 89736 9818 95758 85556 89151 94392 9318 9145 94197 94937 87938 93254 8971 8629 89768 78623 78573 86967 78116 84 84752 2 4 6 8 1 12 14 16 18 29 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev 21 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev 211 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 21
Landet uten Oslo 24549 24163 22933 7876 26544 39686 24793 27485 27424 29976 2168 16654 1796 17835 1736 833 15743 15771 15415 777 7488 52642 3984 2681 12449 2279 8937 16846 8382 11162 829 15466 237 13965 7137 1695 5884 12386 7153 1454 4884 16153 2363 18971 8347 1171 782 15157 9124 939 1 2 3 4 5 6 7 8 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning Indikatoren viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre til SFO per bruker. Driftsutgifter til undervisningsmateriell (22), per elev, konsern 1215 2596 1792 21 1249 195 1957 1537 2517 1364 1163 1975 2597 375 273 1481 167 Elever per kommunal skole 254 296 259 191 227 19 277 15 153 115 154 176 78 127 119 23 218 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 4.årstrinn 14,8 16,6 13,9 1,6 12,3 12,4 12 12,7 8,2 1,7 14 12,9 1,9 13,5 1,1 12,9 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.- 7.årstrinn 15,3 16,9 14,6 11,9 13 12,1 13 9,6 1,8 9,5 12,5 11,7 1,5 11,8 1,8 12,9 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.- 1.årstrinn 16,1 17,8 16,8 15,3 14,7 14,7 14 13,3 11,2 14,8 15,4 14,4.. 13,6 1,6 14,6 15,5 Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (22, art 15), per grunnskoleelev. Art 15 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 22
Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. 4.4. Kvalitet, skole Poeng 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Prosent 12 1 98 96 94 92 9 Åser al Lind esn es Flek kefj ord Kvin esd al Krist Ven Lyn ians nesl gdal and a Søg ne Son Ma gdal ndal en Mar Fars nar und dal Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 39 39,1 38,6 4,3 38,5 37,6 39,6 38,5 38,5 39,5 37,7 41,1 43,3 Andel elever med direkte overgang fra 92,3 97 97,4 97,7 97,8 98,1 98,5 98,6 98,9 99 99,3 1 1 1 1 97,8 98,2 grunnskole til videregående opplæring Aud ned al Hæ geb osta d Sird al Lan det ute n Oslo Vest - Agd er 88 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 23
5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester 13196 13514 1372 14195 2818 2795 26195 2776 2141 22157 1864 2212 27 19841 17385 18436 17231 17538 1569 15938 15553 15562 14396 1571 13557 13655 11649 11794 11211 11725 11578 11663 1362 1994 5 1 15 2 25 3 21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 211 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 24
5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester Prosent 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Kvi nes dal Lyn gda l Lin des nes Son gda len Au dn eda l Ve nn esl a Søg ne Kris tia nsa nd Fle kke fjor d Ma nd al Far sun d Ma rna rda l Åse ral Hæ geb ost ad Sir dal Lan det ute n Osl o 5,1 4,4 5,8 6,9 4,6 6,8 5,3 7,3 6,4 7 4,3 11,4 7,1 12,2 4,6 5,2 6,6 Ves t- Ag der 7,3 7,8 62,6 58,4 55,5 52,6 52,2 49,5 48,5 46,8 49 36 37,5 32,3 27,7 49,7 51,3 24,5 24,8 31,5 34,7 39,9 4,6 42,5 43,2 45,1 46,3 46,8 52,6 55,4 55,5 67,7 45,2 42,1 Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner (f253+261), hjemmeboende (f254) og aktivisering, samt støttetjenester (f234). Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 25
5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester 35767 315526 332425 4133 461547 53114 449528 46887 41854 36122 376134 351555 375175 37523 356776 34168 352774 325528 329128 36839 32644 287119 322369 3417 31899 294392 3443 261548 271243 26934 265922 251773 253188 1 2 3 4 5 6 21 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker avkommunale pleie og omsorgstjenester 211 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker avkommunale pleie og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. 5.4. Dekningsgrader hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år 2 24 25 26 29 25 21 25 34 15 39 18 29 26 21 19 23 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 67-79 år. 8 66 85 77 86 15 58 71 198 68 61 83 12 13 77 77 8 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 348 284 371 337 29 384 336 294 372 37 441 476 286 51 356 345 353 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 9,8 1,1 12,1 11,3 13,2.. 2,5........ 26,4.. 24,6.. 11,8 12,9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 26
Landet uten Oslo 5.5. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester 18154 187973 197214 276779 341339 263368 28542 268681 275961 218257 234967 2437 28381 197723 196775 159699 182995 175368 18143 215422 176695 1748 176424 156387 161429 134157 159467 15519 15792 15352 147192 121671 11925 5 1 15 2 25 3 35 4 21 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 211 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. 5.6. Utdypende indikatorer/kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 3,6 3,6 5,5 7,4 6,1 4,3 6,8 9,3.... 4,5 7,4.. 3,3.. 6,1 4,6 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 261 1 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 23,3 14,1 13,3 17,1 16,9.. 29........ 21.. 21,5.. 19 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 1,4 9,3 11,8 15,3 13,2.. 19,2........ 2,4.. 22.. 12,2 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år + 9,4 1,4 12,2 9,8 13,2.. 21,1........ 28,5.. 25,7.. 11,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,4 3,6 8,8 15,6 6,1 12,1 1,3 23,6 3,8 1,8 8,8 1,8 8,1 3,3 1,6 7,4 6,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,7 4,6 4,8 3,2 3,4 4,3 3,2 2,3 3,4 6 2,8 4,9 3,8 6,2 2,8 4,7 3,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 6,4 7,4 9,6 14,5 7,6 7,7 11,1 14,9 6,1 8,4 7,7 11,1 8,5 1 4,2 1 8,3 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 4,7 28,6 33,8 18,3 37 39 35,9 45,1 55,3 47,9 33,5 51,9 43,8 3,2 48,1 38,4 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. 19, 7 12, 2 13, 3 37, 5 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 27
5.7. Prioritering institusjon 18,1 18 32,2 39 24,4 27,9 23,6 29,8 24 23,1 18,6 21,1 18,8 18,3 18,3 18,2 16,7 16,7 16,9 16,3 15,8 15,7 14,7 13,9 12,5 12 9,9 9,4 8,3 8,3 8,4 8,2 5 1 15 2 25 3 35 4 45 21 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie-og omsorgstjenester 211 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie-og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 28
5.8. Dekningsgrader i institusjon Andel beboere på institusjon under 67 år 14,5 13,2 11.. 5,7.. 25................ 1,6 11,8 Andel beboere 8 år og over i institusjoner 71,3 72,2 72,5 81,6 72,4 67,9 57,4 92 85,7 88,2 84 75 76,2 64,5 92,3 72 73 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon 1,2 1,6 1,5.. 1,8.. 1,3................ 1,7 1,3 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 12,1 14,7 14,3 15,4 11,5 1,3 11,5 19,3 27,9 18,5 9,2 6,3 25,4 6,9 23,1 13,8 12,6 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 16,3 17,2 12 9 6,5 28,6 26,3 1 12,5 4,2 36,4 4 16,7 27,3 24,4 16,5 16,6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 25,3 34,4 33,7 36 25,8 42,9 49,1 23,3.. 25 68,2 6 33,3.. 34,1 24,9 29,9 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,2 1,6 12 5,4 28,6.... 13,6 2 8,3 24,2 14,6 5,3 5,4 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,43,29,2,39,18,31,3,4,29,47,24,34,67,48,67,39,37 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,2,14,89,24,12,96,6,4,43,24 2 2,54,7,74,28,32,36 System for brukerundersøkelser i institusjon 1 1 1 1 1 1 1 1 1 252 9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf. 7-12 med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. I Sosial- og helsedirektoratets rapport IS- 1422, Kartlegging av fysioterapitjenesten i kommunene, vises det til en nedganng i fysioterapiårsverk i institusjon de senere år. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 25 (25-26) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, hvor det legges vekt på tverrfagligheten i omsorgsarbeidet. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 29
5.9. Produktivitet, institusjonsplasser 849877 893615 12793 1199633 11888 16885 9486 125114 84546 966676 956375 965312 77927 941833 888625 939932 97317 937634 9844 925998 8513 89456 765838 855471 817667 846229 719417 824583 73314 7829 741727 712167 2 4 6 8 1 12 14 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. 21 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 211 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 3
5.1. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg 77 78 73 73 88 89 86 87 81 85 82 83 81 83 77 81 83 81 77 79 79 78 76 77 72 75 72 74 74 74 72 72 69 72 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 21 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 211 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren f.o.m. 23-årgangen. I de foreløpige tallene publisert 15.6 er alle avtalte årsverk pr. 1.1 for fjoråret med, også for vikarer, og inkludert fødselspermisjon. Korrekt fordeling på KOSTRA-funksjon er betinget av at den enkelte ansatte er oppført med korrekt virksomhet i Aa-registeret. Mange kommuners oppdatering av de registre som statistikken baserer seg på har vært mangelfull, og flere kommuner holder nå på med opprydding i Enhetsregisteret og Aa-registeret. Det at vi har får hevet kvaliteten på tallene vil på en annen side bety at endringstallene ikke vil gi et godt bilde for utviklingen siste år i de kommuner som har hatt store feil å rette opp. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 31
6. Kommunehelse, konsern 6.1. Prioritering 1671 1827 1834 196 2246 261 2339 196 2285 1678 1988 1787 1922 1695 177 127 1743 147 1664 1582 1654 1363 1642 1456 1583 1414 1484 3576 2967 41 599 5783 5829 67 1 2 3 4 5 6 7 21 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 211 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 32
6.2. Dekningsgrader Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,3 9,3 9,9 7,9 8,8 9,8 11,3 32,9 9,6 1,2 8,6 22,2 9,3 22 9,6 9,9 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 95 1 92 1 85 11 86 13 1 162 99 16 83 1 1 97 96 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1 innbyggere 13-2 år 1,1 1,2 23,1,9.. 1,1 3,5.. 9,9........ Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. Funksjon 232 62,6 57,8 6,3 71,8 49,1 48,6 33,4 11,1 166,7 6,2 45,8 26,7 6,6 7,1 57,8 57,2 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. Funksjon 232 39 72,5 53,2 1 53,2 44 99,1 83,3 65,9 64,5 48,4 49,5 Årsverk leger pr 1 plasser i institusjon 9,8 7,8 5,1 1,7 4,6 6,1 7,5 8,9 6,7 8,9 7,3 8,3 15,6 11,3 11,4 1,1 8,9 Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 5,4 4,6 8,6 4,3 6,5 7,8 4,1 3,2 11,5 5,9 6,3 4,3 9,9 4,2 5,3 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 11 8,3 13,8 1,3 1,9 12,1 9,4......... 15,4 8,3......... 1,6 1,6 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 33
7. Sosialtjenesten, konsern 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern -174-368 252 2587 2546 2525 425 2468 3367 356 314 2862 2679 2548 2628 268 2282 211 2217 2463 229 184 1858 1644 1545 8 1483 1458 1377 985 987 843 555 4973-3 -2-1 1 2 3 4 5 6 21 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern 211 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp) i kroner pr innbygger 2-66 år. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 34
7.2. Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere 1 1,5 1,9 1,4 1,8 2,3 2 2,9 3,1 2,7 3 2,6 3 3,6 3,4 3,8 3,7 4,5 4,4 4,3 4,4 4,9 4,3 4 3,7 3,7 3,6 3,6 3,5 3,7 3,4 3,6 3,3 3,3 1 2 3 4 5 6 21 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år 211 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 35
7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten 82821 88579 72351 76915 1233 88839 11369 9889 12267 63336 97165 7667 85846 6311 78718 6996 77992 7234 68718 76512 65886 616 64133 51328 63442 71342 6729 53662 58732 58892 5662 191533 193625 183667 5 1 15 2 25 21 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 211 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene på funksjon 242, 243, 281 inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 36
7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten,96,91,94,95 1,37 1,45 1,14 1,21,6 1,12,65 1,5,99 1,28,75,82,91,75,82,74,68 1,33,62,63,58,57,3,44,56,37,32,61,19,19,2,4,6,8 1 1,2 1,4 1,6 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. 21 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger 211 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger Indikatoren viser antall årsverk i sosialtjenesten for funksjonene 242, 242 (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid) og funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 37
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 3,7 2,8 3,7 4 4,5 2,6 4,2 1,8.. 3 2,3 4,2.. 3,9 5...... Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 4,4 3,7 3,6 2,8 4,7 3,4 4,7 3,3 2,7 4,3 3 4 3,1 3,5 2,4...... Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 27,9 2,5 2,6 19 35,6 15,2 3,7 12,5.... 1 27,4.. 24,2.. 32,9 26 Andel av de statlig veiledende utgiftene som inngår i den kommunal stønadsnormen for enslige mottakere uten barn 1 1 1 33 1 1 1 1 1 1 83 1.. 83 1.... Andel av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan 3,5 1,8........ 1,6.. 3,8........ 3,9.. 3,7 3,3 Andel sosialhjelpsmottakere som har fått oppnevnt koordinator for individuell plam 3,5 3,5........ 1,6.. 3,8........ 3,9.. 3,7 3,8 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 6,8 45,3 51,2 47,9 39,9 42,8 29,1 33,3.... 7,7 47,8 33,3 39,1 5 42,6 5 Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten (1=ja, =nei) 1 1 1 1 1 92 5 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr. 29.6.12. Gjennomsnittlig stønadslengde Indikatoren kan måle i hvilken grad Sosialtjenestelovens intensjon om å gjøre mottakerne økonomisk selvhjulpne gjør seg gjeldende. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntektssikring i påvente av tiltak, arbeid eller trygd. Indikatoren kan sies å belyse i hvor stor grad Sosial- og helsedirektoratets kvalitetsstrategi om at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, blir oppfylt. Mottak av økonomisk sosialhjelp kan gi et negativ stigma som det er viktig å redusere til et minimum. Men på den annen side er det viktig med rett tiltak til rett tid, noe som for enkelte mottakere kan vise seg å være lengre stønadstid. Indikatoren viser resultatkvalitet. Andel av de statlig veiledende utgiftene som inngår i den kommunale stønadsnormen for enslige mottakere uten barn For stønadsmottakerne er det viktig at kommunen tilbyr en forutsigbar basis inntekt som ivaretar de livsnødvendige utgiftene i en nødssituasjon (et siste sikkerhetsnett). Indikatoren peker på i hvor stor grad målet i Sosial- og helsedirektoratets kvalitetsstrategi om at tjenestene skal være trygge, sikre, tilgjengelige og rettferdig fordelt, er oppfylt. Indikatoren viser strukturkvalitet. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 38
8. Barnevern 8.1. Prioritering, barnevern 568 571 5842 6192 1341 999 8194 98 7694 8827 7844 7441 6599 6354 5462 5842 5314 5714 6488 571 4417 565 487 5624 5455 5575 5288 518 417 4484 418 3783 2242 333 2 4 6 8 1 12 21 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern 211 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien, inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 39
8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak 4,5 4,6 4,5 4,7 6,2 7,5 4,8 6,2 6 5,7 4,8 5,4 4,8 5,6 4,6 4,6 4,5 4,5 4 4,3 4,3 4,3 3,9 4,2 3,7 4,5 3,4 3,6 3 3,5 1,7 2,9 1,7 2 1 2 3 4 5 6 7 8 21 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 211 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 3,6 3 3,2 2,7 3,3 3,2 2,2 3,2 3 3,4 3,1 2,2 3,6 2,4 2,3 3,2 3,2 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 11,6 3,6 22,9 24,2 38,5 16,7 5,9 2,7 25 2 2,6 18,3 8,3 17 76,9 26,5 16 System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten 1 1 1 1 1 1 1 1 Benyttet brukerundersøkelse siste år 1 1 1 1 1 1.... Innført internkontroll i barnevernstjenesten 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1.... Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 56 89 87 88 86 94 1 54 1 1 81 83 1 86 1 8 72 Stillinger med fagutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 4
Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn -17 år i kommunen. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Indikatorene forteller hvor mange av undersøkelsene som i statistikkåret hadde en behandlingstid på over de tre måneder som barnevernloven (BLV) setter, jf BVL 6-9. En høy andel forteller at kommunen har mange saker med behandlingstid utover fristen for behandling av undersøkelser i barnevernet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis snakk om lovbrudd da, loven åpner for at "i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder". 9. Landbruk 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal Landbrukseiendomme r, antall 418 588 839 638 393 288 361 422 25 322 668 7 346 877 334 7399 Produktivt skogareal, dekar 148748 126727 721 16382 253494 151983 92297 26656 174115 169456 159789 162857 159187 238483 69521 248345 Jordbruksbe drifter, antall 53 84 146 89 68 5 42 77 5 58 83 84 84 117 75 116 Jordbruksar eal i drift, dekar 448 9217 31574 14132 11667 9478 436 1213 1268 144 12428 11963 13447 225 11231 188523 9.2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, dekar 81 22 5 27 8 17 2 6 1 13 44 43 2 4 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 5 1 5 5 2 2 1 6 1 2 1 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis 5 1 2 4 2 2 1 5 1 2 1 Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter % av søknader i alt.. 1 1 4 8 1 1.. 1.. 83,3 1 1 1.. Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 1 1 88 86,7 6 9 87,5 1 1 1 92,3 94,1 1 97 1 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 41
9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 139 289 393 15 1 34 773 792 711 1383 1419 1192 1188 1121 119 16 1917 222 2131 193 1879 2445 2511 282 2924 2799 3358 5 1 15 2 25 3 35 4 21 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring 211 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Figuren viser kommunens brutto driftsutgifter til Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (KOSTRA funksjon 329), og omfatter utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 42
1. Miljø 1.1. Prioritering fysisk planlegging mm. ikke konsern -81 56 511 693 749 61 66 85 752 775 483 684 63 654 51 357 398 161 264 27 25 163 1169 1264 1181 1162 183 171 173 199 3327 3387 3514 378-5 5 1 15 2 25 3 35 4 21 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturm., natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 36 og 365) 211 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturm., natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 36 og 365) Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Indikatoren dekker funksjonene 31 plansaksbehandling, 32 bygge- og delesaksbehandling og seksjonering, 33 kart og oppmåling, 335 rekreasjon i tettsted, 36 naturforvalting og friluftsliv og 365 kulturminnevern. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 43
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 335, 36 og 365) Konserntall 4 35 3 25 2 15 1 5-5 Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, konsern (365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, konsern (36) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, konsern (335) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger, konsern (33) Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger, konsern (32) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern (31) Lind esn es Son Lyn Fars gdal gdal und en Ven Søg nesl ne a Kris Ma tian ndal san d Flek kefj ord Aud ned al Mar nar dal Kvin esd al Hæ geb osta d Åse ral Sird al Lan det ute n Osl o 1 5 6 7 13 1 1 3 88 48 9 9 Ves t- Agd er 7 111-133 91 9 227 17 144 122 578 164 329 1625 178 992 65 152 76 9 21 17 247 154 187 294 266 38 46 311 11 716 1254 151 245-48 1-13 3 64 45 73 62 267 388 73 23-6 292 52 94 77 69 1-17 7-96 18 125-4 145 176 173 137 261 479 269 11 17 1 38 125 252 199 89 192 3 27 2 74 254 1 1674 744 181 25 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 44