Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2013-2020

Avfallsplan 2013-2020 0

Avfallsplan 2013-2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 5 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020.... 7 3.1 Avfallshierarkiet... 7 3.2 Hovedmål for avfallshåndteringen i regionen.... 7 3.3 Miljø... 7 3.3.1 Avfallsmengder... 7 3.3.2 Utsorteringsgrad... 9 3.3.3 Klima... 11 3.3.4 Farlig avfall... 12 3.3.5 Generell forsøpling... 13 3.3.6 Estetiske forhold... 14 3.4 Kunde... 14 3.4.1 Kundetilfredshet... 14 3.4.2 Universell utforming... 15 3.4.3 Renovasjonsløsninger i konsentrert bebyggelse... 16 3.5 Økonomi og gebyrnivå... 18 3.5.1 Kostnader for renovasjon... 18 3.5.2 Selvkost. Prinsipper for fordeling av Hias kostnader mellom kommunene... 18 3.5.3 Resultatmål og strategier økonomi og gebyrnivå... 19 3.5.4 Gjennomføring av tiltak som medfører vesentlige endringer i avfallsordningen og avfallsgebyr.... 20 1

Avfallsplan 2013-2020 VEDLEGG Vedlegg 1 Organisering og innsamling av husholdningsavfall i dag Vedlegg 2 Rammebetingelser Vedlegg 3 Evaluering av avfallsplan 2006-10 Vedlegg 4 Kundeundersøkelse 2010 Vedlegg 5 Norsk Avfalls benchmarking Vedlegg 6 Utviklingstrender innen avfallssektoren Vedlegg 7 Mer avfall til forbrenning? Vedlegg 8 Rapport fra Løten kommunes ressursgruppe for universell utforming 2

Avfallsplan 2013-2020 1 FORORD Etter forurensingsloven skal kommunene sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Renovasjonsordningen for husholdninger i vår region har i hovedsak vært uendret fra 2000. Den er godt innarbeidet og harmonisert med nasjonal avfallspolitikk. Det er ikke krav i lov/forskrift til kommunene om å utarbeide avfallsplan. Det er likevel med jevne mellomrom behov for kritisk gjennomgang og evaluering av målsettinger og ordninger. Kommunene har derfor vedtatt å utarbeide felles avfallsplan for perioden 2013-2020, og at denne skal behandles og vedtas i hver kommune som en kommunedelplan. Forrige avfallsplan for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange ble vedtatt i 2006, og planperioden var 2006-10. Den nye avfallsplanen har planperiode 2013-2020, med en gjennomgang og oppdatering av planen midt i denne perioden (2015). Avfallsplanen inneholder kommunenes mål og hovedstrategier for avfallshåndtering. Selve planen har en valgt å holde på et nokså kortfattet og overordnet nivå. Plandokumentet inneholder mål, hovedstrategier og de viktigste vurderinger bak disse. Det er angitt mål innenfor perspektivene miljø, kunde og økonomi. Avfallsplanen har en vedleggsdel som inneholder faglig bakgrunnsstoff. Her finner en beskrivelse av nåværende avfallshåndtering, evaluering av gjeldende avfallsplan, beskrivelse av rammebetingelser og utviklingstendenser, samt mer detaljerte faglige vurderinger. Renovasjonsordningen og avfallshåndteringen i vår region administreres av Hias. De 4 interkommunale selskapene GLØR IKS (Lillehammer, Øyer, Gausdal), GLT-Avfall IKS (Gjøvik, Land, Toten), SØIR IKS (Elverum, Åmot, Trysil) og Hias IKS gjennomførte i 2011 et utredningsprosjekt med sikte på å vurdere framtidig organisering og struktur for avfallssektoren i disse områdene. Utredningen er gjort i lys av generelle utviklingstrekk, nye rammebetingelser, miljøkrav og muligheter for verdiskapning. Prosjektets anbefaling var at selskapene fortsatt skal ha en aktiv rolle både innen husholdnings- og næringsrenovasjon, og at det etableres et nytt avfallsselskap eid av de 15 kommunene som i dag er eiere av de 4 nåværende, interkommunale avfallsselskapene. Det gjenstår prosesser både i selskapene og deres eierkommuner før det er klart om det blir et nytt selskap eller eventuelt andre former for utvidet samarbeide mellom de nåværende selskapene. Et utvidet samarbeid i Innlandet kan ha konsekvenser for husholdningsrenovasjonen i vårt område. Avfallsplanen vil likevel være det dokument som angir kommunenes mål og strategier innenfor avfallssektoren og er dermed førende også for et eventuelt framtidig selskap som omfatter et større geografisk område. Eventuelle endringer i renovasjonsordningen som ikke er i henhold til avfallsplanen forutsettes derfor behandlet særskilt i kommunene. Arbeidet med avfallsplanen er gjennomført av en arbeidsgruppe under ledelse av en styringsgruppe og med en politisk referansegruppe. Hoveddelen av planarbeidet har pågått i perioden august 2010-desember 2011. 3

Avfallsplan 2013-2020 Arbeidsgruppens medlemmer har vært: Yngvar Pederstad Reidar Aas Per Even Johansen Trond Arve Nilsen Grethe Olsbye Helge Bryhni Terje Wikstrøm Plan og utviklingssjef, Løten kommune (arbeidsgruppens leder) Leder Teknisk drift og anlegg, Hamar kommune Teknisk virksomhetsleder, Ringsaker kommune Virksomhetsleder Kommunalteknikk, Stange kommune Renovasjonssjef, Hias Seniorrådgiver, Hias Plansjef, Hias, (sekretær) Fra august 2011 har også kommunalsjef Jørn Haugen og fungerende virksomhetsleder Knut Hushagen fra Stange kommune deltatt i arbeidsgruppens møter, fordi Trond Arve Nilsen sluttet i sin stilling 01.08.2011. Styringsgruppens medlemmer har vært: Svein M. Skaaraas Rådmann, Hamar kommune (til 01.06.2012) Martin Kulild Rådmann Hamar kommune (fra 01.09.2012) Gaute Arneson Rådmann, Løten kommune (til 28.02.2011) Tollef Imsdalen Rådmann Løten kommune (fra 01.03.2011) Jørn Strand Rådmann, Ringsaker kommune Stein Erik Thorud Rådmann, Stange kommune Referansegruppens medlemmer: Frøydis Sund Hamar kommune (til 31.12.2010) Kristin Sletten Hamar kommune (fra 01.01.2011) Mona Myrvang Nygaard Løten kommune Ole Johan Hjelmstad Ringsaker kommune Benedichte O. Nymoen Stange kommune Planen er gjort gjeldende gjennom følgende vedtak i de enkelte kommuner: Hamar kommunestyre 19.06.2013 sak 65/13 Løten kommunestyre 19.06.2013 sak 20/13 Ringsaker kommunestyre 29.05.2013 sak 47/13 Stange kommunestyre 19.06.2013 sak 30/13 4

Avfallsplan 2013-2020 2 SAMMENDRAG Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet angir en prioritert rekkefølge for hvordan avfallsproblemene skal løses, som gjenspeiler myndighetenes politikk på dette området. Avfallshierarkiet innebærer at en først skal søke å unngå at avfall oppstår. Deretter kommer i prioritert rekkefølge: Ombruk av avfallet, materialgjenvinning, energiutnytting og deponering. Det er tatt utgangspunkt i avfallshierarkiet, når det gjelder utforming av målsettinger i denne avfallsplanen. Hovedmål for avfallshåndteringen i regionen. Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering, fornøyde avfallskunder, samt unngå forsøpling. Resultatmål miljø Økning i mengde husholdningsavfall i prosent skal være lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Andel restavfall levert til energiutnyttelse, eksklusive våtorganisk (matavfall), skal innen 2015 ikke være mer enn 20 % av innsamlet mengde husholdningsavfall, fritidsbebyggelse inkludert. Det er mål om ytterligere reduksjon fram mot 2020. Andel restavfall fra fritidsbebyggelse skal reduseres betydelig. Utslippet av klimagasser på grunn av avfallshåndteringen skal reduseres i forhold til dagens nivå fram mot 2020. Innsamlet mengde farlig avfall fra husholdninger skal øke fram mot 2015 i forhold 2010-nivå. Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av løsninger for renovasjon. 5

Avfallsplan 2013-2020 Resultatmål kunde Kundetilfredsheten skal være bedre enn gjennomsnittet for de kommuner og selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Eksisterende anlegg og oppsamlingsløsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 2015. Det skal som hovedregel etableres felles avfallsløsninger i nye utbyggingsområder med konsentrert bebyggelse. Resultatmål økonomi og gebyrnivå Gebyrene skal være lavest mulig med utgangspunkt i oppfyllelse av mål i denne planen, og ikke høyere enn gjennomsnittet i de kommuner/selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Ved varierende standard eller nivå på tjenesten mellom kommuner skal den enkelte kommunes andel av Hias kostnader stå i forhold til den tjeneste som gis. 6

Avfallsplan 2013-2020 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020. 3.1 Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet angir en prioritert rekkefølge for hvordan avfallsproblemene skal løses, som gjenspeiler myndighetenes politikk på dette området. Avfallshierarkiet innebærer at en først skal søke å unngå at avfall oppstår. Deretter kommer i prioritert rekkefølge: Ombruk av avfallet, materialgjenvinning fra avfallet og energiutnytting. Til slutt kommer deponering, som er den minst ønskelige løsning. Både innen EØS og hos nasjonale myndigheter er avfallshierarkiet retningsgivende for avfallspolitikken. 3.2 Hovedmål for avfallshåndteringen i regionen. Effektmål: Hamarregionen skal ha en bærekraftig og kostnadseffektiv avfallshåndtering, fornøyde avfallskunder, samt unngå forsøpling. 3.3 Miljø 3.3.1 Avfallsmengder Resultatmål: Økning i mengde husholdningsavfall i prosent skal være lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Status: I perioden 2005-2010 var økningen i vår region omtrent på nivå med resten av Norge. Begrensning av avfallsmengder ved å unngå at avfall oppstår og gjennom ombruk er høyeste nivå i avfallshierarkiet. I tillegg til det miljømessige aspektet har økning i avfallsmengdene også en økonomisk konsekvens. Økt avfallsmengde gir økte kostnader. 7

Avfallsplan 2013-2020 Det nasjonale mål er at økning i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn økningen i brutto nasjonalprodukt. Dette var også målet i forrige avfallsplan. Dette målet har vist seg vanskelig å nå, både på nasjonalt og lokalt plan. Mengde generert avfall ser ut til å ha klar sammenheng med utviklingen i materiell velstand. Kommunene og avfallsselskapene har begrenset mulighet til å styre utviklingen i avfallsmengder. Påvirkning av befolkningen gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid er det viktigste redskapet. En realistisk målsetting på dette området vil være at økningen i avfallsmengden i regionen skal være mindre enn landsgjennomsnittet. I de siste år har økningen i regionen vært omtrent som landsgjennomsnittet, og målsettingen innebærer derfor et ønske om forbedring. Ombruk kan omfatte salg, bytte eller reparasjon av brukte gjenstander. Hias vil i løpet av våren 2012 utarbeide en ombruksstrategi som tar for seg hvordan selskapet kan bidra til mer ombruk. Dette kan gjøres enten ved å stimulere private virksomheter og ideelle organisasjoner eller gjennom egne tiltak i Hias. Strategier Informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot befolkningen gjennom ulike informasjonskanaler. Tilrettelegging for mer ombruk ved gjennomføring av ombruksstrategi Påvirke myndighetene gjennom avfallsselskapenes interesseorganisasjoner. Gjennomføres av Hias Hias Hias Konsekvens for avfallsgebyr Ingen Under utredning trolig liten Ingen Holdningsskapende arbeid : Skolebesøk på gjenvinningsstasjon 8

Avfallsplan 2013-2020 3.3.2 Utsorteringsgrad Resultatmål: Andel restavfall levert til energiutnyttelse, eksklusive våtorganisk (matavfall), skal innen 2015 ikke være mer enn 20 % av innsamlet mengde husholdningsavfall, fritidsbebyggelse inkludert. Det er mål om ytterligere reduksjon fram mot 2020. Andel restavfall fra fritidsbebyggelse skal reduseres betydelig. Status: I 2010 var prosentandelen 22 %, For fritidsbebyggelsen isolert var andelen 76 %. Vurdering: Materialgjenvinning er neste trinn i avfallshierarkiet, etter reduksjon av avfallsmengden. Det nasjonale målet er at 80 % av avfallet skal gå til gjenvinning, energigjenvinning inkludert. Selv om det er noe uklart hva dette målet innebærer i praksis, må det antas å være nådd for vår region. Vi har valgt å knytte resultatmålet til den andel av avfallet som leveres som restavfall til energiutnyttelse. Dette er det som er igjen, når fraksjoner til materialgjenvinning, rene fraksjoner til energiutnyttelse (treverk), og ubrennbart restavfall til deponi er tatt ut. Målet innebærer at utsortering kan gjøres både ved kildesortering og sentralsortering. Teknologiutviklingen går raskt mot stadig bedre og mer effektive metoder for utsortering og gjenvinning. Dette vil gi ytterligere økt miljøgevinst og lønnsomhet ved utsortering. Det synes å bli mer aktuelt at en del av utsorteringen til gjenvinning i framtida vil skje ved sentralsortering etter at avfallet er samlet inn. Dette kan være aktuelt både som en delvis erstatning for kildesortering (f,eks, plast, glass mm), og som sentralsortering av restavfall for å ta ut gjenværende gjenvinnbart avfall. Plukkanalyser tyder på at ca. 80 % av innholdet i restavfallet fra husholdninger i Hamarregionen kan materialgjenvinnes. Det er derfor et potensial for ytterligere utsortering, og det er 2 grunner til at dette bør tilstrebes: I tråd med avfallshierarkiet vil den miljømessige gevinsten øke med økt utsorteringsgrad. Beregninger viser dessuten at for de fleste fraksjoner vil utsortering til materialgjenvinning også ha en gunstig effekt på gebyrnivået, framfor levering som restavfall til energiutnyttelse. Resultatmålet om at andel restavfall, eksklusive våtorganisk, skal være maks. 20 % innebærer at fraksjoner som plast, papir og papp fortsatt må sorteres ut og leveres til materialgjenvinning. I vedlegg 7, Mer avfall til forbrenning?, har arbeidsgruppen gjort en vurdering om disse fraksjonene bør inngå i restavfallet og leveres til forbrenning med energiutnyttelse i stedet for nåværende levering til materialgjenvinning. Fordelene med levering til forbrenning er vurdert opp mot nasjonale myndigheters og EU,s retningslinjer om at avfallshierarkiet skal tillegges stor vekt. Arbeidsgruppen konkluderer med at den beste løsningen ut i fra nåværende situasjon og rammebetingelser er fortsatt levering av alle disse fraksjonene til materialgjenvinning. I fritidsbebyggelsen er restavfallsandelen så høy som 76 %, og det er derfor et potensial for betydelig bedring av utsorteringen i disse områdene. Det er derfor tatt med en særskilt målsetting om å redusere restavfallsandelen fra fritidsbebyggelsen. 9

Avfallsplan 2013-2020 Strategier Informasjon og holdningsskapende arbeid. Både generelt og særlig rettet mot fritidsbebyggelse. Økt tilgjengelighet på gjenvinningsstasjonene Utrede og evt. gjennomføre løsninger for å redusere restavfallsmengden fra fritidsbebyggelse innen 2013. Vurdere og evt. innføre nye løsninger innen innsamling og sortering. Gjennomføre kildesortering i kommunenes egne virksomheter, spesielt skoler og barnehager, men også offentlige plasser, parker ol. (eksemplets makt). Gjennomføres av Hias Hias Hias og kommunene Hias Kommunene Konsekvens for avfallsgebyr Ingen Liten (Lørdagsåpent hele året: 6 kr/abonnent pr. åpen stasjon) Må utredes Må utredes Ingen Innføring av nye tekniske løsninger som for eksempel sentralsortering vil medføre store investeringer. Kostnadene må avveies mot reduserte kostnader for avhending av gjenvinnbare fraksjoner før investering vedtas. Kildesortering ved Rollsløkka skole i Hamar. 10

Avfallsplan 2013-2020 3.3.3 Klima Resultatmål: Utslippet av klimagasser på grunn av avfallshåndteringen skal reduseres i forhold til dagens nivå fram mot 2020. Status: Hias har pr. i dag ikke etablert system for føring av klimaregnskap. Begrensing i mengde avfall og høy gjenvinningsgrad gir redusert energiforbruk fra fossile energikilder, og er derfor de viktigste bidragene fra avfallssektoren for å redusere utslipp av klimagasser. Målsettinger på disse områder er omtalt i kap. 3.3.1 og 3.3.2. Andre kilder til utslipp av klimagasser gjennom avfallshåndtering er utslipp av bl.a. metan fra avfallsdeponier, samt klimautslipp gjennom innsamling og transport av avfallet. Tiltak for bedre utnyttelse av deponigassen som energikilde vil medføre kostnader. (Utredning pågår). Bedre utnyttelse av gassen vil imidlertid også kunne gi økte inntekter eller lavere strømkostnader, avhengig hva gassen brukes til. Hias har pr. i dag ikke etablert system for føring av klimaregnskap. Det er vanskelig å sette noe konkret resultatmål for reduksjon av utslipp av klimagasser før dette er gjort. Strategier Øke utnyttelsen av deponigassen på Heggvin som energikilde. Effektiv og miljøvennlig innsamling og transport av avfallet - også i forhold til klimautslipp. Søke klimavennlige løsninger ved behandling og avhending av avfallsfraksjonene. Utarbeide årlig klimaregnskap for Hias, inklusive fordeling på kommunene fra 2012. Gjennomføres av Hias Hias Hias Hias Konsekvens for avfallsgebyr Under utredning Liten Liten Ingen 11

Avfallsplan 2013-2020 3.3.4 Farlig avfall Innsamling av farlig avfall med Ella Miljøbil. Resultatmål: Innsamlet mengde farlig avfall fra husholdninger skal øke fram mot 2015 i forhold 2011-nivå. Mengde farlig avfall i restavfallet skal minst halveres og være under 50 tonn/år innen 2015. Status: Innsamlet mengde var i 2011 ca. 1100 tonn. Mengde farlig avfall i restavfallet i vår region ble i 2010 beregnet til ca. 100 tonn/år. Nasjonale myndigheter har stort fokus på farlig avfall og at dette skal tas hånd om forsvarlig. Innsamlet mengde farlig avfall pr. person i vår region er det dobbelte av gjennomsnittet for hele landet. Innsamlet mengde farlig avfall fra husholdningene i regionen økte med 50 % i perioden 2005-2010. Det meste (86 %) av denne økningen er impregnert treverk. Økningen i innsamlet impregnert treverk har flatet ut de siste årene. Selv om det fortsatt kan være noe farlig avfall på avveie, synes potensialet for økt levering av farlig avfall fra husholdningene til godkjent behandling å være begrenset. Selv om vi ligger godt an i landsmålestokk, bør det fortsatt være en målsetting å øke innsamlet mengde farlig avfall og redusere mengden farlig avfall i restavfallet. Strategier Informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot befolkningen gjennom ulike informasjonskanaler. Vurdere og evt gjennomføre bedre tilrettelegging for levering av farlig avfall. Påvirke lokalt næringsliv til mindre generering av farlig avfall og til å levere farlig avfall til godkjent Gjennomføres av Hias Hias Hias Konsekvenser for avfallsgebyr Ingen Liten (40-100 kr/abonnent pr. år) Ingen 12

Avfallsplan 2013-2020 mottak og behandling. Påvirke myndigheter og næringslivet generelt gjennom avfallsselskapenes interesseorganisasjoner. Hias Ingen 3.3.5 Generell forsøpling Resultatmål: Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Status: Ulovlige avfallsdeponier, ulovlig avfallsbrenning og forsøpling på offentlige områder og langs veger har fortsatt for stort omfang i vår region. Strategier Myndighetsutøvelse fra kommunenes side. Tilstrekkelig med avfallsbeholdere og hyppig opprydding på offentlige arealer. Tilrettelegge for, og gjennomføre årlige ryddeaksjoner på offentlige områder Gjennomføres av Kommunene Kommunene Kommunene Konsekvens for avfallsgebyr Inngår ikke i avfallsgebyr Liten Ingen Mjøsrensken Ryddeaksjon i regi av Hamar Naturskole 13

Avfallsplan 2013-2020 3.3.6 Estetiske forhold Resultatmål: Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av løsninger for renovasjon. Avfallsløsningene er en del av det offentlige rom, og det er viktig for helheten at også disse har en god estetisk utforming. Dette gjelder både for offentlige arealer som parker, gater og plasser, for gjenvinningsstasjoner og ubemannede returpunkter (småsamlere), samt for avfallsløsninger for husholdningene. Spesielt bør det legges vekt på estetisk gode løsninger i konsentrert bebyggelse. Strategier Legge vekt på estetiske forhold ved renovasjonsløsninger på offentlige steder. Legge vekt på estetiske forhold ved gjenvinningsstasjoner, ubemannede returpunkter og avfallsbeholdere. Legge vekt på estetiske forhold ved etablering renovasjonsløsninger i konsentrert bebyggelse. Gjennomføres av Kommunene Hias Hias og kommunene Konsekvens for avfallsgebyr Ingen Liten Liten 3.4 Kunde 3.4.1 Kundetilfredshet Resultatmål: Kundetilfredsheten skal være bedre enn gjennomsnittet for de kommuner og selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Status: Kundeundersøkelsen 2010 viser at kundenes tilfredshet med renovasjonstjenestene var omtrent på gjennomsnittet for de kommuner/selskaper som deltar i organisasjonen Avfall Norges benchmarking. Kundetilfredsheten var høyest i Stange og Løten og lavest i Ringsaker og Hamar. Sammenliknet med andre kommuner og avfallsselskaper var abonnentene i vår region mindre fornøyd enn gjennomsnittet med henting av avfallet og mer fornøyd enn gjennomsnittet med prisen. Tilfredsheten med pris har likevel forholdsvis lav prosentverdi også hos oss. Ulemper med våtorganisk avfall i varme sommerperioder antas å være en av årsakene til at kundetilfredsheten ikke er høyere. Kundeundersøkelsen 2010 viser at Hias har et godt omdømme i befolkningen og oppfattes som et miljøbevisst, innovativt og nyskapende selskap med samfunnsansvar og moral. Det er i prinsippet ikke noe i veien for at en kan ha fleksibilitet for de enkelte kommuner når det gjelder tilbud om renovasjonstjenester. Et eksempel på dette er dagens ordning i Ringsaker kommune, der abonnentene har maks henteavstand fra kjørbar veg på 30 meter, mens det er 4 meter i de øvrige kommuner. Med hensyn på effektivitet for den videre 14

Avfallsplan 2013-2020 håndtering av avfallet bør imidlertid antall fraksjoner være lik for alle kommuner når en ser innsamling, småsamlere og gjenvinningsstasjoner samlet. Det kan imidlertid tenkes fleksibilitet for den enkelte kommune når det gjelder henteavstand, papirinnsamling, innsamling av farlig avfall mv. Type innsamlingsløsning i konsentrert bebyggelse kan også tenkes å være fleksibel. For å få effektiv utnyttelse av spesialutstyr for tømming og transport, kan det imidlertid være gunstig med like løsninger. Strategier Vurdere ukentlig henting av våtorganisk avfall i sommermånedene Informasjon til abonnentene om tiltak for å unngå lukt og hygieniske problemer Gjennomføres av Hias og kommunene Hias Konsekvens for avfallsgebyr Liten (50 kr/år pr. abonnent) Ingen Informasjon om nytten av innsamlingsordningene Hias Ingen Økt tilgjengelighet på gjenvinningsstasjonene Hias Liten Lage en meny for valgfrie løsninger for de enkelte kommuner og abonnenter: Hias Varierende * *) Gebyrendring ved økt fleksibilitet vil gjelde de kommuner/abonnenter som ønsker høyere eller lavere nivå enn standard. 3.4.2 Universell utforming Resultatmål: Eksisterende anlegg og oppsamlingsløsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 2015. Status: Innkasthøyden ved noen konteinere ved gjenvinningsstasjonene, samt ved småsamlerne er for høy i forhold til kravet. Oppsamlingsenhetene ved de enkelte husstander tilfredsstilller kravet til høyde. Noen forbedringer vedrørende skilting og skrift kan gjøres. I henhold til «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne» som trådte i kraft 01.01.09 må krav til universell utforming tilfredsstilles for alle funksjoner i samfunnet som er beregnet på allmennheten så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Plikten til universell utforming betyr at virksomhetene er ansvarlige for å tilpasse og tilrettelegge de fysiske omgivelsene slik at flest mulige brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger. Hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Dette kravet vil også gjelde for avfallshåndtering, og ved nybygging eller hovedombygging må anlegg og innretninger utformes i henhold til kravene om universell utforming. Loven gir videre hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot publikum (allmennheten). I regjeringens 15

Avfallsplan 2013-2020 handlingsplan Norge universelt utformet 2025 legges en skrittvis og prioritert tilnærming til grunn. De enkelte forskriftene vil fastsette frister for oppgraderingen. Nåværende gjenvinningsstasjoner, småsamlere og andre returpunkter er ikke utformet spesielt med tanke på universell utforming. I planprosessen er Kompetansegruppen for Universell utforming i Løten kommune engasjert til å vurdere gjenvinningsstasjoner, småsamlere og oppsamlingsenheter i forhold til kravene om universell utforming. Gruppen har vært på Heggvin gjenvinningsstasjon og 2 småsamlere i Løten, samt sett på oppsamlingsenhetene for de enkelte husstander. Rapport fra gruppen er vedlegg 10 til avfallsplanen. Konklusjonene er at innkasthøyden ved noen konteinere ved gjenvinningsstasjonen, samt ved småsamlerne er for høy i forhold til kravet i byggteknisk forskrift. Oppsamlingsenhetene ved de enkelte husstander tilfredsstilller kravet til høyde. Noen forbedringer vedrørende skilting og skrift kan gjøres. Det foreslås at eksisterende renovasjonsanlegg og innretninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 2015. Dette vil i første rekke omfatte småsamlerne og de fleste gjenvinningsstasjonene. Ettersom småsamlerne er ubetjente bør disse prioriteres foran de bemannede gjenvinningsstasjonene ved tilretteleggelse for universell utforming. Universell utforming må da vurderes som en del av en generell vurdering av småsamlerordningen. Strategier Tilpasse anlegg og løsninger generelt med hensyn på kravene til universell utforming innen 2015, med småsamlerne som høyeste prioritet. Gjennomføres av Hias Konsekvens for avfallsgebyr Må utredes 3.4.3 Renovasjonsløsninger i konsentrert bebyggelse Resultatmål: Det skal som hovedregel etableres felles avfallsløsninger i nye utbyggingsområder med konsentrert bebyggelse. Status: I vår region er den nedgravde løsningen Molok benyttet i flere år, bl.a. for borettslag. Temaet er nå blitt aktuelt, og utredes, i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for strandsonen i Hamar. Utviklingen i retning av mer konsentrert boligbebyggelse medfører behov for å etablere andre løsninger for oppsamling av avfall enn tradisjonelle avfallsdunker og konteinere, både av estetiske hensyn og for å bedre tilgjengeligheten. Nedgravde løsninger, eventuelt i kombinasjon med avfallssug er aktuelle løsninger i slike områder. Slike løsninger etableres eller planlegges etablert nå i mange byer i hele Norge. I vår region er det mest aktuelle prosjektet planene for utbygging i strandsonen i Hamar. I denne forbindelse har Hjellnes Consult AS utredet 3 alternative løsninger for renovasjon for den framtidige, konsentrerte bolig- og næringsbebyggelsen i området. Løsningene som er vurdert er tradisjonelle oppsamlingsbeholdere, samt nedgravde beholdere både med tradisjonell tømming og avfallssug. Konklusjonen i utredningen er at det bør velges en løsning basert på nedgravde konteinere med tradisjonell tømming. 16

Avfallsplan 2013-2020 Molok oppsamlingsenheter benyttes ved mange borettslag i vår region Med denne utredningen som grunnlag bør det utarbeides generelle retningslinjer for renovasjonsløsninger i konsentrert bebyggelse som både angir tekniske løsninger og prinsipper for gebyrberegning og kostnadsfordeling mellom utbygger og Hias/kommunene. De tekniske løsningene bør standardiseres for å gi god utnyttelse av eventuelt spesialutstyr til innsamling. Etablering av nye, moderne oppsamlingsløsninger i områder med tett bebyggelse vil ofte medføre en høyere totalkostnad enn tradisjonelle renovasjonsløsninger, når en ser samlet på investerings- og driftskostnader. Det er derfor viktig å ha klare bestemmelser for hvordan slike merkostnader skal fordeles. Ofte er investeringskostnadene i oppsamlingsutstyret (beholdere, konteinere mv.) høye ved slike løsninger. Mange kommuner har som prinsipp at disse investeringskostnadene er en del av utbyggingskostnadene og ikke inngår i gebyrgrunnlaget. Dette begrunnes bl.a. med at disse løsningene gir mindre arealbruk til renovasjonsløsningene og et ryddigere nærmiljø. Det årlige avfallsgebyret vil da dekke driftskostnadene for tømming, transport og avhending av avfallet. Et spørsmål som også må avklares er om eventuelle merkostnader eller besparelser for Hias ved slike løsninger skal fordelses kun til de abonnenter som har disse løsningene eller om de skal fordeles på alle abonnenter. Stavanger kommune - innkast til nedgravd beholder 17

Avfallsplan 2013-2020 Strategier Videreutvikle samarbeid med plan- og bygningsmyndigheter og utbyggere om renovasjonsløsninger og bestemmelser for disse tidlig i planprosesser. (reguleringsplaner). Utrede og innføre alternative løsninger i konsentrert boligbebyggelse i samarbeid med utbyggere og grunneiere (ulike typer nedgravde løsninger, inklusive avfallssug). Utarbeide en veileder for renovasjonsløsninger for konsentrert bebyggelse, både med standardiserte krav til tekniske løsninger og regler for kostnadsfordeling og gebyrberegning. Gjennomføres av Hias og Kommunene Hias og Kommunene Hias og kommunene Konsekvens for avfallsgebyr Ingen Liten Ingen 3.5 Økonomi og gebyrnivå 3.5.1 Kostnader for renovasjon Grovt sett er gebyrgrunnlaget for renovasjon delt i tre like deler: 1) Kostnader tilknyttet innsamlingsordningen (kundeservice, gjenvinningsstasjoner, småsamlere, innsamlingsutstyr). Disse avhenger i stor grad av valgt innsamlingsordning. 2) Kostnader tilknyttet transport (transport innsamlingsordning og transport av fraksjoner til omlasting og sluttbehandling). Disse kostnadene blir i stort grad styrt av offentlige anbud. Grad av stordrift og antall tonn pr. kjørte km. har betydning for kostnadene. 3) Inntekter og kostnader tilknyttet omlasting, sortering og avhending av avfallsfraksjoner. Kostnadene avhenger av valgt løsning i aktivitet 1 (evt. motsatt) og derav følgende investeringer og driftsopplegg. Markedsprisene på levering av avfallet til behandling innvirker på kostnader, evt. inntekter. Alle kostnadselementene kan bli påvirket av endringer i rammebetingelser. I tillegg vil gebyret være avhengig av i hvilken grad infrastruktur også kan utnyttes til annen inntektsgivende aktivitet. De siste årene har det vært en strukturendring i bransjen som også har betydning for Hias, ved at deponiene heretter i svært liten grad skal benyttes til husholdningsavfall. Hias eier i dag et godt deponi, som bør utnyttes til næringsavfall til beste for innbyggere og næringsliv i regionen og innlandet for øvrig. 3.5.2 Selvkost. Prinsipper for fordeling av Hias kostnader mellom kommunene Gebyrene skal dekke kostnadene forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. For avfall som kommunen etter forurensningsloven har plikt til å samle inn, motta eller behandle må gebyret ikke overstige kommunens kostnader (100 % selvkost). Når det gjelder fordelingsnøkkel for Hias kostnader til de enkelte kommuner er prinsippet følgende: 18

Avfallsplan 2013-2020 Kostnader for den delen av renovasjonen som omfatter henteordningen, dvs. restavfall, våtorganisk avfall og plast som hentes hos den enkelte abonnent fordeles på kommunene etter antall abonnenter i hver kommune. Bakgrunnen for dette er at hentekostnadene i stor grad er knyttet til abonnent (boenhet). Ringsaker kommune er pr. i dag eneste kommune som har avvikende servicenivå på tjenesten, og Ringsaker belastes da med merkostnaden ved høyere servicenivå (bl.a. økt henteavstand). Kostnader for bringeordningen, dvs. kostnader for småsamlere og gjenvinningsstasjoner og transport og behandling av det avfallet som bringes hit fordeles på kommunene etter antall innbyggere. Det føres ikke særskilt regnskap for hver enkelt stasjon. Både småsamlere og bemannede gjenvinningsstasjoner defineres som fellesanlegg, som eies og driftes av Hias. Som alternativ til nåværende fordelingsnøkkel kan en tenke seg en kostnadsfordeling mellom kommunene som kun baseres på antall innbyggere i hver kommune, både for henteordningen og bringeordningen. Beregninger viser at forskjellen mellom alternativene er liten, og nåværende prinsipper for kostnadsfordeling forslås videreført. Det bør imidlertid være mulighet for særskilt beregning av kostnadene i konsentrert bebyggelse med felles renovasjonsløsninger. Kommuner med avvikende servicenivå (f.eks. henteavstand) bør fortsatt belastes i henhold til dette (jf. andre del av resultatmål nedenfor). 3.5.3 Resultatmål og strategier økonomi og gebyrnivå Resultatmål: Gebyrene skal være lavest mulig med utgangspunkt i oppfyllelse av mål i denne planen, og ikke høyere enn gjennomsnittet i de kommuner/selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Ved varierende løsning eller nivå på tjenesten mellom kommuner skal den enkelte kommunes andel av Hias kostnader stå i forhold til den tjeneste som gis. Status: Resultatene fra Avfall Norges benchmarkingsprosjekt viser at gjennomsnittlig gebyrnivå i vår region i 2010 ligger på 80 % av gjennomsnittet for de 18 deltakerne i prosjektet. På grunnlag av Statistisk Sentralbyrås kommunestatistikk KOSTRA er gjennomsnittsgebyret for kommunene i Hamar-regionen i 2011 beregnet til 2.180 kr pr. abonnent. (Gebyret som er innmeldt til KOSTRA er den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal.). Gjennomsnitt for hele landet var 2344 kr. pr. abonnent. Strategier Tilstrebe effektiv drift av innsamlingsordningene. Ha effektive løsninger for behandling og avhending av innsamlet avfall. Utnytte etablert infrastruktur ved anlegget på Heggvin til virksomhet innen håndtering av husholdningsavfall og til annen inntektsgivende virksomhet. Gjennomføres av Hias/kommunene Hias Hias 19

Avfallsplan 2013-2020 3.5.4 Gjennomføring av tiltak som medfører vesentlige endringer i avfallsordningen og avfallsgebyr. Avfallsplanen utgjør sammen med selskapsavtale og eiermelding de rammer kommunene gjennom kommunestyrene trekker opp for eiernes styring av Hias. I henhold til selskapsavtalens 7 skal styret ved utarbeidelse av forslag til handlingsplan, langtidsbudsjett og rammebudsjett legge til grunn de prinsipper og føringer som eierne har vedtatt i eiermelding for Hias, kommunedelplaner innenfor VAR-området og vedtak fra representantskapet, samt avtaler mellom selskapet og kommunene. Gjennomføring av tiltak som er i henhold til mål og strategier i avfallsplanen og som medfører ingen eller små konsekvenser for gebyrene, kan derfor gjøres innenfor Hias ordinære beslutningsprosedyrer for økonomiplan og årsbudsjett/handlingsplan. Tiltak som går ut over de mål og strategier som er fastsatt i avfallsplanen må behandles på samme nivå som avfallsplanen, dvs. på kommunestyrenivå. Dette kan være tiltak som får konsekvenser for miljø eller kvalitet/servicenivå som ikke er i henhold til målene i avfallsplanen. Det kan også være tiltak som blir utredet i henhold til avfallsplanen, der det viser seg at tiltaket medfører en vesentlig økning i gebyrnivå. Slike tiltak blir å betrakte som endringer i avfallsplanen og må formelt behandles i tråd med saksbehandlingsreglene for endring av kommunedelplan. Forberedelse av sakene må gjøres på administrativt nivå, og det er i denne sammenheng viktig med god kommunikasjon mellom de administrative nivåene i kommunene og Hias. Faste kommunikasjonskanaler vil være Teknisk koordineringsgruppe, samt informasjonsmøter i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan og budsjett. Utredning av tiltak som representerer endringer eller avvik i forhold til vedtatt avfallsplan må gjøres i et samarbeid mellom kommunenes og Hias administrasjon. 20

Avfallsplan 2013-2020 Fra deponering til energiutnyttelse av restavfallet. Det nye forbrenningsanlegget i Trehørningen. 21

Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2013-2020 Vedlegg Vedlegg 1 Organisering og innsamling av husholdningsavfall i dag Vedlegg 2 Rammebetingelser Vedlegg 3 Evaluering av avfallsplan 2006-10 Vedlegg 4 Kundeundersøkelse 2010 Vedlegg 5 Norsk Avfalls benchmarking Vedlegg 6 Utviklingstrender innen avfallssektoren Vedlegg 7 Mer avfall til forbrenning? Vedlegg 8 Rapport fra Løten kommunes ressursgruppe for universell utforming

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 1 Vedlegg 1 Organisering av innsamling av husholdningsavfall i dag 1. Innsamling av husholdningsavfall Hias administrerer innsamling av husholdningsavfall i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Ca 40.000 hustander deltar i den kommunale renovasjonsordningen. Det er henteordning for våtorganisk avfall (hver 2. uke), plastemballasje og restavfall (hver 4. uke). Det er frivillig henteordning for papir, som benyttes av ca. 5.300 abonnenter. I tillegg kan husholdningene levere sortert avfall til 5 gjenvinningsstasjoner og 51 småsamlere. Fraksjoner som kan leveres er: Papir Papp Drikkekartong Farlig avfall Plast EE-avfall (elektronikk og hvitevarer) Hageavfall Trevirke Impregnert treverk Metaller Glass- og metallemballasje Tekstiler Møbler Restavfall ikke brennbart Restavfall til forbrenning Alle fraksjoner, unntatt restavfall, kan leveres av husholdninger uten ekstra gebyr. Kostnadene dekkes gjennom ordinært renovasjonsgebyr. Selve innsamlingen og transporten av avfall er satt bort til privat transportør. Et unntak er transport av farlig avfall fra gjenvinningsstasjonene til Heggvin. Som en prøveordning er det åpnet for at private transportører kan ta oppdrag med å frakte husholdningsavfall fra abonnenter til gjenvinningsstasjoner og levere avfallet til samme betingelser som om det var abonnenten selv som leverte avfallet. Ordningen gjelder kun kjøretøyer med maks. 3,5 tonn totalvekt. 2. Renovasjon i fritidsbebyggelse Kommunal renovasjon av fritidsbebyggelse er innført i alle 4 kommunene og omfatter ca. 8.000 fritidsboliger. For 7.300 av disse administreres renovasjonsordningen av Hias gjennom avtaler med kommunene. For ca. 700 hytter i Vang Allmenning og Løten-fjellet, har allmenningene selv fått tillatelse til å administrere renovasjonsordningen. Disse tillatelsene gjelder foreløpig ut 2016 for Vang Allmenning og ut 2015 for Løten Allmenning. Noen få hytter i Stange har også privat renovasjonsordning etter tillatelse fra kommunen. Renovasjonen er basert på at abonnentene bringer avfallet til oppsamlingsplasser for konteinere. Farlig avfall fra fritidsbebyggelse skal leveres til de ordinære gjenvinningsstasjonene.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 1 Ringsaker kommune: Ved Benstigen returpunkt ved Sjusjøen er det konteinere for følgende fraksjoner: Papir Metall Treverk Impregnert treverk Glass- og metallemballasje EE-avfall/hvitevarer Septik/privetavfall Restavfall Ved Lauvlia, Thingstadbrua, Bjønnåsbrua og Hamarsetra i Ringsakerfjellet er det oppsamlingsplass for følgende fraksjoner: Metall Treverk Glass Restavfall Ved Sjusjøen og øvrige deler av Ringsakerfjellet er det i tillegg 10 oppsamlingsplasser med konteinere for restavfall. Hamar kommune: For hytteområdene i Vang Almenning i Hamar kommune er det oppsamlingsplass på Gåsbu for følgende fraksjoner: Treverk Glass- og metallemballasje Papir/papp Plast Restavfall I tillegg er det en konteiner for restavfall ved Brumund. Stange kommune: I Stange er det 9 oppsamlingsplasser for restavfall. Løten kommune: I hytteområdene Løten-fjellet er det 6 oppsamlingsplasser. Antall fraksjoner varierer fra kun restavfall til fraksjonene glass-/metallemballasje, papp/papir, våtorganisk og restavfall. Ved Rokosjøen er det 3 oppsamlingsplasser for restavfall. 3. Innsamling av farlig avfall Husholdninger kan levere farlig avfall gebyrfritt til de 5 bemannede gjenvinningsstasjonene, hvorav èn er på Heggvin. Fra de 4 andre transporterer Hias det farlige avfallet til Heggvin. Kostnadene er lagt inn i renovasjonsgebyrene. Alle bedrifter skal levere sitt farlige avfall til godkjent mottaksplass på Heggvin eller til andre godkjente innsamlere.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Vedlegg 2 1. Lover Rammebetingelser Forurensningsloven Lov om vern mot forurensninger og om avfall (1981-03-13) Forurensningslovens kapittel 5, 27-37 er det grunnleggende regelverket for avfallshåndteringen. Her foretas bl.a. en avgrensing av kommunenes plikt og ansvar for de 3 avfallstypene som loven beskriver, husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall. Andre lover I tillegg til forurensningsloven berører en rekke andre lover den kommunale avfallsvirksomheten. Noen av disse er: Helse- og omsorgstjenesteloven Smittevernloven Plan- og bygningsloven Produktansvarsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Lov om offentlige anskaffelser Offentlighetsloven Forvaltningsloven Arbeidsmiljøloven 2. Sentrale forskrifter, retningslinjer og veiledere Avfallsforskriften Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Denne ble fastsatt med virkning fra 01.06.2004 med hjemmel i forurensningsloven og lov om produktkontroll. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om: Kap. 1 Kasserte elektriske og elektroniske produkter Kap. 3 Miljøskadelige batterier Kap. 4 Kasserte kjøretøy Kap. 5 Innsamling og gjenvinning av kasserte dekk Kap. 6 Retursystemer for emballasje til drikkevarer Kap. 7 Refusjon av avgift på trikloreten (TRI) Kap. 8 Refusjon av avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Kap. 9 Deponering av avfall Kap.10 Forbrenning av avfall Kap.11 Farlig avfall Kap.13 Grensekryssende transport av avfall Kap.14 Kasserte PCB-holdige isolerglassruter Kap.15 Tilsyn, klage, straff mv. En vesentlig endring i avfallsforskriftens kap. 9 ble gjort gjeldende fra 01.07.2009. Endringen innebærer forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall der innholdet av organisk stoff (TOC) er større enn 10 %. I praksis betyr dette at restavfall fra husholdninger ikke er tillatt å deponere, for eksempel på Heggvin.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Andre sentrale forskrifter Andre sentrale forskrifter som berører kommunal avfallsvirksomhet er bl.a.: Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner Forskrift om asbest Forskrift om offentlige anskaffelser Retningslinjer og veiledere Sentrale myndigheter har utgitt flere retningslinjer og veiledere som berører avfallsvirksomheten. Noen av disse er: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (2003) Tilsyn med besitter av næringsavfall Delegering av myndighet etter forurensningsloven Delegering av myndighet til å pålegge besitter av næringsavfall å levere våtorganisk avfall til særskilt behandling Beregning av kommunale avfallsgebyrer. Veileder Revidering av renovasjonsforskrifter. Veiledning for kommunene Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. Innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall. Veileder forurensningsforskriften 3. Definisjoner av avfallstyper Forurensningslovens 27 definerer 3 ulike typer avfall: Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. 4. Kommunenes ansvar og plikter innen avfallssektoren 4.1 Innsamling av husholdningsavfall I henhold til forurensningslovens 30 skal kommunene sørge for innsamling av husholdningsavfall. Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk. Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Kommunen kan, på visse betingelser, godkjenne at andre står for innsamling av avfallet. Status: Innsamlingsordningen for husholdningsavfall er beskrevet i Vedlegg 1. Kommunenes plikter i henhold til forurensningslovens 30 anses oppfylt. 4.2 Behandling av husholdningsavfall Kommunen skal i henhold til forurensningslovens 29 ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam, og har plikt til å ta imot slikt avfall og slam

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Status: Husholdningsavfall i regionen blir i dag transportert til Heggvin Avfall og Gjenvinning. Der blir avfallet mellomlagret og omlastet for transport til videre behandling. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet fastsette at kommunen også skal ha anlegg for og plikt til å ta imot spesialavfall og næringsavfall. Dette er nærmere beskrevet i pkt. 10.2 5. Ansvar for næringsavfall Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte (Forurensingsloven 32). Næringslivet skal dermed selv ha hele ansvaret for korrekt disponering av sitt avfall. Det er verdt å merke seg at avfall fra offentlig virksomhet (institusjoner, sykehjem, skoler mv.) også er definert som næringsavfall og omfattes ikke av kommunens ansvar for husholdningsavfall. Det er dermed kommunen som virksomhetsutøver, og ikke som renovasjonsutøver, som har ansvar for at denne typen avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Miljøverndepartementet har gitt kommunene myndighet (men ingen plikt) til å føre tilsyn med næringsavfall. Tilsynsvirksomheten kan finansieres gjennom en egen gebyrordning. Myndigheten til å føre tilsyn omfatter virksomheter som ikke har egen utslippstillatelse og der SFT eller Fylkesmannen ikke har tilsynsansvar. Myndigheten vil derfor i stor grad omfatte virksomheter med avfall som ligner husholdningsavfall. Status: Ingen av kommunene fører systematisk tilsyn med næringsavfall. Det tas imidlertid tak i saker som dukker opp. 6. Avfallsgebyr (Forurensingsloven 34) Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter Forurensingslovens 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Status: 100 % selvkost som prinsipp er gjennomført i alle kommuner Alle kommuner har differensiert gebyrene etter størrelse på restavfallsbeholderen for å motivere abonnentene til avfallsreduksjon. Det er muligheter for abonnentene i alle kommuner å etablere hjemmekompostering av våtorganisk avfall og dermed få fratrekk i renovasjonsgebyret. 7. Tillatelse fra fylkesmannen Hias fikk i 2008 ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen etter reglene i kap. 3 i forurensningsloven for virksomheten på deponiet på Heggvin. Denne berører kun deponiet og ikke avfallsinnsamlingen. Tillatelsen omfatter i hovedsak følgende: Deponering av følgende typer avfall: Inert avfall Forurensede masser som ikke er farlig avfall Ristgods fra renseanlegg Kromholdig slam

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer Slam fra oljeutskillere Kasserte utstyr som inneholder fri asbest Asbestholdige isolasjonsmaterialer. Mellomlagring av sortert avfall. Mellomlagring og behandling av forurensede jordmasser som klassifiseres som ordinært avfall eller som farlig avfall. Utslippstillatelsen inneholder krav om vurdering av renseanlegget for sigevann og evaluering av gassoppsamlingsanlegget. Dette arbeidet pågår og fullføres i 2012. Status: Hias har i 2009 oppfylt alle krav i henhold til konsesjoner gitt av forurensningsmyndighetene for drift av Heggvin. Vurdering av renseanlegget for sigevann og evaluering av gassoppsamlingsanlegget pågår og fullføres i 2012. 8. Sluttbehandlingsavgift på avfall Avgift til staten på sluttbehandling av avfall er en miljøavgift som ble innført i 1999. Avgiften skal prise miljøkostnadene og stimulere til økt gjenvinning og reduksjon av avfallsmengden. For avfall som deponeres på Heggvin er sluttbehandlingsavgiften i 2012 på 284 kr. pr. tonn avfall. Denne berører ikke lenger husholdningsrenovasjon. Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall med energigjenvinning ble opphevet 1. oktober 2010. 9. Kommunale avfallsforskrifter Kommunene vedtok i 2005 Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange kommuner, Hedmark. Forskriften regulerer bl.a.: Innsamling, transport og disponering av husholdningsavfall. Egenbehandling av matavfall. Avfallsgebyr. Delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap. 10. Rammebetingelser for de enkelte avfallsfraksjoner 10.1 Inndeling i fraksjoner Det ble i 2000 utgitt en Norsk Standard for klassifisering av avfall. Standarden beskriver 13 hovedgrupper for materialer/produkt og en rekke undergrupper under disse. Hias har brukt denne standarden i forbindelse med registrering og rapportering av avfall siden den ble utgitt. 10.2 Avfallstyper som kommunene er tillagt ansvar for i lov/forskrift Farlig avfall. Dette er avfall som kan medføre alvorlige forurensinger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Denne avfallstypen er regulert gjennom Avfallsforskriftens kap. 11.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall pr. avfallsbesitter pr. år.. Kommunen skal sørge for videreforsendelse til godkjent behandling. Status: Farlig avfall fra husholdninger tas i mot på gjenvinningsstasjonene uten vederlag. Farlig avfall fra næringslivet tas i mot på Heggvin mot vederlag. Avfallet blir videresendt til godkjent behandling/deponering. PCB-holdige isolerglassruter Kommunens ansvar: Kommunen er pliktig til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter pr. år pr. avfallsbesitter fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Denne avfallsmengden kommer i tillegg til de mengder farlig avfall kommunen er pliktig til å motta (se ovenfor). Kommunen skal vederlagsfritt ta imot kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall. I tillegg har produsenter av isolerglass plikt til å sørge for mottak av PCB-holdige isolerglassruter. Alle produsenter og importører av isolerglassruter skal delta i et godkjent retursystem. Status: Hias har mottak av PCB-holdig isolerglass på alle gjenvinningsstasjoner. Glasset blir videresendt til godkjent behandling. Våtorganisk avfall I avfallsforskriften kap.9 ( 9.4) er det forbud mot å legge våtorganisk avfall på deponi. Våtorganisk avfall kan komposteres, utråtnes med etterfølgende kompostering, eller forbrennes. Kommunens ansvar: Kommunen har ansvar for forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall fra husholdninger. Status: Utsortert våtorganisk avfall fra husholdningene blir behandlet ved Mjøsanlegget på Lillehammer med utråtning og kompostering. Det er etablert mulighet for abonnentene til å drive hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall i restavfallet fra renovasjon av fritidsbebyggelse blir sendt til forbrenning. EE-avfall (elektro- og elektronikkavfall) Avfallstypen er regulert gjennom avfallsforskriften kap. 1. Kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for et vederlagsfritt tilbud om mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Kommunen skal sørge sortering og videresending på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering, (Parallelt er forhandlerne tillagt tilsvarende ansvar). Kommunen har plikt til å informere om at den tar imot EE-avfall. I tillegg til kommunenes ansvar for mottak har også forretningene som selger slike produkter plikt til å ta i mot EE-avfall. Status: EE-avfall fra husholdninger blir tatt i mot uten vederlag ved gjenvinningsstasjonene. EE-avfall fra næringslivet tas i mot ved gjenvinningsstasjonene mot vederlag, Avfallet blir sortert og videresendt til behandling. Avløpsslam og ristgods fra renseanlegg I henhold til Forurensingsloven ( 29) skal kommunen ha anlegg eller opplag for behandling av kloakkslam og plikt til å ta i mot slikt slam.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Status: Hias avløpsrenseanlegg har godkjent behandling av kloakkslam. Ristgods fra renseanlegg i regionen tas i mot og deponeres på Heggvin. 10.3 Avfall regulert av bransjeavtaler. Produsentansvar. En del avfallstyper blir regulert gjennom returordninger i regi av materialselskaper uten at det foreligger noe direkte krav til kommunene eller andre om å ha mottak for disse fraksjonene. Disse returordningene er i hovedsak basert på produsentansvar, det vil si at produsenter og importører har ansvar for avfall fra egne produkter. På denne måten sikrer en avfallsreduksjon, reduksjon av helse- og miljøfarlige stoffer i avfallet og økt innsamling og gjenvinning av de kasserte produktene. Produsentansvaret er innført gjennom forskrifter og bransjeavtaler. Produsenter og importører er gjennom de ulike forskrifts- og avtalebestemmelser pålagt en generell plikt til å sørge for at kasserte produkter samles inn og håndteres forsvarlig, og de har etablert materialselskaper innenfor de enkelte bransjer. De fleste materialselskapene har inngått en 2-sidig bransjeavtale med Miljøverndepartementet der det er satt opp mål og frister for gjenvinningsgrad. Materialselskapene finansierer sin virksomhet ved å kreve inn et såkalt «miljøgebyr» pr. produktenhet, som skal dekke kostnadene ved innsamling og gjenvinning. Miljøgebyret utgjør en kostnad som produsentene i sin tur må finne dekning for, for eksempel gjennom økt utsalgspris. For at ordningen med produsentansvar og bransjeavtaler skal fungere må det legges til rette for utsortering av disse fraksjoner i husholdningsavfallet. Bransjeavtaler er inngått for følgende avfallsfraksjoner: EE-avfall Miljøskadelige batterier Emballasje- og drikkekartong Metallemballasje Brun papiremballasje (kartong, bølgepapp) Plastemballasje Status: EE-avfall, miljøskadelige batterier og brun papiremballasje kan leveres ved Hias gjenvinningsstasjoner Emballasje- og drikkekartong og metallemballasje kan leveres både ved småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Plastemballasje kildesorteres hos abonnent og hentes gjennom innsamlingsordningen. Annen plast og isopor kan leveres ved gjenvinningsstasjonene. 10.4 Rammebetingelser og markedssituasjon for noen andre avfallstyper Papir i avsvertingskvalitet Det er ikke ansett som nødvendig å regulere denne avfallstypen gjennom forskrift eller bransjeavtale. Status: Det er frivillig ordning for henting av papir for alle husstander i regionen. For øvrig kan papir leveres ved alle småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Alt innsamlet papir; dvs. aviser, reklame og tidsskrifter blir levert til produksjon til nytt papir. Jern og metaller Verdien i avfallet finansierer gjenvinning av jern og metaller. Jern utgjør den dominerende andelen av disse to hovedtypene. De viktigste metallene og jern- og metallskrap blir stort sett tatt hånd om i et godt fungerende marked. Status: Jern og andre metaller kan leveres ved alle gjenvinningsstasjoner. Dette videresendt til gjenvinning. avfallet blir

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Tekstiler Brukte klær og fottøy blir innsamlet og omsatt/gjenvunnet av ideelle organisasjoner. En stor del eksporteres. Status: Tekstiler kan leveres ved småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Hias har avtale med UFF om mottak av tekstiler. Smittefarlig avfall Smittefarlig avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer mv. er fra 01.01.2006 er regulert av Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om at håndtering og transport av smittefarlig avfall ikke skal medføre fare for forurensing av eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Virksomhet hvor det oppstår slik avfall, skal levere dette til anlegg som har tillatelse til å behandle eller forbrenne avfallet. Smittevernlovens 4-4 om transport av smittefarlig avfall gir også en viss føring når det gjelder denne avfallstypen. Status: Smittefarlig avfall tas hånd om i egne ordninger. Kommunene har ingen mottaksplikt og Hias har innen aktiviteter på dette området. Bildekk Avfallstypen kasserte bildekk reguleres gjennom Avfallsforskriften kap. 5. Ansvaret for innsamling og behandling er tillagt produsentene/importørene, og innsamling foregår stort sett gjennom forhandlerne. Ordningene administreres gjennom Norsk Dekkretur AS. Status: Bildekk tas hånd om av dekkforhandlere. Kommunen har ingen mottaksplikt, og Hias har ingen aktiviteter på dette området. Det er ikke lov å deponere bildekk på Heggvin. Kasserte bilvrak Avfallstypen reguleres gjennom Avfallsforskriften kap. 4, med bl.a. en vrakpantordning. Ansvaret for at det finnes en miljømessig, forsvarlig innsamlingsordning er tillagt produsentene. Autoretur AS har ansvaret for biler som skal vrakes. Vrakpantordningen vil bli videreført i en overgangsperiode. Status: Det var i 2011 2 godkjente bilvrakplasser i Hamar-regionen. Bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) Bygge- og anleggsbransjen står for den største avfallsproduksjonen i Norge; like mye som hele den samlede mengden fra norske husholdninger. I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det i kap.9 stilt krav om avfallsplan, kartlegging av farlig avfall, avfallssortering og rapportering i forbindelse med bygge- og rivningsplaner. Kravet om avfallsplan ( 9.6) gjelder følgende tiltak: a. oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA b. vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA c. riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA d. oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 11. Organisering og samarbeid 11.1 Hias IKS Hias IKS eies av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Selskapets formål er fastsatt i selskapsavtalen av 2011: Formålet med Hias IKS er å anlegge, eie og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon i de deltakende kommuner etter de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter, konsesjonsvilkår samt rammevilkår fastsatt av kommunene. Hvilke anlegg som til enhver tid er fellesanlegg skal framgå av Eiermelding for Hias. Hias IKS skal også forvalte og drive innsamlingsordningen for husholdningsavfall i de deltakende kommuner i henhold til felles avfallsplan og etter avtale med den enkelte kommune, for så vidt det gjelder kvalitetskrav og omfang på tjenesten. Etter anmodning fra en eller flere av de deltakende kommuner kan selskapet utøve forvaltningsmyndighet og påta seg andre oppgaver som faller naturlig innenfor Hias sitt virksomhetsområde. Slike oppgaver skal reguleres i avtaler med den eller de kommuner oppgavene gjelder. Når dette fremmer selskapets kompetanse eller gir beregnede teknisk/ økonomiske driftsfordeler i tilknytning til kjernevirksomheten kan Hias IKS, eller heleide datterselskaper av Hias IKS: tegne selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning alene eller i samarbeid med andre, opprette samarbeid eller IKS med andre kommuner eller IKS, og påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskap. Tegning av selskaper eller nye IKS krever vedtak i representantskapet. Deltakelse i IKS skal i tillegg godkjennes av kommunestyret i den enkelte kommune. Selskapet skal innenfor eget virksomhetsområde vurdere rammebetingelser, trender og utviklingstrekk innenfor VAR- sektoren, og kan framlegge begrunnede forslag til endringer av Selskapsavtalen og / eller Eiermelding for Hias når situasjonen tilsier det. Grensesnitt og samhandling mellom Hias og kommunene: Hias har i dag følgende oppgaver innen renovasjon av husholdningsavfall i eierkommunene: Eierskap og drift av Heggvin avfall og gjenvinning, med bl.a. mottak, omlasting/sortering og videreforsendelse av husholdningsavfall fra eierkommunene. Eierskap og drift av gjenvinningsstasjoner og småsamlere. Forvaltning og drift av innsamling/transport av husholdningsavfall i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hias ansvar omfatter: Utførelse av renovasjonen, inklusive inngå og forvalte avtale med utførende renovatør. Disponering av innsamlet avfall Kundeservice og informasjon til kunder og befolkning. Delegert myndighet til enkeltvedtak med hjemmel i kommunal avfallsforskrift (gjelder foreløpig Løten, Ringsaker og Stange). Kommunenes oppgaver er følgende: Gjennom avfallsplanen legge rammer for renovasjonsordningen. Fakturere kundene på grunnlag av kundedata fra Hias. Besvare/videreformidle henvendelser fra kunder som kommer direkte til kommunen.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 Ankeinstans for enkeltvedtak fattet av Hias med hjemmel i kommunal avfallsforskrift (Løten, Ringsaker og Stange) Administrasjon og drift av innsamling/transport av avfall fra fritidsbebyggelse i Ringsaker, Stange og deler av Hamar og Løten etter avtale med de enkelte kommuner. Ansvars og arbeidsfordeling mellom Hias og kommunene er i prinsippet den samme som for husholdningsrenovasjon. Hias Næring AS Den kommersielle aktiviteten til Hias er samlet i et holdingselskap Hias Næring AS. Dette betyr at Hias IKS er rendyrket til å inneholde lovregulerte, selvkostfinansierte og ikke skatteposisjonerte aktiviteter og selskaper. Hias næring er 100 % eid av Hias IKS. Hias Næring AS er medeier i bl.a.: Østlandet Gjenvinning AS (Retura), som driver næringsrenovasjon i Innlandet Rekom AS, som er et selskap eid av 59 kommuner og IKS er og som driver med avfallsmegling.. 11.2 Mjøsanlegget AS Mjøsanlegget er et anlegg for behandling av våtorganisk avfall. Anlegget ligger på Roverudmyra i Lillehammer og eies av de interkommunale selskapene GLØR, GLT og Hias. Aksjonæravtalen innebærer leveringsplikt for våtorganisk avfall til anlegget. Denne leveransen faller utenfor regelverket for offentlige anskaffelser og betraktes som egenregi fordi Hias er medeier i anlegget. 11.3 Inngåtte kontrakter Hias er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, noe som innebærer i prinsippet at alle innkjøp av varer og tjenester er basert på konkurranser. Ett unntak er levering av våtorganisk avfall til Mjøsanlegget, se ovenfor. Innsamling/transport av husholdningsavfall: Hias har kontrakt med Nortransport AS fram til 31.12.2014 med mulighet for forlengelse 2 år. For innsamling og transport av avfall fra fritidsbebyggelse i Ringsaker, Stange og deler av Hamar og Løten har Hias kontrakt med RagnSells AS fram til 31.05.2015, med mulighet til forlengelse i 2 år. Leie av areal på Heggvin: Hias har kontrakt med Vang Almenning om leie av arealet på Heggvin fram til 2038. Levering av restavfall til forbrenning: Hias har inngått kontrakt med Eidsiva Bioenergi om levering av restavfall til avfallsforbrenningsanlegget i Trehørningen for perioden 01.01.2011 31.12.2017, med mulighet for forlengelse i 2 år.. Øvrige avtaler: Hias har inngått en rekke øvrige avtaler, bl.a. om leie av arealer til gjenvinningsstasjoner og småsamlere, vaktmestertjenester for småsamlere, levering av fraksjoner, transport av avfall fra gjenvinningsstasjoner og småsamlere. Alle disse avtaler kan sies opp på relativt kort varsel. 11.4 Utvidet samarbeid i Mjøsregionen Utredning De 4 interkommunale selskapene GLØR IKS (Lillehammer, Øyer, Gausdal), GLT-Avfall IKS (Gjøvik, Land, Toten), SØIR IKS (Elverum, Åmot, Trysil) og Hias IKS gjennomførte i 2011 et utredningsprosjekt med sikte på å vurdere framtidig organisering og struktur for

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 2 avfallssektoren i disse områdene. Utredningen er gjort i lys av generelle utviklingstrekk, nye rammebetingelser, miljøkrav og muligheter for verdiskapning. Prosjektets anbefaling var at selskapene fortsatt skal ha en aktiv rolle både innen husholdnings- og næringsrenovasjon, og at det etableres et nytt avfallsselskap eid av de 15 kommunene som i dag er eiere av de 4 nåværende, interkommunale avfallsselskapene. Det gjenstår prosesser både i selskapene og deres eierkommuner før det er klart om det blir et nytt selskap eller eventuelt andre former for utvidet samarbeide mellom de nåværende selskapene. Et utvidet samarbeid i Innlandet kan ha konsekvenser for husholdningsrenovasjonen i vårt område. 12. Oppsummering Følgende forhold i rammebetingelser må tas med inn i vurderingene av mål, strategier og tiltak i den nye avfallsplanen: Skal kommunene benytte muligheten de har til å innføre systematisk tilsyn med næringsavfall, evt. finansiert gjennom egen gebyrordning? Det pågår utredning om utvidet samarbeid mellom avfallsselskapene i Mjøsregionen. Et eventuelt utvidet samarbeid kan få konsekvenser for renovasjonsordningen for husholdningsavfall, og avfallsplanen må ha fleksibilitet i forhold til dette.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 Vedlegg 3 Evaluering av avfallsplan 2006-10 Som grunnlag for evaluering er måloppnåelse og gjennomføring av strategier og tiltak vurdert. Mål: 1. Avfallsmengder Økningen i mengde husholdningsavfall i regionen skal være lavere enn den økonomiske veksten, målt som brutto nasjonalprodukt (BNP). Fig 1. viser utvikling av totale mengder husholdningsavfall, (eksl. fritidsbebyggelse) i regionen i perioden 2005-10. Total innsamlet mengde var i 2010 46.300 tonn. 140 % 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % Fig 1. Avfallsmengder 2005-10 Husholdningsavfall 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husholdningsavfall Hias (ekskl. fritidsbebyggelse) Husholdningsavfall Norge Brutto nasjonalprodukt, faste priser Status: I perioden 2005-10 økte avfallsmengden til Hias med 11 % mens BNP økte med 5 %. Målet er derfor ikke nådd. Det er imidlertid gledelig at det er en liten nedgang i perioden 2007-10. Hias hadde noe lavere prosenntvis økning i perioden 2005-10 enn landet som helhet. Når det gjelder fritidsbebyggelse, var det før 2009 kommunal innsamling kun i fjellområdene i Ringsaker. Her har en for perioden 2005-08 kun data for det restavfallet som gikk til Heggvin. Fra 2009 har en tall også for utsorterte fraksjoner i Ringsakerfjellet, og det er også kommunal innsamling i deler av de øvrige kommuner. Total innsamlet avfallsmengde fra fritidsbebyggelse i 2010 var 3360 tonn. Gjennomførte tiltak: Hias benytter sine informasjonskanaler og oppfordrer blant annet den enkelte til ombruk og kjøp av kvalitet. Samarbeid mellom Naturskolen og Hias om ombruksbutikken på Stavsberg, som drives av skoleelever.. Samarbeid med attføringsbedriften Ankerløkken, som henter klær fra 5 småsamlere i Hamar til gjenbruk..

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 Samarbeidet med Tangen Skolekorps om ombruksbutikk ved Stange Gjenvinningsstasjon. Hias har anskaffet og delt ut bærenett av gjenvunnet plast Det er løpende avtale med UFF om levering av klær til gjenbruk Det er gjenbruksrom på alle gjenvinningsstasjoner 2. Utsorteringsgrad Mål: Andel utsortert avfall skal være minst 80 % av vekten av total innsamlet mengde husholdningsavfall i regionen. Fig 2 viser utvikling i utsorteringsgrad for husholdningsavfall for Hias i perioden 2006-10: 90 % Utsorteringsgrad 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Total utsorteringsgrad Ekskl. fritidsrenovasjon Fig 2 Status: Total utsorteringsgrad var i 2010 på 76 %. Utsorteringsgrad eksklusive fritidsrenovasjon, som var utgangspunktet for målsettingen, var i 2010 på 79 %. Målet i avfallsplanen er derfor nesten oppnådd. Utsorteringsgraden i fritidsbebyggelsen isolert var i 2010 på 34 %. Kommentar: Fra 2010 blir restavfallet sendt til energiutnytting. Hvis dette inkluderes blir gjenvinningsgraden fra 2010 tilnærmet 100 %. Det var imidlertid en forutsetning i avfallsplanen 2006-10 at det ikke er aktuelt med en redusert utsortering ved framtidig forbrenning av restavfallet. Gjennomførte tiltak: Tiltak for å øke tilgjengeligheten til småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Åpningstidene ved enkelte gjenvinningsstasjonene er utvidet. Stange gjenvinningsstasjon er bygget om, bl.a. med mer kundevennlig avfallslevering. Forbedring av tilbudet

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 Frivillig ordning for henting av papir er innført i Ringsaker kommune fra høsten 2010. Økende deltakelse på frivillig papirordning i øvrige kommuner. Bedre tilbud på levering av utsortert avfall fra fritidsbebyggelse. Holdningsskapende arbeid. Knyttet kildesortering mot klimaproblematikken i debattinnlegg i aviser Artikler i Hias-avisa om fraksjoner og kildesortering Oppdatering på detaljer vedrørende kildesortering på våre internettsider, tømmekalendere og informasjonsbrosjyrer Utarbeidelse av en serie med informasjonsprogrammer i samarbeid med TV- Innlandet, GLØR og GLT. Serien på i alt 6 programmer ble sendt høsten 2007. Programmene satte søkelyset på kildesortering av plast, EE-avfall, drikkekartong, våtorganisk avfall, papir og metall. Informasjonsmøter og informasjonsmateriell rettet mot ledelse og beboere i borettslag o.l Engelskspråklig brosjyre er utarbeidet. Sorter.no sorteringsguide på nett. Samarbeidsavtale med Hamar Naturskole Loop-prosjekt med fokus på gjenvinning. Interne tiltak Hias Forbedrede rutiner og opplæring av personell ved gjenvinningsstasjonene Kildesortering av næringsavfall fra kommunenes egne virksomheter (skoler, barnehager, sykehjem, kommunale kontorer m.m.) Tiltak er gjennomført i Stange og delvis Hamar 3. Disponering av restavfall Mål: Energien i restavfallet skal utnyttes, enten ved forbrenning eller på annen måte som gir tilnærmet samme energiutnyttelse. Status: Restavfallet har fra 01..01.2010 blitt levert til energiutnytting (forbrenning). Fra våren 2011 har avfallet blitt levert til Eidsiva Bioenergis nye forbrenningsanlegg i Hamar. Målet er dermed oppfylt. 4. Farlig avfall Mål: Innsamlet mengde farlig avfall i regionen skal øke, både fra husholdninger og næringslivet. Restavfall skal ikke inneholde farlig avfall. Fig 3 viser utvikling i innsamlet farlig avfall ved gjenvinningsstasjonene i perioden 2005-10:

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 Tonn 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Fig 3. Innsamlet farlig avfall 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Øvrig farlig avfall Impregnert treverk Fra næringslivet Status: Hias samlet i 2010 inn 318 tonn farlig avfall fra husholdninger og i tillegg 784 tonn impregnert treverk. Total økning i perioden 2005-10 var ca. 50 %, størst på impregnert treverk. Mengden farlig avfall levert til Hias fra næringslivet er forholdsvis liten. Gjennomførte tiltak: Tilrettelegging for levering av farlig avfall Åpningstidene ved gjenvinningsstasjonene er utvidet. Kampanjen Ella miljøbil ble gjennomført i 2006 og 2007. Tiltaket bidro til økt innlevert mengde farlig avfall og at folk har blitt mer bevisst på farlig avfall. Operasjon Duppeditt med fokus på levering av mindre elektriske artikler ble gjennomført i 2009 og 2010. Informasjon og holdningsskapende tiltak Fokusering på farlig avfall blir gjort i brosjyrer, Hias-avisa,, tømmekalendere, hjemmesider o.l. 5. Helse Mål: Avfallshåndteringen skal foregå på en miljø- og helsemessig bærekraftig måte som forebygger spredning av skadedyr og smitte og andre hygieniske og helsemessige ulemper. Status: Det er ikke rapportert smittsomme sykdommer, rotteplager eller annen negativ påvirkning av helse i forbindelse med Hias avfallshåndtering. Hias har imidlertid gjentagende henvendelser vedrørende hentefrekvens for våtorganisk avfall om sommeren. Gjennomførte tiltak: Informasjon og holdningsskapende arbeid Informasjon om hvordan abonnentene kan forebygge lukt- og markproblemer i varmeperioder, bl.a ved å rengjøre dunken for våtorganisk avfall regelmessig.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 6. Forsøpling Mål Avfallshåndteringen skal foregå på en slik måte at ulovlige avfallsfyllinger og annen forsøpling unngås Status: Problemet med generell gateforsøpling i byer og tettsteder er ikke løst, men kommunene rydder opp raskt. Ulovlig forsøpling i naturen ( villfyllinger ) er fortsatt et problem. Hias har en del henvendelser om forsøpling ved småsamlerne. Gjennomførte tiltak: Tvungen renovasjon for all fritidsbebyggelse er gjennomført. Økt vaktmestertjeneste ved småsamlerne. Tilsynsvirksomhet Løten kommune har etablert systematisk oversikt over villfyllinger og bilvrak, men foreløpig ikke gjennomført tiltak. Øvrige kommuner tar fortløpende tak i de tilfeller som avdekkes Gebyrstruktur som fremmer lovlig håndtering av avfall er opprettholdt. Informasjon og holdningsskapende arbeid Det fokuseres på lastsikring ved transport til gjenvinningsstasjonene ved at betjeningen tar direkte kontakt med de som har dårlig sikret last og informerer om mulige tiltak for å unngå forsøpling. Det er også fokusert på lastsikring i Hias-avisa. Ryddeaksjoner Hias gjennomfører rydding ved gjenvinningsstasjonene hvert år. Aksjonen Mjøsrensk gjennomføres hvert år av Naturskolen Stange kommune har ryddeaksjon langs kommunale veger hvert år. Løten tilbyr velforeningen søppelsekker til bruk i ryddeaksjoner hver vår. 7. Estetiske mål Mål: Estetiske forhold skal vurderes ved utarbeidelse av planer og løsninger for renovasjon. Status: Gjennomførte tiltak: Plassering av renovasjonsenheter og estetiske forhold rundt dette ved utarbeidelse av arealplaner og behandling av byggesaker. Kontakt/samarbeid mellom Hias og kommunenes planavdelinger er opprettet, og muligheter vurderes i forbindelse med planlegging av nye boligområder. Legge vekt på estetiske forhold ved etablering av oppsamlingsenheter i renovasjonsordningen generelt Det er lagt vekt på estetisk utforming av oppsamlingsenheter for fritidsrenovasjon, både ved utskifting av tidligere enheter og ved etablering av renovasjon i nye områder. Det er etablert flere løsninger med nedgravde oppsamlingsenheter i konsentrert boligbebyggelse.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 8. Brukertilfredshet Mål: Brukertilfredsheten målt som kundetilfredshetsindeks på kommunenivå skal være minst 75 ved slutten av planperioden. Fig 4 viser samlet brukertilfredshet ved brukerundersøkelser i 2004, 2007 og 2010. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fig 4. Brukertilfredshet Total tilfredshet 2004 2007 2010 Status: Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viste en total tilfredshet på 75. Målet i avfallsplanen er dermed oppnådd. Gjennomførte tiltak: Øke tilgjengeligheten for renovasjonstjenestene. Åpningstidene ved noen av gjenvinningsstasjonene er utvidet og bedre tilpasset brukernes behov. Frivillig ordning for henting av papir i Ringsaker er etablert. Stange gjenvinningsstasjon er bygget om, bl.a. med mer kundevennlig avfallslevering. Mer kundevennlige løsninger i Ringsaker i områder med redusert framkommelighet vinterstid. Informasjon og holdningsskapende arbeid. Informasjon om frivillig ordning for papirhenting og andre fleksible ordninger gjøres. Informasjon med sikte på å klargjøre nytteverdien og resultatene av renovasjonsordningen er gjort, bl.a. gjennom Hias-avisa. 9. Gebyrnivå Mål: Gebyrene skal ikke være høyere enn i andre kommuner som tilbyr en sammenlignbar renovasjonsordning, det vil si høy grad av kildesortering. Status: Diagrammet i fig 5 viser gebyrgrunnlag pr. innbygger for en del kommuner i Hedmark og Oppland i 2010. Tallene er hentet fra KOSTRA.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 kr 1200 Gebyrgrunnlag pr. innbygger 2010 1000 800 600 Gjennomsnitt Hedmark 400 200 0 Fig 5 Gjennomsnittsgebyret i kommunene i Hamarregionen er 2180 kr/abonnent. 26 % av kommunene i landet har lavere gebyr. Økningen i Hamar-regionen i perioden 2006-2011 var 38 %. Resultatene fra Avfall Norges benchmarkingsprosjekt viser at Hias ligger lavere enn gjennomsnittet for de 18 deltakerne når det gjelder kostnader og omtrent på gjennomsnittet når det gjelder eksterne rammebetingelser som har betydning for kostnaden. Dette indikerer en relativt god kostnadseffektivitet. Gjennomførte tiltak: Tilstrebe effektiv drift av renovasjonsordningene innenfor gitte rammer for ivaretakelse av miljø og service. Felles anbud på innsamlingsordningen for hele regionen er gjennomført. Samarbeid med øvrige avfallsselskaper i Mjøsregionen og Sør-Østerdal om anbud på levering av restavfall til forbrenning og levering av treverk til gjenvinning er gjennomført. Utvidet samarbeid med avfallsselskaper i Mjøsregionen og Sør-Østerdal er under utredning. Gebyrøkning på grunn av tiltak for å oppnå målene avfallsplanen skal være jevnt fordelt over hele perioden. Gebyrøkning har vært størst i siste del av perioden 2006-10, bl.a. på grunn av levering av restavfall til forbrenning og begrensede muligheter i selvkostreglene til å fordele gebyrøkning jevnt. Gebyrøkningen er også en følge av finanskrisen fordi verdien på fraksjonene gikk ned. Vi er i en markedssituasjon på nedstrømssiden. Etablere næringsvirksomhet på Heggvin som bidrar til å utnytte infrastrukturen slik at andelen kapital-, drifts- og etterdriftskostnader som belastes husholdningsrenovasjon blir minst mulig. Deponiet opprettholdes for deponerbart avfall også etter at restavfallet sendes til gjenvinning. Strategiplan for mottak og behandling av utsorterte avfallsfraksjoner (nedstrømsvirksomheten) er under utarbeidelse i Hias.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 3 10. Oppsummering Følgende utfordringer må tas med inn i vurderingene av mål, strategier og tiltak i den nye avfallsplanen: Totale avfallsmengder har økt mer enn det som var mål i avfallsplan 2006-10. Utsorteringsgraden ved renovasjon i fritidsbebyggelse var i 2010 er kun 34 %, mot 79 % i ordinær husholdningsrenovasjon. Det er mange henvendelser vedrørende tømmefrekvens for våtorganisk avfall om sommeren Forsøpling rundt småsamlerne er et økende problem for Hias. Ulovlige avfallsfyllinger og generell forsøpling eksisterer fortsatt.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 4 Vedlegg 4 Kundeundersøkelse 2010 Høsten 2010 ble det gjennomført en kundeundersøkelse i det området der renovasjonsordningen administreres av Hias. Undersøkelsens formål var å kartlegge tilfredshet blant kunder, samt hvilket inntrykk kundene har av renovasjonsselskapet de bruker. Undersøkelsen er en del av en undersøkelse som er gjort blant de 18 kommuner/avfallsselskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Resultatene for Hias kan derfor sammenliknes med andre kommuner og regioner. Undersøkelsen viser at Hias har et godt omdømme i befolkningen og oppfattes som et miljøbevisst, innovativt og nyskapende selskap med samfunnsansvar og moral. Når det gjelder tilfredshet med renovasjonsordningen er abonnentene tilfreds med oppsamlingssystemet og gjenvinningsstasjonene, men mindre tilfreds med sluttbehandling av avfallet. Dette har sammenheng med at restavfallet ble kjørt til Sverige til forbrenning på den tiden undersøkelsen ble gjort. Hias oppnår et svært godt resultat når det gjelder tilfredshet med personlig behandling ved henvendelse. Når det gjelder pris, er tilfredsheten som ventet noe lav, men likevel høyere enn snittet for alle kommuner/selskaper i undersøkelsen. 72 % av de spurte er fornøyd med småsamlerordningen. 58 % er lite interessert i at papir blir hentet hjemme dersom det medfører en gebyrøkning utover den generelle prisstigning.

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 4

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 4

Avfallsplan 2013-2020. Vedlegg 4