Hovedfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF

Vedlegg 1 Hovedfunksjonsprogram Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand 05.05.2014 Navn Navn Sørlandet sykehus HF

INNHOLD 1. Sammendrag... 4 2. Bakgrunn og prosess... 8 2.1 Utviklingsplan 2030... 8 2.2 Idéfaserapport... 10 2.3 Prosess og brukermedvirkning... 12 2.3.1 Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt... 13 2.3.2 Mandat for arbeidet med HFP og DFP... 14 3. Mål og rammer... 15 3.1 Samfunnsmål... 15 3.2 Effektmål... 15 3.3 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter... 15 4. Status dagens virksomhet og bygg... 17 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasitet... 17 4.1.1 Klinikk for psykisk helse (KPH)... 17 4.1.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA)... 18 4.1.2.1 Akutt... 18 4.1.2.2 Sikkerhet... 18 4.1.2.3 Alderspsykiatri... 19 4.1.2.4 Psykosebehandling og allmenpsykiatri... 19 4.1.2.5 Oppsummert kapasitet døgnplasser PSA... 20 4.1.2.6 Ambulerende virksomhet... 20 4.1.2.7 Poliklinisk virksomhet... 20 4.1.3 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)... 21 4.2 Bygg... 21 4.2.1 PSA... 21 4.2.2 PSA Kristiansand... 22 4.2.3 PSA Arendal... 24 4.2.4 ABUP Arendal... 26 4.2.4.1 Aktivitet... 26 4.2.4.2 Kapasitet... 26 4.2.4.3 Bygg... 26 5. Aktivitets- og kapasitetsanalyse... 27 5.1 Tidligere aktivitetsanalyser... 27 5.2 Analyse av dagens aktivitet og kapasitet... 29 5.2.1 Klinikk for psykisk helse (KPH)... 29 5.2.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA)... 32 5.3 Framskriving av aktivitet (2030)... 34 5.3.1 Demografi... 34 5.3.2 Epidemiologisk utvikling... 35 5.3.3 Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten36 5.3.4 Generell reduksjon i oppholdstid... 36 5.3.5 Realvekst for poliklinisk behandling... 36 Side 2 av 63

5.3.6 Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov... 36 5.4 Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet... 38 6. Nærhetsbehov... 39 7. Spesielle bygningsmessige behov... 40 8. Alternativer... 41 8.1 Alternative virksomhetsmodeller... 42 8.1.1 Nullalternativet... 43 8.1.2 Virksomhetsmodell A... 43 8.1.3 Virksomhetsmodell B... 44 8.1.4 Virksomhetsmodell C... 45 8.2 Alternative bygningsmessige løsninger... 46 8.2.1 Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg.. 46 8.2.2 Alternativ 1 Nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg... 46 8.2.3 Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand... 47 8.2.4 Alternativ 3 Nybygg for PSA Arendal og PSA Kristiansand... 47 8.2.5 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)... 48 8.2.6 SMI-skolen... 48 8.3 Kriterier for valg av alternativ... 49 8.3.1 Kriterier for valg av virksomhetsmodell... 49 8.3.2 Kriterier for valg av utbygnings-løsning... 51 8.4 Vurdering og rangering av alternativene... 52 8.4.1 Vurdering av utbyggingsløsning... 53 8.4.2 Alternativer ABUP... 53 8.4.3 Anbefalt alternativ... 54 8.4.4 Generelle og fleksible løsninger med mulighet for utvidelse... 55 9. Arealstandarder og arealberegning... 56 9.1 Arealstandarder nybygg... 56 9.2 Beregninger av arealbehov... 56 9.3 Romprogram... 58 Litteraturliste... 60 Side 3 av 63

1. Sammendrag Bakgrunn Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) følger som del av konseptutredningen for nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ved Sørlandet sykehus HF. Mandatet for arbeidet med HFP er i hovedsak likelydende mandatet for konseptfaseutredningen, blant annet å bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i den pasientbehandling som skal foregå innenfor PSA. Hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett. Mandatet gir åpning for å revurdere Idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. I løpet av planprosessen besluttet styringsgruppen at konseptfaseutredningen skulle vurdere muligheten for å inkludere døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Det program som foreligger for ABUP er identisk med en generell døgnenhet for PSA. Det vil være mulig å gjøre evt. tilpasninger senere i planfasen. Status dagens virksomhet og bygg PSA og ABUP inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig allmenpsykiatri. Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør 13 186 m² og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg. Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør 5 140 m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, og fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk tilstand. ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for døgntilbud har avdelingen en enhet "Ungdomsklinikken", med 6 døgnplasser i Arendal. Aktivitets- og kapasitetsanalyse I KPH ble det i 2011 registrert 4 839 døgnopphold, fordelt på 788 (16 pst.) ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), 1 698 opphold (35 pst.) ved de fire distriktpsykiatriske sentrene (DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), 2 243 opphold (46 Side 4 av 63

pst.) ved PSA og 110 (2 pst.) opphold ved ABUP. De 2 243 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 37 227 oppholdsdøgn. Tall fra 2013 viser 4 668 døgnopphold, fordelt på 881 ved ARA, 1 569 opphold ved DPS-ene, 2 112 ved PSA og 106 ved ABUP. De 2 112 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 35 431 oppholdsdøgn. I januar 2014 disponerer KPH 282 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire DPS-ene, 113 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. Det ble i 2011 registrert 116 271 polikliniske konsultasjoner på egen institusjon, fordelt på 21 182 (18 pst.) ved ARA, 64 093 (56 pst.) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister, 2 160 ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (2 pst.), 4 778 (4 pst.) ved PSA og 24 058 (21 pst.) ved ABUP. Tall fra 2013 viser 117 720 polikliniske konsultasjoner, fordelt på 20 419 ved ARA, 65 384 ved DPS-ene, 2 924 ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, 4 048 ved PSA og 24 945 ved ABUP. I beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorene tillagt vekt: Demografi Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Demografisk framskriving av aktiviteten ved PSA fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med ca. 600, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på ca. 26,8 pst.. Antall oppholdsdøgn øker med nær 10 000, tilsvarende et kapasitetsbehov på 32 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst.. En fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet. Dette betyr igjen at enkelte pasienter som i dag behandles i PSA i framtida vi få et tilrettelagt tilbud i de distriktspsykiatriske sentrene eller i kommunehelsetjenesten. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca. 14 000 oppholdsdøgn som tilsvarer 46 døgnplasser. En arbeidsgruppe 1 for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 20 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. I tillegg legges det til grunn en generell reduksjon av oppholdstid på 5 pst. som utgjør en reduksjon på ca. 2 300 oppholdsdøgn, tilsvarende 8 døgnplasser. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 pst.. 1 Arbeidsgruppe for pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030 Side 5 av 63

Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov i 2030 på ca. 2 000 opphold og 30 600 oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon på 13 pst. og 22 pst. for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Omsatt i antall døgnplasser utgjør dette en samlet reduksjon på 22 døgnplasser. Estimert kapasitetsbehov for poliklinikk utgjør ca. 8 000 konsultasjoner på egen institusjon. Arealstandarder og arealberegning Arealstandarden i eksisterende bygg understøtter vurderingen av at den samlede funksjonelle egnetheten i bygningene ikke er velegnet for en framtidsrettet døgnbehandling innenfor det psykiske helsevern. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Alternative virksomhetsmodeller Det presenteres fire ulike alternativ når det gjelder måter å organisere virksomheten innenfor PSA. Samtlige virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet. Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Virksomhetsmodell B forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. PSA samlokaliseres med ABUP. Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. PSA samlokaliseres med ABUP. Alternativer bygg Virksomhetsmodellene skal tilpasses et sett av fysiske og funksjonelle muligheter. De fysiske mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse behovene i 2030. De fire alternative virksomhetsmodellene vurderes mot fire alternative bygningsmessige løsninger. Det vurderes samtidig muligheter for å innplassere ABUP døgntilbud i samme bygg. Nullalternativet forutsetter at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Dette kan inkludere bygningsmessige tilpasninger og mindre tilbygg. Kravet til et nullalternativ er at det skal være bærekraftig i sammenlikning med øvrige alternativer (ref. totaløkonomi og kvalitative kriterier). Det er derfor lagt til grunn et 0-alternativ (01) som forutsetter ombygging av bygg 4, 6 og 7 og oppussing av bygg 2. Alternativet vil ut fra dette på lengre sikt være både bygningsmessig og kapasitetsmessig bærekraftig. 01-alternativet har en forventet kostand pr m2 som er høyere enn for nybygg. Dette gjør at vi også har beregnet et 0-alternativ (02) som forutsetter lettere oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Alternativet vurderes kun å ha en relativ kort levetid, og at det på lengre sikt vil tvinge seg fram behov for ombygning av store deler av bygningsmassen. Alternativ 1 innebærer en kombinasjon av nybygg og ombygging av bygg 4, 6, og 7 ved PSA Kristiansand, samt oppussing av bygg 2. Side 6 av 63

Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. Alternativ 3 forutsetter nybygg med kapasitet for all døgnbehandling i PSA, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. Funksjons- og arealprogrammet tar her ikke stilling til lokalisering. De fire alternativene er basert på ingen, delvis eller full bruk av nybygg. Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor tilstrebes bygg som har høy grad av elastisitet, i forståelsen av at det må være enkelt å utvide kapasiteten ved å bygge på eller bygge til. Bygg må også ha stor fleksibilitet som gjør det mulig å endre på funksjoner i bygget, uten at dette medfører store kostnader til ombygning. Programmert areal Tabell 1 viser programmert nettoareal for fire utbyggingsløsninger Tabell 1Programmert areal for 4 utbyggingsløsninger Antall døgnplasser, skjermingsenheter og poliklinikkrom Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 ABUP Arendal Antall døgnplasser PSA 30 70 120 Antall skjermingsplasser PSA 3 7 12 Antall døgnplasser ABUP 10 10 10 10 Antall skjermingsplasser ABUP 1 1 1 1 Antall poliklinikkrom 12 12 Hovedfunksjon Delfunksjon ABUP 1B.4 Normalsengeområde 2 092 3 138 5 798 568 1B.6 Sikring 1 046 1 046 1B Opphold, psykisk helse og rusbehandling 2 092 4 184 6 844 568 2B.2 Akuttmottak 110 110 2B.5 Poliklinikk 370 370 2B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling - 480 480 4.1 Avfallshåndtering 10 70 70 4.8 Renhold 10 10 10 4.11 Sentrallager 30 100 100 4 Ikke-medisinsk service 50 180 180 5.1 Administrative kontorfunksjoner 354 354 5.6 Kliniske kontorfunksjoner 141 451 451 5 Administrasjon 141 805 805 6.4 Garderobe 56 142 142 6.5 Kantine 217 217 6.6 Overnatting 22 22 6 Personalservice 56 381 381 7.5 Pasientbibliotek 50 50 7.10 Rekreasjon 140 398 398 7 Pasientservice 140 448 448 8.5 Undervisning 40 290 290 8 Undervisning og forskning 40 290 290 10 Vestibyle 100 100 115 10 Trafikkareal 100 115 115 SUM NETTO PROGRAMAREAL 2 619 6 883 9 543 568 Romprogram for alternativene 1, 2 og 3 og ABUP døgn følger som vedlegg til funksjonsprogrammet. Side 7 av 63

2.Bakgrunn og prosess To plandokumenter er sentrale i arbeidet med Hovedfunksjonsprogram for Nytt PSA. Det ble i 2011 gjennomført en idefaseutredning for nytt bygg for psykiatrisk avdeling i Kristiansand, som resulterte i at Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente at prosjektet videreføres fra ide- til konseptfase. I 2013 startet Sørlandet Sykehus HF arbeidet med en utviklingsplan for helseforetaket fram mot 2030. Utviklingsplanen vil være premissgivende for nytt bygg for PSA. Helse Sør-Øst RHF forutsetter at utviklingsplanen må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen for PSA kan ferdigstilles. 2.1 Utviklingsplan 2030 Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, framtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo 2014. Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig i 2015. For PSA har det vært et tett og koordinert samarbeid med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til, og ikke legger hindringer i veien for en framtidsrettet utvikling for spesialist-helsetjenesten ved SSHF. Illustrasjonen under er hentet fra Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 SSHF. Skisse 1 Eksisterende bygg, nybygg somatikk og nybygg psykisk helsevern En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot 2030. Sammendrag av anbefalinger fra arbeidsgruppen følger punktvis under: Generelt Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF. Systematisk bruk av Den Danske Kvalitetsmodell (DDKM) som verktøy i utvikling av kvalitet i Klinikk for Psykisk Helse. Side 8 av 63

Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre. Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides. Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres med hensyn til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling. Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling (PSA). Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning. Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk innhold. Arbeidsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2030 ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet på spesialistnivå. Døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra foreslås nedtrappet Side 9 av 63

og planmessig avviklet for å samle den spesialiserte døgnbehandlingen i PSA. En antar foreløpig at døgnplassbehovet totalt for voksne ved en slik organisering vil være i størrelsesorden 120 plasser. Parallelt med dette vil den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen styrkes ytterligere i DPS. Frigjorte ressurser og lokaler fra døgntilbudet foreslås brukt til dette. Dette vil gi helt nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. Utviklingen vil gå mot en integrert og mer spesialisert klinikk. Skillet mellom rusbehandling og behandling av psykiske lidelser vil bli mindre tydelig enn i dag. Samtidig vil behandlingen av ulike tilstander også bli mer spesifikk og man kan se for seg en utvikling mot at enkelte behandlingstyper gis ved spesifikke enheter. En slik utvikling stiller imidlertid store krav til at Samhandlingsreformens intensjoner blir ivaretatt og at kommunene tar ansvaret for at innbyggerne får et behovstilpasset botilbud, enten dette er i egen leilighet eller i et godt bemannet bokollektiv. Spesialisthelsetjenestens rolle blir å gi et spesialisert behandlingstilbud til befolkningen og til å gi veiledning til de kommunale tjenestene. Ambulant virksomhet vil være omfattende. Man ser for seg at de kommunale ø- hjelps plassene kan tilby overnatting for pasienter i psykisk krise. Dette vil kunne dempe behov for akuttinnleggelse i sykehusavdelingen. Antall innleggelser ved bruk av tvungent psykisk helsevern vil kunne reduseres ved en slik utvikling ved at tiltakene blir mer forankret nær pasientens nettverk. Når døgntilbudet i spesialisthelsetjenesten for voksne samles i en avdeling, bør man også vurdere mulighetene for integrering og samlokalisering av i hvert fall døgnplasser til barn og unge, og muligens også for pasienter med rusproblemer. Demografisk framskriving viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Ambulant virksomhet vektlegger det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og ambulant, tverrfaglig virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende og beboere i institusjon. Det ble i 2011 laget en Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet på Agder. Denne gir en god statusbeskrivelse og arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene gitt i denne handlingsplanen. 2.2 Idéfaserapport Det ble i 2011 gjennomført idefaseutredning for nybygg for Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand. Mandat for idéfasen ble godkjent i Helse Sør-Øst RHF den 15. februar 2011, og utarbeidet idéfaserapport forelå den 30. september 2011. Hovedproblemstillingen for idéfasen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever endring av både virksomhet og bygg. Idéfasens overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektivt og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for Side 10 av 63

ansatte. Idéfaserapporten utreder fire alternative løsningsmodeller som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger. Alternativ 0. Nullalternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/oppgradering. Alternativ 0B Bruk av eksisterende bygg, men med redusert sengetall og noen flere konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging av bygg 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygning av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene. Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Figur 1 Skisse alternativ 1: Utbygnings-løsning. Figur 2 Skisse alternativ 2: Utbygnings-løsning For Alternativ 0 beregnes en lettere ombygging av 13 200 m², med en investeringskostnad på 264 MNOK 2. Alternativ 0B innebærer ombygging av 8 800 m² (bygg 4, 6 og 7) og oppgradering av 2 000 m² (bygg 2) som samlet gir en investeringskostnad på 480 MNOK. Alternativ 1 viser en modell hvor et nybygg på 2 000 m² skal erstatte bygg 2, i tillegg til ombygging av bygg 4,6, og 7. tilsvarende 8 800 m². Investeringskostnaden er beregnet til 534 m². I Alternativ 2 foreslås et nybygg på 10 500 m², til en investeringskostnad på 494 MNOK. 2 Alle beløp i juni 2011 kroner Side 11 av 63

Estimatene for investeringskostnad er basert på en balansert kostnad pr kvadratmeter 3 og forholdsvis grove beregninger av bruttoarealer. Dette gjør at kostnadsanslagene er beheftet med usikkerhet. Idéfaserapporten ble behandlet i styret for Sørlandet sykehus HF, sak 105-2011 Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret godkjenner idéfaserapporten, og anbefaler overfor Helse Sør-Øst RHF at prosjektet Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand videreføres til konseptfasen. 2. Styret ber administrerende direktør oversende idéfaserapporten til Helse Sør-Øst RHF for videre saksbehandling. Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i møte 17.12.2012 saken om oppstart av konseptfase PSA. Styret gjorde følgende vedtak: "Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra ide- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering." Helse Sør-Øst RHF skriver følgende i oversendelsesbrev, datert 17.12.2012: "Utviklingsplanen for Sørlandet sykehus HF må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen kan ferdigstilles. Søknad om videreføring forprosjekt i styret i Helse Sør-Øst RHF kan tidligst skje i juni 2014, i forbindelse med behandlingen av økonomisk langtidsplan for 2015-2018". 2.3 Prosess og brukermedvirkning I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes nærmere. For å kunne gjøre dette må man kjenne til hvilke krav til funksjon, utstyr og teknikk som foreligger. Slike krav blir ofte omtalt som programkrav. Prosessen med å definere de ulike programkrav kalles for programmering og skjer på ulike programnivå fra hovedfunksjonsprogrammering (HFP) til delfunksjonsprogrammering (DFP) til romfunksjonsprogrammering (RFP). Hvert programnivå gir grunnlag for å beskrive og illustrere ulike planløsninger. En samlet oversikt over de ulike planleggingsfasene er forsøkt vist i figur 3. 3 Nybygg: 47.000 kr/ m² BTA, Ombygging: 50.000 kr/ m², Lettere ombygning/ oppgradering: 20.000 kr/ m² Side 12 av 63

Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Arbeidet med funksjonsprogrammet har vært organisert som et delprosjekt til arbeidet med konseptfasen. En arbeidsgruppe med brukerrepresentanter, ansatte fra Klinikk for psykisk helse (KPH), representanter for kommunehelsetjenesten og rådgivere (se punkt 2.3.1) har fått sitt mandat fra styringsgruppen. Det ble opprettet et arbeidsutvalg (AU) for å utarbeide et programgrunnlag for drøfting og behandling i selve arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt fem møter i 2013: 30.01., 21.03., 26.08., 19.09., 28.11., og tre møter i 2014: 09.01., 17.02. og 13.03. I slutten av januar (30.01.) ble deltagere fra styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe invitert til å drøfte kriterier for valg av alternativer, samt gjøre en foreløpig rangering av de alternativer som forelå på det tidspunktet. I Styringsgruppens møte den 17. februar 2014 ble det besluttet at konseptfaseutredningen skulle vurdere muligheten for å inkludere døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Samtidig ble arbeidsgruppen utvidet med en to representanter, hvorav en i AU. 2.3.1 Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Vegard Øksendal Haaland Avdelingsleder PSA (leder for arbeidsgruppen) Karl Erik Karlsen Avdelingsleder ABUP (fra 12.03.14) Oddvar Sæther Klinikksjef, Klinikk for psykisk helse (KPH) Edgar Sundbø Ass. avdelingsleder PSA Tarjei Sanden Stabsleder PSA Bård Tollef Kalstad Enhetsleder 2.1 PSA, Enhet for førstegangspsykose Geir Ove Høgdal Enhetsleder 4.1 PSA, Psykoseenhet + rus Rune Peersen Enhetsleder 4.2 PSA, Sikkerhetsenhet Lars Haugen Enhetsleder 6.2 PSA, Akuttenhet Stein Bertin Tønnessen Enhetsleder 7.1 PSA, Alderspsykiatri Trine Berge Enhetsleder 7.2 PSA, Sub akutt- / rehabiliteringsenhet Kirsti Tanke Vedal Enhetsleder C PSA, Arendal, Spesialisert allmennpsykiatri Siri Vaaje Enhetsleder ABUP døgnenhet, Arendal (fra 12.03.2014) Arne Thomassen Avdelingsleder DPS Strømme Marianne Bjørkholt Overlege Enhet 6.1 Akuttenhet Hans Kristian Henriksen Overlege Enhet 7.1 Medisinsk faglig rådgiver PSA Side 13 av 63

Geir Inge Hausvik Torill Skaia Førsund Ingrid Heimark Lise Kristiansen Dagfinn Haarr Odd Torfinn Kjøstvedt Sveinung Reime Hilde Merete Tradin Rune Aarbø Reinaas Rådgiver IKT, klinikksjefen stab HVT Fagforbundet Erfaringskonsulent, PSA Brukerrepresentant Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Ass. kommuneoverlege, Kristiansand kommune Arkitekt, Nordic office of Architecture Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Arbeidsgruppen har hatt et arbeidsutvalg bestående av: Vegard Øksendal Haaland (leder), Kjell Erik Karlsen, Edgar Sundbø, Tarjei Sanden, Birgitte Langedrag (prosjektledelsen), Hilde Tradin (Sintef) og Rune Aarbø Reinaas (Sintef). 2.3.2 Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mandatet for arbeidet med funksjonsprogrammene er likelydende mandatet for konseptfaseutredningen 4 beskrevet i kapittel 3. Styringsgruppen for PSA Konseptfase drøftet forståelsen av mandatet i møte 29.04.2013. Her bekrefter Styringsgruppen at hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett, for så å kunne foreslå hvilken virksomhet som skal være i Kristiansand. Mandatet gir åpning for å revurdere Idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. Det ligger ikke i mandatet for Arbeidsgruppen for programarbeidet (HFP og DPS) å utrede valg av tomt for nybygg. Prosjektet skal levere et Hovedfunksjonsprogram (HFP) som skal: Beskrive PSA i dag (2013), samt krav til fremtidig utvikling og endring, og konsekvenser av denne utviklingen for avdelingen. Vise sikre data om dagens aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning. Vise beregninger av framtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov. Beskrive forholdet mellom PSA og DPS, herunder omstillinger i forhold til pasientforløp og arbeidsmåter som har betydning for dimensjonering av framtidig PSA. Beskrive framtidige driftsmodeller med driftsøkonomiske konsekvenser. Prosjektet skal også levere et Delfunksjonsprogram (DFP) som skal bygge på HFP og skal: Beskrive driftsmessige og organisatoriske sammenhenger og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. Vise analyser og beskrivelser av arealbehov og rombehov. Vise romlister. Beskrive bygningsmessige krav for de ulike funksjonene 4 Sørlandet Sykehus HF. Prosjektmandat. Mandat for konseptfasen. Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kristiansand. Versjon 2.0, datert 28.01.2013 Side 14 av 63

3. Mål og rammer Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av psykiatrisk sykehusavdeling og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF. En hovedforutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres er at det finnes likvide midler i helseforetaket til finansiering av prosjektet. Med utgangspunkt i det pågående arbeidet med Utviklingsplan for Sørlandet sykehus HF og idéfase for PSA gjelder følgende mål for prosjektet: 3.1 Samfunnsmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenestene innenfor psykisk helsevern og til gode og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen i Agder med psykisk sykdom. Ivareta Helse Sør-Øst HF sin utvikling av helsetjenester i et langsiktig perspektiv. Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner. 3.2 Effektmål Ny PSA skal: Bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i pasientbehandling. Bidra til å oppfylle krav til godt arbeidsmiljø. Legge til rette for rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud. Legge til rette for effektive behandlingsforløp i moderne lokaler. Sikre at utforming av bygg og teknologi ivaretar gode behandlingsmiljø og godt arbeidsmiljø for ansatte. Sikre et energieffektivt bygg som gir økonomisk gevinst for drift og vedlikehold. 3.3 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for prosjektet. Idéfaserapport Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Utviklingsplan Sørlandet Sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur. Sørlandet sykehus HF Strategiplan for Klinikk Psykisk Helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Side 15 av 63

Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder 2012 2015 St.prp. nr. 63(1997-98)Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2006 Endringer i statsbudsjettet for 1998. Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30.sep.2010) HSØ styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9.sep. 2010 Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember 2012. Veileder IS-1965. Helsedirektoratet. Plandokument for norsk alderspsykiatri 2010-2020, Norsk psykiatrisk forening Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst 2010-2020. Norske sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst) Høring utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet 2010. Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet 2006. Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport-1908. Helsedirektoratet Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09 Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09 Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon (SINTEF-rapport A14167, 2010). Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus 2011.06.01 Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune 2011-2015. Side 16 av 63

4. Status dagens virksomhet og bygg I dette kapitlet beskrives dagens aktivitet ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) og Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) ved Sørlandet sykehus HF. 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasitet 4.1.1 Klinikk for psykisk helse (KPH) Da Sørlandet sykehus HF ble opprettet i 2003 ble det opprettet tre klinikker med hovedansvar for den kliniske virksomheten i helseforetaket. Klinikk for psykisk helse (KPH) fikk hovedansvar for det spesialiserte tilbudet innenfor psykiatri, og fra 2004 også for rus og avhengighetsbehandlingen. I KPH ble det utarbeidet en felles plan for de to agderfylkene. Denne ble fulgt opp med en modernisering av bygningsmassen og en omorganisering med vekt på tydeliggjøring av ansvarsområder og brukermedvirkning. Lederne for de distriktspsykiatriske sentrene ble deltakere i klinikkens ledergruppe, sammen med psykiatrisk avdelings leder, avdelingslederen for ABUP, lederen for Poliklinikk for psykosomatikk og traumer og etter hvert også lederen for Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling. I tillegg ble det etter oppfordring fra Helseministeren opprettet en egen enhet Barns beste som arbeider nasjonalt innenfor feltet barn som pårørende. I 2004 var fortsatt hoveddelen av ressursene knyttet opp mot døgnbehandling. Man hadde om lag 4 500 døgninnleggelser og ca. 40 000 polikliniske konsultasjoner. I 2012 er antallet innleggelser om lag det samme som i 2004, men gjennomsnittlig oppholdstid er vesentlig kortere. Antallet polikliniske konsultasjoner er mer enn firedoblet til over 160 000, og en vesentlig del av arbeidet utføres av ambulante team. Klinikken satset i denne perioden også på forskning og på å forbedre kvalitetsarbeidet. Antallet doktorgrader har vært stigende og klinikken er blitt akkreditert etter Den Danske Kvalitetsmodellen. Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling i Sørlandet sykehus HF er pr. 2014 organisert i ni avdelinger. Avdelingene er organisert på tvers av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. De har i hovedsak geografisk definerte opptaksområder, men innen enkelte tjenesteområder er tilbudet organisert uavhengig av opptaksområder. Klinikkens organisering av det kliniske tilbudet pr. 2014 vises i figur 1. Figur 4 Organisering Klinikk for psykisk helse (KPH). Klinikk for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) DPS Aust Agder Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (PST) DPS Solvang Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) DPS Strømme Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) DPS Lister Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Side 17 av 63

4.1.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykiatri til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmenpsykiatri. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike tilbudene innenfor avdelingen: 4.1.2.1 Akutt PSA har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern etter Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd. Dette betyr at avdelingen straks skal kunne motta pasienter for undersøkelse og om nødvendig behandling dersom pasientens tilstand anses å være livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander der avrusing ikke er en hovedsak Øyeblikkelig-hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Det er noe uklart hvilke tilstander som kommer under øyeblikkelig hjelp, og hvilke som krever akutt hjelp, uten at de nødvendigvis omfattes av lovens begrep. PSA har pr i dag 42 akuttpsykiatriske døgnplasser fordelt på følgende fire enheter: Tabell 2 Antall døgnplasser for akutt, PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 6.1 Akuttenhet Bygg 6 14 PSA Kristiansand Enhet 6.2 Akuttenhet Bygg 6 10 PSA Arendal Enhet A Akuttenhet Bygg 150 8 PSA Arendal Enhet B Akuttenhet Bygg 150 9 Sum 41 4.1.2.2 Sikkerhet Sørlandet sykehus HF har ansvar for pasienter som trenger opphold i sikkerhetsenheter. PSA Kristiansand har en Agderdekkende enhet med 10 døgnplasser. Enheten har et middels sikkerhetsnivå. Kapasiteten tilsvarer en rate på 3,7 plasser per 10 000 innbyggere, noe som er over gjennomsnittet for landet for fylkesdekkende enheter (se kap.5). Sørlandet sykehus HF har en minimal bruk av Regional sikkerhetsseksjon Helse Sør-Øst. Tabell 3 Antall døgnplasser i Sikkerhetsenhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 4.2 Sikkerhetsenhet Bygg 4 10 Side 18 av 63

4.1.2.3 Alderspsykiatri PSA har ansvar for pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende, sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Enhet for alderspykiatri har pr i dag 11 døgnplasser og er lokalisert til PSA Kristiansand med Agderdekkende funksjon. Enheten utreder og behandler pasienter over 65 år, blant annet alvorlige demenstilstander. Poliklinikkene i Kristiansand og Arendal utreder i tillegg nevropsykiatriske tilstander. Enheten driver ikke med langvarig behandling. Gjennomsnittlig oppholdstid er i underkant av 30 dager. Enheten driver utstrakt faglig veiledning av ansatte i DPS'ene og i kommunehelsetjenesten. Tabell 4 Antall døgnplasser i Alderspsykiatrisk enhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.1 Alderspsykiatrisk enhet Bygg 7 11 4.1.2.4 Psykosebehandling og allmenpsykiatri Enhet for førstegangspsykoser har et ansvar for utredning og behandling av pasienter i alderen 15 35 år, med mistanke om en psykoselidelse. Enheten har 10 døgnplasser lokalisert i Kristiansand (Enhet 2.1), som skal dekke Aust- og Vest-Agder sitt behov for døgninnleggelser. I tillegg er det en dagpost som ligger i Arendal (Bjorbekk), og som følger opp pasientene som er hjemmehørende i Aust-Agder. For pasienter yngre enn 18 år, skjer utredningen/behandlingen i samarbeid med ABUP. Arbeidet har de senere årene blitt organisert som et døgn-, dag- og poliklinisk tilbud. Fra 1/1-2011, har enheten hatt en godkjent poliklinikk i Kristiansand, i Arendal (Bjorbekk) ble poliklinikken godkjent våren 2013. Enhet D ved PSA Arendal og enhet 4.1 ved PSA Kristiansand er lukkede enheter med hhv 10 og 16 døgnplasser. De fleste innleggelsene er under tvang etter lov om psykisk helsevern. Enhetene tar imot pasienter med rus/psykose og pasienter med alvorlig psykoselidelse. De fleste som innlegges har psykotiske utbrudd, og omfatter først og fremst schizofreni, bipolar lidelse, schizotyp lidelse og andre psykoser (vrangforestillingslidelser, reaktive psykoser). I spesielle tilfeller tar enhetene også imot pasienter med svært alvorlig depresjon eller angsttilstand, alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlig kognitiv svikt og/eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. PSA Kristiansand har en lukket behandlings- og utredningsenhet (Enhet 7.2) med 10 døgnplasser for pasienter i aldersgruppen 18-60 år med psykoselidelser og/eller alvorlige affektive lidelser, som ikke er i en akutt fase men likevel er i behov for spesialisert behandling på sykehusnivå. Enheten tar imot pasienter over 35 år med behov for utredning og pasienter med kjent psykoselidelse som har behov for økte rammer og spesialkompetanse. Enheten tar også imot pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men som er i en rehabiliteringsfase hvor det tar tid å etablere et behandlingsopplegg i DPS eller i kommunehelsetjenesten. PSA Arendal har en allmenpsykiatrisk enhet med 11 døgnplasser, som er avdelingens spesialiserte tilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og svært alvorlige affektive tilstander. Enheten har en Agderdekkende funksjon. Side 19 av 63

I tabell 5 vises en oversikt over samtlige enheter i PSA innenfor psykosebehandling og alvorlig allmennpsykiatri. Tabell 5 Antall døgnplasser psykosebehandling og allmennpsykiatri Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.2 Lukket beh.- og utredningsenhet for psykoser Bygg 7 8 PSA Kristiansand Enhet 2.1 Enhet for førstegangspsykoser Bygg 2 10 PSA Kristiansand Enhet 4.1 Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 4 12 PSA Arendal Enhet C Allmennpsykiatrisk enhet Bygg 150 11 PSA Arendal Enhet D Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 150 10 Sum 51 (*) Ant. døgnplasser i Enhet 4.1 ble 1.1.2014 redusert fra 16 til 12 plasser 4.1.2.5 Oppsummert kapasitet døgnplasser PSA Tabell 6 viser en oppsummering av kapasitet døgnplasser i PSA. Tabell 6 Antall døgnplasser PSA pr 14.03.2014 4.1.2.6 Ambulerende virksomhet Ambulant virksomhet er ment å være en nøkkel til forbedring av virksomheten ved KPH. Akuttog krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS. Det er i dag nokså smidig samhandling mellom DPSene og sykehusavdelingen. KPH har akuttambulante team i både Aust- og Vest-Agder. Akutteamet i Kristiansand har åpningstid fra 08.00-22.00. Hvis åpningstiden skulle utvides, betyr dette en vesentlig oppbemanning. Mange pasienter som trenger akutthjelp vil klare seg med poliklinisk eller ambulant bistand. Akutteamene skal bidra til å holde antall innleggelser nede, gjennom å tilby ambulant hjelp før det oppstår behov for døgnopphold i sykehus eller DPS. 4.1.2.7 Poliklinisk virksomhet Den polikliniske virksomheten ved KPH har økt betydelig de seneste årene. Siden 2003 har veksten vært om lag 10 pst. per år. Samlet ble det gjennomført ca. 55 000 konsultasjoner ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder i 2010. DPS-ene står for nesten 92 pst.. Det som Side 20 av 63

gjøres på egen institusjon, og ikke ved ambulante besøk, hjemmebehandling, eksterne instanser mv, vil være dimensjonerende for virksomheten og kreve kapasitetsbærende rom. Poliklinisk virksomhet i PSA omfatter ordinære konsultasjoner, der enkeltpasienter kommer til poliklinikken. 4.1.3 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for døgntilbud finnes i dag 6 sengeplasser i Arendal. De siste årene har ABUP hatt en økning i antall henvisninger. Fra 2005 til 2009 har økningen vært på ca. 30 pst, mens økningen har avtatt fra 2010-2011 (Nyhenviste: 2011: 1 796, 2010: 1 745, 2006: 1 302). Det er i følge ABUP ikke tilstrekkelig grunnlag for å vite eksakt hvorfor aktiviteten har stabilisert seg, men det er nærliggende å tro at et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten over år, sterk satsing på ambulant virksomhet, samt forebygging på ulike arenaer, er del av forklaringen. Bakgrunn for henvendelser til ABUP skyldes i hovedsak psykiske lidelser som angst, depresjoner, ADHD, adferds-problematikk, traumer, alvorlige spiseforstyrrelser og psykoser. Vel 60 pst. av henvisningene dreier seg om ungdom i ungdomsskolealder. Men ABUP får også henvist barn fra 0-3 år om omfattes å være i høyrisiko for å utvikle problemer med psykisk helse. 4.2 Bygg Her følger en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA. 4.2.1 PSA Tabell 7 gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal. Tabell 7Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto areal fordelt på bygg. Side 21 av 63

4.2.2 PSA Kristiansand Adkomst og tilgjengelighet PSA Kristiansand er i hovedsak lokalisert til sykehusområdet på Eg, i bakkant av hovedadkomsten til sykehuset mot Baneheia. Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske sykehus i 1881. Bygget nås via Egsveien. Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Hovedadkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881 (bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Figur 5 Orienteringsplan PSA Kristiansand. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i byggene 2, 4, 6 og 7 som alle er markert med en mellomblå farge. Side 22 av 63

Bilde 1 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand Bygningsteknisk tilstand Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006, 2010 og 2012. Teknisk standard ble i 2010 vurdert å ligge i området fra 0 2 5 som indikerer en variasjon fra "meget bra teknisk tilstand" til "betydelige svakheter". På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt 6. Rapporten bemerker en rekke betydelig svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det brukt begreper som lite verdig og ikke respektfullt om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i Kristiansand. Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg. Samlet vurdering Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på 5 0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. 6 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur Side 23 av 63

tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Dette gir dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal romme moderne behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi. 4.2.3 PSA Arendal Adkomst og tilgjengelighet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg (bygg 101) i Dydensvei. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er plassert i terreng ned mot Langsævann. Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,6 km fra E 18. Figur 6 Orienteringsplan PSA Arendal. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i bygg 150 som er markert med en mellomblå farge. Side 24 av 63

Bilde 2 PSA Arendal Bygningsteknisk tilstand Bygg 150 stod ferdig i 1992 (3 881 m²) og består av 3 etasjer. I 2007 ble bygget utvidet mot vest med et brutto areal på 1 565 m², og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget fremstår som meget godt vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydensvei oppleves å være funksjonelt i forhold til den virksomheten som drives her i dag. Samlet vurdering Bygningene for PSA Arendal i Dydensvei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet. Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til ombygging Figur 7 Orienteringsplan PSA Arendal, Enhet for førstegangspsykose, Bjorbekk. Den polikliniske virksomheten foregår i bygg 167 som er markert med en mellomblå farge. Side 25 av 63