Overvåkning av vannkvalitet

ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26

ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen Postadresse: Postboks 38, 227 Kjeller Telefon: 63 89 11 Faks: 63 89 11 1 E-post: firmapost@ano.no www.ano.no Tittel: Overvåkning av vannkvalitet. Glomma m/tilløpselver. Årsrapport 26 Forfatter(e): Hege E. Mikkelsen Ansvarlig for kvalitetssikring: Karin Espvik Oppdragsgiver(e): Kommunene Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Sørum og Fet. Sammendrag: Årets kartlegging viser at det fortsatt er dårlig vannkvalitet i Glommas tilførselsbekker. Dette gjelder spesielt Nessa, Rømua ved Lørenfallet, Sloråa (Åa5 og Åa3) samt Åa ved Sylta. Vannkvaliteten i Glomma er mindre god. Mengden transportert materiale har økt i forhold til tidligere år pga høyere vannføring. Den biologiske kartleggingen viser at målet om god økologisk status fortsatt er et stykke unna. Emneord: Vassdrag Resipientovervåking Akershus Andelva Glomma Øyeren. Hege E. Mikkelsen Prosjektleder. Karin Espvik Ansvarlig for kvalitetssikring

F O R O R D Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av resultatene fra vassdragsundersøkelsen langs Glomma i Akershus for 26. Overvåkningen omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen og Bøn stasjon, Risa, Nessa, Stensbyelva, Rømua ved Kauserud og Lørenfallet, Kauserudåa, Sloråa, Åa v /Sylta, Glomma v /Bingsfoss, en bekk ved Dalen RA og Øyeren v /Solbergåsen. Stasjonen i Glomma ved Bingsfoss finansieres av kommunene Sørum og Fet, mens stasjonen i Øyeren ved Solbergåsen finansieres av SFT. Øvrige stasjoner finansieres av kommunen de ligger i. Feltarbeidet og rapporteringen er utført av ANØ Miljøkompetanse AS, de kjemiske analysene er utført av Noranalyse AS og ALcontrol AB. De biologiske undersøkelsene og kommentarer til disse er utført av Limno-consult AS. Hege E. Mikkelsen ANØ Miljøkompetanse AS Mars 27 ANØ-rapport nr. 29/7

I N N H O L D 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...8 1.1 VASSDRAGSPROGRAMMET I 26...8 1.2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...8 1.2.1 GLOMMA...8 1.2.2 ØYEREN...9 1.2.3 SIDEBEKKER/ELVER...9 1.3 KART OVER PRØVESTEDENE...1 2. VANNKVALITET OG STATUS...13 2.1 MÅL FOR VANNKVALITET...13 2.2 STATUS OG TILSTAND I FORHOLD TIL MÅLSETNINGER...13 2.3 SAMMENLIGNING AV VANNKVALITETEN I VASSDRAGENE I 26....16 2.4 VANNKVALITETEN LANGS GLOMMA I 26...17 2.4.1 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BÅRLIDALEN, A3...17 2.4.2 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BØN STASJON, A4...19 2.4.3 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I NESSA, NE...21 2.4.4 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RISA, RI...23 2.4.5 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I STENSBYELVA, STE...25 2.4.6 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /KAUSERUD, RØM1...26 2.4.7 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /LØRENFALLET, R2...28 2.4.8 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA V /KURLAND, ÅA5...3 2.4.9 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I KAUSERUDÅA, ÅA4...32 2.4.1 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA, ÅA3...34 2.4.11 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ÅA V /SYLTA, ÅA1...36 2.4.12 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GLOMMA V /BINGSFOSS, G2...38 2.4.13 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I BEKK V /DALEN, BD...4 2.4.14 VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ØYEREN V /SOLBERGÅSEN, ØY1...42 2.5 METEOROLOGISKE FORHOLD...44 2.5.1 NEDBØR OG TEMPERATUR...44 2.5.2 VANNFØRINGER...45 2.6 STOFFTRANSPORT I GLOMMA...46 2.7 BIOLOGISKE PRØVER...47 3. DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG...48 4. VEDLEGG... I ANØ-rapport nr. 29/7

8 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 1.1 Vassdragsprogrammet i 26 Overvåkningen av Glommavassdraget omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen (A3), Andelva ved Bøn stasjon (A4), Risa (Ri), Nessa (Ne), Stensbyelva (Ste), Rømua v /Kauserud (RØM1), Rømua v /Lørenfallet (R2), Sloråa v /Kurland (Åa5), Kauserudåa (Åa4), Sloråa (Åa3), Åa v /Sylta (Åa1), Glomma v /Bingsfoss (G2), bekk Dalen (BD) og Øyeren v /Solbergåsen (ØY1), 9 stasjoner i alt. Resultatene fra Øyeren v /Solbergåsen (ØY1) er brukt i henhold til samtykke fra Knut Bjørndalen ved NIVA. De fleste prøvene er tatt som stikkprøver. Samtidig med prøvetakingen ble det gjort notater om elvevannets utseende, farge og værforhold. En oversikt over de kjemiske og bakteriologiske analyseparametrene som ble benyttet, er gitt i tabell 1 i vedlegget. 1.2 Beskrivelse av vassdraget 1.2.1 Glomma Glomma, eller Glåma, er Norges lengste og mest vannrike elv, 61 km lang. Elva har sitt utspring i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag og renner gjennom Aursunden og Østerdalen. Ved Årnes møtes elvene Glomma og Vorma før Glomma til slutt munner ut i Skagerak ved Fredrikstad. Glommavassdraget mottar vann fra store deler av Sør-Norge. Glommas nedbørfelt ved Bingsfoss, Akershus er 38 49 km 2 stort. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma. Viktige interesser er drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser med bading og fiske. Årlig produseres det strøm tilsvarende omlag 1 TWh i vassdraget. Dette utgjør omlag 1 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma brukes også som resipient for avløpsvann fra husholdninger og industri, samt forurensninger og erosjonsmateriale fra landbruket. I Akershus er de største kraftverkene Funnefoss, Bingsfoss og Rånåsfoss. Nedre Romerike vannverk (NRV) har sitt vanninntak i Glomma ved Bingsfoss, og forsyner mer enn 1 personer med drikkevann. Glommavassdraget er viktig for rekreasjons- og friluftsinteresser. Også reiselivsnæringen har interesser i vassdraget. De gamle tømmerlensene ved Fetsund viser at vassdraget har hatt en viktig plass i lokalsamfunnet i lang tid. Vassdraget er et viktig leve- og oppvekstområde for både dyr og planter. Vassdraget kjennetegnes av stor diversitet med et rikt og variert biologisk mangfold. ANØ-rapport nr. 29/7

9 1.2.2 Øyeren Øyeren har et samlet areal på 72,5 km 2 og er blant de ti største innsjøene i Norge. Innsjøen strekker seg gjennom åtte kommuner i to fylker, fra Fetsund i nord til Båstad (Trøgstad) i sør. Det lokale nedbørfeltet er 349 km 2, og arealbruken fordeler seg som følger: jordbruk 16 %, vann 7 %, tettsted 2 % og skog/myr 75 %. Elvene Nitelva, Leira og Glomma renner ut i Nordre Øyeren som danner Nordens største innlandsdelta på 56 km². Øyeren er Norges mest artsrike fiskevann og deltaet inkluderer et rikt dyre- og fugleliv. Et aktivt kulturliv er etablert ved Fetsund lenser, Gansvika og Sandstangen. I tillegg er frilufts- og badevannsinteresser tilknyttet Øyeren. Fakta om Øyeren (inkluderer ikke Svellet og deltaområdet i innløpet til Øyeren): Nedbørfelt ved Mørkfoss 39964 km 2 Nedbørfelt ved Bingsfoss 3841 km 2 Vanlig sommervannstand 11,4 m.o.h. Største målte dyp 75,5 m Midlere årlig avløp (1978 1989) 22325 mill m 3 Midlere vannføring (1978 1989) 78 m 3 /sek Teoretisk oppholdstid, årsbasis 22 dager Teoretisk oppholdstid, sommerperiode 47 dager 1.2.3 Sidebekker/elver Andelva renner ut av Hurdalssjøen og ned til Vorma ved Eidsvoll, gjennom et vekslende jordog skogbrukslandskap. Hurdalssjøen samler opp vann fra et stort nedbørfelt på totalt 572 km 2. Andelvas lokale nedbørfelt fra utløpet av Hurdalssjøen til samløpet med Vorma er 134 km 2 stort. Størsteparten av nedbørfeltet ligger under den marine grense. Landskapet er stedvis sterkt ravinert. Det er omlag 18 km 2 med jordbruksareal i nedbørfeltet. Foruten 2-3 km 2 tettstedsarealer er det øvrige arealet i det vesentligste skog, myr, innsjøer og elver. Det bor omlag 6 mennesker i det lokale nedbørfeltet. Mellom Bønsdalen og Bårlidalen renner Risa (nedbørfelt på 8 km 2 ) og Nessa (nedbørfelt på 26 km 2 ) ut i Andelva. Disse to elvene utgjør altså mesteparten av det lokale nedbørfeltet. Sidebekkene er sterkt belastet, og bidrar med den største tilførselen av forurensninger til Andelva. En knapp kilometer før utløpet i Vorma mottar Andelva utslippet fra Bårlidalen renseanlegg. Andelva er et attraktivt område for sportsfiskere, og det fiskes mest etter abbor, gjedde og ørret. Fiskeforeninger og grunneiere har restaurert gytebekker, laget skjulesteder og gytegroper, og fjernet søppel og skrot i og langs vassdraget. Disse aktivitetene bidrar til å øke fiskebestanden i elvene. Rømua har et samlet nedbørfelt på om lag 211 km 2. En stor del av nedbørfeltet (4 %) er jordbruksarealer, og det bor ca 57 personer i nedbørfeltet. Med unntak av jordbruksinteressene har vassdraget i dag begrenset brukerinteresser annet enn som resipient. Dette skyldes dårlig vannkvalitet samt at vassdraget har få innsjøer og tjern i nedbørfeltet. Vassdraget har noe interesse for sportsfiskere. Nord for Kauserud finnes ørret, mens det er bl.a. gjedde i de sørlige deler av vassdraget. ANØ-rapport nr. 29/7

1 Åavassdraget renner ut i Glomma 3 kilometer nord for Sørumsand. Åas nedbørfelt er 125 km 2 ved den nederste målestasjonen (Sylta). I de nedre delene av Åavassdragets nedbørfelt er det marine avsetninger med leire. Åavassdraget renner hovedsakelig gjennom Sørum og Nes kommune, men også noe gjennom Aurskog-Høland. Nedbørfeltet preges av store skogog myrområder, til sammen 111 km 2. Det er 15 km 2 jordbruksområder i nedbørfeltet, og det er relativt mye spredt bebyggelse i området. Åa har to hovedgreiner som løper sammen ved Bruvollen. Begge hovedgreinene er omtrent like store, 56 km 2. Den ene hovedgreinen, Kauserudåa, har utspringet sitt i Øvre Jarsjøen (211 moh), og elva renner her nordover. Kauserudåa har en bratt lengdeprofil fram til Steinsrud. Deretter blir terrenget flatere, og elva meandrerer. Den andre hovedgreinen, Sloråa/Mjølukåa, renner sørover. Den har utspringet sitt ved Finholtsjøen (192 moh). I det nordlige nedbørfeltet består grunnen av bregrus og lynghumus. Også denne delen av Åa er stilleflytende og meandrerende i de nedre delene, som for øvrig er preget av marin leire. Bekk ved Dalen tar imot utslipp fra Dalen renseanlegg og renner ut ved den populære badeplassen Gansvika i Øyeren. Boligområdene Sandsmoen og Tyrihjellen hadde tidligere utslipp direkte til bekken. I år 2 ble disse koblet til Dalen RA. 1.3 Kart over prøvestedene Figur 1 viser prøvetakingsstasjonene: Røm1 Rømua ved Kauserud Røm2 Rømua ved Lørenfallet Åa5 Sloråa ved Kurland Åa4 Kauserudåa Åa3 Sloråa Åa1 Åa ved Sylta G2 Glomma ved Bingsfoss BD Bekk ved Dalen Øy1 Øyeren ved Solbergåsen Mens figur 2 viser prøvetakingsstasjonene: A3 Andelva i Bårlidalen A4 Andelva ved Bøn stasjon NE Nessa Ri Risa Ste Stensbyelva ANØ-rapport nr. 29/7

11 Figur 1. Prøvetakingsstasjonene i Glommavassdraget med tilløpsbekker. ANØ-rapport nr. 29/7

12 Figur 2. Prøvestasjonen i Andelvavassdraget. Stasjonsmarkeringene har farge etter tilstandsklasse for bakterieinnholdet på stedet, se tabell 2 i kapittel 2.3 og tabell 3 i vedlegget for mer informasjon om fargekodingen. ANØ-rapport nr. 29/7

13 2. VANNKVALITET OG STATUS 2.1 for vannkvalitet Vannbruksplan for Romerike ble vedtatt som fylkesdelplan for Akershus og inneholder følgende regionale mål: Glomma, Vorma og Øyeren i Akershus skal ha tilfredsstillende kvalitet for alminnelige rekreasjonsformål, herunder bading. Eidsvoll kommunes hovedplan for avløp ble vedtatt i 1998. Hovedplanen gjengir målformuleringen for vannkvalitet i kommuneplanen 1996-26 slik: Alle vassdrag skal beskyttes mot forurensninger og virksomheter eller tiltak som reduserer deres egenverdi som naturelementer og ressurser. Forurensningen fra befolkningen og landbruket skal reduseres. Videre er det vedtatt at Vannet i vann og vassdrag skal minst holde badevannskvalitet i henhold til offentlige normer. Kommunens innbyggere skal være sikret tilstrekkelig, sikker og helsemessig betryggende vannforsyning. Vannkvalitetsmål i Sørum er tatt inn i kommuneplanen, kommunedelplan landbruk og hovedplan avløp. Sørum kommune har vedtatt følgende mål gjeldende i perioden 22 213: Kommunen skal bidra til å arbeide for at Glomma innen 28, i sommersesongen juni august, har en vannkvalitet egnet for friluftsbad og rekreasjon i henhold til SFTs egnethetskriterium. I tillegg sier målene at Sørum kommune skal arbeide for at vannet i Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning. Det vil si at innholdet av TKB skal være <1/1ml vann og fosforkonsentrasjonen skal være <65. For bekken ved Dalen er Fet kommunes hovedmål at bekken ikke skal ha dårligere vannkvalitet enn tilstandsklasse III (mindre god tilstand) pga utslippet fra renseanlegget i nedbørfeltet. I hovedplan avløp, utarbeidet i 1994, har Fet kommune vedtatt som hovedmål at Utslipp av avløpsvann skal ikke komme i konflikt med annen bruk av resipient eller føre til forurensing. 2.2 Status og tilstand i forhold til målsetninger Tabell 1 viser målsetninger og analyseresultatene for 26 som årsmiddelverdier, termotolerante koliforme bakterier har middelverdier for perioden mai til og med september. I vedlegget finnes alle grunnlagsdataene. Under følger en forklaring på forkortinger som vil bli mye brukt i rapporten: Næringssalter: TP = Totalt fosfor, sum alle fosforforbindelser LP = Løst fosfat, lett biotilgjengelig fosfor F-TP = Filtrert total fosfor, alt fosfor som ikke er bundet til partikler TN = Totalt nitrogen, alt nitrogen i vannet NO 3 +NO 2 = Nitrat og nitritt, biotilgjengelig nitrogen NH 4 = Ammonium, plantene foretrekker å ta opp nitrogen som NH 4 fremfor NO 3 og NO 2. KLA = Klorofyll a, pigmenter som er vesentlige for plantenes fotosyntese (samsvar mellom mengden alger og mengden klorofyll a). Organiske stoffer: TOC = Totalt organisk karbon, alt karbon som finnes i organisk materiale KOF = Kjemisk oksygenforbruk. Gir et mål på mengde organisk materiale. ANØ-rapport nr. 29/7

14 Forsurende stoffer: Alk = Alkalitet, syrebindingsevne til vannet ph = vannets surhetsgrad Partikler: SS = Suspendert stoff, alle partikler som svever i vannet. Det er ofte sammenheng mellom SS og TP, fordi det meste av fosforet er bundet til partikler. Tarmbakterier: TKB = Termotolerante koliforme bakterier, tarmbakterier fra mennesker og dyr som på vekstmedium kan danne kolonier innen 24 timer ved 44,5 o C. Tabell 1. setting og årsmiddelverdier for 26 (sommermiddelverdiene mai september for TKB) Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Tarmbakterier TP, µg P/l TN, SS, mg/l TOC, mg/l TKB, /1ml Prøvested Status Status Status Status Status Andelva v/bårlidalen A3 11 <11 534-3,7 <5 - - 66 <1 Andelva v/bøn stasjon A4 9 <11 571-2,8 <5 - - 62 <1 Nessa Ne 59,3 <11 1731-22,6 <5 - - 865 <1 Risa Ri 34 <11 488-9,2 <5 - - 255 <1 Stensbyelva Ste 5,7 <11 596-2,3 <5 - - 96 <1 Rømua v/kauserud Røm1 49 <65 1917 - - - 9,3-256 <1 Rømua v/lørenfallet R2 17 <65 3583-53 - 13,8-56 <1 Sloråa v/kurland Åa5 64 <65 198-13,4 - - - 1569 <1 Kauserudåa Åa4 46 <65 1456-24 - - - 33 <1 Sloråa Åa3 55 <65 155-22 - - - 331 <1 Åa v/sylta Åa1 58 <65 1384-26 - - - 3 <1 Glomma v/bingsfoss G2 14 <11 523-5,2 <5 4,1-38 <1 Bekk v/dalen BD 34 <2 948 <6 8,5 <5 12 <6,5 87 <2 Øyeren v/solbergåsen ØY1 12 <11 514-3,3 <5 3,8 - - - Vannkvaliteten langs Glomma og dens tilførselsbekker er svært variabel, slik kvaliteten i elver ofte er. I de senere kapitlene vil hvert enkelt prøvested, og dets variasjoner bli nærmere omtalt. Tabell 2 viser tilstand og mål i elvene på bakgrunn av årsmiddelverdier, klassifisert etter SFTs Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (se tabell 3 i vedlegget for grenseverdier). Tabell 2. Vannkvalitetsklasser for 26 og målsetting. Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Forsurende Tarmbakterier Biologiske TP, SS, mg/l TOC, mg C/l Alk, mmol/l og ph TKB, /1ml parametre Prøvested Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Bunndyr Alger Andelva v/bårlidalen A3 II II III III III III Andelva v/bøn stasjon A4 II II II III III III Nessa Ne V II V III IV III IV V Risa Ri IV II IV III IV III Stensbyelva Ste I II II III III III Rømua v/kauserud Røm1 IV V IV IV III Rømua v/lørenfallet R2 V V V IV IV III V V Sloråa v/kurland Åa5 V V V V III <IV IV Kauserudåa Åa4 IV V V IV III V V Sloråa Åa3 V V V IV III V V Åa v/sylta Åa1 V V V I IV III <IV V Glomma v/bingsfoss G2 III II V III III II III <IV III Bekk v/dalen BD IV III V III IV III I III III III V V Øyeren v/solbergåsen ØY1 III II III III III ANØ-rapport nr. 29/7

15 Andelva har tilstandsklasse II mht næringssalter ved både Bårlidalen og ved Bøn stasjon. Innholdet av partikler indikerer tilstandsklasse III (mindre god) ved Bårlidalen, mens ved Bøn stasjon er tilstanden god. Innholdet av TKB indikerer er mindre god tilstandsklasse ved begge punktene. For alle parametrene sett under ett er tilstandsklassen mindre god ved A3 og god ved A4. Nessa har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter, partikler og kartleggingen av alger. Innholdet av TKB og kartleggingen av bunndyr indikerer vannkvalitetsklasse IV (dårlig). For alle parametrene sett under ett har Ne meget dårlig vannkvalitet (klasse V). Risa har dårlig vannkvalitet for samtlige parametre. Stensbyelva har meget god vannkvalitet mht næringssalter og god vannkvalitet mht partikler. Innholdet av TKB indikerer en mindre god vannkvalitet. For alle parametrene sett under ett har Ste god vannkvalitet. Rømua har dårlig tilstandsklasse (klasse IV) mht næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier ved Kauserud. Ved Lørenfallet er tilstandsklassen meget dårlig (klasse V) mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. For organisk stoff og tarmbakterier er tilstandsklassen dårlig. For alle parametrene sett under ett har Røm1 dårlig tilstandsklasse mens R2 har meget dårlig vannkvalitet. Sloråa ved Kurland (Åa5) har tilstandsklasse V (meget dårlig) for parametrene næringssalter, partikler og tarmbakterier. De biologiske parametrene viser at tilstandsklassen er dårlig. Ved Åa3 er det meget dårlig tilstandsklasse mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. Innholdet av TKB viser en dårlig tilstandsklasse. For alle parametrene sett under ett er det meget dårlig vannkvalitet ved både Åa5 og Åa3. Kauserudåa (Åa 4) har tilstandsklasse IV mht innholdet av næringssalter og tarmbakterier. Innholdet av partikler samt de biologiske undersøkelsene indikerte vannkvalitetsklasse V. Når man ser på alle parametrene under ett er vannkvaliteten meget dårlig også her. Åa ved Sylta (Åa1) har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter og partikler. Innholdet av TKB og de biologiske analysene viser klasse IV mens de forsurende stoffene viser klasse I. Alle parametrene sett under ett viser en dårlig vannkvalitet. Glomma ved Bingsfoss (G2) har tilstandsklasse III (mindre god) for næringssalter, organisk stoff og biologiske parametre, klasse V mht partikler, og klasse II mht tarmbakterier. Alle parametrene sett under ett indikerer en mindre god vannkvalitet. Bekk ved Dalen har tilstandsklasse IV for næringssalter og organisk stoff. Tilstandsklassen er meget dårlig mht partikler og biologiske parametre mens den er mindre god for innholdet av TKB. Tilstandsklassen er meget god for forsurende stoffer. Alle parametrene sett under ett viser at tilstandsklassen er dårlig ved BD. Øyeren ved Solbergåsen (ØY1) har tilstandsklasse III for næringssalter, partikler og organiske stoffer. Spesielt langs Rømua og Åaene er bakterietallet høyt. Dette er noe som bør undersøkes nærmere for å finne tiltak slik at bakterieinnholdet kan reduseres. Bakgrunnsavrenningen til sidebekkene er høyt, og forventet naturtilstand er klasse V (meget dårlig) for innhold av næringssalter. Dette skyldes at store deler av vassdraget ligger under marin grense slik at jordsmonnet er preget av marin leire. Når den marine leiren vaskes ut, tilføres vassdraget store mengder næringssalter. ANØ-rapport nr. 29/7

16 2.3 Sammenligning av vannkvaliteten i vassdragene i 26. Figur 2 viser en sammenligning av årsmiddelverdiene for parametrene SS, TOC, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og sommermiddelverdi for TKB langs Glomma med tilløpsbekker. Prøvepunkter som mangler stolper på enkelte parametre har ikke målinger for disse. Vannkvaliteten i Glomma varierer både over året og fra år til år. Vannkvaliteten i en elv endrer seg vanligvis som følge av nedbør og avrenning. Høy avrenning fra flom og snøsmelting fører til naturlig utvasking av partikler, organisk stoff og næringssalter (TP og TN). I områder med jordbruksarealer vil det kunne vaskes ut betydelige mengder med fosfor, nitrogen og partikler i perioder med mye nedbør. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 53 3 12 1 2 8 mg/l 1 6 4 2 A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 TP F-TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 4 9 3 2 1 A3 A3 A4 A4 Ne Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 SS TOC 1569 Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 TN NO3+NO2 NH4 Åa1 G2 BD ØY1 Ant. Bakt./1ml 6 3 A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD Figur 2. Sammenligning av vannkvaliteten nedover Glommavassdraget med tilløpselver. Innholdet av suspendert stoff er høyest ved R2 (53 mg/l) og lavest ved Ste (2,3 mg/l). Innholdet av TOC er relativt høyt ved både Røm1, R2 og BD. Fosforkonsentrasjonen er også høyest ved R2 (17 ) og lavest ved Ste (5,7 ). Innholdet av TN og nitritt + nitrat er også høyest ved R2, mens innholdet av ammonium er høyest ved Åa4 (149 ). Bakteriekonsentrasjonen var høyest ved Åa5 (1569 TKB/1ml) og Ne (865 TKB/1ml). Den er lavest ved G2 (38 TKB/1ml). ANØ-rapport nr. 29/7

17 2.4 Vannkvaliteten langs Glomma i 26 2.4.1 Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Figur 3 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, TN og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor 1 16 35 mg/l 8 6 4 2 3 25 2 15 1 5 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 1 11 16 8 6 4 Ant.bakt/1ml 12 8 4 2 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. TKB 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A3. Mengden suspendert stoff er generelt lav ved A3 og det høyeste innholdet ble målt den 24.april (16 mg/l). Den høye verdien skyldes tilførsel av SS fra snøsmeltingen. Grafene for total fosfor følger innholdet av suspendert stoff relativt godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Den høyeste verdien ble målt den 28.august (3 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 den 24.april til 28 den 2.juli. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav, og varierte fra 16 TKB/1ml til <1 TKB/1ml. Kun to ganger ble grenseverdien oversteget. ANØ-rapport nr. 29/7

18 Figur 4 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom årene 1988, 1995 1998, 2 26 for SS, TP og TN, årene 1995 25 for NO 3 + NO 2 og gjennom årene 1998, 2 26 for TKB. Samtlige verdier er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er framstilt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Totalt fosfor 1 18 25 42 32 8 2 mg/l 6 4 2 1988 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 15 1 5 1988 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 8 25 758 6 4 2 Ant.bakt/1ml 2 15 1 5 1988 1995 1996 1997 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1988 26 ved A3. TKB Innholdet av SS var høyest i 2 (18 mg/l) og lavest i 1998 (2,7 mg/l). De tre siste årene har innholdet vært innenfor grenseverdien på 5 mg/l. Langtidstrenden for mengden suspendert stoff er synkende, fra 1988 til 26 har innholdet gått ned med 3,7 mg/l. Også fosforkonsentrasjonen har en synkende trend. Innholdet av TP har gått ned fra 42 i 1988 til 11 i 26. Middelverdien i 26 er den nest laveste gjennom hele perioden. Innholdet av TN har hatt en synkende trend de siste fire årene, og har gått ned med 181 siden 23. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest i 23 med 486. Det ble ikke analysert for denne parameteren i 26 ved A3. Innholdet av TKB var høyest i 2 med 758 TKB/1ml. Etter år 2 har innholdet vært synkende. Fra 24 til 25 gikk innholdet ned med 91 TKB/1ml. Fra 25 til 26 sank innholdet ytterligere slik at middelverdien for 26 ble 66 TKB/1ml. De to siste årene har bakteriekonsentrasjonen ligget innenfor grenseverdien. Enkeltverdier for målinger ved A3 finnes i tabell 5 og 19 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

19 2.4.2 Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Figur 5 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. I 25 ble det analysert for SS, TP, TN og TKB, mens i 26 ble det analysert for parametrene SS, TP, TN, NO 3 +NO 2 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor 9 2 6 15 mg/l 1 3 5 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. SS TP 8 22 Nitrogen 15 Termotolerante koliforme bakterier 19 6 4 2 12 9 6 3 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. 3.1. 3.1. 28.2. 29.3. 24.4. 23.5. 7.6. 2.6. 3.7. 2.7. 2.8. Ant.bakt/1ml 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 5.12. TN NO3+NO2 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A4. TKB Innholdet av suspendert stoff oversteg grenseverdien kun en gang (24.april), noe som skyldes snøsmeltingen. Fosforkonsentrasjonen varierte fra 2 til 4. Grenseverdien ble oversteget ved kun to målinger. Grafene for TP samsvarer ikke med grafene for SS, dette viser at mye av fosforet er biotilgjengelig. Dersom innholdet av biotilgjengelig fosfor blir for høyt kan man få problemer med økt begroing. Innholdet av TN varierte mye, fra 22 den 3.januar til 35 den 2.juli. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest 24. april (59 ). Innholdet avtar mot sommeren for så å stige igjen mot slutten av året. Den avtagende trenden skyldes for det meste planteopptak, samt at nitrogenet går over i en annen form. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav. Det høyeste innholdet ble funnet 2.juni (19 TKB/1ml) og det var kun denne målingen som ikke lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

2 Figur 6 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, total nitrogen og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Total fosfor 6 12 5 4 8 mg/l 3 2 4 1 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 6 25 5 4 3 2 1 Ant.bakt/1ml 2 15 1 5 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1998 26 ved A4. Innholdet av suspendert stoff har vært generelt lavt gjennom hele måleperioden. I 24 var det høyest innhold med en middelverdi på 3,1 mg/l. Fra 25 til 26 gikk innholdet opp fra 2,2 mg/l til 2,8 mg/l. Til tross for økningen er mengden suspendert stoff godt innenfor grenseverdien. Innholdet av TP var høyest i 24 (12 ), og lavest i 22 (7 ). Fra 25 til 26 gikk fosforkonsentrasjonen ned fra 11 til 9. Innholdet av TN har variert lite gjennom måleperioden, fra 571 i 26 til 436 i 22. Fra 25 til 26 steg innholdet med 7. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 25 (226 TKB/1ml) og lavest i 21 (5 TKB/1ml). Fra 25 til 26 gikk bakteriekonsentrasjonen ned fra 226 TKB/1ml til 62 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger ved A4 finnes i tabell 6 og 2 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

21 2.4.3 Vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne Figur 7 viser vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 4 71 72 1 15 14 3 8 mg/l 2 6 4 1 2 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. SS TP F-TP TP 25 37 33 26 Nitrogen 25 Termotolerante koliforme bakterier 26 3 2 15 1 5 Ant.bakt/1ml 2 15 1 5 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. TN NO3+NO2 NH4 Figur 7. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ne. TKB Innholdet av SS var til tider høyt, og kun 3 av målingene var innenfor grenseverdien. Mengden suspendert stoff varierte fra 72 mg/l den 2.juli til <2 mg/l den 25.september. De to toppene kan forklares med at den 2.juni var det lav vannføring, noe som fører til oppkonsentrering av suspendert stoff, næringsstoffer og TKB (se figurer lenger ned). Den 2.juli var vannføringen høy, noe som fører til økt transport av bl.a. næringsstoffer og suspendert stoff. Det var to topper på fosforkonsentrasjonen (2.juni og 2.juli). Kurvene for TP samsvarer med kurvene for SS, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av TN var også generelt høyt, og varierte fra 37 den 18.april til 29 den 3.januar. Innholdet av nitritt + nitrat varierte fra 33 (18.april) til 57 (2.juli). Innholdet av ammonium var høyest 3.januar (38 ). Påvisning av ammonium indikerer at elva er påvirket av avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen er også generelt høy og kun 2 av målingene lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

22 Figur 8 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, løst fosfor, total nitrogen, nitrat + nitritt, ammonium og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 25 61 8 95 2 6 mg/l 15 1 5 4 2 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 SS TP LP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 2 433 2 15 1 5 Ant.bakt/1ml 15 1 5 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 8. Vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1998 26 ved Ne. TKB Innholdet av SS har ligget over grenseverdien gjennom hele perioden. Siden 22 har trenden vært stigende. I 2 var det høyest innhold av SS (61 mg/l). Fra 25 til 26 har mengden suspendert stoff økt fra 17,7 mg/l til 22,6 mg/l. Også innholdet av TP har vært utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Det høyeste innholdet ble målt i 2 (95 ). Den langsiktige trenden er stigende, fra 1998 til 26 har innholdet gått opp fra 4 til 59,3. I løpet av det siste året har fosforkonsentrasjonen økt med 3,3. Innholdet av TN var høyest i 23 (2132 ), og lavest i 21 (797 ). Innholdet varierer fra år til år uten noen entydig trend. Fra 25 til 26 har innholdet steget med 274. Innholdet av nitritt + nitrat var også høyest i 23 (1636 ). I løpet av det siste året har innholdet steget med 355. Innholdet av ammonium har gått opp med 2 fra 25 til 26. Bakteriekonsentrasjonen har ligget utenfor grenseverdien i samtlige år. Innholdet varierer uten noen spesiell trend, og var høyest i 25 (433 TKB/1ml). Enkeltverdier for målinger gjort ved Nessa finnes i tabell 7 og 21 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

23 2.4.4 Vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri Figur 9 viser vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 15 25 36 6 12 5 mg/l 9 6 4 3 2 3 1 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. SS TP F-TP TP 1 11 Nitrogen 4 Termotolerante koliforme bakterier 85 8 6 4 2 Ant.bakt/1ml 3 2 1 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. 3.1. 18.4. 24.4. 23.5. 2.6. 2.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 7.11. TN NO3+NO2 NH4 Figur 9. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ri. TKB Innholdet av SS var høyest i april (36 mg/l den 24.april og 25 mg/l den 18.april) noe som skyldes snøsmelting. Fra 2.juli til 7.november lå innholdet innenfor grenseverdien. Mengden TP er generelt høy i Risa, og mesteparten er partikulært bundet. Innholdet høyest 24.april (58 ), og lavest 25.september (19 ). Innholdet av filtrert total fosfor var høyest 3.januar (28 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 µ/l den 18.april til 24 den 25.september. De høye verdiene i april kommer som en følge av snøsmelting og avrenning fra jordbruksarealer. Innholdet av nitritt + nitrat er også høyest i april, mens innholdet av ammonium er høyest 7.november (11 ). Innholdet av TKB er også svært variabelt, innholdet høyest 2.juni (85 TKB/1ml). Bakterieinnholdet var generelt høyt om sommeren. Den lave verdien 2.juli (73 TKB/1ml) skyldes en lang periode uten nedbør og varmt vær. Begge faktorene er med på å redusere bakterienes levetid. ANØ-rapport nr. 29/7

24 Figur 1 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1988, 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, løst fosfor og total nitrogen samt i årene 1998, 2 26 for nitrat + nitritt, ammonium og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor mg/l 25 2 15 1 5 1988 1998 2 21 22 23 24 25 26 7 6 5 4 3 2 1 1988 1998 2 21 22 23 24 25 26 SS TP LP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 8 833 8 6 4 2 Ant.bakt/1ml 6 4 2 1988 1998 2 21 22 23 24 25 26 1998 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 1. Vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1988 26 ved Ri. TKB Innholdet av SS varierer gjennom hele måleperioden og er høyest i 2 (22 mg/l). Fra 1988 til 26 har innholdet steget med,8 mg/l. Mengden suspendert stoff har ligget utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Innholdet av TP steg med 3 fra 1988 til 2. Etter år 2 sank konsentrasjonen og lå stabilt på ca 4. Fra 23 til 24 sank innholdet ytterligere, og i 26 var middelverdien 34. Til tross for nedgangen er fosforkonsentrasjonen fortsatt utenfor grenseverdien. Innholdet av LP har ligget stabilt på ca1. Det høyeste innholdet er 15, målt i 22. Innholdet av TN var høyest i 23 (833 ) og lavest i 24 (384 ). Også innholdet av nitritt + nitrat var høyest i 23 med 552. Fra 25 til 26 steg innholdet av nitritt + nitrat med 136. I den samme perioden steg innholdet av TN med 75. Innholdet av ammonium var høyest i 22 (42 ), og fra 25 til 26 har innholdet gått ned med 3. Bakteriekonsentrasjonen har variert fra år til år. I 24 var konsentrasjonen på sitt laveste med 61 TKB/1ml, mens i 25 var den på sitt høyeste (764 TKB/1ml). Fra 25 til 26 gikk innholdet ned med 59 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger gjort i Risa finnes i vedlegget i tabell 8 og 22. ANØ-rapport nr. 29/7

25 2.4.5 Vannkvalitetsutviklingen i Stensbyelva, Ste Figur 11 viser vannkvalitetsutviklingen i Stensbyelva, Ste. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 6 12 1 4 8 mg/l 6 2 4 2 3/1 18/4 24/4 23/5 2/6 14/8 28/8 11/9 25/9 9/1 7/11 3/1 18/4 24/4 23/5 2/6 14/8 28/8 11/9 25/9 9/1 7/11 SS TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 12 25 1 8 6 4 2 Ant.bakt/1ml 2 15 1 5 3/1 18/4 24/4 23/5 2/6 14/8 28/8 11/9 25/9 9/1 7/11 3/1 18/4 24/4 23/5 2/6 14/8 28/8 11/9 25/9 9/1 7/11 TN NO3+NO2 NH4 Figur 11. Vannkvalitetsutviklingen gjennom år 26 ved Stensbyelva. TKB Innholdet av SS er generelt lavt ved Ste, og var innenfor grenseverdien ved samtlige målinger. Den høyeste verdien ble målt 24.april (3,6 mg/l). Også innholdet av TP var innenfor grenseverdien ved samtlige målinger. Filtrert totalfosfor er den dominerende fosforformen noe som indikerer at mesteparten av fosforet er organisk bundet. I forbindelse med at det ligger en dam ovenfor målepunktet antas det at en del av mengden suspendert stoff og total fosfor sedimenterer i dammen. Innholdet av TN var høyest 18.april (12 ), og lavest 11.september (34 ). Innholdet av nitritt + nitrat var også høyest 18.april (1 ). Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav, og oversteg grenseverdien to ganger (34 TKB/1ml den 2.juni og 19 TKB/1ml den 28.august). Enkeltverdier for målinger gjort i Stensbyelva finnes i tabell 9 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

26 2.4.6 Vannkvalitetsutviklingen i Rømua v /Kauserud, Røm1 Figur 12 viser vannkvalitetsutviklingen i Rømua ved Kauserud, Røm1. Det ble tatt prøver i perioden februar oktober, 6 prøver i alt. Det ble analysert for parametrene TOC, TP, F-TP, TN og TKB ved denne stasjonen. et for innhold av TP er <65 µgp/l og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Total organisk karbon Fosfor 24 8 2 6 16 mg/l 12 4 8 2 4 21. feb. 8. mai. 2. jun. 18. jul. 15. aug. 9. okt. 21. feb. 8. mai. 2. jun. 18. jul. 15. aug. 9. okt. TP F-TP TP 25 Total nitrogen 35 8 Termotolerante koliforme bakterier 2 15 1 5 Ant. Bakt./1ml 6 4 2 21. feb. 8. mai. 2. jun. 18. jul. 15. aug. 9. okt. 21. feb. 8. mai. 2. jun. 18. jul. 15. aug. 9. okt. Figur 12. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Røm1. TKB Innholdet av TOC varierte gjennom året, fra 4,6 mg/l til 22 mg/l (9.oktober). Innholdet av TP var innenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Nitrogenkonsentrasjonen var også høyest den 9.oktober. Innholdet av TKB er varierende, og ligger stort sett utenfor grenseverdien for miljømålet. Det høyeste innholdet er funnet i prøven fra 9.oktober (65 TKB/1ml). Enkeltverdier for figur 12 finnes i tabell 1 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

27 Figur 13 viser vannkvalitetsutviklingen ved Røm1 i de årene fra 1981 26 hvor data finnes. Samtlige verdier er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff og total organisk karbon Fosfor 15 174 223 3 12 mg/l 9 6 2 1 3 81 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 3 5 6 81 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 3 4 5 6 SS TOC TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 3 2 1 Ant. bakt./1ml 12 9 6 3 81 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 3 4 5 6 96 97 98 99 3 4 5 6 TN NH4 Figur 13. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1981 25 ved Røm1. TKB Innholdet av SS var høyest i 1985 (223 mg/l). Etter dette har innholdet sunket ned til 9,1 mg/l i 23. Denne verdien er den nest laveste gjennom hele måleperioden. Det ble ikke målt for SS i 24 26. Innholdet av TOC var høyest i 1998 (1,9 mg/l). Etter dette var verdien jevnt lav. Fra 25 til 26 steg innholdet av TOC med 1 mg/l. Fosforkonsentrasjonen følger variasjonene i SS innholdet, noe som indikerer at TP stort sett er partikulært bundet. Siden 2 har innholdet av fosfor ligget innenfor grenseverdien. Fra 25 til 26 har fosforkonsentrasjonen gått ned med 7. Innholdet av nitrogen er høyt, og viser ingen variasjonstrend gjennom tidsperioden. De tre siste årene har innholdet vært stigende. I 1999 var innholdet av ammonium høyest (95 ). Fra 23 til 25 steg ammoniumverdien med 32. Det ble ikke analysert for ammonium i 26. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 1996 med 148 TKB/1 ml. I løpet av det siste året har bakteriekonsentrasjonen gått ned fra 497 TKB/1ml til 372 TKB/1ml. Langtidstrenden er synkende, men innholdet ligger fortsatt utenfor grenseverdien. Enkeltverdier for figur 13 finnes i tabell 23 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

28 2.4.7 Vannkvalitetsutviklingen i Rømua v /Lørenfallet, R2 Figur 14 viser vannkvalitetsutviklingen i Rømua ved Lørenfallet, R2. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 17 prøver i alt. Det ble analysert for parametrene SS, TOC, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB ved denne stasjonen. et for innhold av TP er satt til 65 µgp/l og målet for innhold av TKB er satt til 1 TKB/1ml. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 16 2 27 24 12 15 mg/l 8 1 4 5 17. jan. 27. feb. 19. apr. 24. apr. 9. mai. 23. mai. 7. jun. 19. jun. 4. jul. 21. jul. 2. aug. 15. aug. 28. aug. 12. sep. 25. sep. 9. okt. 23. okt. 5. des. 17. jan. 27. feb. 19. apr. 24. apr. 9. mai. 23. mai. 7. jun. 19. jun. 4. jul. 21. jul. 2. aug. 15. aug. 28. aug. 12. sep. 25. sep. 9. okt. 23. okt. 5. des. SS TOC TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 16 15 38 12 8 4 Ant. Bakt./1ml 12 9 6 3 17. jan. 27. feb. 19. apr. 24. apr. 9. mai. 23. mai. 7. jun. 19. jun. 4. jul. 21. jul. 2. aug. 15. aug. 28. aug. 12. sep. 25. sep. 9. okt. 23. okt. 5. des. 17. jan. 27. feb. 19. apr. 24. apr. 9. mai. 23. mai. 7. jun. 19. jun. 4. jul. 21. jul. 2. aug. 15. aug. 28. aug. 12. sep. 25. sep. 9. okt. 23. okt. 5. des. TN NO3+ NH4 Figur 14: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved R2. TKB Mengden suspendert stoff varierer mye gjennom året. Det er høyest 24.april og 5.desember med 16 mg/l. Også den 19.april er innholdet av SS høyt, noe som mest sannsynlig skyldes snøsmeltingen. Også innholdet av TOC er høyt den 19.april (46 mg/l). Fosforkonsentrasjonen er variabel gjennom hele året, fra 27 den 19.april til 33 den 19.juni. Innholdet av samtlige nitrogenforbindelser er høyest 23.mai. Dette skyldes antakeligvis gjødsling av landbruksområder. Bakteriekonsentrasjonen varierer også mye gjennom året, fra 9 TKB/1ml den 19.juni til 38 TKB/1ml den 15.august. Innholdet av TKB er innenfor grenseverdien ved kun 5 av målingene. Enkeltverdier for figur 14 finnes i tabell 11 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

29 Figur 15 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 199.1991,1997 26 for SS, TP, LP (F-TP i 26), TN og TOC (utenom 1999). Gjennom perioden 199,1991, 2 26 for NO 3 +NO 2 og perioden 1998 26 for ammonium (NH 4 ). Utviklingen i innhold av TKB vises for perioden 1997 26 som sommermiddelverdier. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 12 2 9 15 mg/l 6 1 3 5 199 1991 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 199 1991 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 SS TOC TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 3 3583 4 1173 2 1 199 1991 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Ant. bakt./1ml 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 15. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 199 26 ved R2. TKB Innholdet av SS viser ingen variasjonstrend gjennom måleperioden. Den høyeste verdien ble målt i 2 (14 mg/l). I løpet av det siste året steg innholdet med 11 mg/l. Den høyeste verdien for TOC ble målt til 13,8 mg/l i 26, noe som er en økning på 4,7 mg/l siden 25. Fosforkonsentrasjonen viser heller ingen variasjonstrend gjennom perioden. Den høyeste verdien ble også her målt i 2 (183 ), mens den laveste verdien ble målt i 1997 (61 ). Det var kun i 1997 at fosforinnholdet lå innenfor grenseverdien. Innholdet av nitrogen har også variert mye gjennom hele måleperioden, fra 1312 i 1997 til 3583 i 26. Gjennom hele måleperioden har innholdet av TN steget med 156 mens innholdet av nitrat og nitritt har steget med 167. Bare siden 25 har innholdet av TN steget med 135 mens innholdet av nitritt + nitrat har steget med 1242. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 1998 med 1173 TKB/1ml og lavest i 1997 med 222 TKB/1ml. Innholdet av TKB har ligget over grenseverdien gjennom hele måleperioden. Enkeltverdier for figur 15 finnes i tabell 24 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

3 2.4.8 Vannkvalitetsutviklingen i Sloråa v /Kurland, Åa5 Figur 16 viser vannkvalitetsutviklingen i Sloråa ved Kurland (Åa5) gjennom år 26. Det er tatt stikkprøver i perioden mai oktober, 6 prøver totalt. Det er analysert på parametrene suspendert stoff, total fosfor, filtrert totalfosfor, total nitrogen, ammonium og termotolerante koliforme bakterier. et for innholdet av TKB er <1 TKB/1ml, målet for innhold av TP er <11 mens målet for innhold av SS er <5 mg/l ved Åa5. Suspendert stoff Fosfor 2 16 14 12 1 mg/l 12 8 8 6 4 4 3. mai. 26. jun. 27. jul. 23. aug. 13. sep. 18. okt. 2 3. mai. 26. jun. 27. jul. 23. aug. 13. sep. 18. okt. TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 18 15 12 9 6 3 3. mai. 26. jun. 27. jul. 23. aug. 13. sep. 18. okt. TN NH4 Figur 16. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året i Sloråa. Ant. Bakt./1ml 5 4 3 2 1 7 3. mai. 26. jun. 27. jul. 23. aug. 13. sep. 18. okt. TKB Innholdet av SS er høyt gjennom hele prøveperioden. Selv om det avtar fra 23.august ligger innholdet over målverdien hele perioden. Kurven for total fosfor følger kurven for SS godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av både TN og ammonium er til tider høyt. Det høyeste innholdet av ammonium er målt 23.august (16 ), denne dagen er også innholdet av TKB høyest med 7/1ml. I 5 av 6 prøver lå innholdet av TKB over målverdien på 1 TKB/1ml. Det høye innholdet av F-TP, ammonium og TKB indikerer tilførsel av fekal forurensning til vassdraget. ANØ-rapport nr. 29/7

31 Figur 17 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1998 26 for parametrene SS, TP, LP (F-TP i 26), TN, NH 4 og TKB. Grafen for TKB er framstilt på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 18 8 6 mg/l 12 6 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 2 12 1222 1333 15 1 5 Ant. bakt./1ml 9 6 3 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NH4 Figur 17. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1998 26 ved Åa5. TKB Innholdet av SS viser ingen variasjonstrend gjennom måleperioden. Mengden suspendert stoff har, siden 1998, gått ned med 5,7 mg/l. Den høyeste verdien ble målt i 24 (16,6 mg/l) og den laveste ble målt i 23 (9,4 mg/l). I løpet av det siste året har mengden suspendert stoff økt med 2,6 mg/l. Gjennom måleperioden har fosforkonsentrasjonen stort sett ligget innenfor grenseverdien, bare i 24 ble den overskredet. Fra 25 til 26 gikk innholdet av TP opp med 8. Innholdet av TN har variert fra 1816 i 2 til 759 i 1998. I løpet av hele perioden har innholdet av TN steget med 339. Fra 25 til 26 har innholdet av TN steget med 2 mens innholdet av ammonium har steget med 25. Bakteriekonsentrasjonen har ligget utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden, og konsentrasjonen i 26 er den høyeste gjennom hele måleperioden. Enkeltverdier for figur 16 og 17 finnes i tabell 12 og 25 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

32 2.4.9 Vannkvalitetsutviklingen i Kauserudåa, Åa4 Figur 18 viser vannkvalitetsutviklingen i Kauserudåa, Åa4. Det ble tatt stikkprøver i perioden april - november, 8 prøver i alt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB ved denne stasjonen. et for innhold av TP er satt til 65 µgp/l og målet for innhold av TKB er satt til 1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 4 1 1 mg/l 3 2 8 6 4 1 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 2 15 1 5 Ant. Bakt./1ml 8 6 4 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TN NO3+NO2 NH4 Figur 18: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Åa4. TKB Innholdet av SS varierer mye gjennom prøveperioden, fra 1 mg/l den 19.april til 3,5 mg/l den 4.juli. I april og mai er det naturlig med et høyt innhold pga høy vannføring, og stor partikkeltransport. Også innholdet av TP var høyest (18 ) og lavest (25 ) disse dagene. Fosforkonsentrasjonen ligger innenfor grenseverdier ved samtlige målinger utenom 19.april. Denne prøvedagen var elva uklar, og hadde stor vannføring. Innholdet av både TN og nitrat + nitritt varierer gjennom hele perioden, men er høyest 6.november. Ammonium er påvist i samtlige prøver noe som viser at elva påvirkes av avløpsvann fra bl.a. Hogseth RA som ligger oppstrøms. Innholdet av TKB er høyest 29.august, dette skyldes nok en tørkeperiode i forkant av målingen. Ved kun tre av målingene lå innholdet innenfor grenseverdien. Det lave innholdet av TKB 2.august kan forklares med et kraftig regnskyll dagen i forveien som har fortynnet konsentrasjonen. ANØ-rapport nr. 29/7

33 Figur 19 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1997 26 for SS, TP, TN og TKB samt gjennom perioden 1998 26 for LP (F-TP i 26), NO 3 + NO 2 og NH 4. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 6 8 6 mg/l 4 2 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 2 6493 2 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Ant. bakt./1ml 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 19. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1997 26 ved Åa4. TKB De tre siste årene har partikkelinnholdet vært synkende i Kauserudåa, men langtidstrenden er fortsatt stigende. Fra 1997 til 26 har innholdet av SS steget fra 17 mg/l til 24 mg/l. Også innholdet av TP har vært synkende de tre siste årene. Fosforkonsentrasjonen har kun oversteget grenseverdien to ganger i løpet av måleperioden, og langtidstrenden er synkende. Langtidstrenden for innhold av LP er derimot stigende. Fra 1998 til 26 har innholdet steget fra 7 til 12. Denne formen for fosfor er plantetilgjengelig, og økt tilførsel kan føre til økt begroing. I løpet av de tre siste årene har innholdet av TN blitt redusert med 363, innholdet av nitrat + nitritt har gått ned med 159 mens innholdet av ammonium har gått ned med 128. Til tross for dette er langtidstrenden for de tre nitrogenformene stigende. En del av innholdet stammer nok fra Hogseth RA. Fra 25 til 26 har innholdet av TKB gått ned med 166/1ml. Selv om det er en nedgang i bakteriekonsentrasjonen, ligger innholdet fortsatt utenfor grenseverdien. Enkeltverdier for figur 18 og 19 finnes i tabell 13 og 26 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

34 2.4.1 Vannkvalitetsutviklingen i Sloråa, Åa3 Figur 2 viser vannkvalitetsutviklingen i Sloråa, Åa3. Det ble tatt stikkprøver i perioden april - november, 8 prøver i alt. I 26 ble det analysert for SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB ved denne stasjonen. et for innhold av TP er <65 µgp/l og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 6 89 8 6 mg/l 4 4 2 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 16 8 12 8 4 Ant. Bakt./1ml 6 4 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TN NO3+NO2 NH4 Figur 2: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Åa3. TKB Partikkelinnholdet var også høyest 19.april i Sloråa (89 mg/l). Mengden suspendert stoff er generelt lavere i Sloråa enn i Kauserudåa, mens innholdet av fosfor er høyere. Fosforkonsentrasjonen oversteg grenseverdien ved tre av målingene, og den høyeste verdien ble funnet i prøven fra 19.april. Innholdet av nitrogen er generelt lavere enn i Kauserudåa. Ammonium er påvist i alle prøvene, noe som viser at også denne elva er påvirket av avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen var kun innenfor grenseverdien tre ganger i løpet av måleperioden. Den høyeste verdien ble funnet i prøven fra 7.juni (7 TKB/1ml). ANØ-rapport nr. 29/7

35 Figur 21 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1997 26 for SS, TP, TN og TKB samt gjennom perioden 1998 26 for LP (F-TP i 26), NO 3 + NO 2 og NH 4. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 8 1 147 mg/l 6 4 8 6 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 15 6493 2 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Ant. bakt./1ml 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 21. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1997 26 ved Åa3. TKB Samtlige parametre har hatt en synkende trend de tre siste årene. Fra 25 til 26 har mengden suspendert stoff gått ned med 4 mg/l. Til tross for nedgangen, er langtidstrenden for SS stigende (fra 14 mg/l i 1997 til 22 mg/l i 26). Fosforkonsentrasjonen har en synkende langtidstrend, og har gått ned fra 92 i 1997 til 55 i 26. Bare det siste året har konsentrasjonen blitt redusert med 24, og innholdet er nå innenfor grenseverdiene. Innholdet av TN, nitrat + nitritt og ammonium har alle tre hatt en synkende trend de tre siste årene. Langtidstrenden er derimot stigende for alle nitrogenformene. Langtidstrenden for bakterier er synkende. I løpet av måleperioden har innholdet gått ned fra 846 TKB/1ml i 1997 til 33 TKB/1ml i 26. Enkeltverdier for figur 2 og 21 finnes i tabell 14 og 27 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

36 2.4.11 Vannkvalitetsutviklingen i Åa v /Sylta, Åa1 Figur 22 viser vannkvalitetsutviklingen i Åa ved Sylta, Åa1. Det ble tatt stikkprøver i perioden mars - november, 8 prøver i alt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av TP er <65 µgp/l og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor 2 86 86 6 1 mg/l 15 1 8 6 4 5 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 2 6 15 1 5 Ant. Bakt./1ml 4 2 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. 19. apr. 9. mai. 7. jun. 4. jul. 2. aug. 29. aug. 25. sep. 6. nov. TN NO3+NO2 NH4 Figur 22: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Åa1. TKB Også ved denne stasjonen var det høyest innhold av SS og TP den 19.april. Innholdet av TP oversteg grenseverdien ved kun tre av målingene (19.april, 7.juni og 2.august). Innholdet av TN varierte fra 18 (2.august og 6.november) til 97 (9.mai). Innholdet av nitritt + nitrat var høyest 6.november (11 ). Ammonium ble påvist i samtlige prøver, noe som viser at også dette punktet er påvirket av avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen var innenfor grenseverdien ved kun to av målingene (19.april og 25.september). Det høyeste innholdet ble, som ved Åa4, målt den 29.august (6 TKB/1ml). ANØ-rapport nr. 29/7

37 Figur 23 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1997 26 for SS, TP, LP (F-TP i 26), TN og TKB samt gjennom perioden 1998 26 for NO 3 + NO 2 og NH 4. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor 6 127 127 1 271 8 mg/l 4 6 4 2 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 25 3156 2 2 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Ant. bakt./1ml 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 Figur 23. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1997 26 ved Åa1 TKB Som for Åa5 og Åa4 var innholdet av SS og TP høyest i 24. Gjennom hele måleperioden sett under ett er trenden for SS stigende. Fra 1997 til 26 har innholdet gått opp med 12 mg/l. Fra 25 til 26 gikk innholdet opp med 1 mg/l. Langtidstrenden for innhold av TP er synkende, og fra 25 til 26 har innholdet gått ned fra 71 til 58. Dvs. at innholdet nå er innenfor grenseverdien. Mengden LP har steget med 3 i løpet av det siste året. Innholdet av TN har variert mye gjennom måleperioden, fra 3156 i 24 til 87 i 1997. Fra 25 til 26 gikk innholdet av TN ned med 84, innholdet av nitritt + nitrat gikk ned med 12 og innholdet av ammonium gikk ned fra 18 til 8. Innholdet av nitrogenforbindelser varierer fra år til år uten noen enstydig trend. Middelverdien for bakteriekonsentrasjonen har økt med 1 TKB/1 ml i løpet av det siste året. Variasjonstrenden for TKB gjennom hele måleperioden viser en synkende trend. Enkeltverdier for figur 22 og 23 finnes i tabell 15 og 28 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

38 2.4.12 Vannkvalitetsutviklingen i Glomma v /Bingsfoss, G2 Figur 24 viser vannkvalitetsutviklingen i Glomma ved Bingsfoss, G2. Det ble tatt blandprøver hver 2. uke gjennom hele året, 26 prøver i alt. Det ble analysert på parametrene SS, TP, TN, NO 3 +NO 2, og TOC ved denne stasjonen. et for innhold av SS er <5 mg/l og målet for innhold av TP er <11. 15 12 Suspendert stoff 35 25 2 Totalt fosfor mg/l 9 6 3 4.1 17.1 31.1 13.2 27.2 14.3 27.3 7.4 26.4 9.5 23.5 7.6 19.6 4.7 21.7 2.8 15.8 28.8 12.9 26.9 9.1 23.1 6.11 21.1 5.12 18.1 15 1 5 4.1 17.1 31.1 13.2 27.2 14.3 27.3 7.4 26.4 9.5 23.5 7.6 19.6 4.7 21.7 2.8 15.8 28.8 12.9 26.9 9.1 23.1 6.11 21.1 5.12 18.1 SS TOC TP 8 6 4 2 Nitrogen 4.1 17.1 31.1 13.2 27.2 14.3 27.3 7.4 26.4 9.5 23.5 7.6 19.6 4.7 21.7 2.8 15.8 28.8 12.9 26.9 9.1 23.1 6.11 21.1 5.12 18.1 TN NO3+NO2 Figur 24: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved G2. Ant.bakt/1ml 25 2 15 1 5 Termotolerante koliforme bakterier 4.1 17.1 31.1 13.2 27.2 14.3 27.3 7.4 26.4 9.5 23.5 7.6 19.6 4.7 21.7 2.8 15.8 28.8 12.9 26.9 9.1 23.1 6.11 21.1 5.12 18.1 Innholdet av suspendert stoff var høyest 9.mai (35 mg/l) i en periode med mye nedbør. Kun ved fire av målingene var innholdet av SS utenfor grenseverdien. Også innholdet av TOC er høyest den 9.mai (8,8 mg/l). Fosforkonsentrasjonen var relativt jevn gjennom måleperioden, og varierte fra 8 til 21. Kurven varierer mer i forhold til kurven for SS noe som tyder på at en del av fosforet er biotilgjengelig. Innholdet av TN varierer fra 35 den 27.mars til 8 den 26.april. Den 26.april er også innholdet av nitritt + nitrat høyest (67 ). De høye nitrogenverdiene skyldes mest sannsynlig avrenning fra landbruksområder. Bakteriekonsentrasjonen er høyest den 21.november (21 TKB/1ml) og 9.oktober (2 TKB/1ml). Med noen unntak er konsentrasjonen jevnt lav. ANØ-rapport nr. 29/7

39 Figur 25 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 198 26 for SS, TP og TN samt gjennom perioden 1987 26 for NO 3 + NO 2 og gjennom perioden 199 26 for TOC. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier. Suspendert stoff Totalt fosfor 2 3 15 2 mg/l 1 5 1 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 SS TP Nitrogen Totalt organisk karbon 8 4 4,1 6 3 4 2 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 TN NO3+NO2 Figur 25. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 198 26 ved G2 mg/l 2 1 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Innholdet av SS var høyest i 1995 (17,2 mg/l), og lavest i 1989 (3,3 mg/l). Gjennom hele perioden sett under ett har mengden suspendert stoff endret seg ubetydelig. I 26 er innholdet av SS over grenseverdien for første gang siden 2. I 1984 var innholdet av TP høyest med 3, mens det var lavest i 1989 med 1. Det var kun i 1988 og 1989 at innholdet av TP var innenfor grenseverdien. Fra 25 til 26 har innholdet gått ned med 5. Innholdet av TN var høyest i 1995 (623 ) og lavest i 198 (375 ). Gjennom hele perioden sett under ett har innholdet av TN gått opp med 148. Innholdet av nitrat og nitritt var også høyest i 1995 (42 ) mens den laveste verdien ble målt i 1997 (238 ). I løpet av det siste året har innholdet av TN gått ned med 34 mens innholdet av nitritt + nitrat har steget med 15. Innholdet av TOC har variert lite siden 1999, men fra 25 til 26 steg innholdet med,6 mg/l. Enkeltverdier for figur 24 og 25 finnes i tabell 16 og 29 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

4 2.4.13 Vannkvalitetsutviklingen i Bekk v /Dalen, BD Figur 26 viser vannkvalitetsutviklingen i bekken ved Dalen renseanlegg. Det ble tatt prøver i perioden april - september, 8 prøver i alt. I 26 ble det analysert for SS, TOC, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TOC er <6,5 mg/l, målet for innhold av TP er <2, målet for TN er <6 og målet for innhold av tarmbakterier er <2 TKB/1ml. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 35 5 mg/l 3 25 2 15 4 3 2 1 5 19. apr. 8. mai. 7. jun. 4. jul. 21. jul. 1. aug. 29. aug. 26. sep. 1 19. apr. 8. mai. 7. jun. 4. jul. 21. jul. 1. aug. 29. aug. 26. sep. SS TOC SS TOC TP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 1 12 13 25 8 6 4 2 Ant. Bakt./1ml 2 15 1 5 19. apr. 8. mai. 7. jun. 4. jul. 21. jul. 1. aug. 29. aug. 26. sep. 19. apr. 8. mai. 7. jun. 4. jul. 21. jul. 1. aug. 29. aug. 26. sep. TN NO3+NO2 NH4 TN Figur 26: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved BD. TKB Som ved Åa 1,3,4 og 5 var innholdet av SS og TP høyest 19.april. Mengden suspendert stoff var lavest 1.august (2,7 mg/l). Ved halvparten av målingene oversteg innholdet av SS grenseverdien. Innholdet av TOC var høyest 29.august (24 mg/l), og lå over grenseverdien ved samtlige målinger. Også innholdet av TP lå over grenseverdien ved samtlige målinger. Innholdet av F-TP var høyest den 21.juli (2 ). Innholdet av TN var, likt som for SS, høyest den 29.august. Innholdet varierer gjennom året, men samtlige prøver ligger utenfor grenseverdien. Mengden nitrat + nitritt er høyest 19.april, og blir lavere utover sommeren. Fra den 1.august til den 29.august øker verdien med 39. Bakteriekonsentrasjonen er innenfor grenseverdien ved samtlige målinger. Enkeltverdier for figur 26 finnes i tabell 17 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

41 Figur 27 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 1998 26 for SS, TOC, TP, LP (F-TP i 26), TN, NH 4 og TKB. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor 16 6 12 4 mg/l 8 4 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 SS TOC SS TOC TP LP F-TP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 12 16 9 6 3 Ant. bakt./1ml 12 8 4 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 TN NO3+NO2 NH4 TN Figur 27. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 1998 26 ved BD TKB Fra 25 til 26 har innholdet av SS steget med 2,9 mg/l mens innholdet av TOC har steget med 2 mg/l. Middelverdien for SS trekkes opp av målingen som ble tatt 19.april. Dersom man ser bort fra denne blir innholdet for SS i 26 lik 5 mg/l. Til tross for økningen er trenden for hele perioden synkende for innhold av SS og TOC. Også innholdet av TP har en synkende trend selv om det fra 25 til 26 steg med 3. Innholdet av TN har hatt en stigning de tre siste årene. Fra 25 til 26 steg innholdet med 74. Innholdet av ammonium gikk ned med 9. Middelverdien for TKB i 26 er den laveste som er målt gjennom perioden 1998 26 (78 TKB/1ml). Innholdet ligger godt innenfor grenseverdien på 2 TKB/1ml, og den langsiktige trenden er synkende. Enkeltverdier for figur 27 finnes i vedlegget i tabell 3. ANØ-rapport nr. 29/7

42 2.4.14 Vannkvalitetsutviklingen i Øyeren v /Solbergåsen, ØY1 Figur 28 viser vannkvalitetsutviklingen i Øyeren ved Solbergåsen. Det ble tatt stikkprøver gjennom perioden mai oktober, 1 prøver i alt. I 26 ble det analysert for SS, TOC, TP, TN, NO 3 +NO 2, KL-A (8 prøver) og farge ved denne stasjonen. et for innhold av SS er satt til 5 mg/l og målet for innhold av TP er satt til 11. Analyseresultatene er benyttet med tillatelse fra Knut Bjørndalen ved NIVA. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Totalt fosfor mg/l 6 5 4 3 2 1 2 15 1 5 22. mai. 5. jun. 6. jun. 2. jun. 3. jul. 18. jul. 22. aug. 29. aug. 12. sep. 3. okt. 22. mai. 5. jun. 6. jun. 2. jun. 3. jul. 18. jul. 22. aug. 29. aug. 12. sep. 3. okt. SS TOC TP TP Nitrogen Klorofyll A 8 6 6 4 2 4 2 22. mai. 5. jun. 6. jun. 2. jun. TN 3. jul. 18. jul. NO3+NO2 22. aug. 29. aug. 12. sep. 3. okt. 22. mai. 6. jun. 2. jun. 3. jul. 18. jul. 22. aug. 29. aug. 12. sep. Fargetall 5 4 mg Pt/l 3 2 1 22. mai. 5. jun. 6. jun. 2. jun. 3. jul. 18. jul. 22. aug. 29. aug. 12. sep. 3. okt. Figur 28: Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved ØY1. Mengden suspendert stoff var lav gjennom hele måleperioden og oversteg grenseverdien kun en gang. Innholdet av TOC var høyest 12.september (5,4 mg/l). Fosforkonsentrasjonen varierte fra 8 (22.august) til 16 (29.august) og var innenfor grenseverdien ved fem av målingene. Innholdet av TN svingte gjennom hele måleperioden, med høyeste verdi den 18.juli (66 ). Innholdet av nitritt + nitrat var jevnt gjennom perioden. Mengden klorofyll A var høyest 29.august (4,9 ). Fargetallet svingte gjennom måleperioden, med topp 6.juni (44,5 mg Pt/l), bunn 18.juli (11,6 mg Pt/l) og topp igjen den 12.september (41,4 mg Pt/l). Enkeltverdier for figur 28 finnes i tabell 18 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

43 Figur 29 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden 199 26 for SS, TOC, TP, TN, NO 3 +NO 2 og Kl-A samt gjennom perioden 199, 1996 26 for fargetall. Alle grafene er laget ut i fra årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er laget på grunnlag av sommermiddelverdier. Verdiene for 25 er hentet fra NIVA, mens verdier fra tidligere år er hentet fra ANØ Miljøkompetanse AS. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Totalt fosfor 1, 8, 6, 4, 2, 2 15 1 5, 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 SS TOC SS TP TP Nitrogen Klorofyll A 6 6 4 4 2 2 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 TN NO3+NO2 2 21 22 23 24 25 26 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fargetall 3 mg Pt/l 2 1 199 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 29. Vannkvalitetsutviklingen i perioden 199 26 ved ØY1 Innholdet av SS var høyest i 2 (8,5 mg/l) hvor det var mye høstnedbør. Bortsett fra dette året og 1995 (flomår) samt 23 lå middelverdiene innenfor målet. Fra 25 til 26 gikk mengden suspendert stoff ned fra 3,8 mg/l til 3,3 mg/l. Innholdet av TOC var høyest i 23. Fra 199 til 26 har TOC verdiene steget med 1,3 mg/l. Fosforkonsentrasjonen har variert fra år til år. Det siste året har middelverdien blitt redusert med 3. Innholdet av TN har svingt gjennom hele måleperioden, og den langsiktige trenden er stigende. Innholdet av nitrat og nitritt har variert gjennom perioden, men de to siste årene har innholdet vært jevnt med 218 µ/l i 25 og 223 i 26. Innholdet av klorofyll a varierte rundt 3 µ/l i perioden 199 til 21. Fra 21 til 22 steg innholdet med 1,7, og innholdet har variert rundt 4 de fem siste årene. Fra 25 til 26 har middelverdien sunket med,4. Fargetallet har steget fra 22 mgpt/l i 25 til 27 mgpt/l i 26. Enkeltverdier for figur 29 finnes i vedlegget i tabell 31. ANØ-rapport nr. 29/7

44 2.5 Meteorologiske forhold 2.5.1 Nedbør og temperatur Figur 3 viser nedbør og temperaturdata fra Det norske meteorologiske institutts registreringer fra Gardermoen målestasjon i 26. Alle verdiene i grafene er middelverdier. Nedbør Månedsnedbør mm 4 3 2 mm nedbør 18 15 12 9 6 1 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember 3 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Månedsnedbør 26 Normalnedbør August September Oktober November Desember Døgntemperatur 3 2 C o 1-1 -2 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Temperatur Normal temperatur Figur 3. Nedbørsdata og temperaturmålinger ved Gardermoen for 26. I 26 var det generelt sett mer nedbør enn normalt. Den totale årsnedbøren var på 116 mm mens normalen er 862 mm. Mest nedbør falt det i august (165,8 mm) mens i januar falt det kun 42,1 mm nedbør. Høyest døgnnedbør ble målt 25.august og 17.november (32,7 mm nedbør). Temperaturmålingene lå også i 26 over normalen, bortsett fra mars og deler av april som var kaldere enn normalt. Den laveste temperaturen ble målt 6.mars (-13,4 o C), og den høyeste ble målt til 22,2 o C den 22.juli. Døgnmiddelverdier og normaler finnes i vedlegget i tabellene 36 og 37. ANØ-rapport nr. 29/7

45 2.5.2 Vannføringer Figur 31 viser vannføringsdata fra limnigrafen i Glomma ved Bingsfoss og årsvannføringen i perioden 198 26. Døgnvannføring Årsvannføring 2 3 16 25 m 3 /sek 12 8 4 mill m 3 2 15 1 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 8 82 84 86 88 9 92 94 96 98 2 4 6 Figur 31: Viser vannføring og årsvannføring i Glomma ved Bingsfoss I 26 kom flomtoppen i to omganger i mai (13. og 26.mai). Fra juni til slutten av juli er vannføringen synkende. Den laveste vannføringen er registrert den 27.juli (276 m 3 /s). Også i midten av november er det en flomtopp, denne skyldes mye nedbør i denne perioden. Årsvannføringen varierer fra år til år, men har de fire siste årene vært stigende. Figur 32 viser vannføringsdata fra limnigrafen i Rømua ved Kauserud og årsvannføringen i perioden 1981 26. Døgnvannføring Årsvannføring 25 6 2 5 m 3 /s 15 1 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des mill m 3 4 3 2 1 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Figur 32: Viser vannføring og årsvannføring i Rømua ved Kauserud. Vannføringen i Rømua ved Kauserud er generelt lavere enn i Glomma, noe som medfører at Rømua i større grad påvirkes av nedbøren. I Rømua var det en liten topp 11.januar som følge av nedbør dagen før. I perioden april mai var det høy vannføring pga snøsmeltingen. Nedbørtoppene fra september desember skyldes nedbør. Årsvannføringen varierer gjennom hele måleperioden. Middelverdien for vannføringen i 26 er den 3. høyeste som er registrert siden 1981. Enkeltverdier for figur 31 og 32 finnes i tabell 32 og 33 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

46 2.6 Stofftransport i Glomma. Figur 33 viser forurensningstransporten i Glomma ved Bingsfoss i perioden 198 26 for transportert suspendert stoff, transportert organisk stoff, fosfortransport og i perioden 1987 26 for nitrogentransport. 5 Transportert suspendert stoff 784 1 Transportert fosfor 4 8 Tonn 3 2 Tonn 6 4 1 2 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 8 81 82 83 84 85 86 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Transportert nitrogen Transportert organisk materiale 16 12 12 1 8 Tonn 8 4 Tonn 6 4 2 87 88 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 8 81 82 83 84 85 89 9 91 92 93 94 95 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 Figur 33: Viser stofftransport i Glomma ved Bingsfoss i perioden 198 26. Vannføringen er høyere i 26 enn i 25, noe som har ført til økt transport av både suspendert stoff, nitrogen og organisk materiale. Mengden transportert fosfor har derimot gått ned. Mengden transportert suspendert stoff har variert mye gjennom måleperioden, fra 784. tonn i 1995 til 72.156 tonn i 1989. I løpet av det siste året har stofftransporten økt med 38.522 tonn. Mengden transportert fosfor var også høyest i 1995 (93 tonn). I løpet av det siste året har fosfortransporten blitt redusert med 73 tonn. Nitrogentransporten har variert fra 816 tonn i 1991 til 13.57 tonn i 1988. I løpet av det siste året har mengden transportert nitrogen steget med 448 tonn. Transporten av organisk materiale har steget med 29.252 tonn siden 25. Enkeltverdiene for figur 33 finnes i tabell 34 og 35 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

47 2.7 Biologiske prøver Sammenhengen mellom forekomsten av enkelte fastsittende alger og vannkvalitet er svært god. Sammensetningen av indikatoralger gir et integrert bilde av vannkvaliteten som ikke enkeltanalyser av næringsstoffer og giftstoffer kan gi. De beste av indikatoralgene, f.eks. arter innen kisel- og blågrønnalgene, er svært følsomme for endringer i tilførslene av biotilgjengelige plantenæringsstoffer og giftstoffer. Også i elver vil endringer i vannkvalitet være lettere å oppdage jo lenger ned i næringskjeden vi beveger oss. En av de mest benyttede organismegruppene for biologisk overvåkning av elver er derfor begroingsalger. Undersøkelser baseres på hvor stor grad mer eller mindre forurensningsfølsomme organismer (indikatorer) forekommer. For en nærmere beskrivelse av biologiske analyser, se vedlegget. Synlige begroingselementer ble mengdevurdert i felt og mikroskopert i laboratoriet. I tillegg ble det tatt skrap av et tilfeldig utvalg av steiner for bestemmelse av diatomeer (små vannlevende organismer med kiselskall). Bunndyrene samles med elvehåv etter at elveslammet/bunnen virvles opp. Se for øvrig tabell 2, kapittel 2.2 for sammenligning av tilstandsklasse bestemt via kjemiske analyser og klasse bestemt via biologiske analyser. Den biologiske prøvetakningen ga følgende resultater i 26: G2: Begroingsalgene indikerte klasse 2 med rentvannsindikatorer som Eunotia og Tabellaria men hadde også noen moderate forurensningsindikatorer. Bunndyrene viste klasse <4 med både rentvannsindikatorer og forurensningstolerante arter. Økologisk status er god til moderat. Åa1: Begroingsalgeresultatene indikerte klasse 5 med forurensningsindikatorer som Navicula. Bunndyrene viste noe bedre forhold (klasse <4) ved observasjonen av Heptagenia fusogricea. Den økologiske statusen er moderat til dårlig. Åa3: Begroingsalgene indikerte klasse 5 med forurensningsindikatorer som Oscillatoria og Navicula. Bunndyrene viste også klasse 5. Ingen stein- eller døgnfluer ble påvist. Økologisk status er meget dårlig. Åa4: Begroingsalgeresultatene indikerte klasse 5 med forurensningsindikatorer som Oscillatoria og Navicula. Bunndyrene viste også klasse 5. Økologisk status er meget dårlig. Åa5: Begroingsalgeresultatene indikerte klasse 4 med forurensningsindikatorer som Oscillatoria og Navicula. Bunndyrene viste noe bedre forhold (klasse <4) ved observasjon av Ephemera. Den økologiske statusen er moderat til dårlig. BD: Begroingsalgeresultatene indikerte klasse 5 med forurensningsindikatorer som Oscillatoria og Navicula. Også bunndyrene indikerte klasse 5. Økologisk status er meget dårlig De biologiske prøvene er klassifisert i henhold til EUs vanndirektiv som deler in økologisk status i fem klasser (meget god, god, moderat, dårlig og meget dårlig økologisk status). et langs Glomma og dens tilførselsbekker er å oppnå og å opprettholde en god økologisk status. Årets kartlegging viser at det er langt igjen for mange av lokalitetene. En komplett liste over de biologiske funnene finnes i tabell 38 og 39 i vedlegget. Det er også vedlagt en prosedyre for biologisk prøvetakning. ANØ-rapport nr. 29/7

48 3. DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG De fire renseanleggene i Sørum tilførte Glommavassdraget 197,9 kg fosfor i løpet av 26. Renseanleggene i Fet kommune tilførte 295,8 kg fosfor, se tabell 3. Kravene i utslippstillatelsen er overholdt for Sørumsand renseanlegg mens Fetsund RA ikke overholdt kravene i utslippstillatelsen. Tabell 3. Utslippsmengder fra renseanlegg til Glomma og Øyeren Kg fosfor fra Kommune Renseanlegg renset avløpsvann Kg fosfor fra transportnett Sum Sørum Rånåsfoss 145-145 Knatten 13-13 Hogseth 7-7 Sørumsand 3-3 Sum Sørum 195 2,9 197,9 Fet Fetsund 19-19 Dalen 2,8-2,8 Tuen 3-3 Sum Fet 213,8 82 295,8 Samlet fra renseanleggene: 48,8 84,9 493,7 Utslippet til Glommavassdraget fra renseanleggene i Sørum og Fet kommuner ble beregnet til 493,7 kg fosfor. I tillegg tilføres fosfor pga utslipp fra private anlegg som ble beregnet til 1674,2 kg i Sørum kommune, og 552,2 kg fosfor i Fet kommune. Det totale bidraget til Glommavassdraget fra anleggene når man inkluderer utslipp fra spredt bebyggelse er da beregnet til 272,1 kg fosfor. Det ble registrert overløp ved følgende anlegg langs Glommavassdraget i 26: - Rånåsfoss 188 m 3 - Fetsund 8757 m 3 (pga havarert slamskrape) Det ble ikke registrert overløp ved de andre anleggene. ANØ-rapport nr. 29/7

I 4. VEDLEGG Tabell 1. Oversikt over analyseparametre. Analyseparametre Kode Benevning Næringssalter: Totalt fosfor TP µg P/l Løst fosfat LP µg P/l Filtrert total fosfor F-TP µg P/l Totalt nitrogen TN µg N/l Nitrat og nitritt NO 3 +NO 2 µg N/l Ammonium NH 4 µg N/l Klorofyll a KL A Organiske stoffer: Totalt organisk karbon TOC mg/l Fargetall Farge mg Pt/l Forsurende stoffer: Alkalitet Alk mmol/l ph ph Partikler: Suspendert stoff SS mg/l Tarmbakterier: Termotolerante koliforme bakterier TKB antall/1 ml Tabell 2. Nedbørfeltet ved utvalgte målestasjonene langs Glommavassdraget. Også midlere beregnet vannmengde pr år og middelvannføringa basert på årene 1981-1995 er tatt med i tabellen. For Åa er vannføringen beregnet utfra en avrenningskoeffisient på 15 l/s pr. km 2 Stasjonskode og -navn Nedbørfeltets Vannmengde Middelvannstørrelse, km 2 pr år, mill m 3 føring, m 3 /s G2, Glomma v/ Bingsfoss 3849 28 66 R2, Rømua v/ Lørenfallet 22 9,5 2,9 Åa1, Åa v/ Sylta 125 59 1,9 Åa3, Sloråa 56 26,8 Åa4, Kauserudåa 56 26,8 Åa5, Sloråa ved Kurland 42 18,5,6 BD, Bekk ved Dalen 12,1 Tabell 3. Klassifisering av tilstand, SFT's veiledning 97:4 "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Tilstandsklasser Virkninger av Parametre I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter TP, µg P/l <7 7-11 11-2 2-5 >5 TN, <3 3-4 4-6 6-12 >12 Forsurende Alk, mmol/l >,2,5 -,2,1 -,5 <,1, stoffer ph >6,5 6, - 6,5 5,5-6, 5, - 5,5 <5, Partikler SS, mg/l <1,5 1,5-3 3-5 5-1 >1 Tarmbakterier TKB, /1 ml <5 5-5 5-2 2-1 >1 Organisk stoffer TOC, mg C/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Tabell 4. Vurderingsgrunnlag for vannkvalitet ved bading og rekreasjon. Friluftsbad og rekreasjon Egnethetsklasser Virkniger av: Parametre 1 2 3 4 Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet Totalt fosfor TP, µg P/l <7 7-11 11-2 >2 Klorofyll a Kla, <2 2-4 4-8 >8 Siktedyp SD, m >4 2-4 1-2 <1 ph 5. - 9. <5. / >9. - - Tarmbakterier TKB, /1 ml <1 <1 1-1 >1 ANØ-rapport nr. 29/7

II Tabell 5-2 viser analyseresultater for 26 Tabell 5. Stasjon A3, Andelva ved Bårlidal Dato SS TP TN TKB 26 Vannføring Utseende mg/l /1ml 3.1.6 - - 1,1 6 46 <1 3.1.6 - - <1 3 45 <1 28.2.6 - - <1 2 44 <1 29.3.6 - - <1 4 37 <1 24.4.6 - - 16 28 11 9 23.5.6 Middels Klargrå 6,7 14 69 82 7.6.6 Middels Klarbrun 2,5 12 57 55 2.6.6 Normal Klar 2,1 6 46 13 3.7.6 Normal Klar 3,3 9 44 36 2.7.6 Normal Klar 2,1 15 28 27 2.8.6 Lav Klar 4,4 1 43 55 14.8.6 Lav Klar 4,5 9 43 73 28.8.6 Middels Klar 3,2 3 64 16 11.9.6 Middels Klar 5 12 44 3 25.9.6 Middels Klar 2,6 7 41 9 9.1.6 Stor Klar 3,9 12 57 27 7.11.6 Middels Klar 2,1 12 78 55 5.12.6 Stor Klar 3,6 12 65 45 Min <1 2 28 9 Avg 3,7 11,3 534 46,3 Max 16 3 11 16 Sommermiddelverdi for TKB = 65,7 Tabell 6. Stasjon: A4, Andelva ved Bøn stasjon SS TP TN NO 3 +NO 2 TKB 26 Vannføring Utseende mg/l /1ml 3.1.6 1,1 5 22 38 <1 3.1.6 1 4 6 31 9,1 28.2.6 5 11 43 12 <1 29.3.6 1 5 46 34 <1 24.4.6 - - 8,7 16 75 59 36 23.5.6 Middels Klar grå 3,1 9 49 38 82 7.6.6 Lav Klar brun 2 1 46 29 36 2.6.6 Middels Klar 2 7 46 28 19 3.7.6 Normal Klar 4,4 8 41 26 9 2.7.6 Stor Klar 4,8 11 35 16 18 2.8.6 Lav Klar 2 9 43 26 91 14.8.6 Lav Klar 2 6 39 26 73 28.8.6 Middels Klar 2 2 39 18 82 11.9.6 Middels Klar 2 7 42 25 9 25.9.6 Middels Klar 2 6 42 27 27 9.1.6 Stor Klar 2,7 1 52 31 55 7.11.6 Middels Klar 2 1 5 33 18 5.12.6 Stor Klar 2 9 59 4 9 Min 1 4 35 12 9 Avg 2,8 9 571 298 43 Max 8,7 2 22 59 19 Sommermiddelverdi for TKB = 61,7 ANØ-rapport nr. 29/7

III Tabell 7. Stasjon: Ne, Nessa SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB 26 Vannføring Utseende mg/l /1ml 3.1.6 3,6 2 27 38 91 29 26 18.4.6 Stor Grå, grumset 39 18 77 8 33 37 1 24.4.6 - - 26 15 5 6 2 24 <1 23.5.6 Middels Brun, grumset 14 1 41 1 23 26 25 2.6.6 Lav Grå, grumset 71 25 15 12 72 16 3 2.7.6 Stor Grå 72 3 14 6 57 98 58 14.8.6 Lav Grå 11 21 77 3 68 18 14 28.8.6 Stor Grå, grumset 8,4 23 43 3 9 15 43 11.9.6 Middels Grå, grumset 4 15 22 19 75 11 33 25.9.6 Middels Klar <2 13 29 26 96 16 64 9.1.6 Stor Grå, grumset 9,9 8 27 2 11 15 23 7.11.6 Middels Klar 9,7 8,9 28 11 13 17 21 Min <2 8 22 19 57 29 <1 Avg 23 17 59 16 1291 1731 842 Max 72 3 15 38 33 37 3 Sommermiddelverdi for TKB = 865 Tabell 8 Stasjon: Ri, Risa Dato SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB 26 Vannføring Utseende mg/l /1ml 3.1.6 8 28 46 63 39 52 <1 18.4.6 Stor Grå, grumset 25 14 48 4 88 11 18 24.4.6 Stor Grå, grumset 36 15 58 3 86 1 <1 23.5.6 Middels Brun, grumset 12 <5 33 3 29 53 32 2.6.6 Middels Klar 8,1 <5 28-15 34 85 2.7.6 Stor Klar 3 1 25 3 12 26 73 14.8.6 Lav Klar 2,9 8 29 2 13 28 39 28.8.6 Stor Klar <2 14 25 2 12 31 91 11.9.6 Middels Klar <2 12 25 15 12 25 27 25.9.6 Middels Klar <2 8 19 14 15 24 36 9.1.6 Stor Klar 4,1 15 25 11 18 42 36 7.11.6 Middels Klar 4,8 18 43 11 38 6 18 Min <2 <5 19 11 12 24 18 Avg 9 13 34 35 314 488 157 Max 36 28 58 11 88 11 85 Sommermiddelverdi for TKB = 255 Tabell 9. Stasjon: Ste, Stensbyåa Dato SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB 26 Vannføring Utseende mg/l /1ml 3.1.6 Klar 2 3 3 42 52 61 1 18.4.6 Middels Klar 3,4 5 6 1 1 12 1 24.4.6 - Klar 3,6 5 6-8 98 9 23.5.6 Middels Klar 2 5 5 2 35 46 1 2.6.6 Lav Klar 2,1 5 8 1 41 65 24 14.8.6 Middels Klar 2 5 9 4 24 42 73 28.8.6 Middels Klar 2 5 6 3 32 55 19 11.9.6 Middels Klar 2 5 5 16 21 34 55 25.9.6 Stor Klar 2 5 5 37 26 42 9 9.1.6 Middels Klar 2 5 5 1 26 44 36 7.11.6 Stor Klar 2 5 5 18 37 48 18 Min 2 3 3 1 21 34 9 Avg 2,3 4,8 5,7 23 431 595 6 Max 3,6 5 9 42 1 12 24 Sommermiddelverdi for TKB = 96 ANØ-rapport nr. 29/7

IV Tabell 1. Stasjon: Røm 1, Rømua ved Kauserud TOC F-TP TP TN TKB ph Dato Vannføring Utseende mg/l mg/l Ant./1ml 21.2.6 - - 6,3 7 35 16 56-8.5.6 Middels Brun, grumset 12 17 65 2 82 7,6 2.6.6 Middels Brun, grumset 6,3 7 35 16 21 7,8 18.7.6 Middels Klar 4,6 28 37 14 27 7,8 15.8.6 Middels Grå, grumset 4,6 21 56 14 46 7,9 9.1.6 Stor Brun, grumset 22 21 65 35 65 7,2 Min 4,6 7 35 14 82 7,2 Gj.snitt 9,3 17 49 1917 372 7,7 Max 22 28 65 35 65 7,9 Sommermiddelverdi for TKB = 256 Tabell 11. Stasjon: R2, Rømua ved Lørenfallet SS TOC F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mg/l mg/l /1ml 17.1.6 - - 8 11 3 45 88 36 34 27 27.2.6 - - 12 7,5 24 54 29 26 29 13 19.4.6 Stor Grå, uklar 15 46 22 27 9 32 4 25 24.4.6 - - 16 11 13 18 4 2 23 18 9.5.6 - Klar 37 11 15 69 7 18 24 14 23.5.6 - Uklar 15 22 21 19 46 13 16 55 7.6.6 Lav Grå, uklar 17 8,3 9 53 8 18 24 15 19.6.6 Middels Klar 1 8,3 5 33 2 93 13 9 4.7.6 Middels Klar 17 9,7 1 5 7 21 3 18 21.7.6 Lav Grå, klar 6,7 6,6 1 37 9 83 13 91 2.8.6 - - 46 1 13 14 14 15 24 8 15.8.6 Middels Grå, uklar 25 7,6 18 95 17 99 16 38 28.8.6 Stor Brun, uklar 3 19 33 11 7 25 34 29 12.9.6 Middels Brun, uklar 13 13 3 61 74 17 22 31 25.9.6 Lav Grå 4,2 7,9 12 34 51 1 14 18 9.1.6 Stor Brun, uklar 42 18 24 96 64 39 48 39 23.1.6 Stor Brun, uklar 75 18 28 16 56 43 55 12 5.12.6 Stor Brun, uklar 16 13 29 24 86 34 42 47 Min. 4,2 6,6 5 33 2 83 13 9 Gj.snitt 53 13,8 19 17 112 2842 3583 56 Max. 16 46 33 27 46 13 16 38 Sommermiddelverdi for TKB = 561 Tabell 12. Stasjon:Åa5, Sloråa ved Kurland SS F-TP TP NH 4 -N TN TKB Dato Vannføring mg/l /1ml 3.5.6-13 6 19 4 74 12 26.6.6 Middels 14 23 56 15 86 3 27.7.6 Normal 18 44 13 4 17 27 23.8.6 Middels 17 57 12 16 16 7 13.9.6 Middels 11 16 38 59 78 4 18.1.6 Middels 7,3 5 23 58 91 15 Min 7,3 5 19 4 74 27 Gj.snitt 13,4 25 64 85 198 1333 Max 18 57 13 16 17 7 Sommermiddelverdi for TKB = 1569 ANØ-rapport nr. 29/7

V Tabell 13. Stasjon: Åa4, Kauserudåa SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mg/l /1ml 19.4.6 Stor Brun, grumset 1 8 1 4 11 15 9 9.5.6 - Klart 33 11 36 6 59 11 82 7.6.6 Liten Brun, grumset 8,9 13 38 21 7 13 28 4.7.6 Middels Klar 3,5 13 41 3 1 17 64 2.8.6 - - 5,4 11 29 1 11 14 18 29.8.6 Stor Brun, grumset 13 16 39 5 27 85 8 25.9.6 Liten Brun, klar 6,5 18 34 32 75 14 16 6.11.6 Middels Brun, grumset 23 9,8 47 11 18 24 18 Min 3,5 8 29 4 27 85 9 Gj.snitt 24 12 46 149 914 1456 271 Max 1 18 1 32 18 24 8 Sommermiddelverdi for TKB = 33 Tabell 14. Stasjon: Åa3, Sloråa SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mg/l /1ml 19.4.6 Stor Brun, grumset 89 9 75 2 62 11 1 9.5.6 - Klar 21 8 38 4 28 77 27 7.6.6 Lav - 17 9 47 6 2 75 7 4.7.6 Middels Grå, klar 11 14 67 5 27 86 55 2.8.6 - - 6,3 27 71 12 51 12 91 29.8.6 Stor Brun, grumset 8,2 27 58 44 72 13 29 25.9.6 Lav Klar 5,5 29 5 54 31 86 82 6.11.6 Middels Brun, grumset 16 8,9 36 68 1 16 46 Min 5,5 8 36 2 2 75 1 Gj.snitt 22 16 55 57 489 155 37 Max 89 29 75 12 1 16 7 Sommermiddelverdi for TKB = 33,5 Tabell 15. Stasjon: Åa1, Åa ved Sylta Alk ph SS F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mmol/l mg/l /1ml 19.4.6 Stor Brun, grumset 8 6,7 86 1 1 4 1 15 27 9.5.6 Stor Klar 15 1 32 7 49 97 19 7.6.6 Lav Brun, klar 23 7,3 6 1 78 1 58 12 38 4.7.6 Middels Klar 24 7,4 6,3 17 52 6 5 11 28 2.8.6 - - 8,1 28 73 11 96 18 25 29.8.6 - - 13 7,2 13 22 5 48 71 13 6 25.9.6 Lav Brun, klar 4,4 23 45 84 72 14 1 6.11.6 Middels Brun, grumset 13 11 35 13 11 18 49 Min 8 6,7 4,4 1 32 4 49 97 27 Gj.snitt 17 7,2 26 16 58 8 758 1384 29 Max 24 7,4 86 28 1 13 11 18 6 Sommermiddelverdi for TKB = 3 ANØ-rapport nr. 29/7

VI Tabell 16. Stasjon: G2, Bingsfoss SS TOC TP NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mg/l mg/l /1ml 4.1.6 Middels Klart <5 2,4 12 35 45 <1 17.1.6 Middels Klart <5 2,2 16 32 53 18 31.1.6 Middels Klart <5 2,6 1 32 48 <1 13.2.6 Middels Farget klart <5 2,6 14 36 41 36 27.2.6 Liten Klart <5 3 15 34 4 <1 14.3.6 Middels Klart <5 3,1 9 34 42 <1 27.3.6 Middels Klart <5 2,7 1 32 35 18 7.4.6 Middels Klart <2 3,4 16-51 <1 26.4.6 Middels Klart <2 4,6 16 67 8 9 9.5.6 Stor Klart 35 8,8 16 33 58 55 23.5.6 Stor Klart 7,3 4,9 14 29 43 55 7.6.6 Stor Farget klart 11 3,4 2 29 47 64 19.6.6 Stor Klart 12 2,8 21 28 46 55 4.7.6 Middels Farget klart 2,3 4 13 34 48 <1 21.7.6 Middels Klart 3,9 2,4 13 35 47 <1 2.8.6 Stor Farget klart <2 2 8 34 44 45 15.8.6 Middels Farget klart 2,3 2,3 13 32 49 18 28.8.6 Stor Klart 3,2 3,5 18 34 59 55 12.9.6 Stor Klart <2 4,6 1 26 42 27 26.9.6 Middels Klart <2 4,1 11 28 48 27 9.1.6 Middels Klart 2,4 2,9 15 35 66 2 23.1.6 Middels Klart <2 4,7 9,1 3 47 12 6.11.6 Stor Farget klart <2 7,3 13 31 64 9 21.11.6 Middels Klart 2,9 5,3 14 39 71 21 5.12.6 Middels Farget klart <2 8,4 15 36 7 1 18.12.6 Middels Klart 2,6 8 12 36 76 55 Min <2 2 8 26 35 9 Gj.snitt 5,2 4,1 14 34 523 48 Max 35 8,8 21 67 8 21 Sommermiddelverdi for TKB = 38,3 ANØ-rapport nr. 29/7

VII Tabell 17 Stasjon: BD, Bekk Dalen etter samløp Alk ph SS TOC F-TP TP NH 4 NO 3 +NO 2 TN TKB Dato Vannføring Utseende mmol/l mg/l mg/l /1ml 19.4.6 - - 3 6,4 33 11 1 49 3 83 12 1 8.5.6 Stor Brun, grumset 1 9,4 8 24 1 5 83 1 7.6.6 Lav Brun, grumset 23 7,5 5,9 9,1 7 23 2 61 99 36 4.7.6 Middels Klar 3,1 9,3 12 3 3 48 91 91 21.7.6 Middels Brun, klar 32 7,8 3,7 8,7 2 4 4 42 86 12 1.8.6 Middels Brun, klar 2,7 1 15 38 3 24 74 15 29.8.6 Stor Brun, klar 11 7,1 5,7 24 18 4 27 63 13 15 26.9.6 Middels Brun, klar 4 12 13 24 32 32 75 55 Min 3 6,4 2,7 8,7 7 23 1 24 74 <1 Gj.snitt 17,3 7,2 8,5 12 13 34 27 54 948 78 Max 32 7,8 33 24 2 49 4 83 13 15 Sommermiddelverdi = 87,4 Tabell 18. Stasjon: ØY1, Øyeren ved Solbergåsen Farge SS TOC TP TN NO 3 KL A Dato mg Pt/l mg/l mg C/l µg P/l mg/l 22.5.6 39,1 5,1 4,8 16 565 25 4,6 5.6.6 32,5 3,2 4,2 9 47 265-6.6.6 44,5 3,2 4,7 12 565 215 2,5 2.6.6 19 2,8 2,9 12 48 191 3,2 3.7.6 16,6 2 2,9 11 55 26 3,8 18.7.6 11,6 3 3,1 11 66 235 3,6 22.8.6 13,9 3,2 2,5 8 42 175 3,9 29.8.6 25,2 4,4 4,1 16 57 19 4,9 12.9.6 41,4 3,6 5,4 13 4 245 3,8 3.1.6 27,1 2 3,5 9 46 2 - Min 11,6 2 2,5 8 4 175 2,5 Gj.snitt 27 3,3 3,8 12 514 223 3,8 Max 44,5 5,1 5,4 16 66 265 4,9 ANØ-rapport nr. 29/7

VIII Tabell 19. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1988-26 i Andelva ved Bårlidalen A3 SS TP TN NO 3 +NO 2 TKB 1988 7,4 42,2 553 - - 1995 5,9 17,3 58 38-1996 4,9 17,3 63 4-1997 4,4 12,4 48 32-1998 2,7 9,9 49 347 121 2 18 32 593 363 758 21 6 17 56 271 219 22 3 13 466 267 188 23 6,4 21 715 486 53 24 4,3 19 67 349 173 25 4,3 19 556 278 82 26 3,7 11,3 534-46 Tabell 2. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1998-26 i Andelva ved Bøn stasjon A4 SS TP TN TKB 1998 2,2 9,1 48 52 2 2,4 8 56 177 21 2 8 444 5 22 1,6 7 436 72 23 1,5 9 517 51 24 3,1 12 552 65 25 2,2 11 51 226 26 2,8 9 571 43 Tabell 21. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1998-26 i Nessa NE SS TP LP TN NO 3 +NO 2 NH 4 -N TKB 1998 11 4 11 1618 1216 7 551 2 61 95 1 971 563 65 261 21 16 34 6 797 487 43 649 22 8,8 4 14 1238 772 12 183 23 14,6 52 12 2132 1636 56 442 24 11,8 61 13 167 979 22 825 25 17,7 56 14 1457 936 86 2843 26 23 59-1731 1291 16 842 Tabell 22. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1988-26 i Risa. RI SS TP LP TN NO 3 +NO 2 NH 4 TKB 1988 8,4 31 13 46 1998 7,4 34 1 524 334 32 75 2 22 61 11 633 329 24 7 21 19 43 9 611 368 29 164 22 11,5 42 15 475 253 42 81 23 14,9 47 13 833 552 32 139 24 5,8 31 13 384 246 36 61 25 6,6 34 11 413 178 34 456 26 9 34-488 314 35 157 ANØ-rapport nr. 29/7

IX Tabell 23. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1981-26 i Rømua ved Kauserud RØM1 SS TOC TP LP F-TP TN NH 4 TKB 1981 17-94 - - 1684 - - 1982 174-231 - - 2517 - - 1984 8-211 - - 2122 - - 1985 223-294 - - 2293 - - 1986 117-248 - - 247 - - 1987 72 8,7 143 22-265 - - 1988 61 9,1 112 16-2159 - - 1989 8 8,1 118 12-2112 - - 199 122 7,3 158 15-1848 - - 1991 73 8 11 16-2176 - - 1992 53,8 7,9 91 14-1944 - - 1993 5,2 8,6 16 17-212 - - 1994 47 7,6 81 13-2753 - - 1995 31,8 8 67 11-2235 - - 1996 24,6 8,1 61,2 1-2443 2 148 1997 6,3 7,4 31 9-22 2 45 1998 39,3 1,8 94,1 13-2782 2 758 1999 85,1 1,7 172 15-2179 95 882 2 13,3 8,7 51,5 1-2113 56 392 23 9,1 8,1 4 12-1647 55 143 24 - - 4 13-1468 - 136 25-8,3 56 15-1688 87 497 26-9,3 49-17 1917-372 Tabell 24. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 199-26 i Rømua ved Lørenfallet R2 SS TOC TP LP F-TP TN NO 3 +NO 2 NH 4 TKB 199 23 7,3 76 14-223 1172 - - 1991 53 8,3 12 13-2625 1912 - - 1997 36 1 61 6-1312 - - 222 1998 31 1,5 15 2-2948 - 248 1173 1999 86-144 17-2126 - 227 379 2 14 11 183 2-2645 1818 139 2111 21 51 1,1 13 13-2119 1395 142 115 22 66 8,7 118 14-2436 165 162 929 23 32 8 77 11-2532 1872 17 291 24 92 11,3 146 16-2852 23 17 942 25 42 9,1 89 12-2278 159 11 884 26 53 13,8 17-29 3583 2842 112 561 Tabell 25. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1998-26 i Sloråa ved Kurland Åa5 SS TP LP F-TP TN NH 4 TKB 1998 16,5 55,9 7-759 5 218 1999 13 41 7-85 41 468 2 13,7 56,1 18-1816 17 83 21 16 49 7-831 68 788 22 11 5 13-993 68 186 23 9,4 61 14-93 74 43 24 16,6 69 2-1297 87 1222 25 1,8 56 8-898 6 862 26 13,4 64-25 198 85 1333 ANØ-rapport nr. 29/7

X Tabell 26. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1997-26 i Kauserudåa Åa4 SS TP LP F-TP TN NO 3 +NO 2 NH 4 1997 17 54 - - 1298 - - 1998 21 47 7-1294 695 138 1999 5 63 7-148 994 152 2 32 64 9-2234 1458 151 21 53 71 7-1388 83 15 22 9 38 8-1334 77 212 23 16 41 9-1716 198 178 24 3 66 14-1819 173 277 25 25 58 11-1575 966 159 26 24 46-12 1456 914 149 Tabell 27. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1997-26 i Sloråa Åa3 SS TP LP F-TP TN NO 3 +NO 2 NH 4 1997 14 92 - - 87 - - 1998 16 66 13-911 318 5 1999 33 66 1-939 435 54 2 25 7 14-1888 1175 82 21 3 65 16-173 417 95 22 16 54 8-837 333 45 23 15 62 13-123 655 49 24 68 147 17-2321 1479 235 25 26 79 13-1381 688 14 26 22 55-16 155 489 57 Tabell 28. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1997-26 i Åa ved Sylta Åa1 SS TP LP F-TP TN NO 3 +NO 2 NH 4 TKB 1997 14 92 18-87 - - 846 1998 15 52 1-1168 614 54 651 1999 39 59 9-1273 745 6 42 2 34 75 12-2276 1618 11 876 21 34 88 17-173 81 42 1938 22 13 47 8-1236 679 64 491 23 16 56 14-1815 1286 89 229 24 127 271 18-3156 2324 333 1726 25 25 71 13-1468 86 122 29 26 26 58-16 1384 758 8 3 ANØ-rapport nr. 29/7

XI Tabell 29. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 198-26 i Glomma ved Bingsfoss G2 TP TN NO 3 +NO 2 SS TOC 198 17 375-3,6-1981 14,9 396-4,2-1982 18 478,3-6 - 1983 2,8 531-6,2-1984 3 48-4,6-1985 18,4 443-6,3-1986 24,3 415,5-12,8-1987 13 444 28 4,6-1988 11 523 328 3,7-1989 1 494 292 3,3-199 2 485 29 14,4 2,9 1991 13,6 51,1 327 5,9 3,1 1992 12 521 356 6,7 3,4 1993 14,2 536,9 333 7,1 3,5 1994 14,4 582,1 381 6,7 3,3 1995 24,1 623,1 42 17,2 3,3 1996 21,5 67 372 5,1 3,3 1997 23,1 439 238 11 3,4 1998 21,1 438 289 6 4 1999 13,8 437 275 3,5 3,4 2 21 466 284 5,9 3,6 21 16,9 477 289 3,9 3,6 22 16 455 29 3,9 3,4 23 16 496 317 4,6 3,6 24 16 471 297 4,8 3,5 25 19 557 325 4, 3,5 26 14 523 34 5,2 4,1 Tabell 3. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 1998-26 i bekk ved Dalen RA BD SS TOC TP LP F-TP TN NO 3 +NO 2 NH 4 TKB 1998 13 14 44 8-888 418 28 118 1999 11,4-36 7-89 51 51 41 2 7,1 9,8 32 5-815 373 18 83 21 13 8,8 49 14-858 39 14 338 22 5,8 1,6 26 4-73 35 23 216 23 13 12 5 16-111 533 127 1561 24 8,9 12 32 5-79 416 24 173 25 5,6 1 31 6-874 44 36 636 26 8,5 12 34-13 948 54 27 78 Tabell 31. Årsmiddelverdier på analyseresultater i perioden 199-26 i Øyeren ved Solbergåsen ØY1 SS TOC TP TN NO 3 +NO 2 KL a Farge 199 3,9 2,5 1 415 21 2,9 18 1991 3, 3, 9 42 24 3,6-1992 2,5 3, 9 474 21 3,6-1993 2,7 3,5 11 471 213 2,4-1994 2,9 3,3 1 522 242 2,9-1995 7,3 3,5 18 496 245 2,8-1996 2,6 3,9 14 487 245 3,3 23 1997 3, 3,5 1 41 21 3,2 2 1998 3,8 4, 12 448 233 2,3 26 1999 3,6 3,6 12 453 236 3, 28 2 8,5 3,8 17 51 251 3,3 27 21 3,1 3,1 1 431 23 2,8 24 22 3,2 4, 13 46 22 4,5 21 23 6,8 4,2 2 59 279 4,5 23 24 3, 4, 13 528 258 4, 23 25 3,8 3,9 15 543 218 4,2 22 26 3,3 3,8 12 514 223 3,8 27 ANØ-rapport nr. 29/7

XII Tabell 32. Døgnmiddelverdier (m 3 /s) for vannføring i Leira ved Krokfoss, 26 Dag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1 53 48 385 311 784 89 68 419 623 59 78 195 2 58 48 385 38 892 85 646 438 67 423 736 963 3 57 412 385 37 92 772 629 46 62 447 78 998 4 54 48 385 296 977 746 622 471 577 452 68 13 5 57 412 38 38 99 718 613 474 72 53 658 995 6 517 418 37 294 181 799 592 455 762 512 636 146 7 499 415 37 34 1225 785 579 456 728 524 645 1137 8 479 418 375 317 14 771 571 452 711 539 648 1173 9 473 422 375 321 151 761 568 441 675 563 645 163 1 456 413 375 317 164 749 574 498 695 558 645 989 11 489 47 37 325 175 74 568 552 688 567 625 913 12 482 43 365 328 181 781 567 569 693 588 62 92 13 476 41 36 354 185 779 574 568 644 594 771 97 14 474 394 357 388 1638 8 576 63 587 594 723 899 15 471 394 353 44 1545 875 468 735 59 576 677 848 16 464 45 35 413 14 95 455 752 568 619 661 794 17 464 45 343 428 133 89 443 761 585 685 627 743 18 468 45 335 444 123 787 45 756 57 734 811 741 19 46 44 33 452 1215 747 375 697 585 739 831 758 2 453 44 317 477 128 825 327 646 585 797 94 745 21 44 394 311 483 141 92 314 645 58 775 934 738 22 436 382 36 474 1545 1 313 653 565 764 958 741 23 429 384 35 472 166 975 311 653 515 756 1158 756 24 437 384 312 493 174 885 281 711 48 746 132 753 25 445 39 313 58 179 764 278 7 47 826 1279 744 26 442 386 312 537 181 736 275 699 475 87 1388 76 27 434 385 311 598 173 745 276 712 52 898 136 727 28 433 385 3 687 162 744 347 726 58 89 1321 728 29 422 39 725 149 741 355 715 511 84 1338 733 3 413 314 751 139 73 372 692 518 84 134 746 31 413 319 122 415 688 836 732 Middel 465 42 344 427 1414 86 464 67 598 663 879 867 ANØ-rapport nr. 29/7

XIII Tabell 33. Døgnmiddelverdier (m 3 /s) for vannføring i Leira ved Krokfoss, 26 Dag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1,24,3,35 1,63 5,98,35,23,16,25 1,77 4,49 1,84 2,23,3,33 1,34 13,26,31,19,13,52 1,6 1,99 1,75 3,23,31,3 1,16 4,94,27,17,11 9,91 1,88 1,31 2,8 4,21,26,3 1,26 2,88,24,16,1 3,25 1,54 1,8 4,4 5,21,27,29 1,43 1,92,22,14,1 1,18 1,29 1,4 4,59 6,21,28,26 1,95 1,38,2,14,9,69 2,73 1,1 3,72 7,21,28,24 3,68 1,7,2,13,9,57 6,92 1,13 6,56 8,21,29,25 5,76,87,19,13,9,46 2,87 1,1 13,29 9,21,28,24 5,57,71,18,13,1,35 1,45,76 5,89 1,32,26,22 5,17,61,17,21,15,29 2,36,65 3,67 11 5,95,24,21 5,2,52,16,18,13,25 1,42 5,7 7,26 12 3,33,25,21 5,42,45,15,21,12,23 1,8 2,95 4,23 13 1,84,24,2 11,45,39,15,17,1,22,85 1,6 3,39 14 1,37,23,19 11,14,35,14,15,17,22,71 1,31 3,25 15 1,13,24,2 9,73,31,13,13,26,21,63 1,18 2,16 16,92,31,2 9,54,3,14,12,27,19,59 16,49 1,57 17,73,29,21 1,76,3,14,12,2,2,55 21, 1,9 18,62,26,21 9,86,62,14,11,16,19,52 6,34,86 19,5,24,21 7,62 1,6,17,11,14,19,61 4,3,77 2,43,23,21 6,99 1,23,25,11,18,19 1,69 4,9,7 21,44,24,21 5,52 1,82,2,11,16,18 3,86 14,9,6 22,43,25,2 5,6 3,21,22,1,16,18 3,49 1,96,56 23,4,26,19 5,31 6,28,33,1,3,17 3,95 7,43,56 24,39,3,19 4,78 5,1,24,1,92,17 3,93 5,87,54 25,37,46,19 3,95 3,37,2,1 2,32,18 2,7 6,4,5 26,33,42,19 5,53 3,13,18,1 1,1,18 1,89 6,35,49 27,34,39,2 4,93 1,45,72,11,64,19 11,75 3,36,41 28,35,37,24 3,52,95 1,8,1,97,23 3,15 2,65,36 29,33,5 3,95,69,5,1,69,23 1,94 3,1,4 3,34 2,61 3,35,52,3,12,44 1,48 3,74 2,46 1,69 31,33 2,42,41,16,31 11,43 1,52 Middel,75,29,39 5,42 2,13,26,14,35,76 3,1 4,72 2,61 ANØ-rapport nr. 29/7

XIV Tabell 34 viser transportberegninger basert på 14 dagers blandprøver i Glomma ved Bingsfoss (G2), 26. Transport Vannm. Total fosfor Suspendert stoff Tot.organisk karbon Total nitrogen periode 1 6 m 3 µgp/l KgP/per. mg/l Tonn/per. mg/l TonnC/per. µgn/l KgN/per. 4.1.26 174,8 12 297 5 874 2,4 419 45 7865 17.1.26 54,1 16 8642 5 271 2,2 1188 53 286257 31.1.26 529,3 1 5293 5 2646 2,6 1376 48 2544 13.2.26 461,7 14 6464 5 239 2,6 121 41 189316 27.2.26 476,7 15 715 5 2383 3 143 4 19667 14.3.26 485,7 9 4372 5 2429 3,1 156 42 2411 27.3.26 362,8 1 3628 5 1814 2,7 98 35 126978 7.4.26 291,2 16 4658 2 582 3,4 99 51 148487 26.4.26 685,6 16 197 2 1371 4,6 3154 8 548498 9.5.26 183,4 16 17334 35 37917 8,8 9534 58 628347 23.5.26 1836,7 14 25714 7,3 1348 4,9 9 43 789781 7.6.26 1581,6 2 31632 11 17397 3,4 5377 47 743346 19.6.26 828,1 21 1739 12 9937 2,8 2319 46 38929 4.7.26 16, 13 1378 2,3 2314 4 424 48 482868 21.7.26 74,4 13 9626 3,9 2888 2,4 1777 47 3485 2.8.26 352,7 8 2821 2 75 2 75 44 155166 15.8.26 584,1 13 7593 2,3 1343 2,3 1343 49 286214 28.8.26 787,1 18 14168 3,2 2519 3,5 2755 59 464412 12.9.26 88,6 1 886 2 1761 4,6 451 42 369862 26.9.26 673,8 11 7412 2 1348 4,1 2763 48 32344 9.1.26 562,5 15 8437 2,4 135 2,9 1631 66 37124 23.1.26 87,5 9,1 7348 2 1615 4,7 3795 47 37957 6.11.26 945,6 13 12293 2 1891 7,3 693 64 65214 21.11.26 93,3 14 1324 2,9 2698 5,3 493 71 66495 5.12.26 1422,3 15 21334 2 2845 8,4 11947 7 99561 18.12.26 1886,3 12 22636 2,6 494 8 159 76 1433592 Årstransport 2917 293921 12395 1189 11444933 ANØ-rapport nr. 29/7

XV Tabell 35. Viser transportberegninger for perioden 198-26 i Glomma ved Bingsfoss (G2) Antall Fosfor Susp. stoff Nitrogen Org. materiale Vannmengde År prøver Tonn Tonn Tonn Tonn 1 6 m 3 198 21 389 121241-9921 18842 1981 21 345 152388-1511 18922 1982 19 328 112629-78888 17484 1983 29 465 229-98953 19633 1984 25 794 1279-14685 21333 1985 26 543 2392-111779 25699 1986 4 464 28184 - - 1854 1987 5 425 153961 1232-275 1988 51 316 1146 1357-26172 1989 51 246 72156 1575 63215 21771 199 52 518 38864 1839 64816 22487 1991 51 242 1163 816 52 1646 1992 52 275 193 96 7 18817 1993 53 399 253 118 832 22563 1994-35 189 14 74 198 1995-93 784 131 849 225 1996-43 13 847 62 154 1997-494 289 855 728 2533 1998-528 192 1 835 22842 1999-319 867 942 84 2253 2 27 7 235 135 113 2864 21 26 379 87331 1388 81268 2266 22 26 383 1714 9397 7182 2438 23 26 325 96817 8293 6559 17279 24 27 347 124926,7866 8769 68379 18631 25 27 367 85428 1997 7937 2446 26 26 294 12395 11445 1189 2917 ANØ-rapport nr. 29/7

XVI Tabell 36: Daglige nedbørhøyder for 26, Gardermoen målestasjon Dag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1.. 6,2 3.. 11,2 21 5,1 2.. 1,4,1 2,4.. 1 3.. 1,4 4,1.. 7,5 19 4,3 2 4..,4 1.. 19,4 4 2 5. 5,3,8,2...,2 3,5 6. 17,4,2,2... 5,6,9 4 7 3,2 1,5.. 2,2 19,6,2 2,6 8. 7,2,,6... 5,3,6,2 21 9. 8,4 3 15,2... 5,2 1 17,5 1,3.. 17,5 9,6 7,6 11,4..,.,4 6,2 6,5 6,5 12 5.,2,2.. 5,8 2 5,8 13 2..,6.. 2,2 1,5 14... 8,5... 8,2,1 11,4 3,5 15.,1,2,2. 9,5,3,6 16. 8,3,1,.. 5,1,3 1,9 17. 6,7.,2...,2,3 32,7 18 1,1., 5.,4,1 1,3 19.,2.,8 17,8 3,5. 6 3 2,2., 4,9 7,5,2 6,5 3,2,7 21. 1,2 2 14,5 18,7 22..., 8,6 2,2.,9 7,5 11,2 23.,8., 7,5 12. 1,5 3,8 9,2,2 24..,8 12,1 1,7 22,9 7,2 9,1 7,5 25 1,1..,1 3,5. 1,1 32,7,4,6 2,5 26 2,5.. 2 7,3 2,5 8,6,8 12 27 6.8 2 4,2, 2 6 8,6 2,6 29,1,6 28. 1,5 11,8,4, 24,9. 6,5 5,2,4 29 3,9 5,1 4,5,. 3,9 13,1 11,9,1,8 3 2,2 8,2 2,3,2. 2,2 1,5 2 2,4,4 1,2 31,6 2,5.,6 2 18,4 Sum 5,4 6, 52,4 45, 95,8 53,8 5,4 165,8 72,6 162, 129,8 78, Normal 59 49 53 48 61 73 79 9 96 1 89 65 Prosent av normal 85,4 122,4 98,9 93,8 157, 73,7 63,8 184,2 75,6 162, 145,8 12, Årssum 116 mm Årsnormal 862 mm Årsprosent 118 % ANØ-rapport nr. 29/7

XVII Tabell 37. Daglige temperaturmålinger for 26, Gardermoen målestasjon Dag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1-3,4-5 -7-1 3,4 11,4 19,5 19 14,7 12,5-4 7,7 2-12,2 -,7-5,7 -,1 4,5 14,1 18,7 17,8 14,1 11,2-1,5 6,2 3-11 -2-9,6 1,4 8,7 13,9 19,5 2,3 13,2 11,7 -,5 3,9 4-8,2-9,5-12,8,5 11,9 11,3 21 2,2 14,2 11,4 1,1 6 5-6 -8,6-11,3 1,2 13,1 11,8 2,7 2,8 16,2 9,4 2,8 6,1 6-5,2-7,2-13,4 -,9 12,8 13,4 21,2 2,4 1,9 7,4 5,7 4,3 7-6,1-5,2-12,7 1,5 13,1 15,2 2,5 18,5 11,1 11,7 7,2 1,9 8-5,9-3,2-1,6 1,6 16 15,4 19,7 16,9 12,7 11,1 3,1 6 9-4,7-3,2-9,9 1,1 16,6 18,3 16 16,4 14 6,4-2 3 1-5,9-12,2 2,9 15,3 19 18,4 15,9 13,7 1,3-3,7 11 4,1-13,5-8,3 14,2 17,7 13,1 17,5 13,1 8,4 2,5 7,3 12 1,2-13,3-3,5 1,2 11,3 2,6 15,1 18,2 15,5 7,9-1,1 2,7 13 1,8-1,9-1,3 2 9,2 2,6 17 18,1 15,4 7,7-2 3,1 14,1-9,5-1 4,8 7,3 16,9 15,1 15,4 13,9 7,5 4 15 -,3-3,7-5 5,4 7 15,8 16,8 15,1 15,2 5,9-2 3,5 16-2,9-2,1-4,1 2,6 7,6 18 17 14,3 1 4,8 2,7 -,7 17-5,2-4,9-2,1 3,1 7 18,7 18,4 15,9 11,8 4,2 5,6-5,2 18 - -6,2-2,8 3,8-17,4 17,7 15,6 13,3 4,1 5,6-5 19-8,8-6,8-1,6 4,2-15 16,2 14,3 14,2 6,7 1,8-3,3 2-8,5-9 -3,2 4,7 1,3 16,6 19,3 17 13,2 7,8 3,8-3,1 21-9,2-5 -4,7 3,9 9 14,4 21,3 16,1 15,6 8,6 4,6-6,5 22-9,9-2,8-6,3 4,7 9,4 11,1 22,2 16,2 14,3 8,9 3,7 -,3 23-5,1-5,6 6,6 1,2 12,9 19,8 14,9 14 1 3,7 3,4 24,8-5,2 5,4 9,5 13,8 2,5 15,5 14 6 2,8 1,5 25-1,1-1,2-6,3 5,4 6,9 14,8 21,9 15,2 14,6 2,6 5,3-3,8 26 - -4,2-5 6,7 9 15 21,2 15,1 14 1,7 7,6-2,5 27-6,7-6,2-1,7 4,9 9,8 11,1 21,8 16,4 14,1 4,8 1,1-1,7 28-6,3-6,3,4 6 1,4 14 19 14,7 13,7 1,5 7,3-3,8 29-6,5 1,6 4,2 12,7 16,9 19,5 13,3 12,6 -,3 6,7-7,1 3,5 3 8,6 1,5 17,1 17,9 13,7 12,2,7 7,2 3,3 31 4,4 -,5 9,8 17,7 13,9 -,6,3 Månedsmiddel -4,14-5,36-6,1 3,213 1,22 15,41 18,83 16,54 13,65 6,823 2,543 1,29 Temperaturnormal -7,2-7,1-2,3 2,8 9,4 14,1 15,2 13,9 9,3 4,7-1,5-5,7 Temperaturavvik 3,57 1,736-3,71,413,824 1,37 3,629 2,635 4,35 2,123 4,43 6,729 ANØ-rapport nr. 29/7

XVIII Tabell 38. Viser funn av bunndyr langs Glommavassdraget i 26 Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Indicators of Ephemeroptera (EPH) and Plecoptera (PLE) ÅR: 26 Dato: STASJON: Ne R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD Indicators Group Indicator value Class Heptagenia fusogricea EPH 1 1 Heptagenia sulphurea EPH Ephemera sp. EPH 1 Caenis spp. EPH Siphonperla burmeisteri PLE 1, 2 or 3 Isoperla grammatica PLE Isoperla difformis PLE THRESHOLD LINE 1 Leptophlebia vespertina EPH 4 1 Leptophlebia marginata EPH 4 Protonemura meyeri PLE 4 Amphinemura borealis PLE 4 none above line 1 Diura nanseni PLE 4 Centroptilum luteoleum EPH 4 THRESHOLD LINE 2 Brachyptera risi PLE 5 Leuctra PLE 5 Nemoura PLE 5 1 1 1 1 Amhinemura sulcicollis PLE 5 Baetis (rhodani) EPH 5 1 KLASSE 4 5 <4 5 5 <4 <4 5 Vårfluer 1 1 1 1 Øyenstikkere Diverse fluelarver Chironomider 1 1 1 1 Asellus aquaticus - Gråsugge 1 1 1 Gammarus lacustris 1 Vanlig ryggsvømmer Snegler Jernutfelinger Fåbørstemark 1 ANØ-rapport nr. 29/7

XIX Tabell 39. Viser funn av begroingsalger langs Glommavassdraget i 26 VASSDRAG: Glomma STASJON: Ne R2 Aa5 Aa4 Aa3 AA1 G2 BD DATO: Sept 26 BLÅGRØNNALGER: Stigonema Nostoc Calothrix Tolypothrix Phormidium cf. autumnale Oscillatoria limosa Oscillatoria (d< 4um) 1 Oscillatoria (d= 4-8 um) 1 1 1 1 1 1 Rentvanns BG 1 Geosminlukt KISELALGER Didymosphaena geminata Eunotia 1 Tabellaria flocculosa 1 Achnanthes minutissima 1 Fragilaria 1 Synedra spp. 1 1 Ceratoneis Meridion circulare Diatoma Cocconeis Cymbella spp. 1 Cymbella ventricosa Pinnularia Gomphonema 1 1 Melosira varians 1 Surirella (små, cf. ovata). 1 Synedra ulna 1 1 1 Navicula 1 1 1 1 1 1 Nitzschia 1 Frustulia ANDRE Desmidiaceer 1 Meugeotia Ulothrix (grønnalge) 1 Chladophora Bakterietråder 1 Jernutfellinger? 1 Lite alger 1 1 KLASSE (1-5) 5 5 4 5 5 5 3 5 ANØ-rapport nr. 29/7