«Å tenke positivt det har jeg lært, men det er ikke alltid like lett.» Aktivitet og deltakelse etter hjerneslag -en kvalitativ studie om deltakernes opplevelser og tanker etter rehabilitering i eget hjem Tina Taule, ergoterapeut HUS, Msc, stipendiat UiB
Aktivitet og deltakelse Personlige daglige gjøremål Komplekse daglige gjøremål Deltakelse i fritidsaktiviteter Arbeidsliv
Studiens hensikt Få innblikk i deltakernes opplevelse av og tanker om daglige gjøremål og deltakelse i samfunnet innen konteksten av Slagbehandlingskjeden- Bergen.
«Slagbehandlingskjeden-Bergen» Akutt rehabilitering ved slagenhet Tidlig utskriving til eget hjem (ESD), fortsatt rehabilitering Eget hjem Daginstitusjon Rehabilitering etter dagens prinsipper
Design Kvalitativ intervjustudie Design og metode Metode Fortolkende beskrivelse (Thorne, 2008). Utvalg Inklusjonskriteri: «Slagbehandlingskjeden-Bergen». Rehabilitering i eget hjem Eksklusjonskriteri: Store språkvansker Rekruttert ved 6 måneders oppfølging Ønsket variasjon: Kjønn, alder, sosioøkonomisk status, slagets alvorlighetsgrad Datainnsamling Semistrukturert individuelt intervju x 1 I deltakernes hjem eller på institusjon etter ønske Opplevelser og tanker om daglige aktiviteter og deltakelse etter hjerneslag Analyse Systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011).
Utvalgskarakteristikker Kjønn: 4 kvinner og 4 menn Alder: Median 58 år (45-80 år) Sosioøkonomisk status: Variasjon Hjerneslagets alvorlighetsgrad Diagnose Lokalisasjon NIHSS, mrs
Hva var deltakerne opptatt av Møte med hjelpeapparatet Livsutfordringer Håndtering av livsutfordinger
Livsutfordringer Eksistensielt Første eller annen divisjon Sosial kontakt Den nye kroppen Ut og avgårde Gjøre med letthet som før
Ut og avgårde Vingeklippet Oppturen
Vingeklippet «Det er litt fordi at jeg ikke får kjøre bil sant, altså alt det så.., det synes jeg har vingeklippet meg voldsomt» (Mann, 50 årene) «Nei, jeg må si det, det.. er tungt Før da kunne jeg jo gå fritt. Slapp å dra den (rullatoren) med meg og.. jeg hadde bare krykkene mine» (Mann, 80 årene)
Oppturen «Jeg går jo forferdelig sakte, men jeg går og jeg gjennomfører, så får jeg en eller annen form for glede av det..» (Kvinne, 50 årene) «Jeg ville veldig gjerne ha lappen igjen for jeg fant ut at jeg kom ikke til å klare meg sant, og det var.., sånn opptur det å få lappen igjen..,» (Kvinne, 40 årene)
Å gjøre med letthet som før Det samme som før? Selv den minste ting Tiden til hjelp Være til nytte
Det samme som før? «Før dette skjedde da tok vi trappene to trinn om gangen og suste av gårde (ler forsiktig).» (Mann, 50 årene) «Jeg hadde jo aldri vært sykemeldt før dette skjedde så bare det var jo et kjempesjokk for meg. Helt grusomt.» (Kvinne, 40 årene) «Det med å ha to jobber det er ganske slitsomt så jeg er veldig redd for å begynne igjen. Jeg har lyst til å velge, vekk..» (Kvinne, 50 årene)
Selv den minste ting «Jeg har jo mistet en del som jeg måtte ta igjen.., ting du tok som en selvfølge.., før det skjedde, du kunne det, du kunne det hele livet, nå er du nødt til da å lære det på nytt.» (Mann 50 årene) «De gangene jeg lager meg middag.. selv.. så slår komfyren seg av.. av seg selv, og så blir ikke potetene kokt (ler forsiktig) og det irriterer meg.» (Kvinne, 70 årene)
Med tiden til hjelp «Det går jo litt lenger tid enn det har gjort før, det gjør det. Ja det er kanskje dobbelt så lang tid. Jeg har ikke egentlig hastet på de tingene der, jeg har tatt meg god tid med det alltid. Det kan godt hende at det har blitt dobbelt så lang tid som før.» (Mann, 60 årene) «Jeg klarer jo fint å gjøre det, men jeg gjorde det fortere før sånne ting.» (Mann, 50 årene)
Være til nytte «Jeg hold på å gå på veggene, du vet når du ikke har noe annet å gjøre enn.. for eksempel lese litt og se på fjernsyn eller gå på tur og.. stelle.. sånn.. støvsuge over alt, men det er.. (sukker) grenser for hvor lenge du kan holde på med det, sånn har det blitt, det er ingen ting som må gjøres.. også var det, at da fikk du igjen å gjøre noe.» (Mann, 50 årene)
Betydning for praksis Deltakerne har udekkete rehabiliteringsbehov 6 måneder etter hjerneslaget Manglende samsvar mellom opplevd og kartlagt rehabiliteringsbehov
Takk for oppmerksomheten tina.taule@helse-bergen.no Målfrid Råheim, professor, dr.philos., ISF. Forskningsgruppe i fysio terapi muskelskjelettlidelser, UiB Jan Sture Skouen, seksjonsoverlege, dr.med., AFMR, HUS. Professor, ISF. Forskningsgruppe i fysioterapi-nevrorehabilitering, UiB