Basel II - Pilar 3 - Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009



Like dokumenter
Basel II - Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2008

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

Rapport for 1. kvartal 2010

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

Finansiell informasjon om ya konsernet 2013 (pilar 3)


ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Rapport for 2. kvartal 2011

BB Bank ASA. Kvartalsrapport for 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal 2018

Rapport for 4. kvartal 2010

Utvikling i resultat og finansiell stilling

BB Bank ASA. Kvartalsrapport for 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal Bergen,

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2009

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BB Bank ASA. Kvartalsrapport for 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal 2018

Kvartalsrapport - Q ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2017 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2011

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Rapport for 1. kvartal ya Bank og Forsikring

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Rapport for 2. kvartal 2008

Utvikling i resultat og finansiell stilling

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Kvartalsrapport - Q ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

Rapport for 1. kvartal 2009

Delårsrapport 3. kvartal 2017

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

Redegjørelse i henhold til Pilar

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Rapport for 2. kvartal 2009

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Pilar1: Pilar 2: Pilar 3:

Rapport for 3. kvartal 2008


Rapport for 3. kvartal 2009

Pilar1: Pilar 2: Pilar 3:

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

Delårsrapport 2. kvartal 2017

DelÌSTSBQQPSU 3.kvartal

RESULTAT. Tall i tusen kroner NOTE Morbank 1. Kvartal 1. Kvartal Året

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Uaktuelt for Vik Sparebank.

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

Pilar1: Pilar 2: Pilar 3:

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal Øvrige opplysninger. Oslo,

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

RESULTAT. Morbank 2. kvartal. Tall i tusen kroner NOTE halvår 1. halvår Året

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. kvartal

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Risiko- og kapitalstyring

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

Kvartalsrapport - Q3 2015

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kvartalsrapport Q1. Orkdal Sparebank

Delårsrapport Landkreditt Finans. 1. Halvår

Kvartalsrapport KVARTAL

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

BB Finans AS. Halvårsrapport første halvår var MNOK 14,5, sammenlignet med MNOK 10,5 i første halvår 2016.

Morbank 1. halvår 1. halvår Året 2. kvartal 2. kvartal

PILAR 3 DOKUMENT FOR

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans


DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Halvår

Kapitaldekning. Fondsobligasjoner Sum kjernekapital Netto ansvarlig kapital

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

Transkript:

Basel II - Pilar 3 - Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 ya Bank konsernet: ya Holding ASA (org.nr. 987778490) ya Bank AS (org.nr. 989932667) MetaTech AS (org.nr. 857807812) Adresse: Adresse: Fridtjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Kontaktperson: Lars Gjerstad Mailadresse: lgj@ya.no Telefonnr.: 23 20 46 18 Dato: 09.03.2010

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Kapitalregelverket BASEL II... 3 3. Konsernforhold og konsolidering... 4 4. Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 5 4.1 Konsern... 5 4.2 ya Bank... 6 4.3 ya Holding... 7 5. Styring og kontroll av risiko... 8 5.1 Generelt om styring og kontroll... 8 5.2 Styrets retningslinjer... 9 5.3 Internkontroll... 10 5.4 ICAAP... 10 5.5 Rapportering... 11 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 11 6.1 Innledning... 11 6.2 Kredittrisiko... 12 6.3 Renterisiko... 17 6.4 Øvrig markedsrisiko... 18 6.5 Operasjonell risiko... 19 6.6 Likviditets- og fundingrisiko... 21 6.7 Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser... 22 6.8 Forretningsrisiko... 23 6.9 Eiendomsprisingsrisiko... 23 2

1. Innledning Kapitaldekningsregelverket stiller krav til offentliggjøring av informasjon om risikostyring, risikoeksponering og soliditetsforhold. Dette dokumentet oppfyller ya konsernets informasjonsplikt etter regelverket. Dokumentet oppdateres årlig og publiseres samtidig med bankens årsrapport. Oppdatert informasjon om kapitaldekning offentliggjøres i konsernets kvartalsrapporter. Alle beløp i dokument er angitt i 1 000 NOK med mindre annet er spesifisert. 2. Kapitalregelverket BASEL II Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket, som trådte i kraft 1. januar 2007, er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: mer risikosensitivt kapitalkrav bedre risikostyring og kontroll tettere tilsyn mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg 3

Pilar 1 omfatter det regulatoriske minimumskravet til kapitaldekning. Det samlede bergningsgrunnlaget er summen av bergningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. ya-konsernet benytter følgende metoder ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget. Kredittrisiko: Standardmetoden Markedsrisiko: Standardmetoden Operasjonell risiko: Basismetoden Pilar 2 omfatter kravene til bankenes egen prosess for vurdering av risiko og nødvendig kapital. Pilar 2 gir i tillegg retningslinjer for myndighetenes vurderingsprosess. Pilar 3 omfatter kravene til offentliggjøring av informasjon. Pilar 3 kravene gjør det mulig for markedet å bedre vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. 3. Konsernforhold og konsolidering Konsernet består av ya Holding ASA, ya Bank AS og MetaTech AS. ya Holding ASA og ya Bank AS er gitt konsesjon til å drive blandet finanskonsern og forretningsbank. Selskaper som er fullt konsolidert Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Stemmerett Konsolideringsprinsipp ya Bank AS 110.000 197.739 100 % 100 % Oppkjøpsmetoden Metatech AS 100.000 6.666 51 % 51 % Oppkjøpsmetoden Det benyttes samme konsolideringsprinsipper i kapitaldekning som i regnskapet. ya Holdings eneste oppgave er å være passiv eier av 100 % av aksjene i ya Bank og 51 % av aksjene i IT selskapet MetaTech. Selskapet har ingen ansatte. ya Bank tilbyr enkle bankprodukter i form av sparekonto/brukskonto, standard utlånsprodukter og kredittkort. Banken har ved utgangen av 2009 ca. 48 000 innlåns- og utlånskunder, og en forvaltningskapital på 1,3 MRD. Banken har totalt 28 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo og avdelingskontoret i Trondheim. MetaTech leverer banksystemer til banker og interessekontorer, herunder systemer for håndtering av kredittkort og utlån til ya Bank. MetaTech er ikke en finansinstitusjon, og konsolideres inn i konsernet som følge av ya Holdings eierandel på 51 %. Selskapet er ikke underlagt kapitaldekningsregelverket på selskapsnivå. 4

4. Ansvarlig kapital og kapitalkrav 4.1 Konsern 4.1.1 Ansvarlig kapital Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 10 % av beregningsgrunnlaget for ya Bank, og 8 % for ya Holding og MetaTech. Innskutt egenkapital består av aksjekapital og overkursfond. Det foreligger ingen begrensinger i overføring av kapital i konsernet utover enn de begrensinger som følger av lover og forskrifter. Beregningen viser at konsernet har en kapitaldekning som tilfredsstiller myndighetenes krav. Kapitaldekning 31.12.2009 31.12.2008 Innskutt egenkapital 299.739 299.739 Opptjent egenkapital -84.905-84.145 Goodwill og andre immaterielle eiendeler -73.253-73.386 Minoritetsinteresser 817 1.295 Kjernekapital 142.398 143.503 Ansvarlig lånekapital 0 0 Fondsobligasjoner 0 0 Tilleggskapital 0 0 Ansvarlig kapital 142.398 143.503 Beregningsgrunnlag 861.639 856.654 Kjernekapitaldekning (%) 16,5 % 16,8 % Kapitaldekning (%) 16,5 % 16,8 % 4.1.2 Kapitalkrav Konsernet benytter standardmetoden for å beregne kreditt- og markedsrisiko, og basismetoden for å bergene operasjonell risiko. Eksponeringskategori Kapitalkrav Stater 0 Institusjoner 7.837 Foretak 7.473 Massemarked 38.117 Pantsikkerhet eiendom 2.790 Forfalte engasjementer 20.031 Øvrige engasjementer 1.189 Sum 77.437 Operasjonell risiko 8.624 Sum 86.061 5

4.2 ya Bank 4.2.1 Ansvarlig kapital Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 10 % av beregningsgrunnlaget for ya Bank. Beregningen viser at banken har en kapitaldekning som tilfredsstiller myndighetenes krav. Kapitaldekning 31.12.2009 31.12.2008 Innskutt egenkapital 280.000 240.000 Opptjent egenkapital -82.260-81.792 Goodwill og andre immaterielle eiendeler -62.146-62.166 Kjernekapital 135.594 96.042 Ansvarlig lånekapital 0 0 Fondsobligasjoner 0 0 Tilleggskapital 0 0 Ansvarlig kapital 135.594 96.042 Beregningsgrunnlag 856.473 810.950 Kjernekapitaldekning (%) 15,8 % 11,8 % Kapitaldekning (%) 15,8 % 11,8 % 4.2.2 Kapitalkrav ya Bank benytter standardmetoden for å beregne kreditt- og markedsrisiko, og basismetoden for å bergene operasjonell risiko. Eksponeringskategori Kapitalkrav Stater 0 Institusjoner 7.732 Foretak 7.473 Massemarked 38.117 Pantsikkerhet eiendom 2.790 Forfalte engasjementer 20.031 Øvrige engasjementer 996 Sum 77.139 Operasjonell risiko 8.509 Sum 85.648 6

4.3 ya Holding 4.3.1 Ansvarlig kapital Kravet til kapitaldekning er 8 % for ya Holding. Beregningen viser at ya Holding har en kapitaldekning som tilfredsstiller myndighetenes krav. Kapitaldekning 31.12.2009 31.12.2008 Innskutt egenkapital 299.739 299.739 Opptjent egenkapital -83.897-84.208 Goodwill og andre immaterielle eiendeler -6.304-5.791 Kjernekapital 209.538 209.740 Ansvarlig lånekapital 0 0 Fondsobligasjoner 0 0 Tilleggskapital 0 0 Ansvarlig kapital 209.538 209.740 Beregningsgrunnlag 206.905 207.574 Kjernekapitaldekning (%) 101,3 % 101,0 % Kapitaldekning (%) 101,3 % 101,0 % 4.3.2 Kapitalkrav ya Holding benytter standardmetoden for å beregne kreditt- og markedsrisiko, og basismetoden for å bergene operasjonell risiko. Eksponeringskategori Kapitalkrav Institusjoner 85 Foretak 16.352 Øvrige engasjementer 0 Sum 16.437 Operasjonell risiko 115 Sum 16.552 7

5. Styring og kontroll av risiko ya Holding har ingen ansatte og ingen drift. Selskapets formål er kun å være en passiv eier av datterselskapene ya Bank og MetaTech. All styring og kontroll av risiko i konsernet retter seg dermed i praksis mot ya Bank, som er det eneste datterselskapet i konsernet med konsesjon som finansinstitusjon. 5.1 Generelt om styring og kontroll Styring og kontroll av risiko i konsernet består av flere hovedelementer. De viktigste er: Overordnede hovedmål og kapitalstrategi styrets retningslinjer internkontroll ICAAP rapportering I første kvartal arbeider ledelsen med implementering og forankring av vedtatte strategier og budsjetter. ICAAP utarbeides også i første kvartal, basert på styrets vedtatte strategi og budsjetter. I tredje kvartal starter konsernets strategi og budsjettarbeid. Videre gjennomføres konsernets internkontroll. I fjerde kvartal vedtar styret strategi og budsjett. I prosessen med strategi og budsjett involveres ulike nivå i organisasjonen for å få en bred diskusjon om veivalg, samtidig som vurderinger og beslutninger forankres. 5.1.1 Overordnede hovedmål I konsernets strategi fremgår det at konsernet primært vil operere i markedet for usikrede lån, det vil si forbrukslån og kreditter uten pantesikkerhet. Styret har derigjennom foretatt et aktivt valg av risikoprofil i utlånsporteføljen. Fundamentet i konsernets risikostyring er å ha: klar organisasjonsstruktur klar ansvarsfordeling hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko institusjonen er, eller kan bli, eksponert for konsernets styrings- og kontrollsystemer skal stå i forhold til risikoeksponeringen i institusjonen. 8

5.1.2 Kapitalstrategi Hensikten med kapitalstyringen i konsernet er å sikre at egenkapitalen i konsernet står i forhold til risikonivået i virksomhet som drives. Konsernet har som soliditetsmål at egenkapitalen skal være stor nok til å tilfredsstille de krav som stilles i lover og forskrifter. ya Bank er som nystartet bank pålagt av Finansdepartementet å ha en kapitaldekning på 10 %. Egenkapitalen skal samtidig være stor nok til å sikre stabil og god drift for banken over tid, også i nedgangstider. Det er et uttalt mål fra styret at konsernet skal drives på en slik måte at mer egenkapital ikke må hentes inn. Operativ drift i banken tilpasses slik at dette målet kan bli innfridd. Strategien er at banken skal levere positive resultater som styrker bankens ansvarlige kapital før det blir aktuelt å måtte hente inn mer kapital. Det er ingen fast utbyttestrategi fra styrets side. Styret vil ta stilling til utbetaling av eventuelt utbytte når banken leverer positive resultater, og kommer i en posisjon der utbytte kan bli aktuelt. Styrets holdning p.t. er å holde tilbake kapital i konsernet for å styrke bankens kapitalsituasjon. 5.2 Styrets retningslinjer Styrets vedtatte strategi og ulike retningslinjer definerer hvordan konsernet skal forholde seg til risiko, og hvordan styring og kontroll av virksomheten i ya Bank skal skje. Hovedelementene i strategi- og retningslinjer kommuniseres ut til bankens ansatte gjennom skriftlig dokumentasjon og allmøter. For alle vesentlige risikoområder i konsernet foreligger det dokumenterte mål og rammer gjennom egne rutiner. Disse rutinene gjøres tilgjengelig for bankens ansatte via bankens intranett. Styret vurderer at en god internkontroll og risikostyring er viktig for at konsernet skal nå sine mål. I en markedssituasjon med lav vekst og lavere marginer blir det å styre og å prise risiko viktigere enn tidligere. Styrets risikotoleranse kan oppsummeres slik, basert på styrets retningslinjer; Risikotype Risikotoleranse Kommentar Kredittrisiko Høy Banken driver i høyrisikosegment; forbrukslån og kredittkort Operasjonell risiko Lav God internkontroll viktig i bank: sårbar som ny aktør Markedsrisiko Lav Strenge plasseringsregler Likviditetsrisiko Lav Svært høy likviditetsbuffer 9

5.3 Internkontroll Internkontroll i konsernet skal utføres i henhold til forskrift om internkontroll. Plan for internkontrollarbeidet legges frem for styret til behandling og godkjennelse. Internkontrollen skal utføres og dokumentere på en slik måte at revisor kan bygge sitt arbeide på dette materialet. Oppdages det gjennom internkontrollen forhold som er av vesentlig betydning for konsernet, eller er av ekstraordinær art, blir dette straks rapporteres til administrerende direktør og deretter styret. Informasjons- og rapporteringsplikten skal ivaretas ved en oversiktlig og systematisk dokumentasjon av utførte kontroller. Det skal utarbeides en rapport om internkontrollarbeidet (ledelsesrapportering) i tredje kvartal som skal gjennomgås av revisor, og deretter behandles av styret. For å understøtte gjennomføringen av kravene til overordnet styring og kontroll har konsernet benyttet seg av CEBS (Commitee of European Banking Supervisors) sett med prinsipper for s.k. Internal governance. Prinsippene handler om styrets ansvar for fastsettelse av konsernets risikoprofil, godkjennelse av organiseringen av virksomheten, tildeling av ansvarsområder og myndighet, krav til rapporteringslinjer og informasjon og organiseringen av risikostyringen/internkontrollen. Prinsippene skal, med bakgrunn i ICAAP-vurderingen, danne grunnlaget for konsernets internkontroll. 5.4 ICAAP Hensikten med ICAAP er å sikre at egenkapitalen i konsernet står i forhold til risikonivået i den virksomhet som drives. Dokumentet skal også gi oversikt over metoder og kontroller selskapene bruker for å styre risiko. Det er også et mål å beskrive langsiktige strategiske og markedsmessige forhold som kan legge føringer på behovet for egenkapital. ICAAP er basert på vedtatte strategier og budsjetter for kommende tre-årsperiode. Konsernets samlede kapitalbehov er basert på en konsolidering av kapitalbehovet i de enkelte konsernselskapene, basert på hvert selskaps risikoeksponering. Hele ledergruppen i banken er involvert i ICAAP. ICAAP behandles i bankens ledergruppe og styret i ya Holding og ya Bank før oversendelse til Finanstilsynet. Gjennomføringen av ICAAP har bidratt til utvikling og bedret forståelse for risiko og styring i konsernet. På sikt er det meningen å integrere den løpende internkontroll med ICAAP-prosessen i konsernet. Konsernets prosesser med hensyn til risiko- og kapitalstyring er i løpende utvikling, og forbedringer og utvikling av nye arbeidsmetoder etc. pågår kontinuerlig. 10

5.5 Rapportering Styret behandler i hvert styremøte måneds- og kvartalsrapporter. Rapportene gir god innsikt i bankens økonomiske situasjon og risikoeksponering, herunder kredittrisiko og likviditetsrisiko. Rapporteringens omfang utvides i forbindelse med gjennomgang av kvartalsregnskapene. Alle månedsrapporter behandles av bankens ledergruppe, og blir også sendt til samtlige av bankens ansatte. Måneds- og kvartalsrapporter gjennomgås i allmøter. 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 6.1 Innledning Konsernet har, gjennom sin interne kontroll og -prosesser (herunder ICAAP), funnet og definert følgende risikoer som vesentlige: Kredittrisiko Operasjonell risiko Renterisiko Øvrig markedsrisiko Likviditets- og fundingrisiko Endring i regulatoriske forhold og rammebetingelser Forretningsrisiko Eiendomsprisingsrisiko Konsernet har ikke følgende risikoer: Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser selskapet har kun innskuddsbaserte forpliktelser Valutarisiko all aktivitet foregår i NOK Risiko forbundet med verdipapirisering ikke i konsernets konsept Markedsrisiko i handelsporteføljen - obligasjonene i bankens balanse er av langsiktig karakter, og ikke en del av handelsporteføljen. Obligasjonene er inkludert under kredittrisiko. Følgende momenter vil behandles for hvert enkelt risikoområde: 1. Definisjon 2. Situasjon 3. Håndtering 4. Viktighet 11

6.2 Kredittrisiko 6.2.1 Definisjon Konsernet definerer kredittrisiko som risikoen for tap knyttet til utlån. 6.2.2 Situasjon I selskapets strategi fremgår det at konsernet (ya Bank) primært vil operere i markedet for usikrede lån, det vil si forbrukslån og kreditter uten pantesikkerhet. Styret har derigjennom foretatt et aktivt valg av risikoprofil i utlånsporteføljen. Risikoprofilen i porteføljen er beskrevet som den kredittrisiko, og de forventede tap, som maksimerer bankens lønnsomhet. Banken benytter en egenutviklet scoremodell i kredittvurderingsprosessen. Alle kunder klassifiseres i risikoklasser med basis i kundens faktiske risikoprofil. Kunder med forventet negativt dekningsbidrag avslås. Konsernet har kun obligasjoner med rating bedre enn BBB-. ya Banks utlånsportefølje er godt diversifisert geografisk og beløpsmessig. 6.2.3 Håndtering Håndteringen av kredittrisikoen i konsernet er regulert i Styrets retningslinjer for kredittgivning i ya Bank (kredittpolicy) som gir overordnede retningslinjer for bankens kredittgivning og dermed håndtering av kredittrisiko. Styrets retningslinjer for kredittgivning er førende for de mer operative dokumentene og modellene som banken benytter seg av, herunder bankens rutiner. Scoringmodell og risikoklassifiseringssystem Ved prising av risiko har ya Bank lagt opp til en gradering av lånekundene på basis av deres score i WEB-portalen. Når det søkes om lån, og andre produkter, svarer søkerne på spørsmål angående økonomisk status m.v.. Dette verifiseres ved hjelp av kopi av lønnsslipp og likningsattest. Kombinasjonen av kundens oppgitte informasjon og opplysninger hentet fra Lindroff danner grunnlag for bankens kredittscore, en score som også angir søkerens sannsynlighet for mislighold. Risikoklassifiseringen av søkerne er inndelt i kategorier etter intervaller for kredittscore. Risikoklasse avgjør hvilken rente kunden blir tilbudt. Risikoklasse, eventuell pantsikkerhet og lånebeløp viser en samlet risikoprofil på porteføljen. Risikoklassifiseringen er fra og med 2008 basert på scorekort utarbeidet med data fra bankens egne kunder. Banken har søkt å redusere risikoen knyttet til scoremodellen ved også å benytte eksterne eksperter ved utvikling av modellen. Kredittveiledning For de saker som går til manuell behandling, har banken utarbeidet en kredittveiledning som bygger på Styrets retningslinjer for kredittgivning i ya Bank (kredittpolicy) og de vurderinger som synes fornuftige ut fra en analyse av tapssaker. 12

Fullmaktssystem I tråd med styrets retningslinjer for kredittgivning i ya Bank, er det utarbeidet et fullmaktssystem som styrer bankens kredittrisiko ved å ta høyde for individuelle faglige forskjeller blant bankens fullmaktshavere. Dette fullmaktssystemet vil styre den operasjonelle risikoen og indirekte den kredittmessige risikoen. Rutiner og prosedyrer Presise rutiner og prosedyrer er avgjørende for en god styring av kredittrisikoen. ya Bank har utarbeidet detaljerte rutiner og prosedyrer for hver operasjon som innebærer risiko. Disse er gjenstand for stadig revidering og tilpassning, og kontinuerlig trening av ansatte vil sikre etterlevelse av bankens rutiner og prosedyrer. Internkontroll I henhold til Styrets retningslinjer for internkontroll i ya Bank er det utarbeidet rutiner for internkontroll som skal sikre nødvendig kontroll med at vedtatte retningslinjer blir fulgt. Mislighold og inkasso Som en del av oppfølgingen og styringen av bankens kredittrisiko, inngår også en strukturert oppfølging av bankens misligholdte engasjementer. ya Bank samarbeider med Kredinor om inndrivelse av alle utestående fordringer. I tillegg foreligger det klare rutiner og retningslinjer for de ansatte i Avdeling for mislighold. Avdeling for Kreditt og Analyse ble slått sammen med avdeling for mislighold i 2008, noe som vil styrke informasjons- og erfaringsflyten mellom disse to avdelingene. Målet er at erfaringer som akkumuleres i avdeling for mislighold aktivt benyttes når nye scorekort, regler og retningslinjer for kredittvurderinger utarbeides. Risikorapportering og målesystemer ya Banks avdeling for kreditt og analyse følger opp og analyserer kredittrisikoen i banken, gjennom porteføljeanalyser og analyser av misligholdssituasjonen. Styret mottar hver måned nøkkeltall fra kreditt- og analyseavdelingen via økonomirapporten. 6.2.4 Viktighet Kredittrisiko er konsernets største risiko, men samtidig viktigste inntektskilde. En korrekt balansert kredittrisiko med god styring og oppfølging er helt avgjørende for bankens økonomiske situasjon. 6.2.5 Generelt om kredittrisiko Følgende definisjoner, og metodikk, er lagt til grunn i konsernets regnskap: Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. 13

Mislighold Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 45/75 dager etter forfall, eller når overtrekk på innskuddskonti og ramme kreditter ikke er dekket innen 45/75 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte lån blir nedskrevet i regnskapet. Konstaterte tap Tap regnes som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet eller at engasjementet ut fra andre forhold vurderes som tapt av banken. Individuelle nedskrivninger på utlån Individuelle nedskrivninger på utlån er avsetninger til dekning av påregnelige tap på utlån som er identifisert som misligholdt på balansedagen. Konsernet gjør individuelle nedskrivning av alle typer lån når lånet er misligholdt. Individuelle nedskrivinger på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm neddiskontert med effektiv rente. Nedskrivninger av grupper på utlån Nedskrivninger av grupper på utlån skal dekke tap som ut fra forhold, som foreligger på balansedagen, må antas å komme i tillegg til tap som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Gruppenedskrivinger på utlån beregnes som differansen mellom balanseført verdi for hele gruppen med mislighold og nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm for samme gruppe, neddiskontert med effektiv rente. Samlet engasjementsbeløp etter nedskrivning Tabellen nedenfor viser samlet utlån og nedskrivning for konsernet oppdelt på engasjementstyper. Gj. snittlig netto Kategori Eksponering Nedskrivning Netto eksponering eksponering 2009 Utlån til kunder 817.569-38.556 779.013 817.823 Garantier 0 0 0 0 Ubenyttet kreditt 347.937 0 347.937 326.379 Sum 1.165.506-38.556 1.126.950 1.144.202 Engasjementsbeløp etter bransje Konsernet henveder seg til primært til privatpersoner, og mindre enn 1 % av alt utlån er gitt til næringskunder. Næringskunders risiko behandles ikke separat p.g.a. det lave omfanget. 14

Samlet engasjement fordelt på geografiske områder Tabellen nedenfor viser samlet utlån og nedskrivning fordelt på geografiske områder. Område Utlån Misligholdte engasjement Engasjement som er nedskrevet Nedskrivning Nordland, Troms og Finnmark 71.706 11.057 11.057-3.382 Oslo og Akershus 319.352 49.244 49.244-15.060 Norge for øvrig 426.511 65.768 65.768-20.114 Sum Norge 817.569 126.069 126.069-38.556 Utland 0 0 0 0 Samlet engasjementsbeløp etter gjenstående løpetid Tabellen nedenfor viser samlet engasjementsbeløp etter gjenstående løpetid. Eksponeringskategori 0-1 mdr 1-3 mdr 3 mdr - 1 år 1-5 år Over 5 år Total Utlån til kunder 75.303 123.328 30.657 124.459 463.822 817.569 Garantier 0 0 0 0 0 0 Ubenyttet kreditt 347.937 347.937 Sum 75.303 471.265 30.657 124.459 463.822 1.165.506 Samlet nedskrivning av engasjement Tabellen nedenfor viser utvikling i nedskrivning på individuell- og gruppenivå. 2009 2008 Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger 01.01 29.252 9.550 - Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 13.496 4.256 + Økte individuelle nedskrivninger i perioden 12.696 8.160 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden 17.196 18.020 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 11.673 2.221 Individuelle nedskrivninger 31.12 33.975 29.252 Nedskrivning på grupper av utlån Gruppevise nedskrivninger 01.01 300 896 +/- Periodens endring 4.218-596 Nedskrivning på grupper 31.12 4.518 300 Sum individuell nedskrivning og gruppe nedskrivning på utlån 38.493 29.552 15

Tap i resultatet Tabellen nedenfor viser elementene i resultatført tap i regnskapet pr. 31.12.2009. 2009 2008 Kostnadsførte konstaterte tap 21.932 8.218 Nye individuelle nedskrivninger 17.196 25.817 Sum nye individuelle nedskrivninger 39.128 34.035 Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger 11.673 2.221 Sum individuelle nedskrivinger 27.455 31.813 Tilbakeføring av tidligere konstaterte tap 708 270 Endring i gruppenedskrivninger på utlån 4.218-596 Sum tap på utlån, garantier 30.965 30.948 6.2.5 Sikkerheter - pant Konsernets hovedtyper av pant er: panterett i fast eiendom panterett i registret andel i borettslag salgspant i motorvogn øvrig pant Tabellen nedenfor viser samlet utlån og andelen som er sikret med pant. Det er kun pant i fast eiendom og borettslag som påvirker kapitalkravet. Kategori Eksponering Lån med sikkerhet i pant Massemarked 544.135 29.134 Pantsikkerhet eiendom 79.712 79.712 Forfalte engasjementer 193.722 24.323 Sum 817.569 133.169 6.2.6 Sikkerheter verdivurdering og sikkerhet En takst fra uavhengig takstmann, eller meglers verdivurdering, er godkjent som verdivurdering av en boligeiendom under forutsetning av at gitte krav er oppfylt. Lån skal være sikret med 1. eller 2. prioritet i hovedpantet. Total belåning på pantet (ene) må ikke overstige 100 % av markedsverdi. Lån skal være sikret i hele eiendomsenheten. Ideelle andeler av en eiendomsenhet er ikke et godkjent panteobjekt for lån. Det er kun boligeiendommer beliggende i Norge som kan tjene som sikkerhet for lån. Panteobjektet (ene) må være eiet av enten låntager (e) eller foreldre til låntaker (e). 6.2.7 Ratingbyråer Konsernet benytter ikke ratingbyråer ved beregning av kapitalkravet. 16

6.3 Renterisiko 6.3.1 Definisjon Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passivaposter. 6.3.2 Situasjon Engasjement med renterisiko ya Bank har følgende poster i regnskapet har renterisiko: utlån til kunder plassering i andre banker plassering i sertifikater og obligasjoner innskudd fra kunder Renterisikoegenskaper Utlån til, og innskudd fra kunder har kun flytende rentebetingelser. Sertifikat- og obligasjonsporteføljen har begrenset renterisiko da alle obligasjoner er FRN er og sertifikater kjøpes med kort horisont. Innskudd i andre banker skjer til flytende rentebetingelser. Måling av renterisiko Beregning av renterisiko måles ved den årlige ICAAP utarbeidelsen. 6.3.3 Håndtering ya Banks rente fastlegges i forhold til konkurrenter og nivået på markedsrenten. Risikorapportering og målesystemer ya Banks markedssjef analyserer og følger opp utviklingen i rentemarkedet og hos konkurrenter. Ledergruppen har jevnlig rentemøter der banken posisjonerer seg i markedet i forhold til likviditets- og lønnsomhetsstyring. Frekvensen på rentemøtene avhenger av markedsutviklingen. 6.3.4 Viktighet Renterisiko ansees å ha en lav viktighet sett i forhold til det totale risikobildet til ya Bank. 17

6.4 Øvrig markedsrisiko 6.4.1 Definisjon Risiko knyttet til endring i rentepapirers kredittspread. 6.4.2 Situasjon Konsernet hadde plassert 150 MNOK i obligasjoner ved årsskifte, og eide ingen sertifikater. Konsernet realiserte i 2009 et tap på 2,5 MNOK gjennom salg av obligasjoner. Konsernets sertifikater inngår i handelsporteføljen, mens konsernets obligasjoner er av langsiktig karakter og inngår ikke i handelsporteføljen. Alle obligasjonene er av typen FRN. Tabellen nedenfor viser verdivurdering av konsernets obligasjoner ved årsskifte. Risikovekt Anskaffelseskost Balanseført verdi Markedsverdi Urealisert gevinst Obligjasjoner 20 % 80.319 75.892 78.666 2.774 Obligjasjoner 100 % 81.559 74.628 78.688 4.060 Sum 161.878 150.520 157.354 6.834 6.4.3 Håndtering Obligasjonene er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler, og bokførtes til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. Virkelig verdi er basert på observerbare markedsverdier. Risikorapportering og målesystemer ya Banks økonomisjef analyserer og følger opp utviklingen i kapitalmarkedet, og fri kapital plasseres i henhold til styrets retningslinjer. Styret får månedlige rapporter som viser plasseringene. Bankens ledergruppe mottar tilsvarende rapporter ukentlig. 6.4.4 Viktighet Markedsrisikoen har under normale forhold lav viktighet for konsernet. Situasjonen i finansmarkedet i 2009 har vært unormalt volatil. Konsernet forventer at dette markedet vil normalisere seg på sikt. 18

6.5 Operasjonell risiko 6.5.1 Definisjon Konsernet definerer følgende operasjonelle risikoer som de viktigste; IKT-risiko utkontraktering egenutvikling svindel og misligheter, tabber og feil personalrisiko omdømmerisiko - defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter 6.5.2 Situasjon IKT-risiko Skandinavisk Data Center A/S (SDC) har levert de viktigste datasystemene ya Bank benytter i dag. Dette innebærer stor grad av avhengig av tredjepart i forbindelse med kritiske leveranser. Bankens strategi er imidlertid å satse mer på egenutviklede verktøy ut i fra en kostnads- og fleksibilitetsvurdering. Dersom ya Bank ikke er i stand til (økonomisk eller kompetansemessig) å utvikle og drifte de dataløsninger som forretningskonseptet krever, vil dette få konsekvenser for fremtidig vekst og lønnsomhet. Det samme gjelder dersom banken ikke er i stand til å etablere og vedlikeholde nødvendig sikkerhet i IKT-systemene, både de egenutviklede og utkontrakterte. Svindel og misligheter, tabber og feil I den type forretningsvirksomhet ya Bank driver er risikoen for svindel og misligheter samt tabber og feil til stede, både i forhold til egne ansatte og fra kunder. Personalrisiko ya Bank har p.t. 28 faste medarbeidere. Blant disse medarbeiderne er det kun noen få personer som betraktes som nøkkelpersoner med spesiell kompetanse det er vanskelig å erstatte. Omdømmerisiko I utgangspunktet lever de fleste selskaper av tillit i varierende grad, men finansinstitusjoner er i en særstilling i så måte. Tillit er svært viktig for hele konsernet, blant annet i forhold til å ekspandere ved å tiltrekke seg nye innskudds- og lånekunder. ya Bank er en liten, uavhengig og relativt ung aktør, som kan være sårbar i forhold til omdømmesvikt. Forholdet til offentlige myndigheter er også viktig i forhold til omdømme, og konsernet skal være proaktiv, ydmyk og oppmerksom på så vel politiske signaler som konkrete endringer i regelverket. 6.5.3 Håndtering IKT-risiko Banken er oppmerksom på at utkontraktering av tjenester stiller selskapet overfor utfordringer hva gjelder operasjonell risiko, ikke minst i forhold til nøkkelpersoner i banken. Denne type risiko vil en liten og nyetablert organisasjon måtte leve med på flere fagområder. Risikoen vedrørende utkontraktering håndteres i hovedsak ved kontinuerlig oppfølging av eksterne samarbeidspartnere. 19

Den operasjonelle risikoen knyttet til drift av selskapets egenutviklede systemer håndteres ved at de driftes av eksterne, profesjonelle driftspartnere. Egenutviklingen av systemer betyr i likhet med utkontraktering også utfordringer mht. nøkkelpersoner. Egenutviklingen innebærer at ya Bank har etablert eget IT miljø som eier og utvikler selskapets WEB-løsninger og selskapets kundebehandlersystem. Et eget IT-miljø innebærer etter bankens vurdering at risikoen ved utkontrakteringen til for eksempel SDC er betydelig redusert, i og med at kompetansenivået på IT-siden er vesentlig større hos ya Bank enn hos banker på tilsvarende størrelse. ya Holding har videre kjøpt aksjemajoriteten i MetaTech som har levert ya Banks kredittkortsystem og som utvikler kjernesystemer for andre banker. ya Bank har etablert og vil styrke egen kompetanse på områdene prosjektstyring, kostnadskontroll og sikkerhet. Svindel og misligheter Når det gjelder svindel og misligheter fra kunders side har ya Bank som policy at alle forsøk og konkrete saker umiddelbart skal politianmeldes. ya Bank har iverksatt en rekke forebyggende og kontrollerende tiltak for å redusere risikoen for svindel og misligheter blant egne medarbeidere og kunder. Personalrisiko ya Bank har allerede en størrelse og en historie (rutiner og kompetanse) som gjør at uansett hvilken medarbeider som skulle velge å slutte, så vil ya Bank fortsette å fungere som før. Dersom hele avdelinger slutter samtidig vil det oppstå et midlertidig problem som må løses med innleid konsulenthjelp. Risikoen søkes håndtert ved å være en attraktiv arbeidsplass gjennom bl.a.: - markedsmessig lønn - intern kompetanseutvikling (kurs, videreutdanning etc.) - godt arbeidsmiljø - følger Sentralavtale mellom FA og Finansforbundet for alle ansatte - inngått Bedriftsavtale Risikoen vil avta med konsernets vekst. Omdømmerisiko Omdømmerisiko kan deles i kortsiktig- og langsiktig risiko. På kort sikt vil for eksempel god likviditetsstyring og -beredskapsplaner avhjelpe en eventuell vanskelig situasjon. På lang sikt vil faren for å ikke nå budsjettert inntjening være til stede. Konsernet ønsker å bygge tillit ved å: - å føre dialog med kunder, myndigheter, arbeidstakere, organisasjoner og andre interessenter - ikke gå inn i kontroversielle prosjekter med kontroversielle aktører - følge nasjonale og internasjonale regler og normer - følge samme praksis som andre finansinstitusjoner følger 20