ENERGI- UTREDNING LOM KOMMUNE 29
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur for energi 5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 6 3.1.3. Gass 6 3.2. Energibruk 7 3.2.1. Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen 9 3.2.2. Fordeling mellom energibærere 11 3.2.3. Fordeling på aktiviteter 13 3.2.4. Fjernvarme 14 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger 14 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 14 3.4. Lokal energitilgang 15 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 15 3.4.2. Annen energi 15 3.5. Kommunens energibalanse 15 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 16 5. Alternative løsninger for energiforsyning 17 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 17 5.2. Satsningsområde 2 6. Generelle vedlegg 22 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 22 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 26 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng 26 6.4 Alternative energikilder 29 AS Eidefoss 5.1.21
1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 27. Nytt av året er at prosessen startes med et møte med kommunene for å komme i dialog med dem om utredningen. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss 1 5.1.21
2. Informasjon om kommunen 514 Lom - bosettingsmønster Areal: 1 9,3 km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 5.1.21
Folkemengde 1995-29 og framskrevet 21-23 Innbyggere 1.1.29: 2 46 Fig. 2 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring. Prosent Lom Fylke Landet 26 27 26 27 26 27 Primær 15, 16,3 6,6 7, 3,4 3,2 Sekundær 2,5 17,1 21,7 21,3 2,5 2,7 Tertiær (tjenesteyting) 63,4 66, 71,1 71,2 75,6 75,7 Sysselsatte fordelt på sektor. Prosent Offentlig forvaltning 28, 28,5 3,2 3,4 29,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 72, 71,5 69,8 69,6 7,6 71,3 Tabellen viser at Lom kommune har relativt høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Fordelingen mellom offentlig og privatsektor er omtrent som landet for øvrig. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Lom 26 28 Fritid 164 169 Husholdninger 828 849 Industri, bergverk 26 17 Offentlig tjenesteyting 54 75 Primærnæring 32 296 Privat tjenesteyting 175 18 Totalt antall 1549 1586 AS Eidefoss 3 5.1.21
Klima i Lom kommune Lom sentrum ligger 382 moh, og har en middeltemperatur for året på 2,6 ºC. Dette er så vidt varmere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet, men kaldere enn for eksempel middeltemperaturen i Skjåk. Fig. 3 Månedlig temperaturnormal i perioden 196 199 AS Eidefoss 4 5.1.21
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Lom sentrum Garmo Galdesand Sognefjellet Leirvassb u Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, AS Eidefoss 5 5.1.21
og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Belastning av linjene ligger i dag på 1 12 % I dag går det én 66 kv regionallinje til Lom fra Nedre Tessa som har en overføringskapasitet på 6 MW. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lom transformatorstasjon som hadde maksimal belastning i 21 på 48 %. Transformatorstasjonen har en installert ytelse på 22 MW, og figur 5 under viser belastningen i stasjonen de siste 6 årene. Noe større belastninger vil finnes rundt omkring i 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser. Det vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Det meste av forsyningen til Lom kommune er fra Lom transformatorstasjon, men ved normalt nettbilde er Garmo og Vårdalen forsynt fra 22 kv linjene fra Nedre Tessa. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år. Med dagens situasjon og 1 % økning per år vil transformatorstasjonen i Lom ikke bli maksimalt belastet før i år 255. Forsyningen til Lom transformatorstasjon har full reserve på en 22 kv forbindelse til Skjåk 1 kraftverk, maksimalt uttak her er 12 MW. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Bøverdalslinjen med avgreninger til Visdalen, Leirvassbu og Sognefjellet er et radialnett uten reservemuligheter. Det er ca. 146 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lom, disse er bygd fra 1949 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 22 år. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarmeanlegg i Lom i dag. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lom er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 6 5.1.21
3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fossberg 22,9 24,9 24,1 23,8 25,5 24,7 23,3 23,4 24,1 24, 24,5 24,5 Garmo - Lia 8,5 8,9 8,3 7,8 8,2 7,7 7,1 7,1 7,4 7,4 7,8 7,9 Bøverdalen 1,4 11,1 1,3 9,9 1,2 9,7 9, 9, 9,4 9, 9,7 9,9 Total i kommunen 41,8 44,9 42,8 41,4 43,9 42,1 39,4 39,4 4,9 4,4 41,9 42,3 Områder i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fossberg 1 % 19 % 15 % 14 % 111 % 18 % 12 % 12 % 15 % 15 % 17 % 17 % Garmo - Lia 1 % 15 % 99 % 92 % 96 % 91 % 84 % 83 % 87 % 87 % 92 % 94 % Bøverdalen 1 % 16 % 99 % 95 % 98 % 93 % 86 % 86 % 9 % 86 % 93 % 95 % Total i kommunen 1 % 17 % 12 % 99 % 15 % 11 % 94 % 94 % 98 % 97 % 1 % 11 % 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1997 1 % 8 % 6 % 4 % Fossberg Garmo - Lia Bøverdalen Total i kommunen 2 % % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til 1997. Områdene utenom sentrum viser nedgang og sentrum har en økning i forbruk. Totalt for kommunen er forbruket oppe på samme nivå som i 1997, etter en nedgang i perioden 22-24. AS Eidefoss 7 5.1.21
Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen El-forbruk GWh 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fritid,48,48,54,5,58,61,57,61,58,56,66,72 Husholdninger 13,49 15,12 13,72 12,88 13,63 12,67 11,85 11,23 11,92 11,61 12,4 12,73 Industri, bergverk 3,38 3,47 3,37 3,82 4,16 3,93 3,65 4,12 4,48 4,7 4,9 3,97 Offentlig tjenesteyting 3,98 4,12 3,99 4,1 4,14 3,88 3,55 3,75 3,88 4,22 5,72 5,5 Primærnæring 8,29 8,76 8,43 7,64 8,2 7,5 6,97 6,97 7,3 6,98 6,71 6,88 Privat tjenesteyting 12,16 12,94 12,74 12,61 13,39 13,51 12,79 12,76 12,99 12,32 12,35 12,53 Samlet i kommunen 41,78 44,89 42,78 41,45 43,91 42,9 39,38 39,43 4,88 4,39 41,93 42,34 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fritid 1 % 1 % 111 % 12 % 12 % 126 % 118 % 125 % 12 % 116 % 137 % 15 % Husholdninger 1 % 112 % 12 % 95 % 11 % 94 % 88 % 83 % 88 % 86 % 92 % 94 % Industri, bergverk 1 % 12 % 1 % 113 % 123 % 116 % 18 % 122 % 133 % 139 % 121 % 117 % Offentlig tjenesteyting 1 % 14 % 1 % 11 % 14 % 97 % 89 % 94 % 97 % 16 % 144 % 138 % Primærnæring 1 % 16 % 12 % 92 % 97 % 9 % 84 % 84 % 85 % 84 % 81 % 83 % Privat tjenesteyting 1 % 16 % 15 % 14 % 11 % 111 % 15 % 15 % 17 % 11 % 12 % 13 % Samlet for kommunen 1 % 17 % 12 % 99 % 15 % 11 % 94 % 94 % 98 % 97 % 1 % 11 % 16 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser reduksjon i husholdning og primærnæring. Fritidsbolig har en relativt stor økning, men utgjør en liten mengde av det totale forbruket. AS Eidefoss 8 5.1.21
3.2.1. Energiforbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Kommunalt bygg El-forbruk (kwh) Sum forbruk (kwh) Areal (m²) Forbruk (kwh/m²) Helse Hamrom vest, Lia 8 286 8 286 7 118 Losjehuset Brubakken 15 693 15 693 1 157 Lom helseheim 845 27 1 749 58 3759¹ 465 Lom helseheim betjening 44 543 Lom helseheim kjelekraft 859 938 Tannklinikk 52 736 52 736 115² 459 Sum 1 826 223 1 826 223 17 1742 Barnehager Loar barnehage 136 841 136 841 73 187 Garmo barnehage Se Garmo skule Odda barnehage Se Odda skule Sum 136 841 136 841 73 187 Skoler Odda skule og barnehage 127 787 127 787 874 146 Garmo skule og barnehage 66 27 213 746 1278 167 Kjelkraft Garmo skule 147 719 Loar skule 261 395 261 395 1763 148 Lom u-skule 212 598 76 69 2573 274 Kjelkraft Loar 493 471 Sum 1 38 997 1 38 997 6488 22 Annet Loar kulturhus 138 24 138 24 1163 119 Eggjalia, møbelproduksjon 1 442 162 91 275 59 Eggjalia kjelekraft 62 468 Sum 31 114 31 114 3913 77 ¹ Lite areal i forhold til forbruk, mulig kun arealet på grunnflaten er oppgitt ² Lite areal i forhold til forbruk, mulig energitilførsel til flere areal AS Eidefoss 9 5.1.21
Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 1 5.1.21
3.2.2. Fordeling mellom energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Lom(514) kommune, ikke temperaturkorrigert. 1991 1995 2 24 25 26 27 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 487 4663 4825 517 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet 8,5 8,3 8, 7, 7,2 7,1 6,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet 1,5 3,2 3,8 3,7 8,1 8,8 6,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,4 1,1, 1,5, Gass,,,,3,1,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,1,4,4,5,4,5,2 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet 13,1 15,1 18, 17,1 16,7 16,3 17,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,2,3,3 Gass,,2,1,1,1,1,1 Bensin, parafin,,,,1,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,4 2,7 2,4 2,9 2,6 2,7 2,7 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet 12,4 13,3 14,4 12,2 13, 12,6 13,1 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,8 12, 12,6 1,7 9,2 8,4 Gass,1,1,1,1,1,1,1 Bensin, parafin,4,5,2,2,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,6,5,4,6,4,5,4 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, AS Eidefoss 11 5.1.21
Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Elektrisitet 35,5 39,9 44,2 39,9 45, 44,8 43,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 6,8 9,8 12,4 13,7 1,9 11, 8,7 Gass,1,3,2,5,3,2,2 Bensin, parafin,4,5,2,3,1,1,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 3,6 3,2 4, 3,4 3,7 3,3 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Sum 45,9 54,1 6,2 58,5 59,7 59,8 56, Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje GWh 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1991 1995 2 24 25 26 27 År Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere - 27 16 % % % 6 % % % % 78 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Fig. 8 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 12 5.1.21
3.2.3. Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 24 25 26 27 Primærnæring 8,5 8,3 8, 7, 7,2 7,1 6,9 Industri 1,6 3,6 4,6 5,6 8,6 1,8 6,4 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 15,5 18, 2,5 2,2 19,6 19,4 2,6 Husholdning og fritid 2,3 24,2 27,1 25,8 24,3 22,5 22,1 Sum 45,9 54,1 6,2 58,5 59,7 59,8 56, Fordeling mellom brukergrupper - 27 12 % 4 % 11 % % 37 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger samt tjenesteyting står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss 13 5.1.21
3.2.4. Fjernvarme I Lom kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 27 : 22,1 GWh Fratrukket el til fritid :,66 GWh Energibruk i husholdning : 21,44 GWh eller 21.44. kwh Antall innb pr 1.1.25 : 2 47 personer Antall husholdninger : 16 stk Dette gir indeksene : 21.44. / 247 = 8.97 kwh pr. innbygger 21.44. / 16 = 21.312 kwh pr. husholdning Antall husholdninger og innbyggere er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var 21 644 kwh i 26. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 974 kwh per husholdning i 26. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lom vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. AS Eidefoss 14 5.1.21
Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Innen Lom kommune er det ingen elektrisitetsproduksjon i dag, som mater inn på fordelingsnettene i kommunen. I sum disponerer Lom kommune 39,1 GWh konsesjonskraft. 3.4.2. Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner. Vel 8,7 GWh eller vel 15 % av energibruken kommer fra ved/flis. 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Lom kommune - 27 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 43,7 Ved, treavfall, avlut 8,7 Gass,2 Bensin, parafin,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,3 Tungolje, spillolje - Sum 8,7 47,3 Lokalt underskudd 47,3 Totalt energibehov 56, Tabellen viser et energiunderskudd på 47.3 GWh, som representerer 84 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 27. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial på 4.9 GWh, som tilsvarer 11,5 % av underskuddet. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi redusere underskuddet en del. Utbygging av Smådøla vil med 47 GWh i årsproduksjon kunne utjevne energibalansen i kommunen. Konsesjonskraft: Lom kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftutbygginger. Blant andre Fortun med vel 23 GWh, og fra Eidefoss sine verk med nesten 1 GWh. Totalt disponerer Lom kommune 39,1 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 15 5.1.21
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Områdevis Ut fra diagrammene i tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med medgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det er at stabilt forbruk fra 2 25, men med en liten overflytting fra elektrisitet til ved. Nye bygg I regulerte felt er det pr i dag, ca 6 ubebygde hytte tomter. Dagens fritidsboliger har et gjennomsnittlig El-forbruk på ca 4. kwh. Med 6 ny fritidsboliger vil dette representere en økning i El-forbruk på ca. 24. kwh. Det er regulert 24 tomter for eneboliger og 6 område for leilegheiter ved Geisar som vil medføre ca. 5 nye boenheter. Kroken 12 nye bolig tomter. Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger og industri har relativt stør økning i perioden 1997 24. Økningen for fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant. Industri har ca. 2% økning i perioden, og kan knyttes til utviklingen i industriområdet i Lom. Dette er et område som er sentralt og med god kapasitet på elnettet. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Mens det totale energiforbruket (2 25) har et mer stabilt nivå. Fyringsolje og ved er da den energibæreren som har økning, mens elektrisitet har nedgang. AS Eidefoss 16 5.1.21
5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 2 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensiale for småkraftverk i Lom med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_269 Lom v/risheim 787 3,22 6 676 2,7 2.z_676 Lom Kleppdalen, Garmo 793 3,24 6 84 2,11 Vulu opp for 2.z_666 Lom Meadalstr. 1 267 5,18 11 139 2,15 2.z_875 Lom Ilva 512 2,9 5 562 2,66 2.z_669 Lom Vulu ned for Sålell 73 2,99 7 989 2,67 Vulu ned for 2.z_659 Lom Meadalstr 312 1,28 3 567 2,8 2.z_385 Lom Liasætrin- Grøna 545 2,23 6 311 2,83 Sum 4 946 2,23 AS Eidefoss 17 5.1.21
Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 8 7 3 2 4 2 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Graffer kraftverk (Lom) 2 alternativer Fallhøyde: 245 m / 18 m Maks slukeevne: 2,4 m3/s Effekt: 4,5 MW / 3,3 MW Produksjon: 11,4 GWh / 8,5 GWh Status: Konsesjonssøknad sendt NVE våren 29 Helga Det er sendt melding til NVE om utbygging av bekken Helga på 25Kw med 1 GWh produksjon. AS Eidefoss 18 5.1.21
Større kraftverk: Smådøla kraftverk (Lom) Konsesjonssøknaden på Smådøla kraftverk beskriver to alternativer. Plassering av inntak vil være på 15 eller 957 moh, vannveien vil være tunnel i fjellet, kraftstasjonen vil ligge i fjell på ca. 882 moh. Alternativ 1: Fallhøyde: Slukeevne: Effekt: Produksjon: Alternativ 2: Fallhøyde: Slukeevne: Effekt: Produksjon: 123 m 13,2 m3/s 13,7 MW 47,4 GWh/år 75 m 13,2 m3/s 8,3 MW 28,9 GWh/år Søknaden har var ute på høring med frist 15.1.29 og saken ligger nå hos Olje- og energidepartementet v/ NVE som skal skrive sin innstilling. En slik utbygging kan gi en positiv balanse i energiflyten for Lom kommune. Større kraftverk Utbygging av Smådøla kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Smådølautbyggingen alene vil omtrent dekke energibehovet i kommunen i dag. Ledningsnettet må forsterkes ned til Nedre Tessa kraftstasjon. Biobrendsel og biogass Lom har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 15,5 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lom en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. AS Eidefoss 19 5.1.21
5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss 2 5.1.21
MÅL FOR ARBEIDET MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I LOM Henta frå kommunedelplan for klima og energi i Lom kommune. 1. ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING: Gjennom energieffektivisering, betre varmeutnytting og bruk av alternative varmekjelder i kommunale bygg, næringsbygg og private bustadar skal forbruket av straum til oppvarming og belysning reduserast i tråd med nasjonale målsettingar, og med minimum 1 % reduksjon frå 28-nivå innan 215, jamfør målsetting i regional plan for klima og energi. 2. REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLEPP: Kommunen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar for reduksjon i utslepp av klimagassar på 3 % av 199-nivå innan 22 blir nådd gjennom å erstatte bruk av fossilt brensel til oppvarming med bioenergi eller vasskraft, legge til rette for effektive transporttenester med mindre utslepp av klimagass, og arbeide for redusert bruk av emballasje og gode returordningar som reduserer klimautslepp frå avfallshandtering. Konsekvensar for energibruk og klima skal bli vurdert i alle kommunale planprosessar og i samband med kommunale innkjøp. Kommunen skal stimulere til eit aktivt skogbruk og til driftsformer i jordbruket som minimerer utslepp av klimagassar. 3. BETRE UTNYTTING AV RESSURSANE I VASSKRAFT OG SKOG: Produksjon og sal av rein, fornybar energi bør aukast med 3 % innan 22, og det skal arbeidast målretta med å etablere alternative former for oppvarming gjennom ei forsterka satsing på bioenergi. Varmeenergi skal i størst mogleg grad produserast av lokale skogressursar i lokale anlegg. 4. ANDRE TILTAK: Kommunen skal prioritere informasjons- og haldningsskapande arbeid knytt til klima og energi, spesielt tiltak retta mot barnehagar og skular. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.lom.kommune.no. AS Eidefoss 21 5.1.21
6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss 22 5.1.21
Total energibruk 27 SSB Totalt El-forbruk 27 SSB Ant. Husholdninger - 1.1.29 SSB Ant. innbyggere 1.1.29 SSB Energibruk til husholdning 27 SSB Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 56 43,7 997 2 46 22,1 22 166 9 185 21,6 Vågå 67,3 52,5 1 579 3 77 37 23 433 9 981 11,4 Sel 147,5 119,5 2 562 6 15 63,5 24 785 1 557 56,4 Dovre 67,6 54,9 1 215 2 772 28,7 23 621 1 354 57,1 Lesja 55,1 44,2 872 2 17 27,6 31 651 12 719 53,8 Sum 393,5 314,8 7 225 17 7 178,9 2,3 Gjennomsnitt 24 761 1 48 Energiforbruk til husholdning 35 3 25 kwh pr år 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen AS Eidefoss 23 5.1.21
Energiforbruk pr. areal i kommunale bygg 5 45 4 35 kwh pr. kvm 3 25 2 Lesja Dovre Sel Vågå Lom 15 1 5 Offentlig administrasjon Helse Barnehage Skole AS Eidefoss 24 5.1.21
Hvilke bygg i de forskjellige kommunene som er tatt med i beregningen av gjennomsnittslig forbruk pr. areal fremgår av tabell nedenfor: Lesja Dovre Sel Vågå Lom Offentlig administrasjon Lesja Bankbygget Adm.bygg Breidablikk Sel rådhus Kommunehuset Bådsto Helse Eldres senter Helsehuset Selsro Verna boliger, Moavegen Lesja sjukeheim Helsesenter Sel sjukeheim Vågåheimen Skoglund Furukroken bosenter Heidalstun Frivillighetssentralen Hamrom Losjehuset Brubakken Lom helseheim Fredheim Bankbrenna Tannklinikk Barnehage Kjøremgrenda (ny) Lesjaskog (ny og gml) Svingen barnehage Klokkarhaugen Dombås barnehage Heidal barnehage Ottbragden barnehage Heggelund barnehage Selsverket barnehage Nord-Sel barnehage Eksismoen Søre Grindstugu Skole Lesja skole Dovreskole Heidal skule Sjårdalen skule Lesjaskog skole Blåsenborg barneskole Dovre ungdomsskole Dombås barneskole Otta skole Nyhusom skole Otta ungdomsskole Skogbygda skule Tessand skule og barnehage Vågå ungdomsskule Loar barnehage Odda skule og barnehage Garmo skule og barnehage Loar skule Lom ungdomsskule Nord-Sel skule Lalm skule AS Eidefoss 25 5.1.21
6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss 26 5.1.21
AS Eidefoss 27 5.1.21
AS Eidefoss 28 5.1.21
6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 29 5.1.21
Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 3 5.1.21
Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 31 5.1.21
seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss 32 5.1.21
Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 33 5.1.21