Fartsfrelst. i førstegangstjenesten Knekt tommel, løst kragebein og slag mot hodet. Møt idrettskompaniets fartsfrelste, Henning Brokerud.

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS nr. 17 10. september 2003 24. årgang Fartsfrelst i førstegangstjenesten Knekt tommel, løst kragebein og slag mot hodet. Møt idrettskompaniets fartsfrelste, Henning Brokerud. side 2-3 ISSN 0332-9062 Jakten på F-16s arvtaker Trener bier til minerydding side 10-12 side 13 Kiki inspiserer uniformene side 15-19

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Kubikk HESTESPARK: Fire ganger i uka er Henning Brokerud på treningsbanen for å temme 45 ville hester fordelt på 114 kg. mellom beina LUNNER: Han måtte selge bilen for å få råd til førstegangstjenesten. Alle dagpengene går rett i tanken på 450-kubikkeren. Henning Brokerud tråkker sykkelen i gang. Lufttrykket fra eksospotten kan slå ned en mann. På et kvart sekund er han oppe på bakhjulet og forsvinner inn i skogen. Brummingen fra firetaktersmotoren er det eneste vi hører, før Brokerud igjen kommer til syne som et prosjektil inn i den doserte svingen. Ring meg før du kjører fra Oslo. Jeg skal kjøre NM i helga, så du må sjekke først at jeg har overlevd, sa Brokerud på telefon da vi avtalte å møte ham på trening. Råkjøreren fra Grua i Oppland er i norgestoppen i motocross. En bronse i NM og foreløpig femteplass i den nordiske cupen er på skrytelisten. For tiden tjenestegjør han ved Hærens idrettskompani på Kolsås. Verneutstyr og kjørebukse må vike for Forsvarets uniform. Skader florerer Det er veldig få som kan leke seg sånn med en 450-kubikker. Se hvordan han legger seg i luften. Vanligvis gjør de sånn med 125-kubikkere, kommenterer makkeren hans fra sidelinjen. Men lekingen går på helsa løs. Skavanker er like naturlig som olje mellom fingrene. Forrige sesong var det en som kjørte over hodet mitt. Da tok jeg kvelden. Neste stopp var sykehuset, og det ble ikke kjøring på en måned, forteller Brokerud.

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS KJØRELÆRER: Stå oppreist så langt inn i svingen du kan,sier Brokerud til sine små rekrutter. Knekt tommel, løst kragebein og mange slag mot hodet er i hans personlige helsejournal. Etter at jeg og en annen braket sammen i en sving her under et løp i juni, har jeg hatt problemer med nakken. Under NM trynet jeg to ganger, men da var det helt min egen skyld. Jeg feilberegnet svingen litt, forklarer Brokerud mens han viser med en blemmete hand. Litt kjøring i hjula på hverandre blir det alltids. Men denne sesongen har jeg vunnet nesten hver eneste start, så jeg har ikke hatt særlig problem med det, sier Brokerud. Om lag tjue starter har han hatt til nå i sesongen, fordelt på flere heat i Norgescupen, NM og Nordisk Cup. Problem med Ludvig Hadde det ikke vært for lønna, så hadde det vært greit i Forsvaret. Nå bruker jeg alt på sykkelen, sier menig Brokerud. Dagpengene strekker ikke langt i motocross. Overgangen fra rørleggerjobb til soldat er merkbar, både i pengepungen og i musklene. Det blir ikke tid til så mye kjøring som jeg er vant til. Tidligere skrudde jeg på sykkelen rett etter jobb. Nå får jeg ikke ha sykkelen i leiren en gang. Men jeg prøver å få kjørt fire ganger i uka. Gjør motocross deg til en bedre soldat? Neeeei, sier Brokerud, og tar et kort tenkesekund. Han kommer frem til et absolutt nei. Blir for mange skader og skavanker i motocrossen, vet du. Det løse kragebeinet her for eksempel, gjør at det er vanskelig for meg å bære sekken. Øktene med 45 ville hester under seg merkes godt. Brokerud vurderer å legge seg på operasjonsbordet for å gjøre inngrep i underarmene. Jeg blir så stiv i armene av all humpingen. Det går an å skrape av noe inne i armen slik at jeg slipper det problemet, forklarer han. Lærer rekrutter Veteranene på treningsbanen til Lunner MC-klubb er tydelig stolt av klubbens store sønn. Ingen er kommet så langt som han Brokerud før. Små rekrutter flokker seg rundt ham og venter på et par gode tips til å ta med seg i løypa. Stå oppreist så langt inn i svingen du kan, spesielt i de «Forrige sesong var det en som kjørte over hodet mitt. Da tok jeg kvelden.» doserte svingene, underviser 20-åringen. Han setter seg på sykkelen og får alle ungene med seg bort i en sving for å demonstrere teknikken. Tilbake står et par av gamlegutta og følger med. Jeg setter meg ti meter før jeg kommer til svingen, Henning kjører jo nesten gjennom før han setter seg, kommenterer den ene. Men så er ikke vi på nivået til Henning heller, humrer en annen. Brokerud begynte å kjøre da han var 14. Han fikk ikke pengehjelp som liten, så han måtte vente til han tjente nok selv. Nå er han sponset av flere bedrifter, og håper på å få dekket sykkelen snart. Ambisjonen er jo å bli Norges beste, og å få kjøre utenlands. EM blir jo et naturlig mål, sier Brokerud. Henning Brokerud Målet er soldater Han er helt på topp nasjonalt og har vist veldig bra progresjon de siste årene, forteller Dag Rogstad, kontorleder i Norges Motorsportforbund. Idrettskompaniet på Kolsås er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, Forsvaret og Norges Idrettsforbund. For i det hele tatt å komme i betraktning, må hver enkelt utøver sende søknad gjennom sine særforbund. Rogstad behandlet søknaden til Brokerud. Resultatene sammenlignes med andre søkere, og vi legger spesielt vekt på utvikling. Brokerud er en lovende utøver, begrunner Rogstad. Hovedfokuset er å utdanne utøverne til heimevernssoldater. Tjenesten er på seks måneder, og etter det blir de overført til Heimevernet, forteller kaptein Frode Brenden, kompanisjef for idrettskompaniet på Kolsås. Tjenesten er tilrettelagt slik at toppidrettsutøverne skal ha en mulighet til å drive aktivt ved siden av tjenesten. Det er lagt opp til egentrening mandag, onsdag og fredag, i tillegg til at de får ekstra permdager ved konkurranser, sier Brenden. Han påpeker at målet er å få guttene til å bli godkjente infanterister. Når tjenesten er ferdig får alle vitnemål, og alle blir rangert fra toppen og nedover. Olympiatoppen deler ut stipender til beste soldat, beste skytter, og beste sivile idrettspresentasjon i løpet av tjenesteperioden. Elling Svela els@fofo.no 3 IDRETTS- KOMPANIET Luft- og Sjøforsvaret har også en egen ordning for toppidrettsutøvere, henholdsvis 35 og 25 plasser per år. Der har soldatene tolv måneders tjeneste. Idrettskompaniet i Hæren: Er administrativt underlagt HM Kongens Garde 140 plasser per år fordelt på to inntak januar og juli. Den eneste tjenesten i Hæren i dag på kun seks måneder. Hver utøver må søke gjennom sitt eget forbund, som i samarbeid med Olympiatoppen kommer frem til hvem, og fra hvilken idrett, som får tilbudet. Hver utøver har rett til ti dager langpermisjon, i tillegg til 20 dager idrettspermisjon som skal brukes til idretten (konkurranser o.l.). Søknadsskjema skaffes hos forbundet eller vernepliktsforvaltningen. Kilde: Forsvarsnett og Olympiatoppen

Foto: TORBJØRN LØVLAND kommentar Satsing på utdanning «6. divisjon har utviklet seg til et slags miniuniversitet på Bardufoss.» Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Forsvaret satser på å gi sine yrkessoldater og øvrige ansatte høyere sivil kompetanse. På Forsvarets Forums nettsider kunne vi siste uka i august lese om mastergradstudiet som har startet opp på Bardufoss, og på Rena blir moduler i et høyskolestudium obligatorisk for grenaderene som skal ut i internasjonal tjeneste. Det er etter hvert blitt mange «stud. mil.» som bruker fritida i garnisonene til å utvide horisonten. Når soldatene drar utenlands i tjeneste, bør de kunne mer enn å håndtere sitt våpen. Kulturell innsikt og religiøs forståelse er like viktig ballast som våpenkunnskap. Da skjønner de bedre bakgrunnen for konflikter, og kan være problemløsere uten å heve AG-en. Forsvaret er de senere årene blitt oppmerksom på betydninga av å utdanne sitt personell også på andre områder enn det rent militærfaglige. De som skal utenlands, har behov for å sette seg inn i forhold for å skjønne bakgrunnen for en konflikt, og Forsvaret føler også et ansvar for å forberede unge mennesker på et sivilt liv etter noen års innsats. Forsvarsledelsen innser også at det har en positiv effekt å kunne tilby ansatte og deres familier et studietilbud på tjenestestedet, selv om det ligger langt fra høyskoler og universiteter. Iså måte er det ganske unikt at studiesenteret til 6. divisjon har utviklet seg til et slags miniuniversitet på Bardufoss. Her utvikles studieretninger i samarbeid med Forsvaret, og her kan ektefellene ta videreutdanning i fag som ikke har noe militært over seg. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Universitetets folk skryter av studentene til Forsvaret. De er voksne, motiverte og engasjerte, og får bedre karakterer enn heltidsstudentene i Tromsø. Det må være en god attest også for dem som i flere år har jobbet for å få et best mulig studietilbud i den mest militariserte delen av landet. F orsvaret har tradisjonelt hatt en befalsutdanning som har passet dårlig inn i det sivile studiesystemet. Her skjer det nå mye. I de nye fagplanene blir en ledelsesmaster det samme militært som sivilt. Folk som slutter i Forsvaret kan med andre ord spasere over i det sivile med en samfunnsutdanning som holder mål. For femti år sia var det faktisk endel som lærte å regne, lese og skrive mens de var inne til førstegangstjeneste. Mye har skjedd, men fortsatt ser vi at Forsvaret har en viktig rolle i å gi voksen ungdom relevant kompetanse, om enn på et høyere nivå. Og det er med tilfredshet vi konstaterer at både Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Tromsø skryter av Forsvaret. Men kanskje kunne det være på plass med en samordning av studietilbudene. Det er jo ikke nødvendig å finne opp studiet i konfliktløsning to ganger. Torbjørn Løvland tl@fofo.no Medlem av European Military Press Association Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf. 22 40 50 40. TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO 50 år FAKSIMILE: Mannskapsavisa 7. september 1953 4 Kystartilleristene fra Kristiansand festning ble forsvarsmestere i fotball etter å ha vunnet 5-0 over infanteristene fra Steinkjersannan. Finalen i Forsvarscupen ble spilt på Bislett stadion i Oslo, med både generalinspektører og representanter fra overkommando og departement tilstede. Etter 44 timer med tog og buss nådde ferske soldater Setermoen i Troms for å danne Nord-Norge-brigaden. Fin natur, men litt trangt med ti personer på firemannsrom var førsteinntrykket til «søringan». år FAKSIMILE: Forsvarets Forum 5. september 1983 Forsvarssjef Sven Hauge uttaler at han ikke har noen prinsipielle innvendinger mot å åpne for kvinner i stridende stillinger. Men fordi det ikke er bemanningsmessig eller militært nødvendig å fylle stillinger, lar han det være opp til politikerne å ta initiativ til likestilling også på slagmarken. Norge fikk for første gang i historien besøk av den japanske marine. Japanerne holdt oppvisning i selvforsvarsteknikker i Horten, Mysen og Oslo før de reiste videre på sin verdensomseiling.

Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS innspill Fremmede makter Det foregår en økende etterretningsvirksomhet mot Norge. Blant annet ønsker fremmede makter å vite hva som foregår i regjeringsmiljøene. Per Sefland, avtroppende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste, til Aftenposten. Holder motet oppe Vi lar oss ikke jage av terrorister. Leder av Kirkens Nødhjelps kontor i Irak, Tore Winsvold, til VG. Brennhett Nå er det 55 grader her. Du brenner deg skikkelig hvis du tar på bakken. Løytnant Kurt Helland i Irak, til Jærbladet. «Non» En hver generalsekretær i Nato må snakke fransk, gjør du? Det har jeg ingen kommentar til. Går du på franskkurs? Nei, det gjør jeg ikke Forsvarsminister Kristin Krohn Devold, til Aftenposten. Liten forskjell Man må bruke lupe for å skille norske soldater fra andre i Irak. Senterparti-leder Åslaug Haga ønsker å hente styrken hjem, til NRK P2. Frustrasjon Hvorfor sperret vi ikke den fordømte sideveien? Tjenestemann i den terrorrammede FN-bygningen i Irak, ifølge Reuters. Illusjon Det er i dag en illusjon at Forsvaret har mange ansatte i nord. Områdetillitsvalgt i Norges offisersforbund, Pål Nygaard, til Rana Blad. En spade er en spade Nå kan det umulig være tvil, selv hos de mest skeptiske skeptikerne, om at Forsvaret satser på indre Troms. Forsvarssjef Sigurd Frisvold til Troms Folkeblad, da han foretok første spadestikk for den nye idrettshallen på Skjold. Darwinisme Vi arbeider hele tiden for å forbedre vår etterretningskapasitet. Vårt mål er å finne så mange som mulig og drepe dem før de dreper oss. Den amerikanske administrator i Irak, Paul Bremer, om terrorister på en pressekonferanse, ifølge Aftenposten. Bestemt tysker Spørsmålet om et tysk militært engasjement i Irak vil ikke komme opp. Utenriksminister Joschka Fischer til Süddeutsche Zeitung. meninger@fofo.no Hvorfor norsk hærstyrke til Irak? Uten å overbevise forsøker politisk rådgiver Bård Glad Pedersen i en artikkel i Forsvarets Forum 13. august å forklare hvorfor Norge sender en profesjonell hæravdeling til Irak. Uansett resolusjoner og vedtak er realiteten i saken at Storbritannia er en av okkupasjonsmaktene, og at den norske styrken er under britisk kommando. Den politiske rådgiveren forklarer etter min mening ikke hvorfor det er nødvendig med norsk militær hjelp til okkupasjonsmaktene i Irak. Den ene, USA, er jo vitterlig verdens sterkeste militærmakt. Og den andre okkupasjonsmakten, Storbritannia, har vel også militær styrke som duger. Så er det et merkverdig sammentreff når en i samme nummer av Forsvarets Forum som den politiske rådgiveren kommer med sine forklaringer, kan lese at det er uenighet om hvorvidt Irak-soldatene skal ha to eller tre gratis hjemreiser. Etter min mening ville det fornuftigste være at de får én gratis hjemreise, uten returbilett. Så kan Norge i retur sende mer sivile bidrag til Irak. Ansvaret for at slik hjelp kommer sivilbefolkningen til gode og dermed bidrar til gjenoppbyggingen av Irak, er vel okkupasjonsmaktens ansvar? Kåre Rogne Pensjonist/eks. befalingsmann Nytt redningshelikopter «Kjepper i rotoren»-artikkelen og lederartikkelen i nr. 16 er forsåvidt saklige til dette bladet å være, spesielt når det gjelder redningstjenesten. Men noen korreksjoner og kommentarer er allikevel nødvendige. For Forsvarets Forum så gjøres det et nummer av at «enhetshelikoptertanken har gått for langt». Det er jo ikke det som er Helikopterfaglig Forums (HF) hovedkonklusjon, men at opsjonen Forsvaret har må kanselleres slik at en ny «Request for Information» kan startes. Dette skyldes at den type helikopter Forsvaret har opsjon på IKKE vil tilfredsstille de krav HF har satt til nytt redningshelikopter. Opsjonsvarianten av NH90 er ikke et rendyrket SAR helikopter, noe som kvalifiserer til observasjonen at enhetshelikoptertanken har gått for langt. Lederartikkelen fremhever at NH90 kan lande på Nordkapp og Svalbard klassen kystvaktfartøyer. Det kan de andre kandidatene også! Redaktøren skriver også at det er lettere å bytte ut redningshelikoptere som måtte ha problemer. Vel, dersom disse erstattes av UENIG OM HELIKOPTER: Artikkelforfatteren er ikke enig i Forsvarets Forums fremstilling av NH90 (bildet). andre typer av NH90, så vil en ikke få en erstatning som er rendyrket SAR-maskin. En kan derfor også si at en erstatning med en sivil Super Puma for eksempel, er like god løsning i slike tilfeller. Redaktøren gjør også et nummer av standardisering. Som potensiell nødstedt så er det forbløffende å lese at standardisering synes viktigere enn å lete seg frem til det best egnede helikopteret til redningstjenesten. Redaktøren prøver å lure leseren til å tro at opsjonsvarianten vil holde de krav som HS har satt til rekkevidde og kapasitet. Han skriver at Forsvarets planlagte enhetshelikopter vil kunne dekke hele det norske ansvarsområdet og derved tilfredsstille Stortingets og HFs krav. Dette er feil, og derfor går Forsvarets representanter i HF, oberstløytnant Helge Lolland, inn for å støtte konklusjonen om at opsjonen på ti maskiner må kanselleres. At det har dukket opp en variant av NH90 som ennå ikke har fløyet og som på papiret tilfredsstiller kravene, er en annen sak. Det er heller ikke denne varianten som er Forsvarets planlagte enhetshelikopter. Testpilot Ole Tom Bergersen uttaler i artikkelen at dette er enhver helikopterflygers drøm. Han fremhever de tekniske løsningene, spesielt i ASW-varianten. Bergesen gjør den fatale bommert å fremheve egenskaper som neppe er nødvendige i et rendyrket SARhelikopter, og støtter opp under bemerkningen til HF om at enhetshelikoptertanken har gått for langt. Det er jo ikke dette «fancy» utstyret vi trenger i en SARmaskin! Jeg er redd Forsvarets behov vil sette til side en objektiv Request for Information og en Request for Quotation i en ny prosess. Disse behov kan føre til at vi ikke får det best egnede redningshelikopteret for de neste 30 årene. Per Gram OFS Helikopterutvalg Medlem Helikopterfaglig Forum Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Lever gjerne manus på diskett eller som e-post. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: www.fofo.no 5

Foto: ERIK SKJERVE Foto: ERIK SKJERVE Papirmølle gir soldater pengetrøbbel STAVANGER: Rekruttene Lorentz Corneliussen og Per Arne Himberg har ventet over en måned på støtten de har gjort krav på. KNM Harald Haarfagre føler seg overarbeidet. Økt gjeld blant ungdom Ungdom mellom 17 og 24 år har mer enn dobbelt så høy gjeld i dag som i 1994. Personer mellom 18 og 22 år har i dag et gjennomsnitt på 9073 kroner i banklån. Økningen fra 1984 til 1994 var på 24 prosent. Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nordea Lange køer hos saksbehandlerne og omfattende krav om dokumentasjon gjør det vanskelig for ferske soldater å få utbetalt den økonomiske støtten de har krav på under førstegangstjenesten. Systemet er sinnssykt tungvint. Hjemme har jeg kone og unger som trenger melk og brød på bordet, forteller Per Arne Himberg, som overfører 600 av 700 opptjente dagpenge-kroner i uken til kona for at hun skal klare familiens utgifter. Sammen med rekrutt Lorentz Corneliussen rykket Himberg inn til KNM Harald Haarfagre 23. juli i år, og var blant de drøyt 15 i troppen på 40 som meldte sitt behov for økonomisk støtte. Flere saker Da Forsvarets Forum nylig møtte rekruttene en måned etter innrykk, hadde ingen av dem fått utbetalt støtten de har gjort krav på. Det er en del av gutta i troppen som holder på å rive håret ut av hodet i fortvilelse, sier Corneliussen. Forsvaret gir ikke økonomisk støtte til soldater i førstegangstjeneste før behovet er dokumentert gjennom fakturaer, kontrakter, kontoutskrifter og ligninger. Ved hvert innrykk ved Harald Haarfagre de siste årene har over 250 soldater meldt behov for økonomisk støtte og rådgivning. Skolen har kun tre rådgivere for å hjelpe soldatene. Leder for velferdskontoret på KNM Harald Haarfagre, PAPIRROT: Enorme mengder med papir kreves for å dokumentere de økonomiske behovene for Per Arne Himberg (t.v.) og Lorentz Corneliussen. kapteinløytnant Tore Richard Steinholt, og sosialøkonomisk rådgiver Olaug Kvalstad forteller om stort arbeidspress. Før handlet 90 prosent av forespørslene om bostøtte. Antallet er blitt mindre ikke fordi det er færre bostøtte-saker, men fordi det er flere andre saker, sier Kvalstad, og nevner leasingavtaler, forbrukslån, mobiltelefoner og kjøpekort som typiske problemområder hvor rådgiverne bruker mye tid på å forhandle med rekrutt og kreditor om betalingsordninger mens soldaten avtjener førstegangstjeneste. Nye regler Ubetalte regninger og økonomiske bekymringer fører til mistrivsel og at man er ukonsentrert. Det blir dårligere soldater, bemerker Steinholt. Forsvaret burde ha som utgangspunkt å stole på soldatene, betale ut støtte, og kreve dokumentasjon etterpå. De som eventuelt ikke kan dokumentere behovet, OVERARBEIDET: Soldatene må vente to-tre uker på time hos oss. I mellomtiden bekymrer de seg for ubetalte regninger og økonomiske forpliktelser, forteller velferdsoffiser Tor Richard Steinholt og sosialøkonomisk rådgiver Olaug Kvalstad. bør betale tilbake med renter, foreslår Lorentz Corneliussen, som er utdannet økonom og venter på bostøtte. Det tror jeg ikke er noen god løsning, sier Thor Lange om den vernepliktige økonomens forslag. Lange er fungerende rådgiver i Forsvarets forvaltnings- og servicesenter, prosess velferd, som er en del av Forsvarsstaben. Han kjenner til at ventetiden kan bli i lengste laget, og synes dette er beklagelig. Vi ser at sakene ofte er mer komplekse nå enn før. Den enkelte sak er vanskeligere og krever mer tid. Vi holder på å revidere stønadsreglementet nå, og kommer med forslag for å få ned behandlingstiden, forteller Lange. Når forslagene eventuelt blir virkelighet, er ennå usikkert. Erik Skjerve es@fofo.no 6

Arkivfoto: PER THRANA/FMS Foto: ERIK SKJERVE Må innføre IKKE KLAR: Norge har ikke hatt en fungerende beredskapsplan for ABC-angrep siden regimenter og distriktskommandoer ble lagt ned og ennå vil det ta flere år før en ny organisasjon vil fungere i praksis. ny ABC-vernplan HØNEFOSS: Planen for beredskap hvis Norge blir truet med atom-, kjemiske eller biologiske våpen, er utdatert. Først om noen år vil en ny plan fungere i praksis. Hvis alarmen hadde gått nå, ville ikke ABC-vernplanen ha fungert. Da regimentene ble borte var det stopp, sier sjefen for Forsvarets ABC-skole, oberstløytnant Inge Lyster. Forsvarets ABC-vernorganisasjon, som skal opprettes hvis det er stor fare for at Norge angripes med atom-, biologiske eller kjemiske våpen (ABC-våpen), er basert på distriktskommandoenes og regimentenes innsats i hele landet. Men både distriktskommandoer og regimenter er nedlagt som en del av omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. 17. desember i fjor forsvant siste regiment ut av Forsvarets organisasjon. Tar selvkritikk Det er Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) som har ansvaret for å opprette ABCvern-organisasjonen hvis alarmen går. Men på Jåttå står stillingen som ABC-planoffiser tom på ubestemt tid. Sjefen for Forsvarsstabens situasjonssenter, oberst Steinar Hannestad, forklarer hvorfor: Det er jo omstillingen som har vært i fokus de siste årene, og dette med ABC er vel ett av feltene som ikke er blitt så høyt prioritert, sier han, og viser til at den sivile ABC-beredskapen fikk et solid løft med Forsvarets hjelp etter terrorangrepet på USA 11. september 2001. Men det er tydelig at vi har en jobb å gjøre med ABCvern-organisasjonen, en jobb som sikkert burde vært gjort allerede, innrømmer oberst Hannestad. Ny plan Forsvarets ABC-skole har utformet et forslag til en ny beredskapsplan, basert på at Heimevernet (HV) erstatter de nedlagte avdelingene. Det er nødvendig med en ny organisasjon fordi Forsvaret har forandret seg, sier oberstløytnant Lyster, som tok initiativet til ny ABCvernorganisasjon selv. Han regner med å fremme forslaget for Forsvarets øverste ledelse i midten av september. Når det eventuelt blir vedtatt, er foreløpig uvisst. Noen år til Nato krever at medlemsnasjonene har en ABC-vernorganisasjon som samler soldater med spesialkompetanse på ABC-våpen i samlesentre med ansvar for hvert sitt område. Derfra skal lokale ledere kunne hente råd og informasjon. Lysters forslag går ut på at det opprettes et slikt samlesenter i hvert av landets 18 HV-distrikt. Hvert samlesenter skal bemannes med tre HV-offiserer med kurs fra Forsvarets ABC-skole. HV har tatt denne organisasjonen inn over seg allerede, og de første kursene starter denne høsten. Men det tar nok noen år før vi er oppe og går kunnskapsmessig, sier Lyster. Erik Skjerve es@fofo.no NY PLAN: Oberstløytnant Inge Lyster ved Forsvarets ABC-skole har vært med på å lage en ny beredskapsplan på eget initiativ fordi den gamle er utdatert. 7

Arkivfoto: ERIK SKJERVE NYTT FRA Rena-soldater må studere I Telemark bataljon blir du nå beordret til å studere. Tre av seks moduler til et grunnfag blir obligatorisk for grenaderene som skal ut i verden, og første modul er folkeretten. 31.08.2003 Atomubåt sank Ni personer fryktes omkommet etter at en russisk atomubåt under slep til opphogging sank i havet utenfor Murmansk. Hovedredningssentralen for Nord-Norge ble ikke varslet. Det var ingen våpen om bord, og det skal ikke være noen umiddelbar strålingsfare fra reaktoren, som var avstengt. 30.08.2003 Krever kjempeerstatning Det kanadiske flymeklerfirmaet Sigma har tatt ut stevning mot staten. De krever å få overta Luftforsvarets 15 F-5-fly I tillegg, hvis Forsvaret nekter å godta anbudet, krever firmaet 227 millioner kroner i erstatning. Forsvaret mener kravet er grunnløst fordi anbudet ikke oppfylte forutsetningene. 29.08.2003 Kirurger til Afghanistan I månedsskiftet reiste en kirurgisk enhet med 39 norske soldater til Afghanistan. Nordmennene skal erstatte et nederlandsk feltsykehus på flyplassen i Kabul, og skal drive kirurgisk førstehjelp. Til sammen har Norge nå drøyt 60 soldater i det krigsherjede landet. 28.08.2003 Hovedfag på Bardufoss Studiesenteret i 6. divisjon passerte en milepæl da to masterstudier startet i høst. Først ute var 20 studenter i organisasjonsvitenskap, deretter åpnet et tilsvarende studium i konflikter og flerkulturell forståelse. 27.08.2003 Klasebombene sprengt Restlagret på 745 klasebomber er nå destruert på et demoleringsanlegg i Lærdal. Forsvaret fikk mye pepper i mediene da et norsk og et hollandsk F- 16-fly testet klasebomber på Hjerkinn i fjor høst, og forsvarssjefen ga ordre om å destruere bombene. 27.08.2003 Krever reisekutt Forsvarssjefen krever nå kraftige kutt i reisevirksomheta. Antallet tjenestereiser skal ned 15 prosent i forhold til i fjor. Det betyr en reduksjon på 40 prosent for årets fire siste måneder. Siste året var det overskridelser på 118 millioner kroner i reisebudsjettet, ifølge Argus-sjef Øyvind K. Strandman. 26.08.2003 Fikk ny lekeplass Forsvaret er avhengig av familien, og kan også vise en myk side av seg. Derfor spanderte de 300000 kroner på nye lekeapparater i den forfalne lekeplassen i Brinken boligfelt på Setermoen. Tre år gamle Isak Sandvik fikk hjelp av brigadesjef Steinar Amundsen til å klippe snora da forsvarsfamiliene samlet seg til offisiell åpning. 25.08.2003 Arkivfoto: GUSTAV P. JENSEN Foto: PÅL OVENSTAD/6. DIV. TAR TAK I NORGE: Flere svenske soldater kommer til den tradisjonelle militærøvelsen Joint Winter i mars neste år. Svenskene kommer! For første gang skal en svensk avdeling delta på en tradisjonell militærøvelse i Norge. Et infanterikompani,helikoptre og jagerfly kommer til Joint Winter i mars. Svenskene ønsker å trene med andre nasjoner, spesielt med tanke på internasjonal innsats. Svenske soldater opptrer sammen med Nato-folk både i Bosnia og Kosovo. Joint Winter 2004 er langt på vei en god, gammeldags artikkel 5-øvelse, hvor krig forutsettes å ha brutt ut etter et innledende spill, forteller major og øvingsoffiser Per Hareide i 6. divisjon. 10 000 soldater Autunomous underwater vehicle, eller ubemannet undervannsbåt, skal finne trygge leder inn til land for militære fartøy. Allerede nå prøves den fjernstyrte undervannsbåten, som er døpt Hugin 1, ut i Nato-øvelsen Northern Light utenfor Skottland. Der skal den samarbeide med amerikanske kolleger om å Øvelsen går i divisjonens tradisjonelle øvingsområde mellom Harstad og Setermoen i siste halvdel av mars. Omlag 10 000 soldater deltar, det betyr en middels stor øvelse etter nordnorsk målestokk. 6. divisjon blir som vanlig den mest tallrike avdelingen, men i tillegg kommer 3000 briter. Videre en fransk bataljon og hollandske marinefolk. Det er foreløpig usik- Satser under overflaten I desember blir minejaktfartøyet KNM Karmøy utstyrt med en ubemannet undervannsbåt fra Forsvarets forskningsinstitutt. kert om amerikanerne blir med. Nasjonal øvelse Britene planlegger å øve 3000 mann fra tredje kommandobrigade, som på grunn av sitt internasjonale engasjement ikke har vært i Norge de siste årene. De har også med seg hangarskipet Invinsible i sin amfibiegruppe. Hollenderne stiller med amfibieskipet Rotterdam. Franskmennene og svenskene stiller med panservernhelikoptre. Joint Winter er en nasjonal øvelse, hvor utlendingene inviteres til å delta. Øvingsledelsen blir tatt hånd om av Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå ved Stavanger. Torbjørn Løvland tl@fofo.no finne trygge områder i minelagt farvann. I desember blir Hugin 1 en fast del av besetningen ombord på KNM Karmøy. Ubåten navigeres ved hjelp av transpondere, såkalte lydfyr, og er utstyrt med signalomformere som sender ut signaler. Signalene besvares av lydfyrene, som er fastmontert på havbunnen. På den måten kan bemannede fartøy styre Hugin uten å befinne seg i farlig farvann. Erik Skjerve es@fofo.no

Internasjonal presse roser norsk forsvar Utenlandsk presse, især den amerikanske, er imponert over forsvarsminister Kristin Krohn Devold og det norske forsvaret. Men ikke alle liker koplingen til USA. Nylig hadde de amerikanske avisene New York Times og Wall Street Journal store oppslag om «lille Norge». Spesielt har norsk satsing på spesialstyrker og den stadige økningen i forsvarsbudsjettet, skapt store overskrifter i de amerikanske avisene. Lovordene kommer på rekke og rad om alt fra teknologisk ekspertise og muligheten til å stille styrker på kort tid, til minerydderne fra Rena og forsvarsminister Kristin Krohn Devold. I Wall Street Journal blir tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1943 fremhevet som selveste forgjengeren til den siste «militære moten»: å sende soldater til kamper langt borte og gi dem alle nødvendige midler for å vinne. Det er gledelig at ledende internasjonale presseorganer viser så stor interesse for den omstillingen vi nå gjennomfører og de resultatene vi har oppnådd, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Forsvarskomiteens Kjetil Bjørklund (SV) er ikke like begeistret, og mener Norge blir klistret rett inn i den USA-dominerte verdensorden. «Finn ut hva du er god til,og konsentrer deg om det. På den måten kan du leke med de store guttene selv om du er liten.» Devold fremstår som lederen for en heiagjeng, og den rollen bør ikke en forsvarsminister ha, sier Bjørklund. Dramatisk klistring Det er viktig å få markert et sterkt FN. Det er ikke ønskelig å bli dominert av den amerikanske verdensorden. Det er dramatisk slik vi blir klistret opp mot den ordenen her, sier Bjørklund. Tungvekteren New York Times får med at det slett ikke er enstemmig det som pågår i Norge om dagen. Avisen gir spalteplass til diskusjonen om norske styrker skal være hjemme og forsvare landet, eller dra ut på spesialoppdrag. Å være i utlandet er viktig, men det kan jo diskuteres i hvilken stor grad og på hvilken måte, sier Didrik Coucheron, leder i Befalets Fellesorganisasjon. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold,til New York Times. Norges Nato-ambassadør i Brussel, Kai Eide, mener arbeidet med den nye kommandostrukturen i Nato har bidratt til å gi Norge det gode renommeet. Folk er generelt sett imponert over Norge når det gjelder omformingen i Forsvaret. Man har en følelse av at vi ligger langt framme, og at vi har en vilje til å gjøre det som er nødvendig, sier Eide. Beskytte FN Jeg oppfatter dette som en anerkjennelse, og den får vi først og fremst på grunn av den positive innstillingen og den høye kvaliteten vi har i våre forsvarsgrener. Jeg håper alle som i det daglige driver transformasjonen av vårt forsvar fremover tar denne anerkjennelsen til seg, og at den internasjonale interessen inspirerer til å fortsette det gode arbeidet som gjøres, sier Devold. Wall Street Journal hevder at Norges nye rolle viser at til og med små Nato-land kan bli relevante aktører i den nye globale sikkerhetsorden. I avisen Herald Tribune blir Norge foreslått til å lede en eventuell styrke til å beskytte FNs eget personell og utstyr, et forslag som er kommet på banen etter angrepet på FNs hovedkvarter i Bagdad. Det beste landet til å lede en slik styrke kan være Norge, som er en respektert Nato-alliert av USA og har en forsvarsminister som er en favoritt i Pentagon, skriver tidligere USA-ambassadør i FN, Richard Holbrooke, i en kommentar. Også i britiske Jane s Defence, det største forsvarsmagasinet i Europa, blir norske spesialstyrkers innsats og den pågående omorganiseringen i Forsvaret omtalt. Elling Svela els@fofo.no FAKSIMILE: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold fikk nylig stor oppmerksomhet i amerikansk presse. Her fra The New York Times Magazine 24. august i år. 9