ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE

Beregnet til Statsbygg Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE

2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Hensikt med oppdraget 5 1.3 Metode 6 1.4 Leserveiledning 6 2. Kort om tidligere bruk av tre i Norge 7 2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge 7 2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser 7 2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon 11 2.3.1 Sysselsetting i skogbruk 11 2.3.2 Tømmerpris og avvirking av trevirke 11 2.3.3 Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre 16 3. beslutninghierarki for materialvalg 19 3.1 Faser i et byggeprosjekt 19 3.2 Valg av materialer 20 3.3 Bortvalg av tre et bevisst valg? 21 3.3.1 Hvordan endre beslutninger for å øke bruk av tre? 22 4. Hindringer for bruk av tre i offentlige bygg 24 4.1 Økonomi 24 4.1.1 Investeringskostnader 24 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) 26 4.1.3 Inntekter 26 4.2 Kvalitet 27 4.2.1 Bygningskropp 27 4.2.2 Inneklima og interiør 27 4.3 Miljøvurderinger 29 4.4 Materialtilgang 29 4.5 Tekniske krav 30 4.6 Kompetanse 32 4.6.1 Aktører med behov for økt kompetanse 32 4.6.2 Kompetansebehov 32 4.7 Hvor egner tre seg best? 35 5. Mulige tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk av tre 37 5.1 Bidra til å skape et marked 37 5.2 Miljømål må omsettes i praksis 37 5.3 Kompetanseheving 38 5.4 Utvikling av klynger og konsepter 38 5.5 Innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser 39 6. Oppsummering og anbefalinger 41 6.1 Skog- og trevarebransjen 41 6.2 Beslutningshierarki for materialvalg 41 6.3 Hindringer for bruk av tre 42 3

6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43 6.3.3 Miljøvurderinger 43 6.3.4 Materialtilgang 44 6.3.5 Tekniske krav 44 6.3.6 Kompetanse 44 6.4 Offentlige støttetiltak 45 6.4.1 Bidra til å skape et marked 45 6.4.2 Miljømål må omsettes i praksis 45 6.4.3 Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy 45 6.4.4 Bidra til innovasjon gjennom offentlige anskaffelser 46 4

1. INNLEDNING Rambøll har, på oppdrag fra Statsbygg, gjennomført en analyse av bruk av tre i dagens offentlige bygg i Norge. I denne rapporten presenteres funn fra gjennomførte intervjuer, samt funn fra dokumentstudier. Videre gir vi våre analyser av funnene. Analysene vil spesielt fokusere på hvilke hindringer som faktisk foreligger for bruk av tre, sett fra de ulike aktørenes synspunkt, hvilke hindringer som oppgis, men som ikke er reelle, og hvilke tiltak offentlige myndigheter kan avhjelpe for å understøtte mer bruk av tre. 1.1 Bakgrunn Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av tre. Landbruks -og matdepartementet har bedt Statsbygg om å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Dette for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Oppdraget er forankret i Meld.St.9 (2011-2012) 1 om landbruks -og matpolitikken, som ble behandlet av Stortinget 12.april 2012. I meldingen er oppdraget beskrevet slik:.staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at Statsbygg utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egneutbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt,. Analysen og resultatene av utredningsarbeidet vil være viktig for hvordan staten bør tenke miljøvennlige bygg generelt. Med denne bakgrunn ble det utlyst et tredelt utredningsoppdrag. Denne rapporten svarer på deloppdrag 2 Analyse av dagens offentlige bygg i Norge med fokus på materialvalg og når og hvorfor potensielle løsninger i tre blir prioritert lavere enn andre løsninger. De to øvrige deloppdragene skal se på Analyse av klima- og miljøeffekter av tre (levers av Norsk Treteknisk Institutt) Vurdering av bruk av tre i utvalgte andre land/ markeder, gjerne gjennom vurdering av konkrete case (leveres av Rambøll) Statsbygg skal videre samordne de tre rapportene og utarbeide en egen rapport til LMD som svar på oppdraget. 1.2 Hensikt med oppdraget Analysene som gis i dette oppdraget skal i særlig grad svare på hvilke valg som ligger til grunn for valg av annet materiale enn tre i offentlig bygg, når (fasetidspunkt i byggeprosess) tre fravelges eller nedprioriteres framfor andre løsninger og hvorfor potensielle løsninger i tre prioriteres lavere enn andre løsninger. Slik skal analysen beskrive sentrale hindringer for økt bruk av tre i Norge. De tre hovedspørsmålene som skal besvares er som følger: Gi en beskrivelse av dagens hindringer for mer bruk av tre i offentlig bygg Gi en beskrivelse av særlige utfordringer rundt utvikling av industrielle og kostnadseffektive produkter for urbane bygg og som konstruksjonsmateriale Utdype om det offentlige kan bidra til nye innovasjonssystemer rundt bruk av tre Videre vil analysen gi en beskrivelse av beslutningshierarkiet med tanke på når beslutning om materialvalg tas og hvilke aktør som tar denne beslutningen. I denne delen av analysen vil vi også belyse hvorvidt bortvalg av tre er et bevisst valg eller ikke. 1 Meld. St. 9 (2011-2012), Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980 5

1.3 Metode For å besvare oppdraget, er det innledningsvis gjennomført dokumentstudier av tidligere gjennomførte undersøkelser på området, samt øvrig relevant bakgrunnsinformasjon. Datainnsamlingen er gjennomført ved intervjuer med representanter for ulike aktører involvert i utbygging av offentlige bygg, samt representanter for treleverandører. Intervjuene er gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det innebærer at en intervjuguide legges til grunn for intervjuene, slik at en sikrer at alle ønskelige tema dekkes underveis. Intervjuguiden er ikke en direkte mal for intervjueren, men skal heller fungere som en rettesnor. Informantene står derfor fritt til å utdype viktige tema og ta opp andre tema etter ønske og/ eller som følge av svar gitt av den som blir intervjuet. Representanter for følgende aktører er intervjuet: Statsbygg o Gruppeintervju der representanter fra arkitekter, bygg, tekniske fag og forvaltning, drift og vedlikehold var representert o To intervju på ledernivå Forsvarsbygg Trondheim kommune Bergen og Omegn boligbyggelag (BOB) Innovasjon Norge Ansvarlig for prosjektet Tre og Samferdsel Trefokus Tredriverne Treteknisk institutt Tresenteret ved NTNU NTNU UMB o Utdanningssiden o Deltaker i utbygging av Campus Ås der det bygges med tre Eidskog Stangeskovene Norsk trevare (bransjeforening for norske trevare- og innredningsprodusenter) Splitkon Treteknisk institutt Norsk Massivtre AS Moelven massivtre (nå nedlagt) Sweco Rambøll Generelt har intervjuobjektene stilt velvillig opp og bidradd med sin kunnskap. Samtidig har det vært tilfeller der kontaktede intervjuobjekter har ønsket betalt for bidrag og/ eller ikke ønsket å stille til intervju. Det understrekes at det kun er et fåtall tilfeller. Dette kan også ses i sammenheng med at miljøet er lite, og det er noen aktører som stadig blir kontaktet for å bidra på dette området, noe som kan føre til slitasje. 1.4 Leserveiledning I kapittel 2 beskriver vi funn fra dokumentstudier som er gjennomført. Dette er både funn fra relevante rapporter, men også innhentet statistikk. I kapittel 3, 4 og 5 gjengis funn fra de kvalitative intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen. Hvert emne er oppsummert i egne tekstbokser der hovedfunnene gjengis. Funnene fra både dokumentstudien og de kvalitative intervjuene vil oppsummeres og analyseres i kapittel 6, der vi også vil gi våre anbefalinger til videre arbeid. 6

2. KORT OM TIDLIGERE BRUK AV TRE I NORGE I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra dokumentstudiene som er gjennomført i dette oppdraget. 2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge Tre har vært kanskje det viktigste byggemateriale historisk sett i Norge. Vi har lang tradisjon for å bruke tre til boliger, men også offentlige bygg. Tre har også vist seg som et bestandig material om det brukes på treets premisser og tilpasses natur og klima bygget reises i. Stavkirkene er et godt eksempel på dette. I en rapport Rambøll utarbeidet på vegne av Riksantikvaren 2, kommer det frem at både tilgang på trær og klima har virket inn på bygningsutforming. For eksempel var det god tilgang til trær i innlandsstrøkene i Oppland. Her ble derfor lafteteknikken tatt i bruk. Langs Mørekysten var det langt dårligere tilgang på trær, og man kunne derfor ikke bruke hele stokker og lafte hus. Klimaet her var også langt mer værhardt. Trærne brukt til ulike fasader ble derfor plukket ut for å tåle ulike forhold. For eksempel var det forskjell på kvaliteten brukt på nord- og sørsiden av bygget. Kunnskapen om tilpasning av materialer er bevart i mindre miljøer, men det er i stor grad en kunnskap som har gått tapt blant dagens håndverkere. Den bevisste utvelgelse av materialer og kvaliteter til ulike fasader og værforhold er også svært begrenset i dag. Overflatebehandling har i stor grad kompensert for mange av utfordringene som tidligere måtte håndteres gjennom valg av materialer, men vi ser samtidig at godt vedlikeholdte hus bygget etter gamle håndverkstradisjoner i mange tilfeller har mye lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov enn trehus bygget med mer moderne metoder. Både andre undersøkelser, samt tilbakemeldinger fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen, viser at tre i hovedsak har blitt brukt i småhusbebyggelse i Norge i moderne tid. Dette er også tilfellet i dag. Av større prosjekter med mye bruk av tre, har dette i stor grad vært foregangsbygg og pilotprosjekter med løsninger som i liten grad lar seg repetere. Om man skal generalisere har norske arkitekter som bruker tre en høy status både her og utenlands. Men i Norge har man ikke industrialisert treproduksjonen som går til byggeprosjekter. I Sverige har man motsatt situasjon. Der har man satset på industrialiserte modulbygg som øker volumet på antall bygg, men da med mindre vekt på arkitektoniske særpreg. 2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser Omfanget av dette oppdraget legger ikke opp til en omfattende dokumentstudie. Vi vil allikevel trekke frem noen funn vi ser som meget relevante for dette oppdraget. I 2007 gjennomførte SINTEF Byggforsk et forprosjekt kalt Tre i by Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk?. 3 Innledningsvis i denne rapporten pekes det på at nesten all nybygging i dag skjer i byer og tettbygde strøk. I denne type bebyggelse har tre en relativt liten markedsandel i byggenæringen, da tre i hovedsak brukes i småhusbebyggelse. Det oppgis videre at trebransjen hadde et mål om å øke treforbruket fra 0,55 m 3 per innbygger til 0,75 m 3 per innbygger på 10 år, da målt fra 2005. For å nå målsetningen, anses det som nødvendig å øke bruk av tre i urban bebyggelse. Av hovedvekst- og utviklingsområder for økt trebruk trekkes fleretasjes bygg, både boliger og næringsbygg, bruk av tre og massivtre i samferdsel (infrastruktur o.l.), samt markedet for rehabilitering og vedlikehold frem. Med dette som bakgrunn, undersøkte man hvorfor tre i liten grad benyttes i urban bebyggelse, samt hva som kan gjøres for å øke denne bruken. For å finne ut dette, var et sentralt undersøkelsesspørsmål hvilket stadium i plan- og prosjekteringsfasen konsept-, system- og matrialvalg gjøres, hvilke regler og forskrifter som har betydning, hvilke aktører som foretar disse valgene og hvilke kriterier som er førende for valgene. 2 Rambøll (2012), Utredning om økonomisk verdiskaping basert på kulturminner og kulturmiljøer 3 Denizou, K., Hveem, S. og Time, B. (2007), Tre i by Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk? KMBforprosjekt (NFR) Fellessatsing Tre 7

Av hovedfunn vil vi trekke frem følgende: Gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner kan man stille krav eller gi retningslinjer for materialvalg o Med tanke på tre kan man henvise direkte til at det skal brukes tre dette gjøres i hovedsak med tanke på å bevare antikvariske og arkitektoniske særtrekk o Miljømål og det at tre skal prioriteres og/ eller vurderes i fremtidige utbygginger kan også understøtte økt bruk av tre gjennom kommunalt planverk Det finnes ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre o Det at tre ikke er preakseptert løsning mtp brann kan bidra til å øke usikkerheten hos de ulike aktørene og fungere som en mental barriere o Dokumentasjonskravene knyttet til brann, lyd og bæreevne er mer omfattende enn for preaksepterte løsninger, noe som grunnet manglende erfaring i bransjen vil kreve mer arbeid av rådgiverne det finnes ikke tilgjengelige kokebøker for denne type dimensjonering o Flere entreprenører oppga at årsaken til ikke å velge tre er spesielt at etasjeskillere i tre blir dyre sammenlignet med betongdekke grunnet krav til lyd og brann, men samtidig var det ingen av de intervjuede entreprenørene som i praksis hadde vurdert tre i større bygg grunnet oppfatningen om at dette var dyrere Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform o I hovedentreprise og byggherrestyrt delentreprise har byggherre, gjerne med et innleid team av arkitekt og prosjekterende, den største påvirkningen på materialvalget da det er disse som utarbeider detaljprosjektet o I totalentrepriser, som er den vanligste entrepriseformen i Norge, er det entreprenøren som i hovedsak står for detaljprosjekteringen og dermed også har stor påvirkning på materialvalg I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte løsninger, beregningsverktøy og materialer o Tilgang på fagarbeidere innen trekonstruksjon (tømrere) er begrenset o Tilgang på materialer var begrenset av tilgang på trelast kapasiteten i Norge var for liten og Norge var nettoimportør, noe som ble satt i sammenheng med stor byggeaktivitet på undersøkelsestidspunktet o Da tre ikke er preakseptert løsning, øker kravet til dokumentasjon ifm igangsettingstillatelser, noe som kan føre til forsinkelser o Mtp tilgang på kompetanse fantes det i svært liten grad godt dokumenterte fleksible og preaksepterte løsninger for større bygg i tre, samt at det er mangel på rådgivende ingeniører med speisalistkompetanse på tre for å utarbeide nødvendig dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte Det finnes ingen tradisjon/ byggeskikk for større bygg i tre hos de store entreprenørene o Akkorder/ avregningsmetoder/ beregningsverktøy/ systemer etc er utarbeidet for betong-/ stålbygg, ikke tre o Materialvalg gir seg selv, og alternativer blir ikke engang vurdert o Flere entreprenører oppga å ha policy om å satse på egne håndverkere, og disse har kompetanse på betong/ mur/ flislegging, og i liten grad tømrerfaget o Betong løser lyd, brann og bæreevne i én konstruksjon, mens man har mindre erfaring med bruk av trebygg og dermed større usikkerhet mtp reklamasjoner o Fordelen med redusert byggetid/ rigg for trebygg reduseres ved behov for fundamentering/ parkeringskjellere i betong - det ble i intervjuer hevdet at det anses som dårlig økonomi i et prosjekt å ha rigg for flere hovedmaterialer Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre o Miljøaspekt og utformingsmessige forhold trekkes frem som positivt Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet, kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere), med mer Rapporten beskrevet over, er del av et større forskningsprosjekt i regi av Treteknisk institutt i samarbeid med SINTEF Byggforsk (prosjektledelse). Øvrige samarbeidspartnere er også NTNU, Treindustrien, Skogeierforbundet og Treformidling Nord AS. Det overordnede prosjektet heter Materialvalg for større urbane byggverk finansiert av Norges Forskningsråd. Det er publisert flere artikler fra dette prosjektet, men det er også fremdeles artikler som er under arbeid og som ikke ferdigstilt. 8

Av interesse for dette prosjektet, vil vi trekke frem resultatene fra en undersøkelse gjort blant arkitekter (139 besvarelser), rådgivende ingeniør bygg (60 besvarelser) og fire andre. Det er Anders Q. Nyrud og Kristian Bysheim ved Treteknisk institutt som er ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten. Denne er fremdeles under arbeid, men hovedkonklusjonene ble presentert på Sågverksdagarna 2012 i Värö. Følgende hovedfunn er gjengitt i denne presentasjonen: 4 I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere i hvilken grad følgende aktører påvirker valg av byggemateriale i bærende konstruksjoner (1=i liten grad; 7=i stor grad): Offentlige myndigheter 1,76 Eiendomsmeglere 1,21 Entreprenører 4,53 RIB 5,84 Arkitekt 4,98 Byggherre 3,65 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud 1 2 3 4 5 6 7 Basert på svarene i undersøkelsen, fremgår det at respondentene mener rådgivende ingeniør bygg (RIB), arkitekter og entreprenører er de tre aktørene som har størst innvirkning på materialvalg. Videre ble det undersøkt på hvilket stadium i byggeprosessen beslutningen(e) om materialvalg tas (1=i liten grad; 7=i stor grad): Byggefase 2,45 Detaljprosjektering 4,25 Forprosjekt 5,28 Skisseprosjekt 4,15 Definere behov 2,37 1 2 3 4 5 6 7 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud 4 Nyrud, Anders Q., Norsk Treteknisk Institutt, Presentasjon Sågverksdagarna 2012, Värö, (2012): Hvem velger tre? Kunnskapsbehov ved bruk av tre i større urbane bygninger 9

Figuren over viser at det er i forprosjektet de sterkeste føringene for materialvalg legges. Samtidig ser vi at det også legges sterke føringer i skisseprosjektet, mens det gjøres endringer i detaljeringsprosjektet. Informasjonsbehovet blant respondentene ble også undersøkt, og de ble bedt om å svare på for hvilke tema de ønsker mer informasjon om trebruk (1=i liten grad; 7=i stor grad): Arkitektonisk uttrykk 4,81 Lydforhold 5,53 Fuktsikker byggeprosess 5,63 Overflatebehandling 5,55 Brannegenskaper 5,58 Bygningsfysikk og statikk 5,42 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Som vi ser av figuren over, er det gjennomgående et stort informasjonsbehov. Arkitektonisk uttrykk er det emnet det er minst behov for mer informasjon om. Til slutt ble respondentene bedt om å svare på hvilke kriterier som påvirker materialvalget for hhv bærende konstruksjoner og for trebruk i fasade. Følgende resultater ble vist for bærende konstruksjoner: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Tilsvarende ble følgende resultater ble vist for bruk av tre i fasader: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud 1 2 3 4 5 6 7 Tre i bærende konstruksjoner Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 3 Brannegenskaper 4 Miljøegenskaper 5 Erfaring med store tre bygg 6 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 7 Egne kvalifikasjoner 8 Erfaring med tre i bærende konstruksjoner og utendørs 9 Vilje til å bruke tre* *Entreprenør minst positiv 10 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 11 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy Tre i fasader Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Brannegenskaper 3 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 4 Miljøegenskaper 5 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 6 Erfaring med store tre bygg 7 Holdninger til tre som fasademateriale 8 Vilje til å bruke tre* *Byggherre minst positiv 9 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 10 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy 10

Av aktuelle tiltak for å øke bruken av tre, ble det lagt vekt på: Formidling o Gjøre informasjon lettere tilgjengelig o Tydeligere fokus på temaer som brann, lyd og miljø o Bruka av pilot- og forbildeprosjekter til formidling o Mer fokus på trebruk i utdannelsen Holdningsendring o Dokumentasjon av miljøegenskaper o Mer fokus på trebruk i utdannelsen o Synlighet i offentligheten (for eksempel trepris) o Utfordre tradisjonell oppfatning: Tre er moderne! Treindustriens rolle: o Forbedret informasjonsformidling o Samarbeid mellom aktører o Åpenhet for innovative ideer og tilpasningsdyktighet o Fremme bruk av produkter gjennom å støtte tresatsinger (PR, forbildeprosjekter, FoU) 2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon I denne undersøkelsen er det ikke gjort grundige undersøkelser av statistisk material når det gjelder skogbruksnæringen og produksjon av ulike treprodukter. I dette avsnittet vil vi derfor kun gi en kort oversikt over nøkkeltall knyttet til skog- og trevirkenæringene. 2.3.1 Sysselsetting i skogbruk I en rapport om verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet utarbeidet av NILF 5, vises utviklingen i sysselsetting og verdiskaping i skogbruksnæringen fra landbrukstellingen i 1999 til landbrukstellingen i 2010. Denne viser at samlet antall sysselsatte personer i skogbruket er redusert fra 8.651 i 1999 til 7.437 i 2010. Andel sysselsatt i skogbruket er i samme periode redusert fra 0,42% til 0,3% av total sysselsetting. Geografisk sett fremgår det at skogbruket i 2010 sysselsetter flest i fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Hedmark ligger også høyest når det gjelder andel av total sysselsetting, der 1,5% (2010) av de sysselsatte i fylket obber i skogbruket, ned fra 2,1% i 1999. Videre fulgte Oppland med 0,9% av total sysselsetting i fylket i skogbruket, og tilsvarende 0,9% i Nord-Trøndelag. 2.3.2 Tømmerpris og avvirking av trevirke Fra SSB har vi hentet ulike tabeller som viser sammenheng mellom avvirking av skog og pris på tømmer. Den første figuren, hentet fra SSBs hjemmeside, viser Gjennomsnittlig tømmerpris og avvirket kvantum av industrivirke: Kilde: SSB 6 5 NILF (2012), Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport 2012-2 6 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-03.html 11

Av figuren over, ser vi at avvirket kvantum industrivirke ser ut til å øke noe det siste året, til tross for en reduksjon i prisene. Som figuren under viser, har den største økningen kommet i Hedmark: Kilde: SSB 7 Den siste figuren under, viser den gjennomsnittlige prisen per m 3 industrivirke for salg for 3. kvartal 2011 og tilsvarende for 3. kvartal 2012. Som vi ser er prisene i 2012 gjennomgående lavere enn i 2011. Kilde: SSB 8 Analysene utført av SSB viser at den samlede bruttoverdien for tømmer solgt til industrien utgjorde 670 millioner kroner i 3. kvartal 2012. Dette var en økning på under 1% fra 3. kvartal 2011. Det vises videre til at de foreløpige beregningene viste at skogeierne fikk 43 kroner mindre per kubikkmeter enn året før. Gjennomsnittsprisen for skurtømmer var 29 kroner lavere enn året før, mens gjennomsnittsprisen for massevirke var 49 kroner lavere. Videre ble det til sammen solgt 260.000 m 3 mer tømmer i 3. kvartal i 2012 enn tilsvarende 3. kvartal 2011. Den største vo- 7 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-01.html 8 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-02.html 12

lumøkningen kom som nevnt i Hedmark og Oppland. En betydelig del av salgsøkningen var massevirke av gran. Om vi skal se på prisutviklingen over tid, vil vi vise til figuren under som viser utviklingen i både løpende og kroner og priser målt i 1980-kroner. Kilde: SSB 9 Som tabellen viser, har prisen i 1980-kroner på m 3 industrivirke for salg blitt nærmest halvert fra 1980 og frem til 2011. Om man skal se på avvirking i samme periode, får man følgende resultat: Kilde: SSB 10 Som man ser, har avvirkingen holdt seg relativt stabilt siden midt på 90-tallet. Videre har vi satt opp en tabell som viser fordeling av salg (alle treslag) fordelt på kjøpergrupper: 9 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/fig-2012-09-11-02.html 10 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/fig-2012-09-11-01.html 13

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kjøpergruppe Kubikkmeter (2011) %-andel Alle grupper 8 506 294 100 % Sagbruk og trevareindustri 4 001 521 47 % Tremass- og celluloseindustri 2 995 607 35 % Trefiber- og sponplateindustri 203 990 2 % Andre norske kjøpere 663 588 8 % Utenlandske kjøpere 641 588 8 % Kilde: SSB 11 Den historiske utviklingen for antall kubikkmeter solgt til de ulike kjøpergruppene er som følger: 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre norske kjøpere Utenlandske kjøpere Kilde: Tabell basert på statistikk fra SSB 12 Ifølge Treindustrien 13, så kjøper trelastindustrien om lag 50 prosent av den norske salgsavvirkningen av tømmer. Sagtømmeret utgjør da den kvalitativt beste og mest kostbare delen. Dette utgjør om lag 70 prosent av skogeiernes tømmerinntekter. For at skogbruket skal kunne drives lønnsomt, er man samtidig avhengig av å få avsetning også på tømmeret treindustrien ikke kan anvende. Treindustrien er på den andre siden avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter som følger av deres produksjon. Hovedproduktene er konstruksjonstre, annet byggtre og halvfabrikata til annen tremekanisk industri, og disse går i hovedsak til bygg og anlegg. Treforedlingsindustrien bruker om lag 55 prosent av biproduktene. Resterende 45 prosent er ikke egnet for papir- og masseproduksjon, og kan hovedsakelig benyttes i spon- og fiberplateindustrien, samt råvarer til pellets- og brikettproduksjon. Vi har også sett på hvor hogstmoden 14 skogen er, og utviklingen over tid har vi vist i figuren under der volumet er vist i produktivt skogareal (1000 hektar) og måleperioden er oppgitt i intervaller over ulike perioder: 11 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/tab-2012-09-11-02.html 12 Tabell 03908 13 http://www.treindustrien.no/fullstory.aspx?m=313 14 Hogstklasse I: snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging, Hogstklasse II: Ungskog, nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10-12 meter, Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog, skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner tilveksten er høy og økende, Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning, Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog lav tilvekst. 14

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1957-1964 1964-1976 1982-1984 1986-1992 1994-1998 1998-2002 1999-2003 2000-2004 2001-2005 2002-2006 2003-2007 2004-2008 2005-2009 2006-2010 2007-2011 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Hogstklasse I Hogstklasse II Hogstklasse III Hogstklasse IV Hogstklasse V Kilde: Beregninger basert på statistikk fra SSB 15 Det interessante med denne figuren, er at skogarealet klassifisert i hogstklasse V, det vil si gammel hogstmoden skog med lav tilvekst, har økt betydelig over tid. Potensialet for avvirkning øker med andre ord. Vi har derfor videre undersøkt avvirking av skog sammenlignet med årlig tilvekst, se figuren under. 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 Årlig tilvekst Avvirking for salg 5 000 000 0 Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 16 Figuren viser årlig tilvekst, der den årlige tilveksten er målt i m 3 og i intervaller på 4-5 år. (Det var ikke oppgitt tall for 2001). Dette er sammenlignet med avvirkning for salg for alle treslag. Til slutt har vi sett på import og eksport av treprodukter (tresifret SITC) oppgitt i 1.000 kroner, se figuren under. 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 Import 1500000 Eksport 1000000 500000 0 Skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre Import Eksport Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 17 15 Tabell 06286 16 Tabell 06291 og tabell 03908 15

Som vi ser av figurene over, er importen betydelig høyere enn eksporten for skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre. For rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer ser vi at verdien av eksport og import beveger seg mot likt nivå. Av de siste tabellene, ser vi at Norge har stadig større ubrukt ressurs, da årlig tilvekst er langt større enn avvirkning. Dette resulterer i stadig større volum av hogstmoden skog. Samtidig ser vi at import av treprodukter er langt høyere enn eksporten. Uten at vi har gjort inngående analyser av årsakene, kan det antas at det at de reelle prisene for trevirke har om lag halvert seg siden 1980 har betydning for volumet som avvirkes. Dette stemmer også godt overens med informasjon hentet fra Treindustrien 18. Treindustrien beskrives som en sterkt konkurranseutsatt bransje. Tømmeret prises i norske kroner, og tømmertilgangen er mindre enn produksjonskapasiteten. Lønnskostnadene er i norske kroner, og konkurransen om arbeidskraft er hard. Markedet er på den andre siden internasjonalt der produktene prises i euro. Den norske industrien er liten, og må i stadig større grad også konkurrere med svenske storprodusenter med svensk kostnadsnivå. Norge er nettoimportør av trelast, der det meste av importen kommer fra Sverige. Den nedadgående avvirkingen og reduksjon i priser er også påpekt i et foredrag holdt av Damvad ifm seminaret Fremtiden bygges i tre. 19 I foredraget ble det trukket frem tre svar på hva som kan gjøres for å øke avvirkingen og verdiskapingen i skogbruket: Redusere avvirkingskostnadene o Bedre infrastruktur o Økt samarbeid og kompetanse Øke etterspørsel og priser o Innovasjon i produkter o Innovasjon i markeder Øke kunnskapen om verdiskapingsmulighetene 2.3.3 Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre Det er en rekke aktører som arbeider for å fremme bruk av tre, både på forsknings- og utdanningssiden, informasjonssiden og på produsentsiden. Vi vil først trekke frem fem aktører som har et nært samarbeid, med felles nettside 20 og felles logo for også å synliggjøre samarbeidet visuelt. Disse er følgende: TreFokus o Nasjonalt informasjonsselskap som skal dekke behovet for god og riktig treinformasjon både hos profesjonelle aktører innen bygg og planlegging og hos forbrukere o Skal bidra med faktakunnskap, brukseksempler og nøytral produktinformasjon o Eies av skogbruk og treindustri i Norge o Organisasjonen er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner o Jobber for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ Norsk treteknisk institutt (Treteknisk) o Etablert i 1949 som et bransjeforskningsinstitutt for treindustrien i Norge o Frittstående forskningsforening som eies av ca 150 medlemsbedrifter o Virksomhetsideen er at de skal fremme medlemsbedriftenes lønnsomhet ved bruk av oppdatert kunnskap om trevirke, dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse gjennom målrettet FoU, kunnskapsformidling, rådgivning og kvalitetsdokumentasjon o Organisasjonsmessig er de inndelt i fem avdelinger med hver sine spesialområder, men de ansatte arbeider også på tvers i både oppdrag og forskningsprosjekt 17 Tabell 08819 18 http://www.treindustrien.no/fullstory.aspx?m=313 19 Fremtiden bygges i tre, https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen/9019/article-97597 20 http://www.trefokus.no/ 16

o Av arbeidsoppgaver trekkes følgende spesielt frem: Deltar i utarbeidelse av europeiske standarder, ivareta norske interesser i disse, samt oversette standardene Engasjert i European Organisation for Technical Approvals (EOTA) som utarbeider regelverk for CE-merking av produkter som ikke omfattes av de harmoniserte standardene o Treteknisk har også laboratorier som er godkjent av Norsk Akkreditering for mekanisk prøving og kjemiske analyser, samt utføring av ulike øvrige tester Byggskolen o En privat stiftelse som tilbyr utdanning skreddersydd for bygg- og treindustrien o Tilbyr fagopplæring, toårig teknisk fagskole på hel- eller deltid, en rekke kortere etter- og videreutdanningsmoduler som kan settes sammen til en fullverdig utdanning over tid, samt at de kan bistå i utvikling av skreddersydde opplæringspakker ved behov o Har nært samarbeid med bransjer og bedrifter både i Norge og Sverige for å kunne gi den fremste kompetansen innen bygg- og treindustri Tresenteret o Lokalisert på NTNU o Ble etablert med bakgrunn i at store utfordringer for skog- og trenæringen medførte et behov for en sterkere tilknytning til det teknologiske miljøet i Trondheim o Skal være et stimulerende og konstruktivt bindeledd mellom NTNU, byggenæringen og skog- og trenæringen og bidra til styrket kompetanse som grunnlag for økt og riktig bruk av tre o Formålet er å arbeide for økt verdiskaping i hele verdikjeden for skog- og treprodukter, samt økt bruk av tre som bærekraftig materiale gjennom å styrke trematerialets rolle i undervisning og forskning ved NTNU, legge til rette for samarbeid mellom NTNU og skog- og trenæringen, andre bedrifter, institusjoner og miljøer som ønsker å bidra til måloppnåelsen o Skal videre sikre god studentrekruttering og utdanning av kandidater med høy kompetanse knyttet til bruk av tre i samarbeid med NTNU o Stimulere til utviklingsfokus i næringen og gjennom dette bidra til økt lønnsomhet i verdikjeden fra skog til marked Treindustrien o Bransjeorganisasjon for den tremekaniske industrien 21 i Norge med 90 produserende medlemsbedrifter, noe som utgjør 90 prosent av norsk produksjonskapasitet o Skal arbeide for økt verdiskapning, lønnsomhet og kompetanse i treindustrien spesielt og verdikjeden generelt o Ved prioritering skal det tas spesielt hensyn til den gjensidige avhengighet mellom bransjene i norsk skognæring og aktørene i verdikjeden o Skal videre, gjennom myndighetskontakt i Norge og EU, arbeide for konkurransedyktige rammebetingelser for treindustri, skognæring og byggenæring gjerne i samarbeid med andre organisasjoner både i Norge og EU o Ha et særlig ansvar for å informere myndighetene om hvordan treindustri, skognæring og byggenæring med de rette rammebetingelser kan bidra til måloppnåelse på sentrale politikkområder, arbeide for næringsutvikle på området og bidra til utvikling og spredning av kompetanse Den neste hovedaktøren vi vil trekke frem, er Innovasjon Norge og deres Trebasert Innovasjonsprogram. Ett av tiltakene som inngår i dette programmet, er det landsdekkende nettverket av Tredrivere. 22 Tredrivernettverket er bygd opp av regionalt forankrede prosjekter - de fleste i regi av fylkeskommune, fylkesmann og næringsliv. En "tredriver" er en pådriver for økt bruk av tre og innovativ bruk av tre. Viktige stikkord her er informasjon og motivasjon mot næringsliv, utbyggere og 21 Tremekanisk industri omfatter trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk, produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler og halvfabrikata til annen treforbrukende industri/ treforedlings-, sponplate- og fiberplateindustri og bioenergi 22 http://innovasjonnorge.no/landbruk/tjenester/tre/tredrivernettverket/ 17

offentlige aktører for å trigge bruken av tre. Nettverket møtes nasjonalt kvartalsvis for å dele kunnskap på tvers av regioner, utvikle kompetanse og arbeide i team. Videre er Tre og landbruk et prosjekt med mål om å øke bruken av tre i nye landbruksbygg. 23 Prosjektet startet opp i 2009 og skal være ferdigstilt i 2012. Det administreres av Tretorget AS med innleid prosjektleder Ola Øien. Så langt har prosjektet resultert i fem ulike innovative leverandørkonsepter i tre som alle er repetert. I tillegg er det utviklet fem leverandørkjeder. Pilotbygg er spredt over store deler av landet, og bruk av tre i nye landbruksbygg begynner å få rotfeste. Tre og landbruk har også støttet mye dokumentasjon relatert til byggtekniske og branntekniske krav i trebygg. Prosjektet har en egen nettside i regi av Norsk landbruksrådgiving. Tre og samferdsel er et tilsvarende prosjekt med mål om å motivere til økt bruk av tre og innovative løsninger innenfor samferdsel i vid utstrekning. 24 Det administreres av NHO Innlandet. Prosjektperioden er fra 2011 til 2013. Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket/ ROM Eiendom, Avinor og Kystverket. I tillegg er også næringsliv og offentlige og private rådgivere viktige samarbeidspartnere. Et av prosjektene i regi av Tre og samferdsel er et samarbeidsprosjekt med Avinor. I dette prosjektet har man utviklet et modulbygg i tre som nå pilottestes i Molde for utbyggingen av flyplassen der. Dersom prosjektet lykkes, er målet å benytte dette modulbygget i utvidelser, ombygginger eller nybygde flyplasser i hele landet. Dette vil både være i tråd med Avinors klimamål, men også bidra til gjenkjennelse ved at deler av linjene og det arkitektoniske uttrykket fra Gardermoen er tatt opp i de nye modulene, og dermed bidrar til gjenkjennelse over hele landet. I tillegg til disse prosjektene, skal det fra januar 2013 starte opp et nytt prosjekt som skal arbeide for mer bruk av tre i urbane strøk. Utover nevnte satsinger, har Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram også gitt støtte til en rekke frittstående prosjekter. Søkere kan få støtte til forprosjekt og utviklingsprosjekt som finner nye bruksområder for tre. Også bedriftsutvikling, samarbeidsprosjekter og produktutvikling i bedrifter som arbeider med tre kan få støtte. En siste målgruppe er kompetanseutvikling for ny bruk av tre. Et eksempel på et prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling, er støtte gitt til utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, som vi også omtaler senere i denne rapporten. Her ble det blant annet gitt støtte til utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til statikk, da dette er nybrottsarbeid for trehus i denne høyden. I tillegg til de beskrevne aktørene, finnes det også andre aktører og bransjeforeninger som arbeider for å fremme bruk av tre. Grunnet begrensninger i dette prosjektets omfang, har vi ikke kunnet utarbeide en fullstendig oversikt over alle aktuelle aktører og har derfor kun beskrevet et utvalg. 23 http://innovasjonnorge.no/landbruk/tjenester/tre/tre-og-landbruk/ 24 http://innovasjonnorge.no/landbruk/tjenester/tre/tre-og-samferdsel/ 18

3. BESLUTNINGHIERARKI FOR MATERIALVALG I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen knyttet til beslutningen om materialvalg. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger gitt av informanter. Vi beskriver hva som påvirker beslutningen om materialvalg i ulike byggtyper og for ulike byggherrer. En hypotese er at valg av materialer ikke alltid er et bevisst valg, men i større grad tas ut fra hva de ulike aktørene er vandt til å bruke. Videre omtaler vi kort hvilke aktører som må endre sine beslutninger for å oppnå større bruk av tre. 3.1 Faser i et byggeprosjekt For å vite når man bør legge til rette for bruk av tre, er det viktig å kjenne til hvordan et byggeprosjekt planlegges og gjennomføres. Første steg er å gjøre en behovsanalyse. For eksempel for et kontorbygg må man vite hvor mange medarbeidere det skal være plass til, om det skal være åpen kontorløsning eller cellekontorer, behov for møterom og fellesrom, med mer, for så å beregne hvor mange kvadratmeter man må bygge. Dersom man skal rehabilitere og/ eller bygge ut eksisterende bygg, må man gjøre en tilstandsanalyse av eksisterende bygg med tanke på hvor mye som kan gjenbrukes og hvilke tiltak man eventuelt må gjøre for å gjenbruke og/ eller tilpasse eksisterende bygg til nybygg/ påbygg. I tillegg må man også gjøre tilsvarende behovsanalyse for å beregne plassbehovet. Behovsanalysen/ tilstandsanalysen er grunnlaget for utarbeidelsen av et romprogram som da viser hvilke funksjoner bygget skal ivareta. Det skal for eksempel være x antall kvadratmeter cellekontorer og x antall kvadratmeter åpen kontorløsning. For boligbygg kan romprogrammet si noe om størrelsen på ulike leiligheter og standarden på disse. Romprogrammet utarbeides av byggherre. Om det er byggherre selv eller en rådgiver/ arkitekt som utarbeider det på vegne av byggherre, avhenger av byggherres kompetanse. Romprogrammet er grunnlaget for neste fase, som er utarbeidelsen av et skisseprosjekt. Skisseprosjektet er beslutningsgrunnlaget til byggherre for hvorvidt man skal gå videre med utbygging eller ikke. For det første skal man i skisseprosjektet omsette romprogrammet til tegninger som viser utforming av bygg utvendig og innvendig. I skisseprosjektfasen har man også gjerne definert tomten hvor bygget skal ligge. Videre skal man utarbeide grove kalkyler for hvor mye bygget vil koste. Basert på beslutningsgrunnlaget i form av et skisseprosjekt, sier byggherre ja eller nei til å gå videre med bygget. Det er i skisseprosjektet arkitekt engasjeres for å tegne ut bygget. Det er noe ulike praksis for hvorvidt man engasjerer prosjektleder, som da gjerne er rådgivende ingeniør, før eller etter man har engasjert arkitekt. Man begynner ikke selve prosjekteringen av bygget i denne fasen. Neste fase er forprosjekt. Det er i denne fasen man detaljerer materialvalg innvendig og utvendig. Det er også i denne fasen man starter prosjekteringen av bygget. Forprosjektrapporten er gjerne grunnlaget for å hente inn tilbud på en totalentreprise der entreprenørene priser de ulike valgte materialene i det omfang som er beskrevet. Videre går prosjektet inn i detaljprosjektet. I denne fasen gjennomføres detaljprosjekteringen av bygget, og bygget oppføres. Dersom prosjektet gjennomføres som hovedentreprise eller byggherrestyrte delentrepriser, er det byggherre, eventuelt med innleid team av arkitekt og/ eller rådgivende ingeniører, som er ansvarlige for utarbeidelsen av detaljprosjektet. Byggherre vil i de tilfeller ha stor innflytelse på detaljeringen av prosjektet og følgelig materialvalg. Dersom prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, er det i hovedsak entreprenør som er ansvarlig for å utarbeide detaljprosjektet. Til tross for at føringer for materialvalg er gitt i forprosjektet, viser erfaringer at det ofte gjøres tilpasninger av materialer i detaljprosjektet. I intervjuene vi har gjennomført, vises det for eksempel til at entreprenører priser betong-/ stålkonstruksjoner langt lavere enn tilsvarende i tre, noe som kan gjøre at byggherre snur med tanke på materialvalg. Siste fase i byggeprosjekt er selve byggfasen der bygget føres opp. Det er entreprenør med egne og/ eller innleide fagarbeidere (tømrere, murere, etc), og eventuelt innleide prosjektleder og 19

byggeledere, som er hovedaktørene i denne fasen, mens arkitektens bidrag fases gradvis ut ettersom bygget føres opp. Figuren under viser fasene i et byggeprosjekt og hovedaktørene i de ulike fasene. Behovsanalyse/ tilstandsanalyse Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase Byggherre, Byggherre, Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Entreprenør, eventuelt råd- eventuelt ar- givende inge- givende inge- givende inge- rådgivende giver kitekt/ rådgi- niør (prosjekt- niør (alle fag) niør (alle fag), ingeniør (alle ver leder) entreprenør fag), arkitekt 3.2 Valg av materialer Som vist i avsnittet over, er det i forprosjektet de sterkeste føringene for valg av materialer tas. Dersom man ønsker å gi føringer for materialvalg må dette altså gjøres i skisseprosjektfasen eller senest innledningsvis i forprosjektet. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, oppfattes tre enn så lenge som et dyrere materialvalg enn bygg i betong/ stål. Da skisseprosjektet er et beslutningsgrunnlag, der grove kalkyler inngår, bør et godt beslutningsgrunnlag følgelig vise fordeler og ulemper, inkludert forskjeller i pris, mellom tre og alternative materialer. Dette utredes normalt ikke dersom ikke utbygger ber om det. Kalkylene vil følgelig basere seg på erfaringspriser fra tilsvarende bygg, noe som i alle fall for større bygg betyr stål/ betong her i Norge. I praksis vil også arkitekt i stor grad være førende for materialvalg. Ulike materialer har ulike visuelle uttrykk, og vil slik sett være en viktig del av arkitekturen. Et bygg som er tegnet som et betong-/ stålbygg vil derfor vanskelig få samme uttrykk dersom man endrer for eksempel fasader til tre. Formen på bygget vil også ha betydning for hvor godt tre egner seg som material på fasader. Takutstikk for å hindre at vann trekker inn i treets lengderetning er et moment som er trukket frem som viktig. Et bygg tegnet med flatt tak vil følgelig i mindre grad egne seg for tre. Samtidig vil endring i takets form ha stor betydning for byggets uttrykk og estetikk. Videre er det også påpekt at bruk av massivtre ofte øker dimensjonen/ tykkelsen på vegger og bærende konstruksjoner. Et moment er brannkrav. Et eksempel som er gitt i intervju er at dersom man har beregnet at man har behov for en dimensjon på 10 cm bredde og en halvmeter høyde, må man legge på fem cm i hver retning for å beholde bæreevnen ved brann. Men denne overdimensjoneringen vil da stjele areal. Det er også påpekt i intervju at mangel på erfaring og kompetanse med tanke på dimensjonering av trekonstruksjoner og brannkrav, gjør at man ofte overdimensjonerer trekonstruksjonene. Med økt erfaring og kompetanse vil man kunne spare inn både på materialbruk og arealbruk, og dermed også redusere kostnadene. Et annet eksempel gitt i de gjennomførte intervjuene, er at man for å oppnå samme grad av isolasjon ved massivtre, må også dimensjonen på ytterveggenes tykkelse økes. Dersom man må holde bygget innen et gitt fotavtrykk, vil denne økte tykkelsen nødvendigvis stjele av innvendig areal sammenlignet med øvrige materialer. For offentlige byggherrer danner gjerne skisseprosjektet grunnlaget for finansieringen av et prosjekt. Gitt at investeringskostnadene for tre er høyere sammenlignet med andre materialer, men der den økte investeringskostnaden veies opp av andre fordeler, vil det være viktig å utrede tre som alternativ i skisseprosjektfasen. Dersom de økte investeringskostnadene ikke legges til grunn for innvilget finansiering, oppgir informantene vi har intervjuet at det vil være vanskelig å øke bevilgningen for et gitt byggeprosjekt i forprosjektfasen. Dette gjelder spesielt dersom den mer detaljerte kalkylen i forprosjektet viser at alternative materialer til tre er billigere. Fra brukersiden vil også livssykluskostnader (LCC) være av stor betydning. Det er bruker/ kjøper som gjennom husleie må betale for drift og vedlikehold av bygget. Et godt beslutningsgrunnlag 20

bør derfor synliggjøre ulikheter i byggets LCC. For eksempel i byggeprosjekt Statsbygg utfører, er forvaltningsavdelingens innspill en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man vurderer ulike alternativer opp mot hverandre. Ved heller å sammenligne LCC for et bygg, fremfor investeringskostnader, vil man også få et riktigere kostnadsbilde av de samlede kostnadene for et bygg. Gitt at høyere investeringskostnader gir lavere forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDVkostnader), kan de høyere investeringskostnadene lønne seg på sikt. Gitt at tre gir lavere FDVkostnader kan man slik sett forsvare høyere investeringskostnader. Med tanke på kostnader, vil også fremdrift og byggetid virke inn på kostnadsnivået. Ved raskere ferdigstillelse av et bygg, vil man tidligere får salgs- eller leieinntekter. Låneperioden for byggelån vil reduseres. Rigg på byggeplass er en stor kostnadsdriver på byggeplass. Dersom man kan redusere behovet for leie av riggplass, leie av brakkerigg, byggestrøm, etc, vil dette bidra til å redusere investeringskostnadene. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, viser erfaringer at bruk av moduler og/ eller elementer i tre som produseres på fabrikk og monteres på byggeplass kan redusere byggetiden betraktelig. Både forskjeller i areal, LCC-beregninger og forskjeller i byggetid er forhold som bør beskrives i et skisseprosjekt for både å gi et korrekt bilde av tilgjengelig areal og for å vise forskjeller i kostnader. Samtidig har tre også en rekke fordeler som bør beskrives tilsvarende. For eksempel vil treets egenskaper slå positivt ut i klimagassregnskap, og kan slik sett veie opp for ulemper. Et siste moment som understreker viktigheten av å utrede bruk av tre tidlig i et byggeprosjekt er at bruk av tre gir andre føringer for videre prosjektering enn øvrige materialer. Informanter vi har intervjuet påpeker at man i større grad må detaljprosjektere løsninger før man starter selve byggingen enn hva som er tilfellet for betong-/ stålbygg. Det er gitt tilbakemeldinger i gjennomførte intervjuer om at man har en tendens til å prosjektere et bygg sekvensielt. For bygg i tre bør man i større grad prosjektere tverrfaglig for å sikre at man får for eksempel får løsninger som både gir god ventilasjon, gode føringsveier for tekniske anlegg og god brannsikkerhet. Videre understrekes det i gjennomførte intervjuer at et bygg som er prosjektert for betong-/ stålkonstruksjoner aldri vil bli et godt trebygg. Det er nødvendig å planlegge for tre helt fra starten av om ikke forringes kvaliteten og treløsningene blir dyrere. Oppsummering beslutningsprosess Bruk av tre bør utredes i skisseprosjektet for å gi byggherre et godt beslutningsgrunnlag o Forskjeller i investeringskostnader med tilhørende LCC-analyser bør utredes for både tre og øvrige materialer for å gi et godt beslutningsgrunnlag o Klimagassregnskap bør vises for både tre og øvrige materialer o Ulikheter i fremdrift bør synliggjøres o Øvrige kvalitative forskjeller ved bruk av tre og øvrige materialer bør også beskrives Et bygg i tre bør planlegges og utføres basert på treets premisser o Et bygg som er planlagt for stål/ betong vil aldri kunne omgjøres til et godt trebygg som utnytter treets gode egenskaper 3.3 Bortvalg av tre et bevisst valg? I vår undersøkelse har vi bedt informantene svare på hvorvidt bortvalg av tre nødvendigvis er et bevisst valg. Den entydige tilbakemeldingen er at bortvalget av tre i større bygninger i liten grad er bevisst. I Norge har man de siste tiårene bygget opp høy kompetanse på plasstøpt betong og øvrige betong-/ stålkonstruksjoner. Flere av informantene begrunner dette med oljeindustriens behov for plasstøpt betong og de avanserte løsningene og teknikkene som er utviklet i den sammenheng. Hele verdikjeden, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og håndverkere, har derfor sin kjernekompetanse på denne type bygg. Dersom det ikke legges inn føringer om mate- 21

rialvalg, vil bransjen derfor tradisjonelt tilby bygg i stål/ betong. Dette begrunnes både med kompetanse og kostnader. Funn fra intervjuene viser også tilfeller der byggherre har etterspurt bygg i tre, men der entreprenører også gir inn tilbud på tilsvarende bygg i betong/ stål med opptil 30% avslag i pris. Prisavslagene oppgis å skyldes både risikopåslag, grunnet liten erfaring med bruk av tre, men også at det til dels er tette forbindelser mellom betongindustrien og entreprenørbransjen og at man derfor kan gi større rabatter for et gitt materialvalg. Med store forskjeller i pris vil det være vanskelig for byggherre å velge tre, gitt at det ikke er øvrige elementer som veier opp for denne forskjellen. For offentlige byggherrer kan det også bli utfordrende for eksempel å forklare et kritisk avisoppslag om at man valgte den klart dyreste løsningen ved oppføringen av et bygg, selv om et trebygg hadde gitt andre kvaliteter. Bortvalg av tre er også illustrert ved at dersom én av aktørene i verdikjeden, fra utbygger, arkitekt, rådgivende ingeniør til entreprenør, mener det er for stor risiko knyttet til å bruke tre, vil tre sannsynligvis velges bort. Eksempelet som ble gitt i et av intervjuene er som følger: Tre blir valgt bort når én aktør i verdikjeden blir så usikker at det bikker over 50%. Si en tiltakshaver ønsker tre. Arkitekten er 100% sikker på valget, rådgivende ingeniør er 80% sikker, men entreprenør er bare 40% sikker. Beslutningen blir da avhengig av hvem tiltakshaver stoler mest på med tanke på hvilken vei beslutningen bikker. Usikkerhet henger i stor grad sammen med manglende erfaring og kompetanse, noe som beskrives nærmere i avsnitt 4.6. Oppsummering bevisst materialvalg Funn viser at bortvalg av tre i større bygg i hovedsak skyldes at betong/ stål er den ledende byggetradisjonen i Norge og at dette er materialene som velges om det ikke gis føringer I tilfeller der byggherre aktivt har etterspurt bygg i tre oppleves det at entreprenører gir alternative tilbud på betong-/ stålløsninger som til dels er betydelig billigere o Det er vanskelig for byggherre å velge bort det billigste alternativet når funksjonene i bygget ivaretas like godt med de alternative materialene 3.3.1 Hvordan endre beslutninger for å øke bruk av tre? For å endre beslutninger, må i første omgang beslutningstaker, altså byggherre/ utbygger, bli stilt overfor reelle valg. For å kunne ta reelle valg, må man også ha kunnskap om hvilke alternativer man står overfor. Det at tre i det hele tatt er et alternativ for andre typer bygg enn småhusbebyggelse må derfor synliggjøres overfor byggherrer/ utbyggere. For å ta et reelt valg må også ulike materialers fordeler og ulemper synliggjøres før en førende beslutning tas. Som vist bør man allerede i skisseprosjektet vise forskjeller i investeringskostnader, levetidskostnader, fremdrift og øvrige kvaliteter, som innemiljø, klimagassregnskap og lignende. Erfaringer viser at dersom man har begynt å tegne et bygg basert på betong/ stål, er det vanskelig å gjøre dette om til et godt trebygg. Funn fra intervjuene viser at det for noen offentlige utbyggere stilles krav om at dersom man har valgt betongdekker skal man gi vurderinger av hvorfor man ikke har valgt plasstøpt betong. For å få opp bevisstheten rundt tre, kan man stille tilsvarende krav om vurdering av hvorfor man ikke har valgt tre. Første steg for å endre beslutninger som fører til økt bruk av tre, vil derfor være å bevisstgjøre byggherre/ utbygger på at tre er et alternativ. Funn fra denne undersøkelsen viser at der man har lyktes med å ta i bruk tre, er dette ofte initiert av ildsjeler som ønsker å bruke tre fremfor andre materialer. Men dette i seg selv er ofte ikke nok. Spesielt med tanke på offentlige utbyggere, vil også oppdraget som gis fra den som finansierer bygget være førende for hvilke alternativer som utredes og besluttes. For eksempel vises det fra Statsbyggs side til at det er bruker som gir føringer for hvilke hensyn som skal tas, og følgelig hvilke krav som kan stilles til materialbruk eller lignende, når et bygg beskrives. Ofte vil økonomien være førende, gitt at de kvaliteter og funksjoner man etterspør dekkes. 22

I bygg som finansieres over statsbudsjettet, kan det være åpning for å stille spesifikke krav til materialvalg, eventuelt mer indirekte gjennom for eksempel strengere miljøkrav. Dette gjelder spesielt om man ser på et byggeprosjekt som et forsknings- og utviklingsprosjekt for å komme frem til nye løsninger. Men da må i så fall også disse føringene komme gjennom tildelingsbrev og/ eller oppdragsbrev fra departementet. Som en informant sa det; Vi tar hensyn til det vi blir bedt om å ta hensyn til verken mer eller mindre. Gitt at trebygg prises høyere enn betong-/ stålbygg, vil synliggjøring av andre kvalitetsmessige forskjeller være essensielt for at byggherre/ utbygger velger tre. Økonomisk sett vil forskjeller i FDV-kostnader, som bidrar til å utjevne forskjellene i investeringskostnader i et LCC-perspektiv over byggets levetid, være et godt argument. Funn fra denne undersøkelsen viser samtidig at det enn så lenge er forskjeller i miljøhensyn, synliggjort gjennom klimagassregnskap, som går mest i favør av bruk av tre. Også andre etiske og miljømessig hensyn, som for eksempel at Statsbygg ikke skal benytte ikke-fornybare materialer, som kobber, i sine bygg, taler for økt bruk av tre da tre er fornybart. Det er også en rekke informanter som peker på at arkitekter ofte er den aktøren som legger de største føringene på materialvalg dersom det ikke er gitt føringer fra byggherre. Dette fordi utformingen av bygg gjerne er basert på et gitt materialvalg. Tilbakemeldinger gitt i gjennomførte intervju tyder på at arkitektene oppleves som den gruppen rådgivere som er mest åpne for å bruke tre. Det gis eksempler på arkitektkontor som mer eller mindre har spesialisert seg på tre som sitt material. Men dersom det ikke gis føringer i romprogram eller betingelser i en arkitektkonkurranse, vil det være tilfeldig hvorvidt det er en løsning i tre eller i øvrige materialer som vinner frem. Igjen vil vi nevne at et bygg tegnet for stål/ betong vanskelig lar seg bygge på en god måte dersom det konverteres til tre. Sannsynligheten for å måtte gjøre om på byggets utforming og uttrykk er derfor stor dersom tre kommer inn først etter at et bygg er ferdigtegnet, og i verste fall må da hele prosessen starte på nytt med de fremdriftsmessige og kostnadsmessige følger det får. Oppsummering endring av beslutningsprosess Byggherre/ utbygger må vite at tre er et alternativ også for større bygninger Tre som alternativ må utredes som alternativ til øvrige materialer før beslutninger som gir føringer for materialvalg tas o Kan for eksempel stilles krav til at det skal gjøres vurderinger av hvorfor man ikke har valgt tre Offentlige utbyggere må få et klart oppdrag/ bestilling fra bruker/ aktøren som finansierer bygget om å prioritere tre og/ eller treets miljømessige fordeler, spesielt dersom tre viser seg å være et dyrere alternativ Arkitekt er ofte førende for valg av materialvalg da bygg gjerne tegnes med tanke på gitte materialer o Dersom det ikke i bestilling/ føringer for arkitektkonkurranse oppfordres/ stilles krav om bruk av tre vil det være tilfeldig hvorvidt arkitekt velger å basere seg på tre som material eller ikke 23

4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG I dette kapittelet vil vi beskrive hindringer for bruk av tre i offentlige bygg. Det kan være reelle hindringer, men det kan også være myter som fører til at tre blir valgt bort på bakgrunn av feil oppfatninger og/ eller for liten kunnskap. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger gitt av informanter. 4.1 Økonomi Når det gjelder økonomi, er dette en todelt problemstilling. For det første må man vurdere forskjeller i investeringskostnader. For det andre må man vurdere forvaltnings-, drifts og vedlikeholdskostnadene (FDV-kostnader) for bygget i byggets levetid. Begge typer kostnader avhenger av materialvalg og tekniske løsninger. Generelt sett kan man si at økte investeringskostnader til for eksempel bedre isolering, vil redusere driftskostnader, i nevnte tilfelle til energi. Hvorvidt en økt investering er lønnsom, vil avhenge av hvor store de årlige/ sekvensielle besparelsene er sett i forhold til byggets levetid. 4.1.1 Investeringskostnader Funn i denne, og også andre, undersøkelser viser at tre enn så lenge medfører høyere investeringskostnader enn stål/ betong. Det gis flere forklaringer på hvorfor denne differansen oppstår. Grunnet mangel på kompetanse og erfaring med å bygge i tre i byggebransjen generelt, medfører dette at de ulike aktørene legger på et risikopåslag for å bygge i tre fremfor i stål/ betong. Dette fordi de ulike aktørene bruker mer tid på materialer de har lite erfaring med sammenlignet med materialer de har mye erfaring med. Også risiko for feil, og følgelig erstatningsplikt, fører til økt risikopåslag. I Norge har man kommet kort når det gjelder å industrialisere byggeprosessen for bygg i tre, men vi har en rekke gode eksempler på foregangsbygg med spesialtilpassede løsninger i tre. Utfordringen er at de spesialtilpassede løsningene i liten grad kan gjenbrukes. Uten gjenbruk vil ikke kostnadene reduseres grunnet stordriftsfordeler knyttet til økt kompetanse og effektivisering av fremstillingsprosessen. I intervjuer er det gitt eksempler på at leverandører til prestisjebygg har gått konkurs i etterkant av ferdigstillelse av byggene. Som en av informantene sa det: Man har ikke lykkes dersom leverandørene til et prestisjebygg går konkurs måneden etterpå. Erfaringen og kompetansen som er bygget opp i gjennomføringen av prosjektet går tapt ved en konkurs. Ved å industrialisere fremstillinger av moduler og elementer som kan benyttes i ulike type bygg, vil man oppnå stordriftsfordeler. Dette kan bidra til å redusere byggekostnadene, og dermed gjøre tre konkurransedyktige på pris sammenlignet med materialer som stål og betong. Informanter som har brukt massivtre i flere bygg, melder at de opplever en gradvis reduksjon i prisene for massivtre sammenlignet med øvrige materialer, og man ser for seg at man over tid vil kunne konkurrere også på pris. Det må her presiseres at massivtreprodukter som benyttes i Norge hovedsakelig importeres fra Østerrike, Tyskland og Sverige. I intervjuer er det nevnt at Østerrike er til dels hardt rammet av finanskrisen. Som følge av dette har prisene blitt presset ned, noe som gjør østerrikske produkter billigere. Dette har til dels også hatt noe innvirkning på prisnivået til de øvrige produsentene. Et forhold som kan bidra til å redusere investeringskostnadene ved å bygge i tre, er reduksjon i byggetid. Dette fordrer bruk av elementer og moduler som i hovedsak kun monteres på byggeplass. For eksempel oppgis det at verdens høyeste trehus som Bergen og Omegn boligbyggelag skal oppføre, vil klare å få tett bygg på kun et halvt år. Dette er et hus i 14 etasjer med limtredragere som går i femten etasjer. Ved å redusere byggetiden betraktelig, vil kostnadene for rigg og drift av byggeplass reduseres tilsvarende. Samtidig fremheves problemet med å holde byggematerialene tørre i byggeperioden. Om vi går tilbake til eksempelet med verdens høyeste trehus, faller det en betydelig mengde nedbør i Bergen på seks måneder. Det blir derfor nødvendig å bygge under telt for å holde materialene tørre. Dette medfører økte kostnader. Det at man må bygge under telt kan også være en praktisk ut- 24

fordring som gjør at man ikke kan bygge i tre. Det er gitt eksempler der lokale forhold forårsaker kastevinder som gjør det tilnærmet umulig å benytte telt og følgelig ikke gjør det mulig å bygge i tre. Det å bruke telt kan samtidig ses som en økt kvalitet som også kan, eller faktisk bør, benyttes i stål-/ betongbygg. Ved å bruke telt slipper man å tørke ut bygget, noe som både reduserer byggetid og bruk av byggestrøm til uttørking. Betong kan også ta skade av fukt under byggerperioden, men dette kommer ofte ikke frem før senere i byggets levetid, mens man i trebygg ser det med en gang. Et eksempel knyttet til bruk av telt som er gitt fra bygging av Nardo skole i Trondheim, viste at å bygge skolen i massivtre ble 10 millioner kroner dyrere enn å bygge i betong/ stål,. Dette økte prosjektkostnaden fra 175 millioner kroner til 185 millioner kroner. Av de 10 millioner kronene ekstra, ble det anslått at 6,5 millioner kroner var kostnader knyttet til å bygge under telt. Dette ble også ansett som en økt kvalitet. 3,5 millioner kroner av de ekstra kostnadene kan slik sett henføres til bruk av massivtre. Også når det gjelder investeringskostnader, understrekes det i tilbakemeldingene fra informantene at man aldri vil oppnå god økonomi i et trebygg dersom man konverterer et bygg planlagt for øvrige materialer til tre. Som en informant uttrykte det: Økonomien blir kjørt om man tilpasser trebyggeri til rammebetingelser som er laget for andre materialer, men om man fra starten tenker tre får man en helt annen totaløkonomi. Entrepriseform kan også ha betydning for investeringskostnadene. Ved å velge en totalentreprise, har totalentreprenør insentiver til å velge løsninger de kjenner for å minimerer risiko og bygge mest mulig effektivt. Da har tre en tendens til å tape gitt at det ikke eksplisitt er bestilt tre eller stilt strenge krav, for eksempel til miljø, som gjør at treets egenskaper blir konkurransedyktig. Dette kan motvirkes ved å velge delte entrepriser, eller etablere prosjekter med formål om innovasjon og utvikling. En gjennomgående tilbakemelding fra informantene er at man må få opp et marked for å kunne redusere kostnadene ved bruk av tre. Selv om man har brukt tre i småhusbebyggelse i all tid, er tre i større bygg et ungt material i Norge. Økt erfaring vil bidra til å finne smartere måter å bygge på med bedre og/ eller billigere materialer. Et nevnt konkret eksempel er at man kan spare inn på både dimensjoner og arealtap når man øker erfaringen og kompetansen på nødvendig dimensjonering av bærende konstruksjoner med tanke på brann. Med erfaringer og bedre beregningsverktøy, kan man kanskje spare den siste centimeteren man legger på for å være på den sikre siden, noe som reduserer både materialbruk og kostnader, samt reduserer arealtap. Risikopåslag vil også reduseres med økt erfaring og kompetanse, og dermed bidra til å minske gapet mellom kostnader for å bygge i tre og kostnader for å bygge i stål/ betong. For å etablere et marked, påpekes det at det offentlige bør gå foran for å øke etterspørselen. Det understrekes at det må bygges opp en jevn etterspørsel av repeterbare løsninger slik at etablerte leverandører av treprodukter overlever og dermed kan beholde kompetansen og drive kontinuerlig forbedring av produktsiden. Videre er det viktig at rådgiversiden, som omfatter både arkitekter og rådgivende ingeniører, utvikler og vedlikeholder kompetansen slik at tre blir vurdert på lik linje med stål og betong når materialer skal velges. Sist, men ikke minst bør entreprenør- og håndverkersiden utvikle og forbedre kompetansen i utføringen av byggeprosjekt. Feil på byggeplass som fører til råte øker kostnadene til drift, vedlikehold og utskiftninger, men er også med på å ødelegge treets rykte som byggematerial. Dette omtales vider under avsnitt 4.6 som omhandler kompetanse. For at et marked skal være bæredyktig, må til syvende og sist kostnadene være konkurransedyktige i form av at de koster det samme eller at man kan ta igjen økte kostnader gjennom økte inntekter. Man kan over en periode forsvare at offentlige byggherrer bidrar til å skape et marked ved å betale noe høyere priser for et material som vurderes å ha andre kvaliteter. Men over tid må materialkostnadene være konkurransedyktige. Sistnevnte er essensielt for at man også skal få private utbyggere til å velge tre i sine bygg. Som en av informantene uttrykte det: Til syvende og sist er det pengene som rår. 25

4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) Over et byggs levetid vil ofte FDV-kostandene klart overstige investeringskostnadene akkumulert sett. Det å hensynta forskjeller i FDV-kostnader i planleggingen av bygget vil derfor være essensielt for å kunne ta riktig investeringsbeslutning. Det er i siste instans bruker av bygget som må betale både kapitalkostnadene og FDV-kostnadene gjennom salgspris eller leiepris. Intervjuene vi har gjennomført viser at det ikke kan påvises store forskjeller i FDV-kostnader mellom tre og øvrige materialer. En tommelfingerregel for fasader av tre er at disse bør ha et utskiftningsintervall på 15 år eller mer. Om ikke vil vedlikeholdskostnadene sannsynligvis være høyere for trefasader enn for eksempel teglfasader. Et eksempel på det motsatte, var et prosjekt der en byggherre vurderte å benytte trefasader. Investeringskostnadene var lavest ved å velge trepanel. Alternativet var forblendet mur. Da driftsavdelingen skulle vurdere kostandene til vedlikehold, viste det seg at bare kostnadene knyttet til stillas gjorde at LCC-kostnadene for trefasaden ble høyere enn for alternativet. Av andre erfaringer som trekkes frem, er at massivtre kan egne seg godt i bygninger som utsettes for hard bruk, som skolebygg. En driftssjef ved en skole bygget i massivtre meldte om mindre skader og følgelig lavere behov for utskiftninger i en skole med massivtre vurdert opp mot andre materialer som gjerne er kledd med gipsplater innvendig. Erfaringsmessig var det behov for utskifting eller lapping av gipsplater. Med massivtre kan man bruke vann for å rette ut bulker i veggen. Videre kan man bruke sandpapir for å pusse ned øvrige skader. 4.1.3 Inntekter Enn så lenge viser erfaringene fra informantene at man ikke kan ta inn økte investeringskostnader grunnet bruk av tre i økte salgspriser på bolig- og leiemarkedet. Når det gjelder privatmarkedet for boliger, oppgir informanter at de ikke ser hensikten med for eksempel å utarbeide klimagassregnskap eller BREAM-sertifisering av bygget. Som en av informantene sa det: Vi har vurdert å BREAM-sertifiserte bygget, men for oss blir det i prinsippet å kaste én million kroner rett ut av vinduet. Dette fordi man på salgssiden ikke kan hente inn kostnadene ved sertifiseringen. I fremtiden kan det hende at dette kan være et markedsføringsverktøy, men det er ikke situasjonen enn så lenge. Oppsummering økonomi Investeringskostnadene for å bruke tre er enn så lenge høyere enn alternativer i stål/ betong o Fokus må flyttes fra pilot-/ prestisjebygg til bygg som er repeterbare o Bruk av moduler og elementer som monteres på byggeplass bidrar til å redusere byggetiden og følgelig kostnader til rigg/ drift av byggeplass o Det må etableres et marked for bruk av tre slik at leverandørsiden har en jevn etterspørsel som bidrar til at de kan drive produktutvikling og oppnå stordriftsfordeler o Økt erfaring og kompetanse på bruk av tre i hele verdikjeden vil redusere behovet for risikopåslag, noe som igjen senker prisene for bruk av tre Totaløkonomien blir vesentlig dårligere dersom man ikke planlegger for tre fra starten, men i stedet konverterer bygg planlagt for andre materialer til trebygg Økte investeringskostnader kan oppveies av lavere FDV-kostnader over byggets levetid Funn tyder ikke på at det er store forskjeller i FDV-kostnader mellom tre og øvrige materialer, men trefasader bør ha utskiftingsintervaller på 15 år eller mer for å være konkurransedyktige Enn så lenge kan ikke økte kostnader ved bruk av tre tas inn gjennom økte salgseller leiepriser på det kommersielle markedet På sikt må tre være konkurransedyktig på pris sammenlignet med tilsvarende materialer enten ved like kostnader eller økte inntekter 26

4.2 Kvalitet Ulike materialer har ulike egenskaper og kvaliteter. For å ta gode beslutninger, er det viktig å være klar over både hvordan de ulike materialene skal brukes og hvilke kvaliteter de har. I dette avsnittet omtaler vi forskjeller i kvalitet på bærende konstruksjoner i bygningskroppen, inneklima og interiør. 4.2.1 Bygningskropp I hovedsak viser tilbakemeldingene fra informantene at det ikke er store forskjeller i kvaliteter på bærende konstruksjoner i tre versus øvrige materialer. De bærende konstruksjonene er i hovedsak skjulte. Gitt at de bærende konstruksjonene er synlige, kan det være forskjeller i estetisk uttrykk. Et eksempel er Gardermoen der limtredragerne er synlige og dermed en del av det estetiske og særegne uttrykket. En forskjell som kan få stor betydning, er treets egenvekt. Denne er langt lavere enn betong og stål. I intervjuene vi har gjennomført, har det blitt påpekt at tre derfor egner seg godt ved påbygg på eksisterende bygningsmasse. Spesielt med tanke på fortetting av by, kan det å utvide et eksisterende betongbygg med en eller to etasjer i tre være et godt alternativ, gitt at fundamenteringen i det eksisterende bygget tåler et slikt påbygg. Erfaringer viser at dette som regel er tilfelle for betongbygg med flere etasjer. Videre er det nå påbudt å gjennomføre jordskjelvtester for nye, fleretasjes bygg. Tester viser at trebygg kommer langt bedre ut enn tilsvarende bygg i betong. Grunnen er fleksibiliteten til treet. Betong sprekker derimot opp ved langt lavere rystelser. Dette vil dog være en fordel som er langt større i jordskjelvutsatte strøk enn her i Norge. Når det gjelder fasader, vil de allerede omtalte forskjeller i vedlikeholdsbehov være kvalitetsforskjeller, se avsnitt 4.1. Kvaliteten er i stor grad avhengig av rett bruk av materialene, rett utførelse på byggeplass, men også rett sammensetning av byggematerialer. Denne type feil kan medføre råte, sopp og følgelig større vedlikeholds- og utskiftingsbehov. Øvrige kvalitetsforskjeller i fasader går i hovedsak på estetisk uttrykk. Dersom man velger ubehandlede trefasader, vil aldringen av materialet medføre endring i utseende. I så tilfelle er det viktig å informere beslutningstaker om dette slik at det ikke kommer som en overraskelse. Dersom man ønsker likt estetisk uttrykk over tid, må man behandle overflatene. Men også her vil fordelen ved at tre er et lett material, der det også er enkelt å skifte ut deler av fasaden ved eventuelle skader, gjelde. 4.2.2 Inneklima og interiør Når det gjelder inneklima, styres dette i stor grad av tekniske forskrifter. Det stilles krav til lyd, utskifting av luft, temperaturer og lignende. Dette vil slik sett gjøre at forskjellene de ulike materialene minimeres. Tilbakemeldinger gitt i intervjuer viser samtidig at det i liten grad er forsket på området, selv om det er gjort noen undersøkelser. Et forskningsprosjekt som pågår, i et samarbeid mellom Treteknisk institutt og Norsk astma- og allergiforbund, undersøkes det hvorvidt tre kan virke positivt på luftkvalitet. Det er også gjennomført forskningsprosjekt for å undersøke virkning av trefasader på brukere av bygg. I intervjuer er det henvist til et prosjekt gjennomført i Tyskland som viste at hjertefrekvensen blant barn i skolebygg av tre var lavere sammenlignet med elever i andre typer skolebygg. Vi har ikke funnet referanser som kan vise til denne studien. Videre ble det også vist til en studie i Norge der nyoppussede lokaler med bjørkepanel syntes å virke positivt på trivselen til innlagte pasienter ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus. Denne studien er omtalt i en reportasje i Tidskrift for Den norske legeforening 25, men vi har ikke funnet den publiserte undersøkelsen. Det understrekes at dette i stor grad er kvalitative funn, og at man trenger flere undersøkelser for å konstatere sammenhengen. Et annet moment knyttet til inneklima er lyd. En utfordring knyttet til tre er trinnlyd. Informanter vi har snakket med oppgir at denne utfordringen kan løses ved tilpasninger i bygget. I boligbygg 25 http://tidsskriftet.no/article/945330/ 27

kan utfordringer med overføring av lyd mellom boliger løses ved å bygge moduler der hver bolig blir en egen lydboks. Det er også informanter som trekker frem at tre har en dempende virkning med tanke på romklang. Alle disse forholdene kan også gjelde øvrige materialer. Hovedpoenget er at man må bruke materialer på riktig måte, og eventuelt gjøre tilpasninger gitt utfordringene de ulike materialene medfører. Med tanke på interiør, vil drift og vedlikehold være viktige for beslutning av materialvalg. Dette er også omtalt i avsnitt 4.1. For eksempel krever ulike overflater ulike renholdsmetoder. Feil rengjøring kan skade materialene. Blanding av materialer vil også medføre økte driftskostnader for eksempel ved at man må skifte rengjøringsmetoder ulike gulvbelegg i mellom. Type belastning vil også være førende for type gulvbelegg. For eksempel trekker flere informanter frem at parkett egner seg dårlig til arealer som brukes til servering. For det første er det stor sannsynlighet for søl og dermed at gulvbelegget utsettes for fukt som kan gi skader i treverk. Videre medfører skraping av stoler stor slitasje rundt bord. Dette krever slik sett et hardt gulvbelegg som tåler denne type belastning. I denne sammenheng kan det vises til et pågående forskningsprosjekt ved Gardermoen i regi av det tidligere omtalte prosjektet Tre og samferdsel, se avsnitt 2.3.3. Her har man på utenlandsterminalen prøvd ut en rekke ulike parketter for å undersøke slitasje fra både bruk og renholdsmetoder. Hensikten er å finne både leggemønster og type parkett som tåler den harde bruken gulvet på en stor flyplass er utsatt for. For forvalter av bygg, vil fleksibilitet med tanke på omdisponering og ombygging av arealer være viktig i valg av materialer. Dette gjelder alle materialer. Dersom man for eksempel legger parkett rundt skillevegger, kan man risikere å måtte skifte hele gulvet dersom man endrer rominndeling. Dette gitt at man ikke kan skifte ut deler av belegget. I hovedsak må denne type hensyn tas i planleggingen av bygget. Nevnte utfordringer skyldes slik sett i prinsippet dårlig planlegging, men i praksis kan det ende med at materialet får skylden. I mange sammenhenger fremheves Vennesla bibliotek som innovativ og estetisk spennende bruk av bærende konstruksjoner, der de bærende konstruksjonene ender i integrerte bokhyller. Denne innovative bruken av de bærende konstruksjoner setter samtidig begrensninger for fleksibiliteten i bygget med tanke på ominnredning og/ eller ombygging. Slik sett er dette et eksempel på at beslutninger tatt på investeringstidspunktet, som har kvaliteter i form av innovasjon og estetikk, legger begrensninger på fremtidige endringer av bygget og bruken. Oppsummering kvalitet I hovedsak er det ikke forskjeller i kvalitet i bærende konstruksjoner av tre og øvrige materialer o Bærende konstruksjoner er som regel skjulte om de ikke er skjulte kan det være forskjellige estetiske kvaliteter Det at tre har lav egenvekt gjør det velegnet for påbygg på eksisterende bygg Treets fleksibilitet gjør også at det kommer bedre ut i jordskjelvtester Brukt som fasade, ligger hovedforskjellene i estetisk uttrykk, men tre, som alle andre materialer, må brukes på riktig måte for å unngå råte/ slitasje Det er lite forskning knyttet til inneklima og bruk av tre, men kvalitative studier tyder på at tre kan ha positiv innvirkning på brukerne av bygget Øvrige forskjeller knyttet til inneklima er ivaretatt av forskrifter og gir små utslag Type belastning og renholdsmetoder må hensyntas når material brukt til interiør velges Også behov/ mulighet for ombygging/ omdisponering av arealer må hensyntas i utforming av interiørløsninger o Beslutninger tatt på investeringstidspunktet kan begrense fremtidig fleksibilitet ved for eksempel å bruke deler av bærende konstruksjoner som del av interiøret, eller legge gulv rundt lettvegger i stedet for under 28

4.3 Miljøvurderinger Det er treets miljøegenskaper som er den største fordelen når man sammenligner tre med øvrige materialer. For det første er tre det eneste gjenvinnbare byggematerialet man benytter. Treets evne til å binde CO2, fremfor å forbruke CO2 i fremstilling av materialet, er slik sett unik. Dette fordrer selvfølgelig at man benytter tresorter som ikke bidrar til avskoging. Gitt at man i dag importerer mye av treet som benyttes, kan dette trekke ned miljøgevinsten. Importen kommer hovedsakelig fra Sverige, Finland og Mellom-Europa. Dersom man bruker klimaregnskap vil dette gi svar på hvor stor betydning transporten har på utslipp. Samtidig er det flere informanter som påpeker at man gjerne også importerer prefabrikkerte betongelementer fra Europa. Stål skipes gjerne fra Asia. Slik sett vil ikke disse alternativene komme bedre ut i et klimagassregnskap. Når det gjelder transport, har tre en fordel ved at det har lav egenvekt. Slik sett kan man frakte relativt flere treelementer enn betongelementer gitt vektbegrensninger på transportmiddelet. Et forhold som også bør hensyntas med tanke på transport, er bruken av interntransport på byggeplass. Om man bygger et trebygg som er modulbasert, vil det være lite behov for å hente eller supplere utstyr eller materialer som trengs på byggeplass. Kortere byggetid og behov for færre håndverkere er også med på å redusere interntransporten av lokale håndverkere til og fra byggeplass. Med tanke på overflatebehandling og lignende, kommer tre verken bedre eller dårligere ut enn andre materialer. Det er strenge miljøkrav til overflatebehandling, og miljøkravene ivaretas gjennom dette. En forbedring er at man ser en økende tendens til industriell overflatebehandling. HMS-messig er dette en fordel sammenlignet med manuelt utført arbeid. Arbeiderne slipper da avdamping fra maling og lim, selv om disse i dag er minimale gitt at miljøkravene følges. Oppsummering miljøvurderinger Tre er det klart mest miljøvennlige materialet o Det er det eneste fornybare materialet (gitt at man ikke bidrar til avskoging) o Tre binder CO2 i vekstfasen, som i prinsippet er fremstillingsfasen, mens man forbruker CO2 i fremstillingen av øvrige materialer Import av tre, og følgelig utslipp knyttet til transport, kan redusere miljøgevinsten o Importen kommer hovedsakelig fra Sverige og Mellom-Europa og kan slik sett regnes som nærmarked o Alternative materialer importeres også i stor grad, og følgelig utjevne reduksjonen i miljøgevinsten ved å bruke tre Ved bruk av moduler og elementer i trebyggeri, som forkorter byggetiden, kan man redusere behovet for interntransport til og fra byggeplass Overflatebehandling styres av overordnede miljøkrav og gjør at ulike materialer kommer så å si likt ut 4.4 Materialtilgang Funn fra denne undersøkelsen viser at leverandørmarkedet innen treprodukter er underutviklet i Norge. Som nevnt tidligere er det vist tilfeller der leverandører av massivtreprodukter er gått konkurs. Den største og mest kjente var nok Moelven massivtre som ble lagt ned for to år siden. Moelven massivtre startet produksjon allerede i 2004, noe som var tidlig også om man sammenligner med tilsvarende produksjon på kontinentet. Grunnen til nedleggelsen var mangel på lønnsomhet. Per i dag, viser funn fra intervjuene at det er to mindre norske produsenter av massivtreprodukter, mens det er tre utenlandske aktører som har representanter i Norge, men importerer fra hhv 29

Sverige og Østerrike. Det er fremdeles produsenter av limtrekonstruksjoner, men også her er det et begrenset antall leverandører. Av de norske produsentene som både har vært og er på markedet, opplyses det om at man har ventet på gjennombruddet i markedet for massivtreprodukter i mange år nå. Utfordringen ved det at man i Norge har bygget mange prestisjebygg som ikke er repeterbare, trekkes frem som en grunn til manglende lønnsomhet og kanskje også manglende gjennombrudd for massivtre. Det vises også til at produsentene i mange tilfeller må gjøre en stor salgsinnsats for å få inn bruk av massivtre, for så ofte å oppleve at byggherre trekker seg like før kontraktssignering. Sammenfallende er også tendensen til at leverandører får et bygg prosjektert for andre materialer enn tre, og derfor også må gjøre store deler av prosjekteringen på nytt, uten alltid å få fullt ut kompensert for dette arbeidet. Mangel på industrialisert produksjon er også et element som trekkes frem som grunn for manglende lønnsomhet, lavere effektivitet og lavere lønnsomhet. Som beskrevet i avsnitt 4.1, er det nødvendig å bygge opp et marked og en etterspørsel for at materialleverandører både kan overleve og utvide produktspekteret sitt. Enn så lenge påpeker informantene i vår undersøkelse at man i stor grad må basere seg på import for bygg i tre. En av hovedårsakene oppgis å være at man mangler industrileddet mellom sagbruk og byggenæringen. Det produseres plank, men ikke konsepter eller elementer/ moduler i Norge. Giitt at man klarer å bygge opp en etterspørsel og et marked der det lønner seg å satse på tre, ser man potensialet for at produsenter i Norge utvider til også å inkludere industrialiserte produkter og/ eller at utenlandske aktører etablerer seg i Norge. Mer grunnleggende er det også informanter som påpeker at tre, gitt at man snakker om store bygg, fremdeles har en begrenset tilgang av konsepter som kan konkurrere med andre materialer. Det er stål og betong som er hovedkonkurrenten for bærende konstruksjoner, og det er disse produktene treprodukter må kunne konkurrere med både på kvalitet og pris. Samtidig er det en betydelig produktutvikling innen tre. Det kommer stadig nye eller forbedrede konsepter innen massivtre, støtte- og dragerkonstruksjoner eller kombinasjonsløsninger der tre brukes i kombinasjon med andre materialer. Videre er det også en utvikling innen interiørløsninger og isolasjonsmaterial der man har et stort potensial for å øke trebruken. Oppsummering materialtilgang Basert på vår undersøkelse, kommer det frem at det kun er to mindre leverandører av massivtreprodukter i Norge, samt at det er tre utenlandske leverandører som har etablert seg med representanter i Norge I intervjuene vises det til at tidligere norske produsenter av massivtreprodukter har blitt lagt ned grunnet dårlig lønnsomhet, som blant annet skyldes o Gjennombruddet i markedet har latt vente på seg for massivtre o Liten grad av repeterbarhet i de bygg der massivtre er brukt o Leverandørene må bruke mye ressurser på innsalg, uten nødvendigvis å få kontrakten, og omprosjektering da bygg prosjektert for andre materialer konverteres til tre uten å få fullt ut kompensert for det o Mangel på industrialisering i fremstilling av massivtreprodukter i Norge Tre er fremdeles et nytt material i bærende konstruksjoner og store bygg, og til tross for store fremskritt innen produktutvikling de siste årene, er det fremdeles begrenset tilgang på konsepter som fullt ut kan konkurrere med andre materialer med tanke på kvalitet og pris 4.5 Tekniske krav Når det gjelder tekniske krav, finnes det ingen lovmessige hindringer for bruk av tre. Det finnes løsninger som møter alle krav. Men tre er samtidig ikke en preakseptert løsning i alle tilfeller, og det er derfor behov for utredninger og analyser for at tre skal kunne brukes. Den største utfordringen man tradisjonelt har pekt på, er brannkrav. Gitt at tre er et brennbart material, er det ikke en preakseptert løsning i flerbruksbygg. Det må derfor gjøres egne brannut- 30

redninger for trebygg. Informanter har påpekt at dette kan virke preventivt for bruk av tre. For det første kan uerfarne byggherrer få inntrykk av at det er større risiko knyttet til bruk av tre ettersom det ikke er et preakseptert material. Dette til tross for at tre kan være vel så brannsikkert som øvrige materialer gitt tiltak. For det andre vil denne type utredninger medføre økte kostnader i planleggingsfasen. Dette fordi man dokumentasjonen må utarbeides av rådgivende ingeniører. Ved begrenset kompetanse og/ eller tilgang på denne type rådgivere, kan dette også gi økte priser og/ eller økt tidsbruk i utarbeidelsen av nødvendig dokumentasjon. Dette kan igjen medføre forsinkleser i prosjektet. For øvrig har forskning vist at massivtre faktisk har større bæreevne enn tilsvarende stål- og betongløsninger. Grunnen er at overflaten bare forkulles på massivtre 26, og gitt rett dimensjonering vil konstruksjonene beholde sin bæreevne ved brann. Videre er det stadig flere bygningstyper som omfattes av kravet om sprinkling. En tommelfingerregel er at alle nybygg med heis, i prinsippet alle bygg over tre etasjer, skal sprinkles uavhengig av materialvalg. Ulempen med krav om sprinkling av trebygg vil derfor reduseres. Samtidig er sprinkling en økt kvalitet i seg selv. En informant illustrerte dette ved å vise til at det i USA over tid har vært krav om sprinkling av flerbruksbygg. Som følge av dette har man knapt hatt dødsbranner, spesielt om man ser det relativt til befolkningsgrunnlaget. Øvrige tekniske krav, som krav til utskifting av luft, lyd og lignende, ivaretas på lik linje i trebygg som øvrige type bygg. En utfordring som har blitt tatt opp er TEK 10s krav til tett bygg. Dersom man pakker trebygget inn i plast, som en informant uttrykte det, risikerer man å få en perforering i plasten. Man vil da få et fuktpunkt som kan medføre råteproblemer. Dersom man ikke tetter bygget på denne måten, vil man få en mer naturlig fuktvandring i treet. Treet er slik sett et pustende material som kan håndtere ulik fuktighet gitt at man ikke får denne type fuktpunkter. Fuktvandringsegenskapene vil ytterlige forbedres dersom man også isolerer med produkter av trevirke, som spon/ flis. Som nevnt tidligere, er det nå også krav til at det skal gjennomføres jordskjelvberegninger for større nybygg. Her har tester vist at tre kommer bedre ut enn betong, da treets fleksibilitet bedre justerer for rystelser enn stive betongbygg. Der betongbygg sprekker, har trebygg vist seg bestandige. Denne fordelen vil selvsagt øke jo mer jordskjelvutsatt et område er. I intervjuer er det vist til at man i Italia og Japan, som har stor risiko for jordskjelv, har startet forskningsprosjekt for å vurdere treets egenskaper i disse områdene. Oppsummering tekniske krav Det finnes ingen lovmessige hindringer for bruk av tre o Tre er ikke preakseptert løsning ihht alle krav, og medfører økt dokumentasjonskrav, noe som igjen kan medføre økte kostnader og forsinkelser grunnet økt tidsbruk, eventuelt økte priser og mangel på nødvendig kompetanse Da tre er et brennbart material, er det ikke preakseptert løsning for større bygg o Dette kan være en mental sperre og virke negativt inn på trebruk o Samtidig er det dokumentert at bærende konstruksjoner i tre i større grad bevarer bæreevnen enn stål/ betong da konstruksjonene bare forkulles på utsiden o Det er stadig flere bygg som må sprinkles, uavhengig av material, og ulempen ved trebygg som må sprinkles reduseres Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje om man bruker tre eller andre materialer Tre har vist seg mer bestandig med tanke på jordskjelv enn det betong har, noe som gjør at tre kommer bedre ut i de pålagte jordskjelvtestene som nå skal gjennomføres for større nybygg 26 Treteknisk institutt, Brannbeskyttet trevirke (Fokus 31), http://www.treteknisk.no/fullstory.aspx?m=1571&amid=15462 31

4.6 Kompetanse Overordnet viser de gjennomgående tilbakemeldingene at det er et stort behov for økt kompetanse i hele verdikjeden. 4.6.1 Aktører med behov for økt kompetanse Som vist i avsnitt 3.2, får man aldri et godt trebygg dersom man ikke planlegger for tre fra starten. Bevisstgjøring blant utbygger/ beslutningstaker i en tidligfase vil derfor være avgjørende for å få til gode prosjekter. Det er videre rådgiverne i tidligfase som ofte utarbeider en skisseprosjektrapport. I hovedsak er det arkitekter og prosjektledere fra rådgivende ingeniørfirmaer som utarbeider rapportene. Tilbakemeldingene fra intervjuene er at begge fagområder har behov for mer kompetanse, men at arkitekter anses å ha kommet noe lengre i å ta i bruk tre. I tidligfase er kompetanse om treets egenskaper, betydning for kostnader og fremdrift, samt kunnskap om prosessledelse av et trebasert prosjekt sammenlignet med mer tradisjonelle materialer viktig. Når bygget er planlagt og tegnet, kommer de ulike prosjekteringsfagene ved rådgivende ingeniører inn. Også her er det stort behov for kompetanse. Erfaringer viser at man har kommet et stykke når det gjelder kompetanse blant rådgivende ingeniører bygg (RIB). Flere informanter påpeker at det i prinsippet ikke er store forskjeller på å prosjektere bygg i tre sammenlignet med øvrige materialer, men det er erfaringen som mangler. Og uten erfaringen øker også usikkerheten og dermed behov for å gjøre flere beregninger og kvalitetssikringer for trebygg enn for bygg av materialer man har lang erfaring med. I gjennomføringsfasen er det entreprenørene og utførende håndverkere som er hovedaktørene. Hovedinntrykket fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen tyder på at det er blant disse to fagområdene at kompetansehullet er størst. Som nevnt tidligere medfører dette for det første økt pris ved økt risikopåslag for å bygge i tre. For det andre øker byggefeilene på byggeplass, noe som potensielt kan gi mye høyere kostnader gjennom behov for utbedringer, ombygging, økt drift og vedlikehold, etc. En faggruppe som i utgangspunktet har god kunnskap om tre som material, er byggmestre og snekkerfirma som fører opp småhusbebyggelse. Dette er tradisjonelt bygg i to til maks tre etasjer. Ved å øke denne gruppens kompetanse slik at de kan føre opp boliger i fire etasjer, vil dette kunne bidra til å øke volumet for bruk av tre, samt utvide kundegruppen til leverandører av treprodukter. Gitt deres grunnleggende kunnskap om bruk av tre, vil dette kunne være en ressurseffektiv måte å spre kompetanse på. 4.6.2 Kompetansebehov Kompetansebehovene kan deles i kunnskap om tre som material og kunnskap om prosjekt- og prosessledelse i trebyggeri. Kunnskap om treets egenskaper og bruk av tre Kunnskap om materialet er viktig for alle ledd i byggenæringen. Estetisk har tre et eget uttrykk. Gitt at man benytter ubehandlet tre, vil aldringen også endre utseendet på bygget gjennom påvirkning fra vind, vær og lysforhold. Brukes materialene feil, kan også problemer som svertesopp og lignende forringe utseende på materialene. Gitt at materialene overflatebehandles, vil man som for andre materialer holde uttrykket mer konstant. For utbygger/ bestiller av et bygg er det viktig å bli informert om hvordan byggets utseende vil endre seg med tiden. Det er i hovedsak arkitekt som bør være ansvarlig for å inneha denne kompetansen og videreformidle den til oppdragsgiver. Kunnskap om materialenes bæreevne og bestandighet er noe både arkitekter og rådgivende ingeniører må ha inngående kjennskap til. Dette for å kunne prosjektere bygget og gjøre tiltak for eksempel for å tilpasse bygget til gjeldende brannkrav og øvrige tekniske krav. Videre er kunnskap om kjemi, i betydning at tre kan reagere ulikt i kombinasjon med ulike materialer/ metaller, også viktig. Feil bruk og feil kombinasjon av ulike materialer kan føre til råte eller sopproblemer. 32

Samtidig kan også det at tre er et levende material ha fordeler. Et eksempel som ble gitt i et intervju var at Mattilsynet besluttet at alle fiskemottak skulle ha betonggulv. Tregulv måtte følgelig byttes ut, da dette ble ansett å være vanskeligere å renholde og dermed bidro til å øke bakteriefloraen i mottaket. Erfaringer viser at det stikk motsatte skjedde. Grunnen er at bakterier i tregulvet stabiliserte den øvrige bakteriefloraen og bidro faktisk til å redusere forekomsten av uønskede bakterier. Når det gjelder kompetanse i utførerleddet, går dette både på hvordan materialene må tildekkes og settes sammen på byggeplass. I Norge er man generelt dårlige til å dekke til byggeplass og byggematerialer. Når man bruker tre må for det første materialer som ligger ute dekkes til for å unngå at fukt trekker inn i materialene. Her feiles det, opplyser informantene vi har snakket med. Selve bygget bør også oppføres under telt for å hindre fuktskader ved oppføringen av bygget. Det å bygge under telt bør som tidligere nevnt anses som en økt kvalitet også for bygg i andre materialer da man slipper, eller reduserer, uttørking av tett bygg. Fukt- og lekkasjer er også en stor utfordring for betongbygg, og tildekking av materialer og bygging under telt kunne gitt en tilsvarende kvalitetsøkning for denne type bygg. Også i montering på byggeplass gjøres det en rekke feil. Denne utfordringen gjelder uavhengig av materialbruk, men gitt lite erfaring med tre er sannsynligheten for å gjøre feil enda større. En av informantene med erfaring fra Tyskland påpekte den store forskjellen mellom hvor mange byggefeil som godtas på byggplass i Norge sammenlignet med tilsvarende i Tyskland. Et eksempel som ble gitt i et annet intervju viste at det ble klaget på 1% av trematerialene som leveres til byggeplass, mens det mottas klager på 40% fra sluttkunder etter byggeperioden. Dette indikerer et stort forbedringspotensial og kompetansebehov i utførerleddet. En fordel med å bygge modulbasert i tre, der modulene er satt sammen i fabrikkhaller for siden å monteres på byggeplass, er at behovet for antall håndverkere reduseres, noe som gir færre feilkilder. Det at byggetiden reduseres betydelig kan også gi færre feil på byggeplass. Kunnskap om prosjekt- og prosessledelse En rekke informanter har påpekt at prosjekt- og prosessledelse må endres for trebygg sammenlignet med betong-/ stålbygg. Grunnen er at man i større grad må detaljprosjektere bygget før man går i gang med byggingen. Det er også stort behov for integrerte løsninger ulike fagområder i mellom, som brann, VVS, elektro, bygg, etc, enn i et tradisjonelt bygg. Før man starter et prosjekt, må man derfor kjenne til at et trebygg bør ledes på denne måten. Tradisjonelt sett prosjekteres det i stor grad sekvensielt byggeprosjekt i Norge i dag. Et fagområde prosjekterer ferdig sine løsninger før neste fag overtar. I prinsippet må da nestemann i rekken tilpasse seg de løsningen tidligere ledd har valgt. Et eksempel på dette er at arkitekt tegner et bygg i gitte høyder, RIB beregner bredde på dekker, og de tekniske fagene må så tilpasse seg høyden mellom etasjene for å få plass til de tekniske installasjonene. Ved lave høyder, blir dette stadig mer krevende. Slik sett vil en mer tverrfaglig tilnærming, der man fra starten sammen forsøker å finne de gode løsningene for alle fag, også være en fordel i tradisjonelle byggeprosjekt. Slik sett kan tradisjonelle byggeprosjekt ha noe å lære av hvordan trebaserte bygg ledes. Tilgang på kompetanse I løpet av de siste ti årene er det gjennomført en rekke mulighetsstudier og kompetanseutviklingsprosjekter. Det er for eksempel utredet et 20 etasjers trehus tilpasset arktiske strøk. Dette prosjektet skal enn så lenge ikke bygges, men det er gjennomført mulighetsstudie for å vise mulighetsrommet. I forbindelse med byggingen av verdens høyeste trehus i Bergen, er det også gjennomført utredninger for å kunne bygge i 14-15 etasjer. Det finnes derfor god dokumentasjon på hva som er mulig. Når det gjelder tekniske krav og brannkrav, er dette også nøye utredet. I trebransjen er det nå en generell oppfatning om at brannkrav ikke lenger er en utfordring, gitt at man dimensjonerer riktig, sprinkler og benytter brannhemmende tiltak, som brannmaling og lignende. Denne kunnskapen er også offentlig tilgjengelig, men bør spres. 33

Et kompetansehull som er påpekt i et intervju er at treets dynamiske egenskaper ikke tas godt opp i de beregningsmodellene man i dag har utviklet. Slik sett påpekes det at det kan være vanskelig å si om tre er bedre eller dårligere enn andre materialer for eksempel med tanke på energiberegninger. En informant påpeker at massivtrekonstruksjoner blir behandlet som bindingsverkskonstruksjoner når man skal beregne materialenes evne til varmemagasinering. Dette blir feil da massivtre har helt andre egenskaper enn bindingsverkkonstruksjoner. Det er også diskusjoner om hvordan treets evner til å binde CO2, fra planting, via vekst, avvirking og tilvirking av byggematerial, skal vises i klimagassregnskapet. Sistnevnte er samtidig en diskusjon som er litt på siden av det definerte kompetansebehovet i byggebransjen. Det er også et behov for å utvikle standarder for ulike treprodukter. I dette inngår også utvikling av konsepter som er repeterbare og industrialiserbare. Treteknisk institutt er en av aktørene som bidrar inn i standardiseringsarbeidet på europeisk nivå. Slik sett har vi i Norge kompetansemiljøer som ligger lengst fremme i dette arbeidet. Neste steg må være å gjøre denne informasjonen både tilgjengelig og ikke minst kjent blant de aktuelle aktørene. Utdanningstilbudet Avsnittene foran peker i hovedsak på kompetansebehov blant aktører som er på markedet i dag, det vil si ferdigutdannede med mer eller mindre erfaring. Samtidig er det også et behov for å øke kompetansen blant nyutdannede. De siste årene er det tatt flere grep for å øke kompetansen om bruk av tre ved de største relevante utdanningsinstitusjonene. Tidligere nevnte Tresenteret ved NTNU, se avsnitt 2.3.3, har arbeidet aktivt med å øke fokuset på tre i utdanningsinstitusjonene. Da de ble etablert for 12 år siden, undersøkte de både studietilbudet og hvor mange som benyttet seg av det. De fant at fagene som omhandlet tre, både for arkitekt- og ingeniørstudiet, var dårlig besøkt. På 90-tallet var det kun fem masteroppgaver som omhandlet bruk av tre for de tekniske fagene. Det ble gjort grep for å forbedre tilbudet og øke antall studenter som valgte å spesialisere seg innen tre. Fra 2000-2010 var antall masteroppgaver som omhandlet bruk av tre økt til 100 det vil si en 20 dobling fra forrige tiår. I tillegg har man nå 16-20 doktorgrader som omhandler bruk av tre. Slik sett kan man si at man har lyktes. Samtidig må det påpekes at til tross for økningen, utgjør studenter som spesialiserer seg på tre et klart mindretall. På arkitektsiden har man også økt fokus på bruk av tre, både grunnet de miljømessige egenskapene, men ikke minst grunnet de utformingsmessige fordelene tre kan ha. På NTNU har man nå innført et konsept der alle arkitektstudentene starter med et treprosjekt når de starter sin utdannelse. De skal da både planlegge, prosjektere og bygge i tre. Dette er gjort både for å øke sannsynligheten for at de velger trefag ved senere spesialisering, samt at alle har en grunnleggende kompetanse på tre når de er ferdigutdannede. I tillegg til tilbudet til studenter, der det tross alt vil ta tid før studentene er ferdigutdannet og kommer i beslutningsposisjoner, har Tresenteret også utviklet seminarkonsepter for ulike aktører i byggebransjen. De har tilpassede seminarer for arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører. Tilbakemeldinger fra intervjuene tyder på at interessen var størst blant arkitekter, men at både rådgivende ingeniører entreprenører viser økt interesse. Dette kompetansehevingstilbudet kan ses som et svar på det kompetansebehovet som er omtalt tidligere i dette avsnittet. Kompetansebehov Det er et stort kompetansebehov blant de ulike aktørene knyttet til o Treets egenskaper, både teknisk og estetisk o Prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet tidlig i prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart Det er gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske krav og tilpasninger utfordringen er å gjøre disse kjent Utdanningstilbudet og tilfang av nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom rettet satsing, med en tjuedobling masteroppgaver som omhandler bruk av tre, men disse studentene utgjør fremdeles et klart mindretall av totalt antall studenter Det er også utarbeidet konsept for seminarer og etterutdanning av arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene 34 i bransjen

4.7 Hvor egner tre seg best? I undersøkelsen har vi bedt informantene om innspill til hvor tre egner seg best. Bakgrunnen er at feil bruk av tre i prinsippet kan bli treets verste fiende. Gitt at det enn så lenge er lav kompetanse og til dels skepsis til å bruke tre fra ulike aktører i byggebransjen, kan feilslåtte trebygg føre til ytterligere skepsis. Overordnet sett må det understrekes at treet må brukes på treets premisser med utgangspunkt i treets egenskaper. Men dette gjelder for alle materialer. En god teglfasade kan stå i 100 år, men en dårlig kan sprekke etter få år. Det er en rekke betongbygg som sliter med fuktproblemer, mugg og sopp. Det samme gjelder for tre. Det finnes trehus som har stått i over 100 år, mens trehus oppført for noen tiår siden råtner. Dette skyldes både materialkvalitet og kunnskap om byggeteknikker. Vi vil også igjen gjenta at man aldri får et godt trebygg dersom man kun konverterer et bygg som er planlagt for andre materialer. Både arkitektur og tekniske løsninger må tilpasses materialet. Estetiske egenskaper, som endring i uttrykk over tid, er beskrevet tidligere. En annen tilpasning er takutstikk. Uten takutstikk vil fukt lett trekke inn i treverket og medføre skader. Tilsvarende gjelder for avstand mellom treverket og bakken. Tidligere var det standard at treverket var trukket minimum 30 cm opp fra grunnene for å slippe fuktsmitte fra bakken. I dag er det vist til flere tilfeller der treverket føres tilnærmet helt ned til grunnen. Anbefalinger gitt i intervjuer vi har gjennomført, viser at man generelt bør føre opp trebygg på fundament av betong, der treet trekkes opp 30 cm fra grunn. Bruk av tre må tilpasses lokale værmessige forhold. I prinsippet kan man bygge i tre overalt, men nødvendige tilpasninger vil bli så kostbare at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil være ulønnsomt å bruke tre der lokale forhold ikke tilsier det. Som nevnt tidligere er det utredet et 20 etasjeres trehus som skal tåle arktiske forhold, men det betyr ikke nødvendigvis at det bør bygges. Når man snakker økt bruk av tre i bygg, er det lett først å tenke nybygg med bærende konstruksjoner i tre. Men den klart største bygningsmassen er eksisterende bygg. Det å bruke tre i rehabilitering, øke isoleringen for å redusere energilekkasjer ved hjelp av trekledning og bygge tilbygg på eksisterende bygningsmasse kan også gi et stort volum. Et eksempel på bruk av tre for bedre isolering av bygg, er Skatteetatens bygg på Helsfyr. Her har man kledd bygget med trefasader som igjen er kledd med aluminium. Det at treet har lav egenvekt, gir store fordeler med tanke på fortetting og påbygg på eksisterende bygningsmasse. Dette er blant annet gjort med stor suksess i Sverige. Dette er også en god mulighet dersom man ønsker å øke bruken av tre i urbane strøk. Igjen grunnet treets lave egenvekt, egner tre seg også godt som material i områder med dårligere grunnforhold. Behovet for spunting kan da reduseres i gitte tilfeller, noe som kan gi store kostnadsbesparelser. Tre som material kommer også, som nevnt, godt ut med tanke på pålagte jordskjelvberegninger. Som en informant sa det: Tre er et mykt material som i større grad føyer seg om du rister på det. Om du rister på et betong- eller murbygg har dette lettere for å sprekke. For å få opp bruken av tre på kort sikt, er det flere av informantene som påpeker at man bør høste de lavthengende fruktene først. Bruk av tre i fasader for både eksisterende bygg og nybygg ses som en måte å nå dette. Videre påpekes det at man nå har nok foregangsbygg. For å få opp bruken er det nødvendig å utrede konsepter som er repeterbare og som kan fremstilles industrielt. Et eksempel på denne type konsepttankegang, er Avinors pilotprosjekt for påbygg av terminalbygget i Molde. Det er utviklet et konsept med buet tak. Man kan bruke én modul for mindre terminalbygg eller sette sammen to eller flere moduler for større terminalbygg. I Molde er man nå i ferd med å ferdigstille montasjen av modulbygget på taket av eksisterende bygg. Gitt at dette er vellykket, planlegger Avinor å rulle ut konseptet på alle flyplassene i Norge som har behov for utbygging. Gitt at flytrafikken stadig øker i Norge, kan det fort bety utrulling på alle Avinors flyplasser. Ved å velge dette konseptet, antar man at man vil oppnå stordriftsfordeler når man 35

bygger opp erfaring med monteringen, samt at modulene kan fremstilles industrielt. Videre vil trebruken og formene opprinnelig brukt på Gardermoen tas opp i modulbyggene på etter hvert alle flyplasser i Norge. Slik sett vil man også få en gjenkjenningseffekt som del av merkevaren Avinor. Bruk av tre inngår også i Avinors strategiske arbeid for å bli klimanøytrale. Gitt det store drivstofforbruket ved flyplassene, er det nødvendig å gjøre drastiske tiltak for å nå et slikt ambisiøst mål. Utstrakt bruk av tre i all bygningsmasse vil være et stort bidrag i dette regnestykket. En type bygg der massivtre opplyses å egne seg godt, er skolebygg og barnehager. Dette er bygg som er utsatt for hard bruk med høy slitasje. Driftsmessig har massivtreet vist seg mer bestandig enn gipsvegger som oftere må lappes eller skiftes ut grunnet hard bruk. Da det bygges mange skoler og barnehager over hele landet, ville dette også være et område som egner seg meget godt for å utvikle repeterbare konsepter for å få opp volum, etterspørsel, kompetanse, erfaring og følgelig stordriftsfordeler. Erfaringene som er bygget opp i konseptutviklingen for verdens høyeste trehus, peker også på et mulighetsrom for boligblokker bygget i moduler á fem etasjer. Boligblokken i 14. etasjer er satt sammen av tre moduler med fem og fem etasjer. De tre modulene holdes sammen av limtredragere. Om man kun valgte én modul, ville man sluppet limtredragerne, noe som hadde gjort konstruksjonen langt enklere og også billigere. Slik sett er dette også et konsept som lar seg industrialisere. Ved å bygge modulbasert, blir også hver leilighet en egen lydboks, og slik sett vil utfordringer knyttet til lyd møtes på en god måte. Oppsummering hvor egner tre seg best? Tre, som alle andre materialer, må brukes på treets premisser i områder med klimamessige forhold som egner seg for trebruk o Overdreven og dårlig bruk av tre kan ende opp med å bli treets verste fiende ved at skeptikerne får rett i sine antakelser om at tre er dårlig egnet o Trebygg bør bygges på fundament av betong og treet må trekkes 30 cm opp fra bakken for å hindre fuktvandring fra grunnen For å øke volumet av trebruk, er rehabilitering og påbygg av eksisterende bygningsmasse et viktig segment o Trekledning for etterisolering av bygg har et stort potensial o Grunnet treets lave egenvekt er det godt egnet for påbygg på eksisterende bygg og bygg på tomter med dårlige grunnforhold Massivtre egner seg godt for bygg med hard bruk, som skoler og barnehager, og dette er også bygg som egner seg å utvikle repeterbare konsepter for da det bygges mange av denne type bygg over hele landet Boligbygg med moduler i fem etasjer har vist seg som et konsept som lar seg repetere og industrialisere der modulene bærer seg selv 36

5. MULIGE TILTAK FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER FOR Å UNDERSTØTTE MER BRUK AV TRE I dette kapittelet vil vi beskrive mulig tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk av tre. Også i dette kapittelet er informasjonen som fremkommer basert på de tilbakemeldinger og innspill som er gitt i de gjennomførte intervjuene. 5.1 Bidra til å skape et marked Som vist, viser tilbakemeldinger fra informantene i denne undersøkelsen at markedet for bruk av tre er et umodent marked. Det er flere produsenter spesielt av massivtreprodukter som har gått konkurs. Grunnen oppgis å være ustabil tilgang på ordre og at det i stor grad er bygget foregangsbygg som i liten grad lar seg repetere. Offentlige aktører kan bidra til å skape et mer stabilt marked for trebaserte produkter ved i større grad å etterspørre treprodukter. Det er flere aktører som påpeker at det kan være uheldig å etterspørre tre direkte. I prinsippet har man lov til å etterspørre tre direkte i offentlige anbud, men flere offentlige aktører oppgir at de i sine retningslinjer skal være nøytrale til materialvalg. Det er andre parametre, som at man ikke skal bruke materialer som ikke er fornybare eller etisk forsvarlige, eller på den andre siden favorisere miljøvennlige materialer, som bør vektlegges. I begge tilfeller kommer tre ut som et godt alternativ. Som vist tyder funn på at tre enn så lenge er dyrere enn tilsvarende konstruksjoner i stål/ betong. Private aktører har få insentiver til å betale denne ekstra kostnaden så lenge de ikke får noe igjen. Enn så lenge er det ikke betalingsvillighet til å betale ekstra for bygg i tre. For å bidra til å utvikle stordriftsfordeler og nødvendig erfaring, som igjen vil drive prisene for trebygg ned, må noen utbygger være villige til å betale denne utviklingskostnaden. Her kan offentlige aktører bidra både gjennom støtte til private utbygginger, men også ved å bestille bygg i tre. Offentlige aktører må også legge frem klimaregnskap for sine bygg, og her vil tre komme meget godt ut sammenlignet med øvrige materialer. Miljøhensyn kan derfor telle høyere for offentlige aktører enn private aktører der man enn så lenge ikke får økt betalingsvillighet grunnet miljøhensyn. For å utvikle et marked som er bærekraftig, er det viktig at de offentlige aktørene også etterspør konsepter som er repeterbare. Dette for å underbygge utviklingen av industrialisert tilvirkede treprodukter. Den entydige tilbakemeldingen fra de gjennomførte intervjuene er at en industrialisering er nødvendig for at tre skal bli konkurransedyktig på pris, men også på kvalitet, sammenlignet med stål og betong. 5.2 Miljømål må omsettes i praksis Tilnærmet alle offentlige aktører, fra statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, har miljømål i sine styringsdokumenter og planer. En typisk kommune har for eksempel mål om å redusere CO2-utslipp med en gitt prosent. De fleste kommuner tenker da gjerne først og fremst på å redusere bilbruk. Man kan like gjerne oppnå målet gjennom økt CO2-binding ved å bruke tre i nybygg eller rehabilitering av bygg. For å få til denne endringen i tankegang, må beslutningstakere, både på administrativt og politisk nivå, informeres om at bruk av tre er et effektivt tiltak som gir raske CO2-gevinster. Kommuner kan også påvirke gjennom å stille krav og/ eller gi økte muligheter ved bruk av tre i areal- og reguleringsplaner. Et eksempel på dette er Bergen og Omegns boligbygglag (BOB) som skal bygge verdens høyeste trehus. Det var gitt begrensninger i reguleringsplanen på byggehøyder og volum i området Damsgårdsundet som BOB skulle bygge ut. I området var det en tomt som egnet seg for et høyhus. Samtidig var bærekraft tema for utbyggingsområdet. BOB så da en mulighet til å få politikerne med på å bygge i høyden gitt at man bygde i tre. Prosjektet ville da være en pilot både med tanke på bærekraftig byutvikling og nybrottsarbeid for etablering av høyblokker i tre. Men det er viktig å understreke at det også var et økonomisk rasjonale bak avgjørelsen å gå for prosjektet. BOB er en kommersiell aktør som ikke ville realisert prosjektet dersom det ikke var lønnsomt. 37

I utgangspunktet fikk ikke BOB støtte til konseptutviklingen. De betalte derfor selv skisseprosjektrapporten. Da de tok beslutning om at prosjektet lot seg gjennomføre, basert på skisseprosjektet, søkte de utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge for å gjøre nødvendig utredninger med tanke på statikk, bæreevne, vind og lignende. Det understrekes at støtten var viktig for å utføre denne type nybrottsarbeid, men det fremheves at man aldri vil lykkes med et prosjekt dersom man utvikler det for å få offentlig støtte i utviklingsfasen. Det må ligge et økonomisk rasjonale bak i utgangspunktet. Videre opplyses det også at bygget ville vært billigere i stål og betong da dette er et utviklingsprosjekt. Samtidig ville ikke BOB fått lov til å bygge så høyt dersom man ikke hadde brukt tre, og slik sett er det lønnsomt å bygge i tre da utnyttelsen av tomten øker betraktelig. Å ta miljømålene på alvor i byggeprosjekt utført av offentlige etater, er også en måte å øke bruk av tre i offentlige bygg. I dag viser funn at oppdragsgiver/ den som finansierer bygget ikke legger sterke føringer som resulterer i økt bruk av tre. Gitt at minimumskravene til funksjon og miljøkrav, gjerne vist gjennom klimagassregnskap, oppfylles er det i hovedsak billigste løsning som velges. For å øke bruk av tre, vil en løsning være å belønne miljøvennlige løsninger i større grad når alternativer skal vurderes opp mot hverandre. For at dette skal oppnås i praksis, viser funn i denne undersøkelsen at de offentlige utbyggerne aktivt må måles på miljømålene som stilles, samt at det gis klare føringer om dette i henholdsvis oppdragsbrev og tildelingsbrev. Dette for at utbygger faktisk har et mandat til å vektlegge miljøhensyn høyere enn kostnader i valget mellom to alternativer. Som en informant sa det: Vi gjør det vi blir bedt om verken mer eller mindre. Det å belønne miljøvennlige løsninger, gjennom å legge større vekt på miljø vurdert opp mot kostnad, vil også bidra til å gjøre det lønnsomt for de ulike aktørene i byggebransjen å satse på tre da en slik satsing øker sannsynligheten for å vinne anbud. Ved å understøtte et marked på denne måten, vil bransjen opparbeide erfaring og også jobbe for å finne smartere løsninger som gjør at nettopp deres løsning velges fremfor konkurrentens. På sikt vil følgelig prisene sannsynligvis reduseres og/ eller kvaliteten øke. Gjennom å ta miljømålene på alvor vil man slik sett understøtte utviklingen av et marked, som beskrevet over. 5.3 Kompetanseheving Som vist er det et stort behov for kompetanseheving om bruk av tre i hele verdikjeden. For det første er det behov for å øke kompetansen gjennom grunnutdanningen. Vi snakker da helt fra videregående skole ved yrkesfag, til ingeniørutdanningen og arkitektutdanningen. Men en slik endring tar tid. Det tar også tid før studentene kommer ut i arbeid og engasjeres i prosjekter. Det er derfor også behov for etterutdanning og kursing av dagens aktører i markedet. Tiltak som er gjort på utdanningssiden er omtalt i avsnitt 4.6.2. Samtidig er det viktig å understreke at den viktigste læringen skjer i konkrete byggeprosjekt. Det hjelper ikke å gjennomføre et kurs dersom du ikke jevnlig får anvendt kunnskapen i praksis. Kompetanseheving og det å skape et marked henger derfor tett sammen. Også det å spre informasjon om bruk av tre er en viktig del av kompetansehevingen. Her inngår for eksempel informasjon mot utbyggere/ byggherre og øvrige beslutningstakere, som politisk og administrativ ledelse i kommuner, fylkeskommuner og stat. Et tiltak som har fått gode tilbakemeldinger er de regionale tredriverne, se også avsnitt 2.3.3. Dette er et program initiert gjennom Innovasjon Norges satsing på trebasert innovasjon. Programmet har ti såkalte tredrivere i regionalt drevne prosjekter. De regionale tredriverne finansieres av et spleiselag mellom Innovasjon Norge, fylkesmenn i de ulike regionene og lokal skog- og trenæring. Tredriverne jobber både mot treleverandørbransjen og mot beslutningstakere og aktører i byggenæringen. Mot treleverandørbransjen søker de å understøtte innovasjon og rasjonalisering i produksjonsleddet for å utvikle konkurransedyktige konsepter som kan gjenbrukes. Mot beslutningstakere og aktører i byggebransjen jobber de med å synliggjøre treets mulighetsrom. Videre har de ti regionale tredriverne også tett kontakt seg i mellom for å utveksle informasjon og kunnskap seg i mellom som kan bidra til å dra utviklingen videre. 5.4 Utvikling av klynger og konsepter Tilbakemeldingene gitt i gjennomførte intervjuer, viser at treleverandørbransjen i Norge er fragmentert. For det første er det et særnorsk fenomen at skogen eies av en rekke små skogeiere. I 38

dag er det også sjeldent at skogeierne selv har skogforvaltningskompetanse og slik sett driver skogen selv. Avvirking av skog er derfor etterspørselsdrevet. Tilbakemeldinger fra intervjuene viser at det hovedsakelig er sagbruk som etterspør trevirke i dagens marked, se også avsnitt 2.3.2. Også sagbrukene var tradisjonelt små fragmenterte enheter. Det har skjedd en betydelig konsolidering og nedlegging av sagbruk, men sammenlignet med det internasjonale markedet er de gjenværende enhetene fremdeles små. Geografisk sett ble også sagbrukene lagt nær skogen for å få enkel tilgang på trevirke. På den andre siden ble trevirkeindustrien, som cellulosefabrikker, lagt nær kysten med tilgang på båttransport til eksportmarkeder. Man har tradisjonelt sett sagbrukene og celluloseindustrien separat, selv om celluloseindustrien i stor grad bruker biprodukter fra sagbrukene. Et siste kjennetegn ved treforedlingsbransjen i Norge er at man mangler industrileddet med tanke på å produsere konsepter til byggebransjen. Leveransene til byggebransjen har i hovedsak bestått av plank, sponplater og eventuelt spesialtilpassede materialer på bestilling. Alle disse faktorene medvirker til at man i dag har en fragmentert næring av små aktører. I tillegg er celluloseindustrien hardt rammet både av finanskrisen og redusert etterspørsel etter papir. For å drive rasjonelt er det derfor et behov for i større grad å se hele verdikjeden i sammenheng. For å lykkes med en trebasert industri i Norge, må man nødvendigvis oppnå lønnsomhet i alle ledd fra skog til ferdigstilt bygg dersom man tenker på bruk av tre i bygg. Ved å samordne og samlokalisere de ulike aktørene som bruker deler av tømmerstokkene som kommer inn, kan man få stordriftsfordeler. Man reduserer også den betydelige transportkostnaden man i dag har ved å frakte deler av trevirket og biprodukter mellom ulike aktører, som sagbruk og celluloseindustrien. Det er denne tankegangen som er lagt til grunn for utviklingen av treklyngen på Follum. Det var tidligere Norske skog som eide området og fabrikkene som ble brukt til produksjon av papir. Man planlegger nå å etablere et anlegg der man skal ta i bruk hele tømmerstokken og de ulike biproduktene, til alt fra celluloseprodukter brukt i legemiddelindustri, tradisjonelle tømmerprodukter, flis, sponplater, bioenergi brukt til fjernvarme, med mer. Utbyggingen er så vidt i gang, men dette er et utviklingsprosjekt som vil gå over mange, mange år. Målet er å etablere tre til fem store bedrifter, med mål om at den første av de store skal være etablert innen fem år, samt at det etableres en rekke mindre bedrifter som bidrar inn i verdikjeden. For å understøtte denne type samordning og klyngetenking, kan det offentlige for det første bistå med å sette ulike aktører med sammenfallende interesser i kontakt med hverandre. Videre kan man, fremfor å støtte enkeltbedrifter, støtte utviklingsprosjekter som involverer deler eller hele verdikjeden. For eksempel kan man støtte utvikling av konsepter for en type bygg som kan repeteres og brukes av flere aktører. For å finne gode løsninger er det videre viktig å kjenne de ulike aktørenes behov. Det å inkludere sluttkunden i klyngetankegangen bør derfor vurderes. Det er for eksempel ofte entreprenørene og håndverkerne som kjenner de praktiske utfordringene ved ulike produkttyper og materialer best. Ved å inkludere også disse, samt arkitekter og rådgivende ingeniører, i arbeidsgrupper for å utvikle gode konsepter, kan dette bidra til at leverandørene av treprodukter utvikler konsepter som faktisk etterspørres. 5.5 Innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser En utfordring i Norge er som nevnt få og små leverandører av trebaserte produkter til byggenæringen. Ved offentlige anbud har disse enkeltaktørene derfor vanskelig for å nå opp i konkurranse med større og mer etablerte firmaer og løsninger. Regelverket for offentlige anskaffelser åpner samtid for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper og leverandør i planleggingsfasen. Her åpnes det for et samspill mellom innkjøper og leverandør for å identifisere nye alternative produkter og løsninger. Regelverket for offentlige anskaffelser er i hovedsak knyttet til gjennomføringsfasen. 39

NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører nå et nasjonalt program for å øke innovasjonen gjennom offentlige anskaffelser. Det vises spesielt til Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge og St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det god innkjøp med tanke på å bruke offentlige anskaffelser for å fremme mer forskning og innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. I programbeskrivelsen heter det: Leverandørutvikling kan forstås som et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons- og konkurranseevne, slik at de er i stand til å dekke oppdragsgiveres fremtidige behov og dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. En slik modell kan være nyttig i utvikling av konsepter for bruk av tre i bygg. Ved å utvikle denne type samarbeid, gjerne på tvers av ulike leverandører i treleverandørbransjen, byggenæringen og offentlige innkjøpere, vil man kunne utvikle fremtidsrettede konsepter som kan gjenbrukes. Et eksempel som er nevnt før er skolebygg. Dette er en type bygg det stadig er behov for i hele landet. Ved å utvikle konsepter som kan gjenbrukes og skaleres i forhold til størrelse, vil man både bidra til å skape et marked, men også redusere kostnadene for de enkelte kommunene ved at de kan dra nytte av industrialiserte konsept og slippe å finne opp hjulet på nytt hver gang en ny skole skal tegnes og prosjekteres. Gitt at man utvikler et konsept som tilgjengeliggjøres for leverandørene på markedet, kan man i prinsippet etablere rammekontrakter der de ulike leverandørene får kontrakter på å levere et gitt konsept som kan skaleres i forhold til behov og også etableres på ulike geografiske lokasjoner. En slik tilnærming til offentlige anskaffelser vil kunne bety betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, gitt at man klarer å opprettholde konkurranse enten mellom flere leverandører av én type material eller konkurranse mellom materialtyper. Ved å skape en slik type volum, vil sannsynligvis også andre aktører i markedet, som betongprodusenter, vurdere om deres kunnskap også kan anvendes på tre, eventuelt om de skal utvide produktspekteret til å inkludere tre. Da vil også konflikten mellom materialer dempes, og man vil få en jevnere innovasjonsgrad materialene i mellom. Oppsummering tiltak fra offentlige aktører Bidra til å skape et marked o Etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk av tre o Bidra i utviklingsarbeid ved å ta den høyere investeringskostnaden før bransjen har fått tilstrekkelig erfaring/ utviklet kostnadseffektive konsepter eller støtte utrednings-/ utviklingsarbeid direkte o Etterspørre repeterbare løsninger, for eksempel konsept for skolebygg og barnehager Miljømål i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes i praksis ved o Å informere om at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere CO2 utslipp på for kommuner/ fylkeskommuner/ statlige aktører o Å stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner o Å gi føringer om bruk av tre/ miljøhensyn i tildelings-/ oppdragsbrev fra bestiller/ bruker av bygg o Å legge større vekt på miljøhensyn ved tildeling av kontrakter, og derigjennom gjøre det lønnsomt for aktørene i byggebransjen å satse på tre Bidra til/ videreføre satsing på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet, ved kursing av aktører i bransjen og ved å øke antall prosjekter og derigjennom aktørenes erfaring med bruk av tre Understøtte opprettelse av klynger og konsepter ved å oppmuntre til samarbeid på tvers av verdikjeden for å avhjelpe situasjonen med en fragmentert bransje med mange små aktører Bidra til innovasjon og konseptutvikling gjennom offentlige anskaffelser slik at også små aktører kan nå opp i konkurransen om offentlige kontrakter 27 http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning/innovasjon/nasjonalt-program-for-leverandorutvikling/ 40

6. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER I dette kapittelet vil vi gi en oppsummering av de funn som er gjort, samt gi anbefalinger til videre arbeid. 6.1 Skog- og trevarebransjen Norge er nettoimportør av trevarer. Dette til tross for at andelen hogstmoden skog stadig stiger. Dersom skogen ikke avvirkes, vil store verdier bokstavlig talt råtne på rot. Av årsaker til lav avvirking pekes det på at prisen på trevirke stadig reduseres om man måler prisen i reelle kroner. I intervju er det påpekt at prisen for trevare påvirkes av det globale markedet, og at man ser en tendens til at denne konvergerer de ulike landene i mellom. Videre er det vist at skog- og trevarebransjen i Norge er fragmentert med mange, små aktører. Det er også et særnorsk fenomen at det er mange små skogeiere. Videre er sagbrukene tradisjonelt plassert nær skogen, mens industribedrifter som bruker tre som råmateriale er lagt ved kysten. Dette medfører store logistikkostnader både med tanke på tid og penger. For å øke lønnsomheten i bransjen, er det nødvendig både å konsolidere de mange små aktørene, samt etablere klynger eller større anlegg der man kan utnytte alle delene av treet på ett sted også biproduktene. Dette vil kunne redusere logistikkostnadene og gi stordriftsfordeler, og dermed øke lønnsomheten. Ved økt lønnsomhet, kan dette også bidra til å øke etterspørselen etter trevirke og dermed stimulere til økt avvirking av hogstmoden skog. Bidrag fra offentlige myndigheter Det offentlige kan bidra ved å gi støtte til etablering av klynger. Videre kan man også sette ulike aktører i kontakt med hverandre, og derigjennom skape grunnlag for samarbeid både horisontalt og vertikalt i verdikjeden fra skog til ferdige produkter, og i dette tilfellet ferdige bygg. Da en av utfordringene til skog- og trevarebransjen er mange, små aktører, kan det være hensiktsmessig å understøtte en konsolidering og etablering av større aktører. 6.2 Beslutningshierarki for materialvalg Både denne og tidligere undersøkelser har vist at bortvalg av tre sjeldent er et bevisst valg. Grunnen er at bransjen generelt, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør til entreprenør, har mest erfaring med betong og stål. For å velge tre, må man derfor først og fremst bli oppmerksomme på at tre er et alternativ. Videre er det vist at dersom man ønsker å bruke tre, er det viktig at man allerede fra starten planlegger bygget med tanke på bruk av tre. Man får aldri et godt trebygg dersom man konverterer et bygg planlagt for andre materialer. Fasemessig i et byggeprosjekt bør man derfor allerede i skisseprosjektet, der man gir grove kalkyler på forventet kostnadsnivå, utrede tre som alternativ enten som det eneste eller som ett av flere. For offentlige utbyggere påpekes det at finansiering og bevilgning av penger til et bygg som regel baserer seg på kalkylene gitt i skisseprosjektet. Det kan derfor være vanskelig å endre de økonomiske rammene for et prosjekt etter skisseprosjektet. Gitt at tre enn så lenge medfører noe høyere investeringskostnader, kan derfor kalkyler for et betong-/ stålbygg gitt i et skisseprosjekt bli en hindring for senere ønske om bruk av tre. I forprosjektet detaljeres beskrivelsen av bygget ytterligere. Som regel benyttes forprosjektet som grunnlag for å hente inn tilbud fra entreprenører, spesielt om man velger totalentreprise. Dersom det ikke gis krav og/ eller føringer om bruk av tre i forprosjektet, viser erfaringer at entreprenører så å si alltid velger stål-/ betong fremfor tre da de har mest erfaring med disse materialene. Av aktører med innvirkning på materialvalg, er byggherre selvfølgelig viktig. Dersom byggherre ønsker å bygge i tre, er det enklere å planlegge et trebygg fra starten, samt hente inn rådgivere med kompetanse på tre. Dersom byggherre ikke har et spesielt ønske om bruk av tre, viser den- 41

ne og tidligere undersøkelser at arkitekt, rådgivende ingeniør og entreprenør alle har sterk innvirkning på materialevalg. For arkitekt er det hovedsakelig estetisk uttrykk, miljøegenskaper og treets formgivingsegenskaper som trekkes frem som viktig for å velge tre. Men dersom byggherre ikke gir føringer om materialvalg, vil det være tilfeldig om arkitekten som velges ønsker å bruke tre eller ikke. Videre er det ofte rådgivende ingeniører som utarbeider skisse- og forprosjekt i samarbeid med byggherre og arkitekt. Det er som nevnt i disse fasene en bør planlegge for bruk av tre dersom man skal få et godt trebygg. De rådgivende ingeniørene har derfor stor påvirkning på materialvalg i disse fasene. Til slutt er det entreprenør som priser og bygger bygget. Erfaring viser at selv om byggherre etterspør trebygg, er det mange tilfeller der entreprenør gir alternative priser på betong-/ stålbygg med store avslag i pris for sistnevnte. For byggherre kan det da være vanskelig å velge en dyrere løsning i tre, til tross for bedre miljøegenskaper, annet estetisk uttrykk og lignende. Offentlige byggherrer eller utbyggere får gjerne oppdrag fra bestiller/ bruker om å etablere et bygg med en gitt funksjon og med gitte kvalitetskrav til bygget. Gitt at kravene er oppfylt, skal bygget etableres til lavest mulig pris. Dersom det stilles minstekrav til miljøhensyn, som stål-/ betongbygg oppfyller, vil det være vanskelig å velge bort en billigere løsning. Bidrag fra offentlige myndigheter For å øke bruken av tre, må offentlige byggherrer og utbyggere gjøres bevisst på at tre er et alternativ. Et eksempel kan være at det stilles krav om å utrede tre som alternativ til plasstøpt betong og betongdekker. I intervjuer er det vist til at dersom man foreslår betongdekker i et bygg, skal man utrede og/ eller begrunne hvorfor man ikke har valgt plasstøpt betong. Slik sett er det allerede etablert et system for å gjøre slike alternativvurderinger. Ved å gjøre slike tidlige vurderinger, vil man også sikre at tre blir vurdert allerede i skisseprosjekt- og forprosjektfasen. For offentlige utbyggere, må tre utredes i skisseprosjektfasen dersom kalkylene fra skisseprosjektet er styrende for finansiering av prosjektet. Dette gjelder spesielt da tre enn så lenge oppgis å ha noe høyere investeringskostnader enn alternative materialer. I sin bestilling, må også utbygger være tydelig på at man ønsker å bygge i tre. Dette kan enten gjøres ved å spesifisere tre som material direkte, eller ved å stille høye miljøkrav der tre favoriseres grunnet sine overlegne miljøegenskaper. 6.3 Hindringer for bruk av tre 6.3.1 Økonomi Det er vist at investeringskostnadene for trebygg ligger noe over andre materialer. Dette begrunnes både med at tre er et ungt material med tanke på bruk i store bygg, det er et underutviklet leverandørmarked i Norge, og de ulike aktørene legger på et risikopåslag grunnet manglende erfaring både i utførelse og med tanke på senere reklamasjoner. Samtidig understrekes det at andelen av kostnadene for totalprosjektet, er liten. Et eksempel gitt fra Nardo skole i Trondheim viste at byggekostnadene økte fra 175 millioner kroner til 185 millioner kroner ved bruk av massivtre. Av de 10 millioner kronene i økte kostnader, skyldtes 6,5 millioner at man bygget under telt. Dette er i seg selv en økt kvalitet, og mange hevder at også andre typer bygg bør bygges under telt for å unngå fuktskader og redusere behovet for uttørking av bygget. Det var altså kun 3,5 millioner kroner, av et prosjekt til opprinnelig 175 millioner kroner, som knyttes til bruk av tre fremfor andre materialer. I Norge har vi til nå i hovedsak bygget prestisje- og foregangsbygg i tre. Disse har i liten grad latt seg repetere, og leverandørene i prosjektene har derfor i liten grad kunnet nyttiggjøre seg av erfaringen fra ett prosjekt i neste prosjekt. For å gjøre tre til et godt alternativ til andre materialer, er det behov for både produktutvikling og økt erfaring. Ved å øke graden av industrialisering, kan man få opp konsepter som er repeterbare. Dette vil gi stordriftsfordeler og bidra til å redusere kostnadene ved å bruke tre. Ved økt erfaring, vil også rådgiverne og entreprenørene bli sikrere 42

på hvordan treet fungere. De vil følgelig bruke kortere tid på nødvendige beregninger, beregningene vil være sikrere og behovet for risikopåslag sammenlignet med andre materialer vil reduseres. Alle disse faktorene vil bidra til å redusere kostnaden ved bruk av tre sammenlignet med andre materialer. Det understrekes, både i denne og tidligere undersøkelser, at man aldri vil lykkes med å etablere tre som et godt alternativ til andre materialer dersom man ikke også kan konkurrere på pris. Samtidig er det særdeles viktig for totaløkonomien at man planlegger for tre fra starten. Om ikke vil trebygget bli mye dyrere enn alternativet. Funn i denne undersøkelsen tyder ikke på at det er store forskjeller i forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) for tre sammenlignet med andre materialer. Men det forutsettes at man bruker tre på en god og riktig måte. For eksempel er det oppgitt i intervju at trefasader bør ha vedlikeholdsintervall på 15 år eller mer for at det skal kunne konkurrere med andre materialer. Samtidig er det også lite erfaring med FDV-kostnader for større trebygg da man ikke har mange av disse som har blitt brukt over lengre perioder. Bidrag fra offentlige myndigheter Aktørene i byggebransjen er avhengig av en jevn etterspørsel av trebygg for å bygge og opprettholde erfaring, samt skape grunnlag for å etablere leverandører av treprodukter. Ved å etterspørre repeterbare løsninger, kan offentlige aktører bidra til å skape dette markedet. Et eksempel som er nevnt, og der tre også egner seg godt, er skoler. Det bygges en rekke skoler som i prinsippet har de samme kravene til funksjon og kvalitet, bare i ulik størrelse. Økt etterspørsel vil stimulere til stordriftsfordeler, øke erfaringen og derigjennom bidra til å redusere prisene på trebygg. Det finnes ikke gode beregningsverktøy for FDV-kostnader i større trebygg. Dette er noe det offentlige bidra til å undersøke videre for å kunne etablere gode kalkyleverktøy og erfaringspriser. 6.3.2 Kvalitet Av forskjeller i kvalitet på bærende konstruksjoner og bygningskropp, er det treets lave egenvekt som trekkes frem. Behovet for fundamentering blir mindre. Dette gjør også tre godt egnet som material for påbygg på eksisterende bygninger. For eksempel kan den lave vekten gjøre at man kan bygge på en eller to ekstra etasjer på et betongbygg. I fortetting av by er dette et godt tiltak. Tre har også vist seg mer bestandig med tanke på jordskjelv enn hva tilfellet er med betong. Med tanke på inneklima, ivaretas kvaliteten i stor grad gjennom forskifter og tekniske krav. Det er disse kravene som er styrende for kvaliteten, og materialvalgene må tilpasses kravene. I praksis blir derfor kvaliteten lik uavhengig av materialvalg. For å holde kvaliteten god, understrekes det at tre må brukes på treets premisser. Dette gjelder for øvrig for alle materialer. Dersom det bygges eller brukes feil, vil kvaliteten forringes. 6.3.3 Miljøvurderinger Treets miljøegenskaper er unike sammenlignet med alle andre materialer, da tre er det eneste som er fornybart. Tre binder CO2 i vekstfasen, mens fremstilling av stål og betong krever mye energi og følgelig CO2-utslipp. Massivtreprodukter importeres i all hovedsak i dag, da det kun er to små norske produsenter av massivtre. Utslipp til transport må derfor tas med i klimagassregnskap. Samtidig påpekes det at betong og stål også i stor grad importeres, og forskjellene materialer i mellom vil da utjevnes. Kortere byggetid for trebygg der man bruker moduler og elementer reduserer også behov for byggestrøm og interntransport til og fra byggeplass, noe som slår positivt ut miljømessig. 43

6.3.4 Materialtilgang Per i dag er det kun to små produsenter av massivtreprodukter i Norge, samt tre større utenlandske aktører som har representanter i Norge. Funn viser at flere massivtreprodusenter tidligere har etablert seg her, men har lagt ned eller gått konkurs grunnet lav lønnsomhet. Av utfordringer trekkes det frem mangel på etterspørsel av repeterbare løsninger. Aktørene oppgir også at de må bruke mye ressurser på innsalg av tre som material, samtidig som de ofte opplever at tre velges bort i siste omgang grunnet usikkerhet og/ eller økonomi. Videre oppgis det at man ofte kommer for sent inn i prosjekter, og derfor må konvertere et bygg beregnet for stål/ betong til tre. Produsentene ender da ofte opp med å gjøre mer prosjekteringsarbeid enn planlagt, ofte uten å få fullt ut kompensert for dette. Bidrag fra offentlige myndigheter Som tidligere nevnt kan økt etterspørsel, samt det å støtte industrialisering av produsentleddet gjennom klyngetankegang avhjelpe de utfordringene som er nevnt her. Se avsnitt 6.1 og 6.3.1. 6.3.5 Tekniske krav Det er ingen lovmessige hindringer for bruk av tre i større bygg. Av tekniske krav, er det brannkrav som tradisjonelt har blitt sett som den største utfordringen. Gjennom en rekke utredninger, har bærende konstruksjoner vist seg å være godt egnet med tanke på brannbestandighet. Grunnen er at treet forkulles på utsiden, men bevarer bæreevnen gitt riktig dimensjonering. Samtidig er ikke tre en preakseptert løsning da det er et brennbart material. I praksis har det derfor vist seg at dette kan være en mental sperre både for byggherre og øvrige aktører i byggeprosjektet. Videre er det strengere dokumentasjonskrav til løsninger som ikke er preaksepterte. Dette medfører både økte kostnader, men også økt tidsbruk. Dette kan bidra til at tre velges bort. Det må også gjøres brannhemmende tiltak, som brannmaling og sprinkling, noe som også må gjøres for bygg i andre materialer. Med tanke på sprinkling, må det nevnes at stadig flere bygg får krav om sprinkling, noe som utjevner forskjellen mellom tre og øvrige materialer. Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje som for andre materialer. Men også her er det viktig å understreke at treet må brukes på treets premisser. 6.3.6 Kompetanse I Norge har vi god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse, men ikke på bruk av tre i større bygg. Hele verdikjeden i byggebransjen har langt større kompetanse på betong/ stål enn på tre i større bygg. Dette begrunnes med utviklingen av oljebransjen og dennes behov for avanserte løsninger i plasstøpt betong. Det er behov for økt kompetanse både knyttet til treets tekniske og estetiske egenskaper, men også til prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet tidlig i prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart enn hva man tradisjonelt er vandt med. I Norge er det gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske krav og tilpasninger. Utfordringen nå er å gjøre disse kjent. Utdanningstilbudet og tilfang av nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom rettet satsing, med en tjuedobling av masteroppgaver som omhandler bruk av tre fra 90-tallet til neste tiår. Samtidig må det understrekes at disse studentene fremdeles utgjør et klart mindretall av totalt antall studenter. Det vil også ta tid før disse studentene er ute i arbeidslivet og kommer i posisjoner der de kan ta og/ eller påvirke beslutninger. Følgelig er det behov for kompetanseoppbygging blant eksisterende aktører. Blant annet Tresenteret har utarbeidet konsepter for seminarer og etterutdanning av arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene i bransjen. Det må samtidig påpekes at kurs og seminarer ikke er nok kunnskapen må også anvendes i praksis gjennom prosjekter. 44

Bidrag fra offentlige myndigheter Det må satses videre på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet og gjennom kursing og etterutdanning av etablerte aktører. Igjen vil økt etterspørsel også bidra til erfaringsoppbygging og anvendelse av kunnskap i praksis. 6.4 Offentlige støttetiltak Foruten nevnte bidrag fra offentlige myndigheter beskrevet i de ovenstående avsnittene, vil vi også trekke frem andre støttetiltak offentlige aktører kan bidra med for å understøtte mer bruk av tre. 6.4.1 Bidra til å skape et marked Dette er allerede beskrevet som et tiltak. Vi vil allikevel poengtere at offentlige aktører i praksis kan bidra ved å etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk av tre. Da tre er et ungt material med tanke på bruk i større bygg, er som vist investeringskostnadene høyere enn tilsvarende materialer. For å oppnå stordriftsfordeler og produktutvikling, må bransjen få økt erfaring. Offentlige aktører kan da bidra ved å ta den høyere investeringskostnaden i de tidlige prosjektene før bransjen har fått tilstrekkelig erfaring og/ eller har utviklet kostnadseffektive konsepter som gjør at investeringskostnadene for trebygg reduseres og utjevnes sammenlignet med andre materialer. Det understrekes at det da er viktig å etterspørre repeterbare løsninger som kan anvendes i mange prosjekter. Videre kan offentlige aktører også støtte utrednings- og utviklingsarbeid direkte. Dette er for eksempel gjort i utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, der utbygger fikk støtte til nødvendige beregninger knyttet til statikk, vind med mer. 6.4.2 Miljømål må omsettes i praksis Miljømål om å redusere CO2 utslipp i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes i praksis. Det er ofte en tendens til at kommuner tenker på redusert bilbruk som beste måte å reduseres CO2-utslipp på. Dette krever omfattende og langsiktige tiltak. Ved å bruke tre i bygg, er dette en enkel måte å oppnå raske miljøgevinster. Dette gjelder både for nybygg, men ikke minst for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse. Det å informere om at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere CO2 utslipp på for kommuner/ fylkeskommuner/ statlige aktører er i denne sammenheng et godt tiltak. Videre kan offentlige myndigheter stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner. En mer positiv vikling kan være å gi økte muligheter dersom man bruker tre/ miljøvennlige løsninger. Dette er blant annet gjort for verdens høyeste trehus, se avsnitt 5.2, der utnyttelsesgraden på tomten ble økt dersom man bygget i tre. For at offentlige utbyggere skal kunne vektlegge miljøhensyn, og derigjennom bruk av tre, i større grad, må dette også presiseres i tildelings- eller oppdragsbrev fra bestiller/ bruker av bygget. Om det kun stilles minstekrav som flere typer materialer oppfyller, vil pris være avgjørende for materialvalget. Det å legge større vekt på miljøhensyn i tildeling av kontrakter vil også være et intensiv for bransjen til å utvikle løsninger i tre og gjøre det lønnsomt for disse å satse på tre. 6.4.3 Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy Også kompetanseheving er tidligere nevnt som tiltak det offentlige bør bidra med. Dette gjelder både gjennom utdanningssystemet, men også kursing og etterutdanning av eksisterende aktører. I tillegg er det også behov for generell informasjon om tre som et alternativt material i større bygg. Som nevnt har man tradisjonelt i Norge god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse. Aktørene i dette markedet kjenner derfor godt treets egenskaper. Ved å heve kompetansen til aktørene i dette segmentet, slik at de for eksempel kan bygge i fire-fem etasjer fremfor bare tre etasjer, kan dette være en ressurseffektiv måte å utnytte disse aktørenes kompetanse på treets egenskaper også i større bygg. 45

Videre kan det offentlige bidra ved å gi støtte til utredninger for å finne gode løsninger og konsepter for bruk av tre. Det er da viktig at disse konseptene tilgjengeliggjøres for alle i bransjen slik at kunnskapen spres i størst mulig grad. Funn i denne undersøkelsen viser også at det er behov for å utvikle beregnings- og kalkyleverktøy. I dag har aktørene gode verktøy for betong og stål, og beregninger og dokumentasjon er derfor langt enklere å gjennomføre enn tilsvarende for tre. Et eksempel som er gitt er at foreliggende beregningsverktøy for temperatursvingninger i bygg har mangler med tanke på å ta opp i seg treets termiske egenskaper. Det er også store mangler i kunnskap om FDV-kostnader. Det å utvikle gode kalkyleverktøy og erfaringstall for tre også med tanke på FDV, vil være viktig for å kunne synliggjøre eventuelle forskjeller i livssykluskostnadene for bygg av tre versus bygg i andre materialer. Det er også behov for å utvikle standarder for treprodukter. Det pågår arbeid med dette både på europeisk og nasjonalt nivå, der Treteknisk institutt bidrar i dette arbeidet. I standardiseringsarbeidet bør det vektlegges å utvikle standarder som kan brukes på tvers av produsenter for å unngå at ulike produsenter utvikler ulike konsepter som ikke kan kombineres. 6.4.4 Bidra til innovasjon gjennom offentlige anskaffelser Som vist, er det i Norge mange små og fragmenterte aktører i trebransjen. Regelverket for offentlige anskaffelser åpner samtid for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper og leverandør i planleggingsfasen. Her åpnes det for et samspill mellom innkjøper og leverandør for å identifisere nye alternative produkter og løsninger. Gjennom denne type prosess kan man bidra til at også mindre aktører, enten alene eller i samarbeid med andre, kan nå opp i konkurranse om offentlige kontrakter. 46