Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen



Like dokumenter
Skadeforebyggende forums årsberetning for 2002

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2001

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebygging er klok politikk

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Sammen for tryggere samfunn

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan?

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2003

Årsmøte i Skadeforebyggende Forum, onsdag 25. april 2012

Eva Jakobson Vaagland

STYRKE DET SVAKESTE LEDD DET ER VÅRT YRKE OG PÅ FORHÅND. Skadeforebyggende forum Å VÆRE LITT REDD. 25 års innsats for et sikrere Norge!

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

Innvandrere og ulykker

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet.

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hjernerådet og Hjernens år satser på hjernen!

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjekt. Finnsnes 2.febr 2016; «Sikker Senior Midt-Troms»

Skadediagnoser som verktøy for å overvåke skadebildet Eksempel: Vestfolds befolkning

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

Oslo universitetssykehus HF

Regional konferanse i Tromsø september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november Folkehelse

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 30. mai 2016

Skadeforebyggende forum

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

ÅRSMØTE 23. APRIL 2015

Helsevesenbasert skaderegistrering som verktøy for å forebygge trafikkulykker

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Skadeforebyggende forums årsberetning for 2004

Et aldersvennlig Norge Et ansvar på tvers

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

3 K-ar for eit tryggare samfunn: Kunnskap koordinering klokskap. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Årsmelding Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Forebygging av skader og ulykker

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

En «Sunnhordlandsdiagonal» som knytter E134 til den nye E39. Det lanseres som en løsning på striden om hvilken vei bergenserne skal kjøre østover.

Sandnes Frivilligsentral 2013

FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning

ÅRSMØTE 3. APRIL 2014

Øvre Sem

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Frivillighetskommunen Drammen FRI VILLIG og HET

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 20. januar 2016

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Legens rolle i ulykkesforebygging, sentral eller marginal?

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Hedmark fylkes eldreråd

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Frivillighetskommunen Drammen

Eldrerådet 18. februar 2013

Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar

M Å A L T S E S V A R T U T?

Generell presentasjon Steder å søke midler. Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund

Transkript:

SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11. 12. oktober 2010

JUBILEUMSSKRIFTETs INNHOLD

STARTEN: Fra Forsikringens Dag 1984, Klækkenkonferanse 1984 til realitet! Adm. dir. Gunnar Brask lanserte ideen i sitt foredrag på Forsikringens Dag 1984 støttet av dir. Ellevset i Trygg Trafikk. En bred konferanse på Klækken Hotell 1984 skisserte oppgaver og utforming 35 institusjoner deltok Skadeforebyggende Kontor i Norges Forsikringsforbund realiserte ideen

SFs ARBEIDSUTVALG 1985 Programutvalget 84 går over til Arbeidsutvalg 85 Sammensetningen av Arbeidsutvalget i Skadeforebyggende forum 1985: Ole S. Gilbo, direktør Storebrand-Norden (formann) Leif Agnar Ellevset, direktør Trygg Trafikk Odd Grann, generalsekretær Norges Røde Kors Jan Erik Thoresen, direktør Norsk Brannvern Forening Bjørn Brekke, informasjonssjef Opplysningskontoret for forsikring Andreas Pihl, avdelingssjef Skadeforebyggende kontor, Norges Forsikringsforbund Sonja Stenmarck, Opplysningssjef Nasjonalforeningen for folkehelsen (NY) Ingfrid Løken, Skadeforebyggende kontor, var Aus sekretær

HANDLINGSPLAN 1988

HANDLINGSPLANEN 1988 Utredningsgruppa: Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen (leder), Terje Assum, TØI, Jan Hovden, SINTEF, Sverre Røed Larsen, Statens forurensningstilsyn, Johan Lund, Statens institutt for folkehelse, Niels Øistein Rimstad, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund (sekretær). Hovedtemaer: Modernisering av sikkerhetsforvaltningen Lovgivning, kontroll og sanksjoner Ulykkesstatistikk og informasjonssystemer Samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet Næringslivets ulykkesforebyggende funksjon Massemedienes og politikernes ansvar Ulykkes- og sikkerhetsforskning Utdanning til forebyggende virksomhet De frivillige organisasjonene Økt nordisk og internasjonalt samarbeid

Handlingsplanen: 34 forslag mange 20 år for tidlig! Mange forslag 10 innsatsområder: Noen eks.: Etablere et permanent sykehusbasert ulykkesregister Aktiv bruk av internkontroll i næringslivet FN-initiativ for internasjonalt meldesystem for forbudte stoffer og produkter HMS-undervisning på universitetsnivå

Ett av SFs viktigste mål har hele tiden vært å få oversikt over skadebildet og hva skadene koster 1991 24 milliarder 1991

Registrering - skadebilde Synapsrapporten (1991) gjennomgikk situasjonen: Avdekket av skaderegistrering i Norge er fragmentert. Flere registre hadde og har store mørketall. Forslo en rutineregistrering av skadedata ved norske sykehus og legevakter med personnummer for å kunne kople til data fra andre registre, som folkeregister, etc. Skadeforebyggende forum har hele tiden arbeidet med påvirkning og forslag for å få til denne registreringsmåten Norsk pasientregister har begynt en slik skaderegistrering fra 2009. Første rapport foreligger i dag! Alle sykehus forventes å registrere hele 2011

NPR-skadedata 1. rapport 2010

Å fremstille skadebildet var hele tiden en viktig oppgave

Dødelighet av skader pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1951-2000, totalt og fordelt på ulykker, selvmord og vold

Ulykkesdødsfall pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1985-2008, totalt og fordelt på ulykkestyper etter ICD kap. 20

Ulykkesdødsfall pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1985-2008, totalt og fordelt på hovedtyper etter sted og aktivitet

Ulykkesdødelighet i aldersgrupper av bosatt befolkning i Norge, relative tall i forhold til dødeligheten 1981-85 (100 %)

Ulykkesskadenes epidemiologi 1990-97, ulykkesdødelighet 1985-2008 (1992=100 %)

Skadeforebyggende forum og barnesikkerhet Men først den lange historien

Skadeforebyggende forum og barnesikkerhet

Ulykkesdødelighet pr. 100 000 av barn 0-14 år i bosatt befolkning i Norge 1985-2008, gjennomsnitt i fem års perioder SFs barnesikkerhetsarb

Ulykkesdødelighet pr. 100 000 av barn i Norge og i Sverige 1951-2008, gjennomsnitt av fem års perioder 35 30 Barnesikkerhetskomite starter 25 20 15 10 Sverige Norge Barnesikkerhetskomite starter 5 0 51-55 56-60 61-65 66-70 71-75 76-80 81-85 86-90 91-95 96-00 01-05 06-08

Skadeforebyggende forum og eldresikkerhet Her er Skadeforebyggende forums historie ikke så lang

Eldresikkerhetsaktiviteter i Norge 1988-91 Aksjon mot hjemmeulykker, særlig barn og eldre, hele landet, finansiert av fire departementer, drevet fra Norsk brannvernforening

Olga hold deg på beina Nasjonalt eldresikkerhetsprosjekt rettet inn mot teknisk etat og hjemmehjelpere i kommunene, finansiert av Sosial og helsedepartementet Drevet fra Fylkeslegen i Rogaland (Geir Sverre Braut) 1991-94

SF setter eldresikkerhet på dagsorden fra 2000

Ulykkesdødelighet pr. 100 000 i aldersgruppene 65-79 og 80+ av bosatt befolkning i Norge 1971-2008 Aksjon mot hjemmeulykker Olga hold deg på beina

Fra spissinnsatser til møteplass og koordinering

SFs styrings- og arbeidsorganer 2010

SFs Visjon og Virksomhetsidé i 2010

Skadeforebyggende forum som politisk aktør, lobbyist provokatør? Ett av SFs viktigste mål har hele tiden vært å stimulere til samarbeid og motivere til innsats Her er Skadeforebyggende forums historie ganske lang

Eksempler på politiske/motiverende aksjoner fra Skadeforebyggende forum Et skadeforebyggende råd i Norge, SF startet med et omfattende påvirkingsarbeid i 1989, har hele tiden holdt saken varm.

Analysere politiske partiers programmer og søke å påvirke dem

Flere eksempler Få staten inn igjen i finansieringen av SF i 1997, etter at staten hadde trukket seg ut Eldresikkerhetsprosjektet Trygge eldre, startet med en plan for en nasjonal aksjon 2002-06 (SF-rapport 1/01 redaktører: Aursand og Lund)

Vi har ofte vist figuren fra Stovner bydel Lårhalsbrudd pr. 1000 innb. over 66 år i Oslo og Stovner Steihaug S, Nafstad P, Vikse R, Beier RM, Tangen T. Forebygging av lårhalsbrudd i Oslo. Tidskr Nor Lægerforen. 1998;118:37-9 35 30 25 20 15 10 5 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Stovner bydel Oslo I Stovner bydel ble lårhalsbrudd halvert på 4-5 år. Investering på 1 krone ga en avkastning på 100 kroner.

Vi har søkt midler til Trygge eldre av: Sosial- og helsedepartementet 2001, søkte om 3 millioner: de hadde ingen midler til oss Helse og rehabilitering 2001, 04, 05, 06, søkte om 3 millioner første året, deretter 3-500 000: ingen midler Stiftelsen UNI 2002: de hadde ingen midler til oss Sosial- og helsedirektoratet 2004, 05: vi har fått 3-400 000 kroner, 2007, 08: 250 000 (men oftest helt på slutten av året vanskelig med planlegging) Forsikringsselskapene Gjensidige og Terra 2003 og 2005-08: vi har fått 75 000 og 150 000 kroner Stortingets sosialkomite 2004: Ingen uttelling Statssekretær Aspaker i HOD: Ingen direkte uttelling Stortingets finanskomiteen 2007: Ingen uttelling 38

Andre politiske tiltak (motivere til/foreslå tiltak) 20 års jubileumskonferansen foreslo å samarbeide med offerorganisasjoner, vi kom i kontakt med Jan Harsem som var involvert i Scandinavian Star - støttegruppen Han ble engasert av SF og drev vår lobbyvirksomhet i 2006-8. Denne virksomheten bidro (sannsynligvis avgjørende) til at vi fikk til samarbeidsavtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Helse- og omsorgsdepartementet om grunnfinansiering for 2009-2013!

DETTE RAKK VI IKKE Å SI NOE SÆRLIG OM. Trygge lokalsamfunn og resertifisering

SFs BASIS: MEDLEMMENE!

SFs mange prosjekter! EKS.!

SFs internasjonale rolle SF har opp gjennom årene hatt et tett samarbeid med ECOSA, nå EuroSafe, om bl.a. barne- og eldresikkerhetsprosjekter, skaderegistrering osv. Også nordisk samarbeid har vært viktig

PRISER: 1994-2010 Barnesikkerhetspris 1994-99: 8 prisvinnere Sikkerhetspris 2002 05: 6 prisvinnere 1 ærespris 1 hederlig omtale NY PRISUTDELING: 2010!

I dag og i morgen hva med de neste 10 15 20-25 år!?

Mange retninger flere veier! Hvilke visjoner og ideer har Kari Aursand (styreleder) og Eva J. Vaagland, daglig leder for SFs videre utvikling og arbeid?

25 spennende og aktive år feires nå med rette! Utfordringene videre blir å følge opp de tidligere aktivitetene, forankre Skadeforebyggende forum som det unike møtested det er, fremme samarbeid mellom sektorer og nivåer og være en klok og klar vakthund!

To seniorer ønsker lykke til med de neste 25 år!