teater uten grenser théâtre sans frontières teatro sem fronteiras n r. 1 / 2 0 0 8 N o r s k t e a t e r r å d

teater uten grenser théâtre sans frontières teatro sem fronteiras n r. 1 / 2 0 0 8 N o r s k t e a t e r r å d

Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: AOF Norge, Forsvarets Personelltjenester, Hålogaland Amatørteaterselskap, JUVENTE, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H Norge, Norske Teaterverksteder, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Organisasjonen har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Oslo teaterråd, Aust-Agder teaterråd, Hedmark Teaterlag, Nord-Trøndelag Teatersamlag, Oppland Amatørteaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus (Vest- Agder) og Vestfold teaterråd Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonskonsulent: Yousef Abu Afifi informasjon@teater.no Manuskonsulent: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Barne-/og ungdomskonsulent: Rune Lundby prosjekt@teater.no Styret: Leder: Steinar Arnesen (AOF) Nestleder: Marianne Hovda Gausvik (NU) Serine Nygaard (Ravn) Birgit Kristensen (HATS) Einar Feldman (NATF) (Vara) Steinar Thorsen (VT) Sceneliv nr. 1/2008 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb. 1129 Sentrum 0104 OSLO Er det bare åndssnobber i Kulturdepartementet? Styret i Norsk Teaterråd ferdigbehandler i disse dager fordelingen av statstøtten til våre medlemsorganisasjoner. Dette gjøres ved at medlemmene rapporterer aktiviteten i forhold til vedtatte kriterier som antall deltagere, lengde på produksjon, kurs osv. Sammen med rapporteringen fra Frifond-teater gir dette oss en meget god dokumentasjon på både den organiserte og den uorganiserte teateraktiviteten i Norge. Hos oss er det ingen røde tall. Aktiviteten holder seg godt og vi ser at skolerevyer er i sterk frammarsj og det er viktig. Dette har med rekruttering å gjøre. Mange skuespillere startet sin løpebane på skolerevyer. Vi ser også at kvaliteten øker. Det bedrives kontinuerlig kompetanseheving i frigrupper og amatørteaterlag. Det leies inn instruktører, koreografer, musikere, teknikere med mer. Dette skaper mange arbeidsplasser rundt om i landet. Det at den lokale aktiviteten skaper tilhørighet er også samfunnsøkonomisk og helsefremmende. Det viktigste er vel at for veldig mange er det lokale amatørteater det eneste teatertilbudet de har. Alle vet at det er slik, kulturavdelinger i kommunene, politikerne og ikke minst Kulturdepartementet. Det er da det er merkelig at departementet legger frem en scenekunstmelding hvor det ikke-profesjonelle teateret er utelatt. Vi som står for rekruttering, bredde og tilbud er knapt nevnt. Det kan nesten virke som om Kulturdepartementet har en elitistisk holdning til kultur. Dette kan vi ikke leve med. Vi vil gjennom deputasjoner og kontakt med politikere kreve at de ikke kan ignorere det folkelige kulturuttrykk. Dette er selvsagt ikke noe nytt. I Ibsenåret søkte vi om150.000 kroner til markeringen. Vi fikk avslag på dette, men det ble brukt 12 millioner til å sette opp Peer Gynt i Egypt. Kulturdepartementet må holde opp med åndssnobberiet og se at de er i utakt med teaternorge. Norsk Teaterråd driver Norges eneste dramabibliotek, det nettbaserte Dramas. I tillegg til å være det eneste helhetlige tilbudet til teatergrupper og skoleverket innenfor dramatikk sørger vi også for at ingen går i rettighetsfella, men sørger for at alt skjer i lovlige former. Tlf. +47 24 14 11 00 Faks +47 24 14 11 01 norsk.teaterrad@teater.no http://www.teater.no Redaksjon: Yousef Abu Afifi Frist stoff neste nr: 2. mai Forsidebilde: Teater uten grenser Foto: Yousef Abu Afifi Vi har de siste årene søkt om, ja nærmest småpenger, for at vi skal klare å holde denne tjenesten gående. Vi har fortalt både stortinget og flere departementer om at det ikke lar seg gjøre å drive veldig mye lenger uten at det bevilges noen utviklingsmidler. Igjen kan det se ut som om byråkratiet i departementet ikke evner å forstå hverdagen til de mange hundre kulturarbeiderne som her får det de trenger for å ikke gjøre noe ulovlig. Steinar Arnesen Styreleder 2

Jens Halvdan Mosli 1944 2008 Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Jens Halvdan Moslis bortgang. Jens Halvdan var i veldig mange år en sentral skikkelse i det norske amatørteatermiljøet. Jens Halvdan var en raus, redelig og real person. Han behersket både det å være et organisasjonsmenneske og det å være et utøvende. Han var det som heter et musisk menneske. Han gav av seg selv og delte med andre. I begynnelsen av 90-tallet var Jens Halvdan styreleder i HATS og ble i 1994 styreleder i Norsk Amatørteaterråd, en posisjon han hadde i seks år. Som nyvalgt leder i NAT gjorde han en formidabel oppgave i å gjenreise organisasjonen organisatorisk, administrativt og økonomisk. Han evnet med sin rause, men faste stil å bygge broer over store motsetninger. Jens Halvdan har satt varige spor etter seg. Hans arbeid for opprettelse av Frifondordningen og ikke minst opprettelsen av Dramas. Han satt like lenge i styret i Nordisk Amatørteaterråd. I 1999 ble han med i det første styret i NEATA - North European Amateur Theatre Alliance. Han ble samme år valgt til å representere nordeuropa i IATA - International Amateur Theatre Association. Jens Halvdan var i mange år også en sentral drivkraft i sitt lokale teatermiljø. Han var stolt av hjemplassen sin og mange av oss nøt godt av hans gjestfrihet. Familien betydde alt for ham og han fortalte ofte stolt om barnas alle gjøremål. Med Jens Halvdan Moslis bortgang har veldig mange mennesker, både i Norge og ute i verden, mistet en god venn og samarbeidspartner. Vi sender våre varme tanker til hans samboer Torunn og hans barn. Etter å ha vært tilstede i begravelsen sender jeg også de varmeste tanker til lokalbefolkningen i Malangen som har mistet en av grunnsteinene i bygda. Vi lyser fred over Jens Halvdan Moslis minne. Steinar Arnesen Styreleder 3

Frifond teater 2007 Året i tall For tilskuddsåret 2007 hadde Frifond teater totalt kroner 7.475.715 til fordeling. I tillegg mottok vi kroner 1.000.000 fra Frifond barn og unge som en ekstratildeling. Vi fordelte derfor tilsammen kroner 8.475.715 til teater, dans og laivgrupper i hele landet. Antall søknader holdt seg rimelig stabilt fra 2006 til 2007, men vi fordi vi gikk tom for penger måtte vi dessverre gi avslag til en god del grupper mot slutten av året. Om Frifond teater ikke hadde mottatt ekstrabevilgningen fra Frifond barn og unge, ville mange flere søkere ha fått avslag. Vi må derfor rette en takk til styret i LNU som innvilget overføringen av midler til teater, og således sikret fortsatt høy aktivitet i de lokale teater/ dans/laivgruppene. Til sammen fikk vi inn 580 søknader, mot 573 i 2006. Av disse fikk 403 søknader innvilget støtte, mot 396 i 2006. Det er derfor store likheter mellom disse to tildelingsårene. Til sammenlikning har vi i 2008 opplevd en meget stor økning i antall søknader, og om økningen fortsetter ligger vi an til et rekordår. Vi håper at dette er fruktene av hardt og målrettet arbeid for å gjøre ordningen velkjent overalt! Vårt mål er å rette spesielt fokus på fylker med lav søkermasse, og vi ser nå at dette virker. Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms er alle fylker med stor økning i antall søknader. Det er da gledelig at det nettopp er noen av disse fylkene vi har jobbet mye opp mot for å gjøre ordningen kjent. Hvis vi sammenlikner tallene for disse fylkene under ett for årene 2006-2007. 2006 854.530 2007 1.445.500 De andre fylkene har mindre endringer i søknadsmasse, men vi velger likevel å rette oppmerksomheten også mot disse. Det er viktig for Norsk teaterråd at aktiviteten i alle fylker opprettholdes, og at det også i teateraktive fylker kan stimuleres til nyetableringer og selvsagt til fortsatt godt samarbeid med de eksisterende gruppene. Ut på tur 2007 var et aktivt år for Frifond teater på andre områder også.. Vi var mye ute på farten for å besøke teatergrupper som har fått støtte, på kontrollbesøk og ikke minst for å bli mer synlige på steder vi normalt ikke har så stor dekning. På slutten av året reiste vi til mange steder fra Troms i nord til Aust-Agder i sør. November og desember ble hektiske måneder, og vi tilbrakte mange timer på ulike teatre og fikk nok en gang beviset for hvorfor Frifond teater er så viktig. Vi har sett alt, fra store forestillinger med 300 deltakende barn/unge i Tromsø (Kulta), til små intime forestillinger - alle med like stor spilleglede. Det er imponerende å se hva gruppene får til med de få økonomiske ressursene de disponerer. Vår målsetting for 2008 er fortsatt å reise ut, se teater, snakke med gruppene og gjøre ordningen enda bedre kjent. Vi møter alltid på personer som aldri har hørt om Frifond teater, det skal vi gjøre noe med. Bruk derfor ordningen aktivt når din gruppe skal holde kurs eller sette opp en forestilling, og ikke minst fortell om ordningen til andre. Arbeidet med å snakke Frifond teaters sak fortsetter inn i 2008. Agder-fylkene, Trøndelagsfylkene og Telemark står for tur inn i det nye året! Vi ber gruppene om aktivt å bruke våre hjemmesider: www.frifond.no www.teater.no Rune Lundby Barne- og ungdomskonsulent Teater Pimpernell Foto: Rune Lundby 4 4

KULTA Foto: Gøran Mikkelsen Mer teater i UKM - ungdommens kulturmønstring Norsk teaterråd har i en årrekke hatt som mål å øke antall teaterbidrag i UKMsammenheng (jfr arbeidsprogrammet). Vi har i den anledning nå inngått et samarbeid med UKM Norge for å styrke teaterets posisjon i de lokale, regionale og den nasjonale mønstringen. Det er nå 10 år siden sist det ble satt fokus på dette, og vi vil i sammen med UKM nå jobbe frem mot UKM 2009, og håper vi da ser en oppblomstring av teaterbidrag. Frifond teater har tildelt noe midler til bidrag i inneværende års mønstringer, og vil fortsette med dette frem til neste års nasjonale mønstring. Håpet er at disse midlene kan stimulere til økt deltakelse for teater som uttrykk. I 2007 var det i overkant av 100 teaterinnslag av total 23 000 bidrag under UKM. Med andre ord har vi en lang vei å gå. I første omgang vil fokuset på samarbeid være: Involvere teatermennesker i UKM lokalt og regionalt Utarbeide egen brosjyre om UKM og teater Utarbeide informasjonsstrategi Jobbe for etablering av egen teaterscene under landsmønstringen 2009 Mer informasjon om UKM og teater kan fåes hos Norsk teaterråd eller UKM Norge: www.ukm.no. Informasjon vil også legges ut på våre hjemmesider: www.teater.no 5 5

Nytt fra DRAMAS Som tidligere år bringer vi lista over de 10 mest spilte stykkene i 2007. Det er en klar overvekt av norske barneteaterstykker, som tidligere år. Først på 5. plass finner vi et utenlandsk stykke: Annie I 2007 er det totalt klarert 321 spilletillatelser for 177 forskjellige verker med til sammen 1.355 forestillinger. Ti på topp 2007 - klarerte kontrakter 1 Reisen til Julestjernen Sverre Brandt/Johan Halvorsen/ Per Chr. Revholt 2 Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen Thorbjørn Egner/Christian Hartmann 3 Jungelboken Arne Lindtner Næss/Svein Gundersen 4 Folk og røvere i Kardemomme by Thorbjørn Egner/Bjarne Amdahl 5 Annie Thomas Meehan/Martin Charnin/Charles Strouse 6 Grease Jim Jacobs/Warren Casey 7 Bør Børson jr. Johan Falkberget/ Harald Tusberg/Egil Monn-Iversen 8 Hair Gerome Ragni/James Rado Galt MacDermot 9 Fjøsnisser i juleknipe Espen Rolstad 10 Lilleskogen Jesper Halle NM i teatersport 2008. Med våren kommer også våre årlige regionsuttak til NM i teatersport. Vi presenterer her listen over regionsuttakene. Ta kontakt direkte med regionene om din gruppe ønsker å delta på årets NM. Vi kan love at det blir en opplevelse dere ikke vil glemme. Årets NM går av stabelen under Teaterdagene på Lillehammer 19.-21. September. Det er 10. gangen NM arrangeres i dette formatet. Årets vinnere vil i likhet med fjoråret motta et studiestipend fra Norsk teaterråd. Regionsuttak: Midt-Norge (Sør- og Nord Trøndelag, Møre og Romsdal) 4.-5. april på Teaterhuset Avant Garden, Trondheim Kontakt: Improoperatørene ved Torill N Jordhøy: 2rillnj@gmail.com Nord-Norge (Nordland, Troms, Finmark) 18.-19. april på Redrum i Hammerfest Kontakt: HATS ved Elin Danielsen: sekretar@hats.no Sør-Norge (Vestfold, Telemark, Aust-Vest-Agder) 19. april på Sande i Vestfold Kontakt: Vestfold teaterråd ved Ole J Thorkildsen: post@vestfoldteaterrad.no Østlandet (Oslo, Akershus og Østfold) 4.mai på Teaterbåten Innvik i Oslo Kontakt: Mari Mehus: mmehus@gmail.com Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) 24.-25. mai på Maritim Hotel, Stavanger Kontakt: Rogaland amatørteaterråd ved Trine A Førre: tilla18@online.no Innlandet (Oppland, Buskerud, Hedmark) 14. juni på Modum kulturhus, Modum Kontakt: Modum revy og teaterlag ved Einar Feldmann: revylag@online.no 6

Kulturhus også hus for amatørkulturen? Norsk teaterråd har i flere år vært engasjert amatørteatergruppenes øvingsvilkår lokalt. Utviklingsgruppen for kulturbygg har vært en sentral samarbeidspartner. Nå er det inngått dialog og samarbeid med Barneombudet for å sette fokus på de mange farlige scenene hvor barn og unge øver og setter opp teaterstykker. Utviklingsgruppen for kulturbygg er en samarbeidsgruppe som ble etablert i forbindelse med forrige regjerings arbeid med Kulturmeldingen. Flere organisasjoner står bak gruppen; Norsk musikkråd, Norsk kulturforum, Norsk teaterråd, Norsk kulturhusnettverk og organisasjonseide bygg i Noregs Ungdomslag, Folkets hus landsforbund og Norges Velforbund. Målet for gruppen har vært å samle alle tilskudd til kulturbyggene i en pott. Staten må ta et økonomisk ansvar, det holder ikke mål å skyve ansvaret over på organisasjonene og kommunene. Det har også vært et mål å få etablert en nasjonal referansegruppe. Det er et krevende og utfordrende arbeid å jobbe for disse tre målene. Hvis vi sammenligner kulturen med satsningen på idrettsbygg er lesingen deprimerende. Idrettsanleggene i kommunene har 596 millioner, anleggspolitisk program (gjennom idrettsforbundet) har 59 millioner og anlegg for friluftsliv 8,5 millioner, ÅRLIG! De statlige tilskuddene til lokale og regionale kulturbygg ble innført i 1987. Frem til 1994 utviklet ordningen seg til 66,5 millioner, som var toppåret. Frem til nå har det gått nedover, nedover og nedover. Statlige tilskudd til idrettsbygg har økt i perioden kulturbyggene har fått reduserte tilskudd. Å arbeide for kulturhus er en viktig jobb for det lokale kulturlivet. Kulturlivet og kulturkompetansen er i rask endring. Lokalsamfunnet og det lokale næringslivet kommer med stadig nye utfordringer. Stadig nye kulturuttrykk på tvers av genre, tid, rom og etniske skiller vokser frem. I tillegg er det en stadig profesjonalisering av det lokale kulturlivet. Dette krever gode hus! Kulturhusene er viktige arenaer for kommunens innbyggere og for morgendagens stjerner. Kulturhusene er og skal være en møteplass, en yngleplass for nye ideer, et sted barn og ungdom kan utøve kunst og kultur og et billig lavterskeltilbud. Kulturhusene skal være en sosial, faglig og kulturell møteplass. Vi ropte HURRA! Når regjeringens la frem kulturløftet i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen slo fast Satsing på lokale kulturbygg og en ny kulturbåt. Det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. De statlige tilskuddene til dette bygger hovedsaklig på spillemidler. Regjeringen har foreslått at disse tippemidlene også skal finansiere nasjonale bygg. Det er vi i mot. Vi mener dette svekker intensjonen med ordningen, og at pengene vil gå til å finansiere tiltak som til nå har vært bevilget over statsbudsjett. Vi vil i stedet satse på en ordning som gjør at prosjektstøtten kan bli på samme nivå som til idrettsbygg. Vi er også positive til prosjektet om å etablere en kulturbåt for hele kysten, fra Halden til Kirkenes. Dette vil bidra til økt kulturformidling. Dessverre skjedde det ingenting! Det er jo egentlig ganske pussig, fordi alle er jo enig i at satsing på kulturhusene er viktig. Så da er det vel bare for kulturministeren å ta grep og gjøre det? Sammen med Barneombudet ønsker Norsk teaterråd å rette søkelyset mot barn- og unges øvingsog fremføringslokaler. Kvaliteten på disse lokalene er svært varierende. Noen steder i landet kan ungdommen boltre seg i splitternye lokaler, mens andre steder risikerer de å falle gjennom scenegulvet eller få lysriggen i hodet. For teaterrådet er det viktig å rette søkelyset mot sikkerheten til øvings- og fremføringslokalene. Vi har startet et kartleggingsarbeid for å få en oversikt over tilstanden til lokalene. Målet med arbeidet er å få utarbeidet en veileder eller forskrift, slik at myndighetene gjennom dette tar ansvaret for byggenes sikkerhet. Noen steder i landet kan skilte med flotte nye kulturhus, med tipp-topp utstyr og fasiliteter. Flere av disse kulturhusene er så dyre å leie at amatørkulturen ikke har råd til å benytte seg av de nye kulturhusene. Dette er også en sak teaterrådet arbeider med. For å få resultater er det helt nødvendig at kulturkreftene står sammen organisasjonene, kulturskolene, kommunene og alle andre som er opptatt av lokalt kulturliv må samle sine kulturkrefter og jobbe for tipptopp og billige kulturhus. Det hjelper ikke det lokale kulturlivet med flaggskip hvis gruppene ikke har råd til å bruke dem. Christin Sund Generalsekretær Scenliv 7-8/2007 7

Grip kulturloven og bruk den! Styreleder i Norsk musikkråd, Terje Adde, som også er kultursjef i Namsos kommune, holdt under Norsk kulturforums konferanse i januar et flammende innlegg for kulturen. Norsk teaterråd, ved generalsekretær Christin sund har utfordret Adde til å si noe mer om viktige områder hvor Norsk musikkråd og Norsk teaterråd kan arbeide sammen om. En av de temaene hvor musikkrådet og teaterrådet kan arbeide sammen er kulturelle begrunnelsen er kulturloven og frivillighetspolitikken. Det har vært debatt om å innføre en kulturlov i Norge, og det har vært reaksjoner på loven og den åpne formen loven fikk. - Jeg vil umiddelbart slå fast at jeg har vært for en kulturlov i mange år, jeg er glad for at vi har fått en kulturlov, og ser allerede i mitt daglige virke resultater av at vi har fått en kulturlov. Jeg er stolt av arbeidet organisasjonene gjorde i forkant av loven, og av å ha fått et arbeidsredskap som kan brukes nasjonalt, regionalt og lokalt. Hva er bakgrunnen for loven? - I forbindelse med Stortingets behandling av Kulturmeldingen i 2004, la Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti frem forslaget om et kulturløft i Norge. Partiene satte et klart, kvantitativt mål for opptrapping av investeringer i kultur: 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i løpet av 10 år. Kulturløftet ble således en viktig del av regjeringens politiske plattform, Soria Moria-erklæringen. Der slås det fast at kultur skal være et tungt sektorgjennomgripende område. Det skal være like forpliktende å satse på kultur som det er å satse på andre områder. Det er historisk at kulturen har fått en slik plass på den politiske dagsorden. Vil kulturloven få noen betydning for kulturen da? Er det ikke slik at når kommune budsjettene vedtas kommer kulturen til kort? - Jeg er ikke helt trygg på at politikere som ensidig soler seg i glansen fra røde kinn, glitrende øyne og glade barneansikter observert i livgivende og dannende aktivitet, at alle byråkrater og kalkulatormennesker som er opplært og utdannet til å tro at penger er det eneste som skaper verdier, husker det når rådmannsgruppen er innlåst på snaufjellet for å regne på kommende budsjetter, og partigruppen i det planlagte, men ofte dårlig forberedte gruppemøtet spriker i alle himmelretninger med ulike hjertesaker og hilsener hjem. Adde mener at det er viktig at å få frem budskapet om at kulturarbeiderne må ta stilling til hvilket samfunn vi ønsker å skape og hvilke verdier som skal prege utviklingen. Han understreker at vi må få politikerne til å innse at noen må betale for opplevelsene, prestasjonene, de glade barneansiktene, og at alle må arbeide for at det defineres en kulturbasert sikringskost til befolkningen. - Når vi har definert disse verdier, må vi avkode loven i våre kommuner. Vi må beskrive og prioritere. Når Plan for profesjonell kunst og kulturformidling, for aktivitet, formidling og opplevelse knyttet til rettigheter for innbyggerne er utarbeidet og vedtatt, da er kulturloven gjeldende for vedkommende kommune. Planen må kvantifiseres i omfang og ressurser, herunder økonomi. Det holder ikke bare med en plan. En plan er intet verdt, uten at den følges opp i budsjettet. Alle skal ha rett til kulturopplevelser Adde er også opptatt av at alle skal ha mulighet til å vokse og utvikle egne anlegg. - Derfor er kulturloven, - ja, sagt rett ut: livsviktig. Alle skal ha rett til kunst og kulturopplevelser og aktiv utøvelse. Dette er en rettighet som skal sikre like muligheter uavhengig av foresattes prioritering og nasjonal geografi. Rettighet i lov må føre til tiltak, og til penger. Penger ut i distriktet, eller rettere sagt der folk lever sine liv: Inn i samfunnet. Vi må foreta en mental forflytting fra velferdsstaten til velferdssamfunnet, der mennesker har funnet sammen for å leve sine liv. Det er da vi ser kulturlovens betydning. Å få til dette krever en helhetlig tenkning, organisering og utvikling, der individet er i sentrum og der offentlig, tverretatlig innsats er bærebjelken. Det må være et samspill mellom den obligatoriske skolen, det kulturelle ressurssenteret, den offentlige kulturforvaltningen, de frie og frivillige aktørene og med kunstnerne, disse som kan oppfattes som rare og utenfor systemet. Hvordan skal vi som organisasjoner og kulturentusiaster klare å få lokalpolitikerne og byråkratene til å forstå hvor viktig kulturen er for enkeltmennesket og samfunnet? - Dersom vi tror på at mennesket i sitt innerste liv, i sitt arbeidsliv og i sin fritid, kan oppleve å bli et helt og trygt menneske, må vi som har ansvar for utviklingen tilrettelegge for tverretatlige og tverrkulturelle tilbud på en måte som når fram til de kreative kreftene og ressursene. Da kan vi til tross for ytre, geografiske forhold og økonomisk trange rammer skape hele, trygge mennesker, gode oppvekst- og omsorgsforhold og et demokratisk samfunn, fylt med optimisme og pågangsmot. Det vil føre til et aktivt og utviklende samfunnsliv, også i distriktet. Samfunnsbygging, heter det. Adde mener at kulturpolitikken må henge sammen med de overordnede visjonene og målsetningene regjeringen har gått til valg på. Han ønsker seg et robust og fleksibelt samfunn som bygger på anerkjennelse og likestilling av forskjeller, hvor alle har like rettigheter og muligheter til å delta og bidra i et inkluderende fellesskap. - For å løfte godt må man, etter kulturministerens oppfatning, prioritere hva man skal satse på, og regjeringen har løftet godt på de fleste punktene. Dessverre har de kommet i skade for å gjøre lite og intet på noen punkter. Adde påpeker at kulturskolene, som følge av 8 Foto: Marianne H. Gausvik

statens unnfallenhet og manglende oppfølging, ikke er i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til alle som ønsker det og etterkomme et samlet stortings målsettinger. Det er også meget beklagelig at regjeringen så langt heller ikke har tatt fatt i det å bygge opp en ordning for tilskudd til Hus for kultur og kulturhus, tilsvarende den for idrettsbygg. Det er to løfter som foreløpig ikke er oppfylt, og siste sjanse til denne flertallsregjeringen, muligens denne ministeren, er budsjettet for 2009. - Det er for enkelt, ja, tøvete å skylde på at kulturskolene er på et annet budsjett enn kultur. Det er regjeringen, samlet, som har gitt løftet, men det er ingen som har sørget for å løfte sammen. En kommune uten en kulturskole for alle barn som ønsker det, eller der kulturarenaene forvitrer, vil etter min Terje Adde Styreleder, Norsk musikkråd vurdering være en kommune der det er vanskelig å innføre og gjennomføre kulturloven. Adde avslutter med å sitere kulturministeren fra en redegjørelse han holdt til Nordiske kolleger våren 2007: Regjeringen kan ikke løfte alene. Kulturløftet er ingen solodans. Også kommunene og fylkeskommunene må være med på laget hvis Regjeringens satsing på kultur skal bli en suksess. Derfor har vi foreslått en generell kulturlov, som stadfester også kommunene og fylkeskommunenes ansvar for kulturpolitikken. Når vi øker budsjettene er det viktig å sørge for at midlene forvaltes og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte, slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutninger om hvordan midlene skal brukes, skal skje så nær mottakerne som mulig. Vi vil derfor foreta en full gjennomgang av arbeidsdelingen mellom Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturråd, og andre institusjoner som arbeider på oppdrag fra departementet. Norsk teaterråd har også vært opptatt av de sakene som Adde her berører. Vi har flere ganger etterlyst det store løftet for de frivillige kulturorganisasjonene. Det hjelper ikke å vise til Frivillighetsmeldingen når vi spør om hvorfor ikke amatørkulturen får sin del av kulturløftet! For å sikre at kulturloven blir tatt på alvor lokalt og regionalt må kommunene ha en arena for kontinuerlig dialog med frivillig kultursektor. En slik arena kan være frivillighetsforum/frivillighetsråd, der alle frivillige kulturorganisasjoner i kommunen eller regionen inviteres til å delta. Frivillig sektor må da involveres i alle planprosesser, også kulturplaner. Her har kommunene en jobb å gjøre. Kultur, også amatørkultur, må på den politiske dagsorden ute i vårt vidstrakte land! Organisasjonene må passe på å sørge for at kommunene følger opp Kulturloven. Det er verdt å merke seg at de frivillige organisasjonene får støtte fra Kommunenes Sentralforbund som på sitt Landsting i 2004 fattet følgende vedtak: Det må utformes en politikk overfor de frivillige organisasjonene fra kommunens side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vilkår. Et variert og godt utbygd tilbud i bredeste forstand fører til livskvalitet for den enkelte. Kulturtilbud, kvalitetsmessig og i omfang, i lokalsamfunnet er avgjørende for enkeltmennesket og kommunen. Dette må nå kommuner, fylkeskommuner og staten ta inn over seg! Chrsitin Sund Generalsekretær Kulturloven trådte i kraft 1. august 2007. Loven bygger på Unescokonvensjonen av 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Hensikten med loven er å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. 99

Studieforbund læring for livet Einar Mortensen, seniorrådgiver AOF Norge - Tron-utvalget leverte sin innstilling, Studieforbund læring for livet, i fjor høst. Høringsfristen gikk ut 14. januar i år og nå ligger nærmere 90 høringsuttalelser på statsrådens bord. Utvalget anerkjenner studieforbundenes rolle som en åpen og tilgjengelig arena for læring og kommer med enstemmige forslag til mål, styring, organisering og finansiering av studieforbundenes virksomhet. Utvalget foreslår en ny lov for frivillig opplæring i studieforbund. Vi har spurt kulturrådgiver i AOF, Terje Havrøy, hva han mener om de viktigste forslagene til utvalget. - Det er selvfølgelig en ny lovgivning på dette området som sammen med ny finansieringsordning, er kjernen i utvalgets forslag. Men det er viktig å understreke at utvalget på en fortjenestefull måte har satt søkelyset på den store viktige læringsarenaen som studieforbundene og deres omlag 450 medlemsorganisasjoner driver. Jeg er naturligvis mest opptatt av kultur-organisasjonene og de lokale kulturgruppene i denne sammenheng, men vil understreke at hele organisasjons-norge må kunne forvente et løft i forlengelsen av utvalgets forslag. Kan du utdype det litt nærmere? - Det ligger i sakens natur, synes jeg. Når man nedsetter et utvalg og bruker mye ressurser på å utrede studieforbundenes rolle og betydning og dessuten konkluderer med at den aktiviteten studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner driver, er viktig både for den demokratiske utvikling, for lokalsamfunn og for den enkelte, ja så forventer jeg at det blir bedre rammebetingelser. Det går jo ikke an å forvente at det skal bli verre. Dessuten vil det være meningsløst å bruke tid og penger på noe som bare gir status quo. Jeg minner om at statsminister Jens Stoltenberg selv uttalte i en kronikk for en tid tilbake at uten frivillig sektor ville Norge neppe hatt et av verdens mest velutviklede og åpne demokratier. Det er jeg fullt ut enig med statsministeren i. Det går nesten ikke an å overvurdere den betydning som organi-sasjonene spiller i dagens samfunn. Hvis jeg kan bringe kulturorganisasjonene og de lokale kulturgruppene på banen her, vil jeg framheve at denne virksomheten er enormt viktig for utvikling og trivsel rundt om i hele landet. Prøv å forestille deg samfunnet uten teatergrupper, revygrupper, kor, korps og folkelig kulturliv i bred mening. Det ville være et fattigere og tristere samfunn. Hva synes du om utvalgets forslag til ny finansieringsordning? - Slik jeg forstår det, har utvalget landet på et forslag om en tredelt statlig finansiering. Et grunntilskudd til godkjente studieforbund, et opplæringstilskudd basert på tidligere aktivitet og et forhøyet tilskudd for spesielt tilrettelagt opplæring. Det er en form som AOF har gått inn for, men igjen handler det om rammen. Det må til et betydelig løft i den økonomiske rammen. Jeg minner om at utvalget selv har uttrykt bekymring for at studieforbundene over tid har vært nødt til å redusere sin innsats både sentralt, regionalt og lokalt. Det kan rett og slett ikke fortsette uten alvorlige konsekvenser for studieforbundenes mulighet til å bidra til å nå politiske mål både på kort og lang sikt. Organisasjonslivet kan stå i fare for å forvitre for å si det i klar tekst det er slik jeg leser utvalgets formuleringer. Ser vi over til Sverige, finner vi at bevilgningen til studieforbundene er mer en fem ganger så stor om vi regner per innbygger. Det er utelukkende politiske årsaker til at Norge ikke er i samme klasse som Sverige. Utvalget foreslår en kulturpott til fordeling formidlet gjennom fylkeskommunen. Har du noen kommentarer knyttet til dette forslaget? Å leve ut eventyret Kristian Spilhaug Høvding, Ravn Levende rollespill, laiv, live, simulering, Live Action Role Playing (LARP), Live Role Playing (LRP). Kjært barn har mange navn. Laiv er et forholdsvis nytt fenomen, men aktiviteten har sterke likhetstrekk med Sheriffvalget i byen Gibson Foto: Kaia Spilhaug Torkildsen flere eldre former for improvisert teater. Som hobby fant den første dokumenterte laiven sted i USA i 1977, noen år etter sine udokumenterte forgjengere. I Norge ble de to første laivene avholdt omtrent samtidig sommeren 1989, uten at de hadde kjennskap til hverandre. Etter en forsiktig start økte både antallet deltakere og antallet laiver, og de siste årene har det blitt arrangert ca. 35-45 dokumenterte laiver i året, men det finnes også mørketall her. Deltagernes motivasjon for å holde på med laiv kan være svært variert. Mange 10

- Dette er et spennende forslag som jeg håper blir realisert. Det må også ses i sammenheng med at utvalget foreslår at fylkeskommunen får et styrket ansvar for kompetanseutvikling og samhandling med studieforbundene i regionen. Blant annet ligger det et forslag om en partnerskapsavtale mellom fylkeskommunen og studie-forbundene. Når det gjelder kulturtilskudd, vil jeg understreke at utvalget vektlegger at dette forslaget ikke kan realiseres uten friske midler. Det er jeg helt ut enig i. Her snakker vi om kulturaktiviteter som iverksettes av studieforbundene og studieforbundenes medlemsorganisasjoner. Det er ikke et alminnelig kulturtilskudd til alle og enhver, men knyttet til aktivitetene i organisasjonene. Det hilser jeg med glede. Utvalget foreslår seks overordnede mål for studieforbund. Hvordan stiller AOF seg til dem? - Så vidt jeg kan se glir det rett inn i hovedmålsettingen til AOF. Det handler om å styrke demokratiet, å gjøre det mulig for mennesker å påvirke sin egen livssituasjon, å bidra til tilgang på kunnskap og kompetanse, å styrke kulturelt mangfold og øke deltakelsen i kulturlivet og at studieforbund kan være et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne. Etter min menging har utvalget truffet ganske godt med sin anbefaling om overordnede mål for studieforbund. Bak disse målene ligger en aktivitet og et mangfold som er med på å gjøre Norge til et godt samfunn å leve i. Utvalget foreslår en ny lov, hvordan stiller du deg til dette forslaget? - Voksenopplæringsloven er gått ut på dato så i stedet for å oppgradere den er det et godt forslag med en ny lov som kan regulere dette området. Så vidt jeg husker har AOF tatt forbehold om loven også skal omhandle folkehøgskoler. Jeg regner med at det er behov for en ny gjennomgang av lovforslaget, hvor man kan få fram konkrete formuleringer og forslag til paragrafer. Dette har ikke utvalget tatt med i sin utredning. Uansett er det svært viktig med en ny lovforankring. Igjen er det viktig å understreke at mange av utvalgets forslag ikke nødvendigvis må vente på en lovbehandling for å settes ut i livet. Vi har ingen tid å miste. Her er det snakk om politisk vilje og prioritering. Mange kjenner AOF som et studieforbund med mye yrkesrettet opplæring. Hvordan står det til med kulturaktiviteten i AOF? - Det er riktig. AOF er ganske stor på fagog yrkesopplæring. Vi har år om annet ca 5000 deltakere på dette området. De fleste kurs er forberedende kurs for teorieksamen til fagprøver. Det er naturlig siden vi har LO og fagforbundene i LO som medlemsorganisasjoner. Men vi er også meget store på tillitsvalgtopplæring, HMS, språk og ulike kulturaktiviteter. På bordet mitt ligger det en haug med kulturprosjekter som både skal realiseres i år og til neste år. Vi har et nært og godt samarbeid med LO og fagforbund i LO på kulturområdet både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det blir mange spennende kulturprosjekter av så spenstige organisasjoner, avslutter kulturrådgiver Terje Havrøy og haster tilbake til nye telefoner og møter om kulturtiltak over hele landet. lar seg tiltrekke av muligheten for å legge vekk seg selv for en stund. At man i stedet kan sette seg inn i en annen person, kanskje fra en annen tid med andre egenskaper, forutsetninger og muligheter. Laiv kan gi mulighet for sterke emosjonelle opplevelser og prøvelser i en ufarlig setting. Dermed kan man prøve seg på helt andre situasjoner enn man ellers ville gjort i sitt vanlige liv; utfordringen kan være stor når mannen i gata skal prøve seg som Kong Arthur, eller som hans ydmyke tjener. Noen synes det er gøy å utforske mysterier, løse gåter og plott for å finne skatten. Andre igjen finner utløp og mulighet for å implementere andre av sine hobbyer som for eksempel blankvåpentrening, smedkunst, teater, dans, historie osv. gjennom laiv. Laiv er ofte veldig sosialt, da det er en felles agenda om å skape et troverdig spill. Mange finner gode venner gjennom deltagelse, og bruker nesten laiv som omgangsform i vennegjengen. Ulike laiver innfrir forskjellige typer deltageres forskjellige ønsker. I Norge i dag har vi mange ulike laivmiljøer. De er ofte sentrert rundt de store byene med tilhørende store studiesteder. Førstegangslaivere er ofte ungdom eller studenter, som virker å ha lettere for å krysse terskelen for å prøve seg enn litt eldre folk. De forskjellige miljøene har både fellestrekk og ulikheter. Det foregår noe uformell utveksling mellom dem, men pga. lange geografiske avstander holder deltagerne seg oftest til sitt eget miljø. I miljøene finnes det ofte forskjellige mer eller mindre formelle foreninger, for eksempel Bergen Frie ImprovisasjonsTeater (BFIT), Ravn, Stavanger Levende ImprovisasjonsKlubb (SLIK) og Soria Moria. Det finnes til nå ingen landsdekkende paraplyorganisasjon for laiv, men Ravn låner ut utstyr og støtter laivrelaterte arrangementer økonomisk i hele landet. Det finnes omtrent like mange genre innenfor laiv som film. Eksempler på genre er fantasy/middelalder, skrekk, Harry Potter, science fiction og historiske kostymedramaer. Noen spillere deltar på ulike typer arrangementer, mens andre holder seg stort sett til én variant. Det kan virke som om deltagere som har holdt på noen år tenderer til å foretrekke arrangementer med mer fokus på stemning og forventninger til historisk gjengivelse enn yngre/ nyere deltagere, som kanskje heller ønsker seg mer upretensiøse arrangementer. Det finnes dog ingen forskning som kan bekrefte eller avkrefte dette enda. Forskere har for øvrig fått øynene opp for laiv, noe som bl.a. har resultert i en norsk hovedfagsoppgave og et nettbasert tidsskrift for laivforskning. Aktiviteten er absolutt på fremmarsj, og det gjenstår å se hvor stort eventyret kan bli. 11

B-post Abonnement B-post Abonnement Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 sentrum 0104 Oslo Vi minner om: Norsk teaterråds manuskonkurranse kulturelt mangfold Norsk teaterråd utlyser for sjette gang manuskonkurransen, og lokker med førstepris på 10.000,- kroner. Andre og tredjepremievinnerne får også en pengepremie. I anledning mangfoldsåret 2008 ønsker vi bidrag med det flerkulturelle Norge som tema. Manus skal ha det flerkulturelle Norge som tema. For personer med flerkulturell bakgrunn er temaet valgfritt Frist: 1. mai 2008 For mer info: www.teater.no NUTU sommerteaterskole Til sommeren arrangeres Nordisk Ungdomsteater Utvalgs (NUTU) sommerteaterskole i Finland. FSU i samarbeid med Finns Folkehøyskole kommer til å fungere som lokalarrangør for arrangementet som finner sted 24. juni 5. juli 2008 på Finns Folkhøyskole i Esbo. Til arrangementet ønskes ungdommer i alderen 16-25 år fra alle nordiske land. For mer info: www.nar.no Nasjonal amatørteaterfestival Teater uten grenser er Norsk teaterråds første nasjonale amatørteaterfestival. Festivalen går av stabelen 24. til 26. oktober i Leirvik på Stord. Festivalen kommer til å inneholde forestillinger, workshops og diskusjon på scenekanten. For mer info: www.teater.no