1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med analyser av dataene for Drammen 2012 sammenholdt med data fra tilsvarende kommuner (med 40.000 innbyggere og over utenom de fire storbyene) og hele landet. For å legge til rette for å følge utviklingen fra 2008 til 2012, har vi tatt med resultatene fra Drammen 2012 i dette notatet. Antall bostedsløse i 2008 var 82 og i 2012 var tallet 117 før vekting. Disse tallene er grunnlaget for prosentene i tabellene. Fem eller færre personer i en kategori er merket med i tabellruta. Tabell 1. Samletabell for kjønn, sivilstatus, alder og utdanning blant bostedsløse i Drammen kommune 2008 og 2012. Prosent. Kjennetegn 2008 2012 Kjønn - Menn 79 70 - Kvinner 21 30 Sivilstatus - Enslig 83 89 - Gift/samboende 10 11 - Vet ikke/ubesvart 7 Alder - <25 år 29 19-25-34 år 34 34-35-44 år 15 27-45-54 år 13 15-55 år og over 6 5 - Ubesvart 2 - -Sum 99 100 Gjennomsnitt, år 33 35 Høyest fullførte utdanning - Grunnskole 34 33 - Videregående skole 24 14 - Høgskole/universitet - 2 - Vet ikke/ubesvart 38 52 Sum 100 101 Andelen menn og kvinner blant bostedsløse i Drammen i 2008 var henholdsvis 79 og 21 prosent. Kvinneandelen har økt betydelig fra 2008 til 2012. Det er verdt å nevne at andelen menn var høyere og andelen kvinner lavere i Drammen enn for landet som helhet i 2008 (henholdsvis 73 og 27 prosent på landsbasis 2008).
2 Sivilstatus varierer også noe fra 2008 til 2012. Tallet for gifte/samboende er stabilt; 10 prosent i 2008 og 11 prosent i 2012. I 2008 finner vi imidlertid en stor andel som svarer vet ikke eller ikke oppgir sivilstatus. Sivilstatus kan være vanskelig å bestemme for personer uten egen bolig og som kanskje lever en omflakkende tilværelse. Med en så pass høy andel ubesvart/vet ikke er det usikkert hvorvidt det har skjedd en endring fra den ene kartleggingen til den andre i forhold til sivilstatus. Drammen hadde flere unge bostedsløse under 25 år i 2008 enn i 2012 (29 og 19 prosent). Dette er så pass stor nedgang at den neppe kan forklares med en tilfeldig svingning. Drammen hadde flere unge bostedsløse i 2008 enn andelen unge blant bostedsløse på landsbasis. Den relative økningen har kommet i aldersgruppa 34 til 45 år (henholdsvis 15 prosent i 2008 og 27 prosent i 2012). De eldre aldersgruppene er stabile og utgjør en ganske liten andel begge år i Drammen og i hele populasjonen av bostedsløse i Norge. Opplysninger om den bostedsløse personens utdanning er svært usikre i hele datamaterialet og for alle årene kartleggingene av bostedsløse har vært gjennomført. Bostedsløshet, særlig over lengre tid og koblet til andre problemer, er også forbundet med avbrutt skolegang eller manglende avgangseksamener/sluttresultat for deler av skole- og utdanningsforløpet. Selv om de er beheftet med stor usikkerhet gir tallene likevel et bilde av situasjonen. En tredel har bare grunnskole og et fåtall har utdannings på universitet/høgskole. Utdanningsnivået i gruppa er langt lavere enn i resten av befolkningen (jfr. NIBR-rapportene om kartleggingene). Drammen skiller seg ikke vesentlig ut fra landet som helhet verken i 2008 eller 2012. Tabell 2. Fødeland/-region blant bostedsløse i Drammen 2008 og 2012. Prosent Land/region 1 2008 2012 Norge 76 85 Øvrige Europa inkl. Russland og Amerika 14 9 Afrika 4 1 Asia 7 4 Vet ikke 0 - Sum 101 100 Andelen bostedsløse født i Norge i 2008 var lavere i Drammen enn i hele landet; 76 prosent i Drammen og 81 prosent i hele landet (ikke vist i tabellen) var født i Norge. Tabellen viser en økning på ni prosentpoeng fra 2008 til 2012 blant bostedsløse i Drammen født i Norge. Andelen født i andre deler av verden blir relativt sett høyere i 2008 sammenlignet med 2012. Men tallet var bostedsløse lavere i 2008 enn i 2012, og antall bostedsløse fra andre verdensdeler er om lag det samme i de to kartleggingene. Økningen i bostedsløsheten siden 2008 har primært kommet blant personer født i Norge. 1 Kategoriene er forandret fra 2008 til 2012. Svaralternativene for fødeland/-verdensdel er blitt ganske mye forandret gjennom alle kartleggingene for å tilpasses endringer kategorier for inndeling av verden.
3 Tabell 3. Viktigste inntektskilder blant bostedsløse i Drammen i 2008 og 2012. Prosent Viktigste inntektskilde 2008 2012 Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger 16 9 Pensjon, alder/uføre/annet 18 13 Attføring/rehabiliteringspenger/introduksjonsst. 18 (39) 2 Sosialhjelp 33 27 Annet 7 10 Ingen kjente inntektskilder/vet ikke/ubesvart 7 Sum 99 (98) Den første kategorien arbeidsinntekt, dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger regnes som inntekt knyttet til yrkesaktivitet. Denne andelen er klart høyere blant bostedsløse i Drammen i 2008 enn i 2012 og høyere enn i hele populasjonen av bostedsløse. Arbeidsinntekt dominerer i denne kategorien i 2008, men tallene er små (7 personer har arbeidsinntekt) og det er ikke grunnlag for å analysere tallene ytterligere. Profilen i forhold til inntekt er ellers i hovedtrekk den samme i Drammen som landet for øvrig i 2008. Vel en fjerdedel (27 prosent/22 personer) av bostedsløse i Drammen i 2008 har mindreårige barn. Inndelt i grupper etter daglig eller delt omsorg og samværsrett, bli det er svært lite antall i hver gruppe. Noen få personer er bostedsløse sammen med barna sine. Til sammen dreier det seg om ti barn som er bostedsløse sammen med en av foreldrene. Tabell 4. Oppholdssteder blant bostedsløse i Drammen 2008 og 2012. Prosent Oppholdssteder 2008 2012 Uten overnatting/sover ute 0 - Akutt overnatting/natthjem 17 - Midlertidig botilbud inkl. krisesenter 13 10 Institusjon 16 17 Under kriminalomsorgen 11 9 Midlertidig hos venner, kjente, slektninger 40 50 Annet/vet ikke/ubesvart - 13 I 2008 hadde Drammen en svært høy andel bostedsløse i akutt overnatting/natthjem. Drammen hadde på det tidspunktet et natthjem (definert ved at hele eller deler av dagen må tilbringes ut). Det er verdt å merke seg at det ikke var noen bostedsløse uten ordnet overnatting, det vil si personer som sover ute, i 2008. Det er grunn til å anta at den gruppa som er i størst risiko for å tilbringe natten ute ble fanget opp av akuttilbudet/natthjemmet. Antall personer i denne gruppa er også svært lav også 2012. Andelen i midlertidig botilbud er også lav begge årene sammenlignet med hele landet for de to årene. Andel bostedsløse i henholdsvis institusjon og under kriminalomsorgen (de aller fleste under KO er i fengsel) ligger om lag på landsnivå både i 2008 og 2012. Drammen lå litt over landsgjennomsnittet i andel bostedsløse personer som oppholder midlertidig hos venner, kjente eller slektninger i 2008. Gruppa omfatter to av fem bostedsløse (40 prosent). Fra 2008 til 2012 finner vi en 2 2012: Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad
4 betydelig økning i denne kategorien: I 2012 bodde halvparten av bostedsløse i Drammen midlertidig hos venner, kjent og slektninger. Tabell 5. Lengde på oppholdet i kartleggingsuka blant bostedsløse i Drammen i 2008 og 2012. Prosent Lengde på oppholdet 2008 2012 Inntil 3 uker 13 4 3 uker 6 mnd. 48 44 Over 6 mnd. 38 27 Vet ikke/ubesvart - 24 Sum 100 99 Ganske få (13 prosent) i 2008 har vært i samme situasjon mindre enn tre uker og anda færre i 2012. Nesten halvparten har vært i samme situasjon mellom tre uker og seks måneder i 2008. En betydelig andel (38 prosent) har vært i samme situasjon mer enn seks måneder. Samlet kan det se ut til at andelen bostedsløse som er lenge i samme situasjon har gått ned fra 2008 til 2012. Men en av fire har ukjent lengde på oppholdet i 2012, og dette forstyrrer grunnlaget for å sammenligne mellom de to kartleggingene. Tabell 6. Bostedsløshetshistorie blant bostedsløse i Drammen i 2008 og 2012. Prosent Varighet av bostedsløsheten 3 2008 2012 Tilbakevendende over flere år 32 29 Mer enn halv år 24 19 Et nytt akutt problem 20 16 Annet/vet ikke/ubesvart 24 36 En av tre i 2008 har en historikk med bostedsløshet som tilbakevendende problem over flere år. En av fire har vært bostedsløse mer enn et halvt år. Disse gruppene karakteriseres som langvarig bostedsløse. En av fem opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Profilen er den samme i 2008 og 2012, med en klar overvekt av personer som har en lengre bostedsløshetshistorikk. Andelen annet/vet ikke/ubesvart er svært høy begge årene. I 2008 er denne kategorien om lag på nivå med landet som helhet, mens den i 2012 ligger over landsgjennomsnittet. Siste del av kartleggingen av bostedsløse omfatter en rekke spørsmål om problemer bostedsløse personer oftere enn andre vil være berørt av. Neste tabell viser fordeling på disse variablene for Drammen i 2008. Deretter er tallene for 2008 og 2012 vist med søylediagram. 3 Tabellen bruker svaralternativene fra skjemaet i 2008, svaralternativene ble mer findelt i 2012
5 Tabell 7. Problemsituasjoner og tiltak blant bostedsløse i Drammen 2008. Prosent Problemsituasjoner og tiltak 2008 Avhengig av rusmidler 65 Psykisk sykdom 32 Udekket behov for oppfølging i bolig 23 Kastet ut av boligen siste 6 mnd 22 Høy gjeld/gjeldsoffer 20 Tap av bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt 20 Utskrevet fra institusjon for rusbehandling siste 6 mnd. 20 Tap av bolig pga. skade/uro/konflikt siste 6 mnd. 15 Løslatt fra fengsel siste 6 mnd. 15 Bortfall av inntekt siste 6 mnd. 12 Utskrevet fra annen institusjon (ikke rus/psyk. h.) siste 6 mnd. 9 Fysisk funksjonshemming og/eller sykdom - Utskrevet fra psykisk helsevern siste 6 mnd. - Tap av bolig pga ubetalt husleie/lån siste 6 mnd. - Kan ikke bo i boligen pga. utsatt for trusler/vold siste 6 mnd. - Flyttet pga. trakassering/diskriminering - Avhengighet av rusmidler er det mest utbredte problemet blant bostedsløse generelt i alle år kartleggingene har vært gjennomført. I 2008 er nærmere to av tre bostedsløse i Drammen avhengige av rusmidler. En av tre har en psykisk sykdom eller lidelse. En av fire har et udekket behov for oppfølging i bolig og nesten like mange er kastet ut av boligen sin i løpet av de siste seks månedene. En av fem bostedsløse har høy gjeld eller er gjeldsoffer. Tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller familiekonflikt er den vanligste årsaken til tap eller utkastelse fra bolig. En kryssjekk på variabelen utkastelse fra bolig og variable som måler årsaker til utkastelse eller tap av bolig viser et sammensatt bilde. Noen av personene som har tapt boligen på grunn av samlivsbrudd/familiekonflikt er også kastet ut, men det gjelder ikke alle. Over halvparten må antas å ha flyttet (mer eller mindre) frivillig. Vi ser forøvrig at det er færre som mister boligen fordi de forårsaker skade, vold eller hærverk (15 prosent), og kun et fåtall personer har mistet boligen sin på grunn av husleirestanser eller ubetalt boliglån. Svært få har mistet boligen sin på grunn av at de har vært utsatt for trusler/vold eller på grunn av trakassering og/eller diskriminering (siste radene i tabell 7). Vi skal se litt nærmere på antall/andel bostedsløse som er utskrevet fra institusjon i løpet av de siste seks månedene før kartleggingen ble gjennomført. I 2008 var dette formulert i tre spørsmål: Personen var utskrevet fra institusjon for rusbehandling, fra psykisk helsevern eller fra annen institusjon. Tabell 7 viser at utskriving fra rusbehandling kommer høyt (en av fem) og nesten en av ti er utskrevet fra annen institusjon, og et lite antall er utskrevet fra psykisk helsevern (psykiatri). I 2012 ble det stilt kun ett spørsmål: om vedkommende var utskrevet fra institusjon. For å kunne sammenligne mellom 2008 og 2012 (jfr. figur 1), har vi tatt ut personer som er registrert med utskrivelse fra mer enn en institusjon i 2008 og laget én variabel for uskriving fra institusjon. Et fåtall personer ble utskrevet fra to typer institusjoner. Etter å ha beregnet og tatt ut dobbeltregistreringer fikk vi en andel på 37 prosent utskrevet fra institusjons i løpet av de siste seks månedene. Det er en høy andel. En forklaring kunne vært at institusjoner i spesialisthelsetjenesten var svært viktige respondenter i 2008. Men de aller fleste bostedsløse ble registrert av kommunen med den kommunale rustjenesten som viktigste respondent.
6 Figur 1. Problemsituasjoner for bostedsløs ei Drammen 2008 og 2012. Avhengig av rusmidler Utskrevet fra institusjon Psykisk sykdom Kastet ut av boligen Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/familiekonflikt Skade/uro/konflikt Løslatt fra fengsel Bortfall av inntekt Funksjonshemming/sykdom Ubetalt husleie/lån Utsatt for vold/trusler Diskriminering/trakassering 2008 2012 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 1 viser problemsituasjoner blant bostedsløse i 2008 og 2012. Antall spørsmål om problemsituasjoner var færre i 2008 og det ble ikke spurt om tiltak (som IP osv.). Dette ble lagt til i registreringsskjemaet i 2012. Figuren viser at andel med avhengighet av rusmidler var noe høyere i 2008, andel utskrevet fra en institusjonen var mye større, mens det var noe lavere andel med en psykisk sykdom. Utkastelser og høy gjeld blant bostedsløse i Drammen synes å ha økt fra 2008 til 2012. Med unnatak av den høye andelen utskrevet fra institusjon i 2008, er hovedbilde eller profilen på problemsituasjoner blant bostedsløse i Drammen likt i de to årene. Med det ene unntaket er profilen for Drammen lik profilen for hele populasjonen av bostedsløse begge år.