LISTA BIOGASS Sluttrapport fra forprosjekt Sammendrag Lista bondelag har siden 2011 arbeidet med mulighetene for å etablere et biogassanlegg basert på lokalt tilgjengelig husdyrgjødsel. Arbeidet har vært organisert som et forprosjekt støtta av Sørlandets kompetansefond, Fylkesmannen i Vest-Agder og Listerfondet. Gjennom kartlegging av tilgjengelige ressurser på Lista og i Listerregionen, innhenting og sammenstilling av kunnskap og diskusjoner med ulike aktører, konkluderer forprosjektet med at etablering av et biogassanlegg på Lista kan være økonomisk og ressursmessig bærekraftig. Liv Birkeland liv.birkeland@listernyskaping.no Mars 2014
Innledning Siden høsten 2011 har Lista bondelag og Lister nyskaping samarbeidet om forprosjektet Lista biogass. Denne rapporten dokumenterer og oppsummerer arbeidet. Det blir gjort greie for bakgrunnen for prosjektet, mål og delmål. Rapportens metode- og resultatdel er organisert i fem hovedtema: kompetanse rammevilkår substrater logistikk marked og økonomi I konklusjonen begrunnes mulighetene for å etablere et biogassanlegg på Lista. 1
Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 4 Organisering... 4 Mål og delmål... 4 Metode og resultat... 5 Kompetanse... 5 Studietur Mekjarvik/IVAR... 5 Studietur til Danmark... 5 Innleid kompetanse... 6 Listerkonferansen 2013... 7 Erikstemmen... 7 Landbruk... 7 Næringsliv... 7 Rammevilkår, politikk, lover og regler... 8 Energi- og klimaplan Lister... 8 Nasjonale politiske føringer... 8 Avgifter på drivstoff... 8 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og avgift på sluttbehandling av avfall... 9 Restriksjoner på spredning av husdyrgjødsel og krav til gjødselplanlegging... 9 Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregna på konsum... 9 Regelverk for økologisk landbruksproduksjon... 10 Enova... 10 Innovasjon Norge... 11 Transnova... 11 Substrater... 12 Husdyrgjødsel... 12 Organisk husholdningsavfall... 12 Andre substrater... 13 Logistikk og infrastruktur... 14 Lagring av husdyrgjødsel... 14 Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall... 14 Transport av gjødsel til og fra biogassanlegget... 14 Transport av husholdningsavfall (forkompost) til biogassanlegget... 15 2
Produksjon av biogass... 16 Marked og økonomi... 17 Transportsektor... 17 Varme til lokale næringsaktører... 17 GasNor AS... 17 Alcoa Lista... 18 Kostnader ved etablering av biogassanlegg... 18 Diskusjon... 21 Konklusjon... 22 Prosjektregnskap... 23 Kommentar til prosjektregnskapet... 23 Litteratur... 24 3
Bakgrunn Lista bondelag har sammen med Lister nyskaping AS tatt initiativ til et arbeid for å utrede mulighetene for et biogassanlegg i regionen. Initiativet er begrunna i omfanget og viktigheten av landbruket i Farsund kommune, næringslivets evne til nyskaping og Listerregionens arbeid med fornybar energi. Søknader om finansiering ble høsten 2011 sendt Statens landbruksforvaltning (SLF), Listerfondet og Sørlandets kompetansefond. Til sammen fikk prosjektet bevilget kr 650 000 fra disse instansene. Organisering Odd Harald Reve, leder i Lista bondelag, har vært prosjektansvarlig og ledere av prosjektgruppa. Prosjektgruppa har bestått av Aud Irene Vatland (Farsund kommune), Liv Birkeland (Listerrådet), Hans Fredrik Grøvan og Grethe Hindersland (Lister nyskaping). Hans-Egill Berven var prosjektleder fram til desember 2013. Da overtok Liv Birkeland som siden januar 2014 er ansatt i Lister nyskaping. I tillegg har prosjektet knytta til seg og utvikla godt samarbeid med ei rekke ressurser, slik som: Nærenergi AS: Harry Nøttveit og Kim Otto Lund Thumbo Sørenergi: Helge Mikalsen UiA: Henrik Koefoed Nielsen Einar Øgrey AS: Arne Marthinsen Mål og delmål Prosjektets hovedmål er å komme opp med et solid og faglig beslutningsgrunnlag for etablering av et biogassanlegg på Lista. Delmål er: Framskaffe lokalt kompetansegrunnlag for etablering og drift Analysere substratgrunnlag og egnethet Analysere logistikk vs. marked Forretningsplan vs. ressursgrunnlag og marked. 4
Metode og resultat For å utvikle et solid og faglig beslutningsgrunnlag har arbeidet i prosjektet tematisk blitt delt opp i fem temaområder: kompetanse rammevilkår, politikk, lover og regler substrater logistikk og infrastruktur marked og økonomi De ulike temaene henger naturlig nok sammen. Inndelinga er derfor ikke vanntette skott, men resultater fra ulike felt sammenstilles der det er relevant. I det følgende beskrives arbeidet, hvilke metoder som er brukt og hvilke resultater prosjektet er kommet fram til. Kompetanse Det har vært viktig å bygge opp mest mulig kunnskap og erfaring om biogass i prosjektet. Behovet for kompetanse strekker seg fra grunnleggende kunnskap om biogass og prosessene ved produksjon av slik gass til kunnskap om ulike substrater, logistikk og biorest som gjødsel i landbruket. For å bygge denne kompetansen har prosjektet tatt i bruk ulike virkemidler og fokusert på ulike kompetansemiljø. Studietur Mekjarvik/IVAR Prosjektet besøkte sentralrenseanlegget for Nord Jæren ved Mekjarvik. Anlegget drives av IVAR. Turen illustrerte en del utfordringer forbundet med håndtering av slam og matavfall og løsningene som man har valgt ved IVARs anlegg. Løsninger for håndtering av metallavfall, plast- og papiravfall blei også belyst samt håndtering av slam og hvordan levere restprodukter med akseptabelt innhold av tungmetaller. Gjødselpellet blir produsert ved anlegget. Overføringsverdien til prosjektet på Lista begrenset seg noe av at IVARs anlegg først og fremst er et slamanlegg i stort format og med direkte tilkobling til kloakknettet og Lyse sitt gassnett. Studietur til Danmark Fem personer fra prosjektet gjennomførte en 2- dagers studietur til Danmark i slutten av juni 2012. Følgende steder blei besøkt: Grøngas i Hirtshals Bånlev Biogass i Århus Økologisk Landsforening i Århus Faglig sett representerte disse stedene god bredde med hensyn til type anlegg, driftsopplegg, logistikk og kompetanse. Bilde 1 Hans Fredrik Grøvan (Lister nyskaping) og Odd Harald Reve (Lista bondelag) i samtale med Jens Peter Lunden hos Grøngas i Hirtshals. Foto: Liv Birkeland 5
Både hos Grøngass og Bånlev Biogass skjedde transporten av substrat med effektive slambiler som kunne tømmes/fylles i løpet av 3 minutter. Transport var delvis organisert gjennom eksterne selskap og det var også tilfeller der bøndene sjøl kunne kjøre gjødsel til anleggene. Også annen biomasse enn gjødsel er aktuelt som substrat, og danskene praktiserte utplassering av konteinere hos gardbrukere, for oppsamling av restbiomasse (skjemt fôr, høsteavfall m.m.) De danske anleggene var knyttet til nettverk for gass, varme og hadde turbiner for strømproduksjon. Maksimal lønnsomhet blei oppnådd når en fant den rette kombinasjonen for salg av gass, strøm eller varme. Lønnsomhet i el-produksjonen er for eksempel avhengig av om man samtidig får omsatt varmen som produseres ved generering av elektrisitet. I Danmark har grunntilskudd for biogass vært 79 øre/kwt for biogass levert til gassnett eller brukt til varmeproduksjon. Etter energiforliket som kom i mars 2012 blei dette økt til 1,15 kr/kwt. (Klima-, energi, og bygningsministeriet, 2012) De gunstige økonomiske rammevilkårene for energiproduksjon gjør at stadig dyrere substrater blir aktuelle for biogassproduksjon. Med god lønnsomhet risikerte man at både kurant fôr og menneskemat ender opp i reaktoren. Bilde 2 Grøngas bruker blant annet ensilert mais som substrat til produksjon av biogass. Foto: Liv Birkeland Hos Økologisk Landsforening i Århus viste daglig leder Jacobsen ulike modeller for å beregne energimengde pr. enhet dyr, matavfall og andre substrater. Det blei lagt fram flere eksempler på hva slags investeringer og driftskostnader som gjelder for ulike anlegg. Innleid kompetanse Nærenergi, et konsulentselskap med ekspertise innen bioenergi fra Rogaland, ble leid inn for å bearbeide innsamlet informasjon fra substratkartleggingen. Dette arbeidet prosjektet videre med i samarbeid med Nærenergi: Valg av teknologi, dimensjonering og logistikk, kalkyler basert på etablering av anlegg på Lista Fly & Næringspark. Løsninger for håndtering av varierende forbruk hos kunde og eventuelle overskudd av energi, inkludert mulighetene for oppgradering av biogassen. Kostnadsberegning og driftskalkyle for et anlegg, inkludert oppgradering. 6
Realistiske anslag for drifts- og etableringsbudsjettet som inkluderer tilgjengelige støtteordninger (Enova) og eventuelle grønne sertifikater. Transport av gjødsel og forretningsmodeller for håndtering av denne. Listerkonferansen 2013 Biogassprosjektet blei presentert av Odd Harald Reve (leder av prosjektgruppa) og Harry Nøttveit fra Nærenergi på Listerkonferansen 10. oktober 2013. Det var om lag 100 deltakere på konferansen som hadde fornybar energi som tema. Erikstemmen Prosjektet har utvikla en god kontakt med det interkommunale renovasjonsselskapet IRS miljø. Deres anlegg på Erikstemmen tar imot avfall som det er aktuelt å bruke som substrat i et biogassanlegg. Kompetansen hos de ansatte ved Erikstemmen er en annen viktig ressurs som prosjektet har dratt nytte av. Konkrete eksempler er kunnskap om hygieneforskriften og praktisk erfaring med håndtering av organisk avfall. Landbruk Gardbrukere på Lista har gode forutsetninger for å bidra med kunnskap om hva slags gjødsel som er tilgjengelig, i hvilke mengder og til hva slags kostnad (logistikk, handtering, lagerkapasitet m.m.). Denne kunnskapen har prosjektet sikra seg gjennom Lista bondelag som prosjekteier og deltakelse på møter hvor også landbruket er representert, for eksempel bondekafé. Prosjektet har tre ganger vært tema på Bondekafé som bondelaget jevnlig arrangerer. Det har vært veldig nyttig utveksling av kunnskap mellom bøndene og prosjektet. Og det er bygd en felles forståelse for hva et biogassanlegg i praksis kan innebære. Det er også en felles forståelse om at dersom et anlegg for biogassproduksjon skal lykkes, så fordrer det et nært og godt samarbeid mellom gardbrukere, andre leverandører av substrat og organisasjonen som driver biogassanlegget. Det er ytterligere behov for å bygge opp kunnskap om hvordan utråtna substrat (biorest) fra et biogassanlegg best mulig kan utnyttes i landbruket. Et viktig kunnskapsmiljø for dette er Bioforsk, blant annet ved forsker Anne-Kristin Løes. Næringsliv I det lokale næringslivet er det i løpet av prosjektperioden dukket opp aktører som har interesse i heile eller deler av en fremtidig biogassproduksjon på Lista. Prosjektet er også blitt kontakta av eksterne næringsaktører som er interessert i samarbeid og besitter betydelig kompetanse. Dette er det aktuelt å realisere i et eventuelt hovedprosjekt. 7
Rammevilkår, politikk, lover og regler Lønnsom produksjon av biogass avhenger av hvordan samfunnet rundt er organisert og legger til rette for en slik produksjon. Her kan alt fra lokale bestemmelser til internasjonal politikk og forpliktelser spille inn. I det følgende beskrives ulike betingelser og forutsetninger som har betydning for etablering av et biogassanlegg på Lista. Energi- og klimaplan Lister Kommunene i Lister vedtok i 2009 en energi- og klimaplan for regionen. Denne har blant anna målsetning om å øke produksjonen av fornybar energi og redusere utslipp av klimagasser. Relevante tiltak er planens nr 15 og 16: kartlegge mulighetene for et fellesfjøs med biogassproduksjon stimulere/informere om mulighetene for reduksjon i nitrogeninnhold i fôr og gjødsel Gjennom energi- og klimaplan Lister er det god politisk og administrativ støtte i regionen for å realisere et biogassanlegg, og særlig er anlegg som er så nært knytta til jordbruket. Nasjonale politiske føringer I Stortingsmelding nr 21 Norsk klimapolitikk (Klimameldinga) står det i kapittel 8 at regjeringa vil bidra til utvikling av biogass i Norge. Her nevnes gårdsbaserte anlegg og sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. Siden 2009 har det vært ei politisk målsetning at 30 % av husdyrgjødsel i Norge i 2020 skal behandles i biogassanlegg. I jordbruksavtalen for 2013-2014 økte tilskuddssatsen fra kr 15 til kr 30 per tonn husdyrgjødsel. I «Energiutredninga» fra 2012 heter det på s 79: Kraftproduksjon basert på biogass er kostbar energi, men kan være et effektivt tiltak for å redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Bilde 3 Energiutredningen blei lansert i mars 2012. Politikken til Høyre /Frp- regjeringa som tiltrådte høsten 2013 er beskrevet i den såkalte Sundvollen-plattforma. Her står det i underkapittelet om miljø at regjeringa vil utarbeide en strategi for biogass. Avgifter på drivstoff I transportsektoren gjelder ikke veibruksavgift og CO 2 -avgift for biogass. Dette påvirker totalregnskapet og kan gjøre biogassen konkurransedyktig framfor andre energibærere. 8
Tabell 1 Avgifter i transportsektoren per 2013 og i revidert statsbudsjett 2014 for ulike typer drivstoff. (Finansdepartementet, 2013) Avgift Drivstoff Pris 2013 (NOK) Pris 2014 (NOK) Veibruksavgift Svovelfri bensin 4,78/l 4,87/l Svovelfri diesel (mineralolje) 3,75/l 3,82/l Biodiesel 1,87/l 1,91/l CO 2 -avgift Bensin 0,91/l 0,93/l Diesel 0,61/l 0,88/l Naturgass 0,46/Sm 3 0,66/Sm 3 LPG 0,68/kg 0,99/kg I budsjett for 2014 øker veibruksavgifta med 1,9 %. De største endringene gjelder imidlertid CO 2 - avgifta, der generell sats for diesel øker fra 61 til 88 øre/l, en økning på 44 %. Samme avgift øker også betydelig på naturgass og LPG, fra 46 til 66 øre/sm3 for naturgass og fra 68 til 99 øre per kg LPF. Disse økningene er på mellom 43 og 46 %. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og avgift på sluttbehandling av avfall Dette forbudet sikrer at avfall er tilgjengelig for biogassproduksjon. Avgiftsnivåene har variert over tid og påvirker lønnsomheten til anleggene. Restriksjoner på spredning av husdyrgjødsel og krav til gjødselplanlegging Et biogassanlegg kan fungere som mellomlagring av gjødsel i perioder der gardbrukere har liten kapasitet i eget gjødsellager og det er forbud mot spredning av gjødsel. Et anlegg kan også bidra til å distribuere gjødsel til ledig spredeareal, jf krav til spredeareal. Krav til hygienisering må oppfylles når det er flere bønder som bruker samme biogassanlegg og ikke minst når gjødsel behandles sammen med anna våtorganisk avfall. Mattilsynet krever at bioresten skal kjøres ut med reine kjøretøy. Det betyr i praksis at en bonde ikke kan levere gjødsel til anlegget og så kjøre biorest tilbake som gjødsel til egen gård. I tilfelle må kjøretøyet rengjøres mellom levering av gjødsel og mottak av biorest. Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregna på konsum Denne såkalte ABF-forskrifta forteller hvordan ulike typer våtorganisk avfall skal håndteres. (http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2007-10-27-1254) Avfallet deles i tre kategorier basert på smitterisiko. Siden et biogassanlegg på Lista vil behandle andre substrater enn husdyrgjødsel, er ABF-forskrifta relevant. Og det er ulike krav som trer i kraft dersom anlegget skal behandle avfall som er mer smittefarlig enn organisk husholdningsavfall, som er i kategori 3. Slakteavfall, døde kjæledyr, avløpsslam fra slakteri og matavfall fra internasjonal transport er eksempler på avfall i kategori 1 og 2. Dette avfallet har strenge krav til håndtering. Slik det er vurdert i forprosjektet, anbefales det å kun behandle substrater i kategori 3 ved et framtidig biogassanlegg på Lista. Sentrale krav for biogass- og komposteringsanlegg som behandler avfall i kategori 3 finnes i vedlegg VI og kapittel II («Særlige krav til godkjenning av biogass- og komposteringsanlegg»): 9
Minstekrav for pasteuriserings/hygieniseringsenheten på anlegget: o temperaturovervåkning. o største partikkelstørrelse for materiale som skal inn i enheten er 12 mm. o laveste temperatur for alt materiale i enheten er 70 C. o minste tid i enheten uten avbrudd er 60 minutter. Utstyr for å reingjøre og desinfisere kjøretøy og containere når de forlater anlegget. Egna område for reingjøring av container, beholdere og kjøretøy som anvendes til ubearbeida materiale. Biorest (råtnerest) skal handteres og lagres på anlegget på en slik måte at det ikke rekontamineres. Regelverk for økologisk landbruksproduksjon Det norske regelverket for økologisk produksjon utvikles av Mattilsynet. Organisasjonene Debio har i oppgave å håndheve regelverket. I følge Harald Bjørn Larsen hos Debio sier regelverket så langt ikke noe om gjødsel fra fellesanlegg. Debio har etterlyst tydeligere regler, men har så langt ikke noe grunnlag for å spekulere i når dette eventuelt kommer på plass. Det eneste som synes klart, er at biorest fra eget (bare økologiske råvarer) anlegg vil bli godkjent for bruk i økologisk landbruk. Bilde 4 Ø-merket forvaltes av Debio, som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge. I Sverige og Danmark er regelverk og praksis kommet noe lenger. Der kan man tillate at en økologisk gard tar tilbake biorest tilsvarende den mengde gjødsel som garden har levert til anlegget. Det forutsetter imidlertid at anlegget ikke tar imot visse substrater, for eksempel hønsegjødsel fra burdrift og slakteriavfall. Per nå vet vi altså ikke hvordan det norske regelverket vil bli. Harald Bjørn Larsens råd til økologiske bønder er at de ikke burde delta i et slikt fellesanlegg, og i alle fall ikke dersom anlegget baserer seg på burhønsgjødsel og slakteriavfall. Enova Offentlig støtte til etablering av anlegg for biogassproduksjon kan søkes Enovas program Biogassproduksjon. Målsetninga for programmet er å utvikle et marked for produksjon og omsetning av biogass i industriell skala, og bidra til teknologisk utvikling for produksjon av biogass. Bilde 5 Stortinget etablerte Enova SF i 2001 for å få fart på energiomlegginga. Eier er Olje- og energidepartementet. Støtta gis som investeringsstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon og distribusjon i sammenheng med dette. Prosjektet må ha et energimål på mer enn 1 GWh. Anlegget må basere seg på substrater som biologisk avfall, energivekster eller skogvirke. Gassen må leveres eksterne kunder og leveranse/salg må dokumenteres. Det er dette Enova kaller industriell produksjon, i motsetning til mindre anlegg som produserer gass kun til lokal bruk, f.eks. gardsbaserte anlegg som leverer varme til kunder i nabolaget. Maksimal støtteandel er 30 % av godkjente kostnader og begrenser seg til hva som er nødvendig for å utløse investeringa. 10
Søknadsfrister er 29. mars og 27. september. Mer på Enovas nettsider: http://www.enova.no/finansiering/naring/programtekster/programbiogassproduksjon/245/295/ Innovasjon Norge Gjennom Bioenergiprogrammet kan Innovasjon Norge gi støttet til mindre gårdsanlegg for produksjon av biogass. Investeringer kan støttes med inntil 35 % og utrednings- og kompetansetiltak med inntil 50 % støtte. Søknader behandles fortløpende. Mer her: http://www.innovasjonnorge.no/no/landbruk/tjenester/bioenergi/bioenergiprogrammet/ Slik et framtidig biogassanlegg på Lista planlegges, er det ikke aktuelt å søke Innovasjon Norge om tilskudd. Transnova Transnova kan gi støtte til prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren i Norge. Per 2013 er det flere prosjekter som omhandler biogass i Transnovas portefølje. Eksempelvis «Biogassbusser i Østfold» (kr 4 000 000), «Omsetning av biogass som drivstoff» (kr 435 000) og «Utvikling og demonstrasjon av biogasshybridbuss» i Hordaland (kr 2 986 470). Bilde 6 Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet. Hovedmålet er å bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren. I 2014 utlyser Transnova et nytt program som retter seg mot prosjekter som fremmer mer klima- og miljøvennlige transportløsninger. 11
Substrater Lista bondelag sitt initiativ og eierskap til prosjektet bygger på en grunnleggende idé og ønske om å utnytte husdyrgjødsla i området til å produsere biogass. Interessen for å levere gjødsel til et lokalt biogassanlegg er bekrefta både i besøk hos gardbrukere og på felles møter (bondekafé og Listerkonferansen). For bøndene er det interessant å delta i et samarbeid der de kan få tilgang til gjødsel som har agronomisk bedre kvalitet enn den ubehandla gjødsla de leverer fra seg. Erfaringsmessig lukter bioresten minde enn ubehandla husdyrgjødsel, noe som også er en fordel for både gardbrukere og omgivelsene. For det tredje er bøndene i området interesserte i å motta bioresten som stammer fra matavfallet som anlegget har behandla. På denne måten opprettes et sunt næringssoffkretsløp mellom husholdningene og jordbruket, og bøndene ser potensialet til å redusere sine innkjøp av kunstgjødsel. Husdyrgjødsel Ut fra kunnskap om antall gardsbruk og produksjonen på disse, blei det gjort beregninger av mengde og type gjødsel som er tilgjengelig fra besetninger av et visst omfang. Avgrensninga var at enhetene ligger innenfor en radius på 4 km i luftlinje fra Lista fly- og næringspark, som er den mest aktuelle plasseringa av et biogassanlegg. I beregningene er antatt gjødselmengdene redusert med 25 % for å gi et konservativt anslag. Tabell 2 Substrattilgang og beregninger potensiale for biogassproduksjon. Amme ku Ungdyr Melke ku Storfe Gris Høns Matavfall Antall 158 450 186 1 108 1 800 5 625 Mengde (tonn/år) 3 640 4 140 4 278 12 739 1 080 197 4 500 TS-innhold (%) 10 10 10 9 6 15 24 TS-mengde (tonn/år) 364 414 428 1 147 65 30 1 080 Metanpotensial (m 3 /tonn TS) 150 150 150 150 300 145 540 Metanproduksjon (m 3 /år) 54 596 62 100 64 170 171 978 19 440 4 282 583 200 Andel av produksjon (%) 6 6 7 18 2 < 1 61 Organisk husholdningsavfall IRS Miljø er et interkommunalt renovasjonsselskap for kommunene Flekkefjord, Lund, Kvinesdal og Sirdal. Organisk husholdningsavfall fra disse kommunene behandles ved IRS sitt komposteringsanlegg på Erikstemmen ved Flekkefjord. Anlegget tar også imot organisk husholdningsavfall fra kommunen Farsund og Lyngdal samt om lag 1000 tonn fra Mandal kommune. Til sammen har anlegget om lag 4 500 tonn organisk husholdningsavfall som under riktige forutsetninger kan være tilgjengelig for et biogassanlegg på Lista. Som det framgår av tabellen over, er matavfall et 2-4 ganger så energirikt substrat for produksjon av biogass sammenligna med husdyrgjødsel. Siden mengdene også er betydelige, vil 4 500 tonn organisk matavfall stå for ca 2/3 av total gassproduksjon i et anlegg basert på lokal husdyrgjødsel og organisk husholdningsavfall fra Lister (og noe fra Mandal). 12
Før husholdningsavfallet blir levert til biogassanlegg, vil det gjennomgå en hygienisering og homogenisering ved avfallsanlegg på Erikstemmen. Dette skjer i en forkomposteringsprosess som er beskrevet i underkapittelet Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall. Denne prosessen medfører at tørrstoffinnholdet i substratet øker til om lag 40 %. Det er gunstig mht transportkostnader og for seinere styring av tørrstoffinnholdet i råtnetanken. Andre substrater Det finnes også andre substrater tilgjengelig i rimelig nærhet til et biogassanlegg på Lista. Eksempelvis slakteavfall fra Nortura i Egersund og fra fiskeoppdrettsindustrien. Disse leverer avfallet sitt i det skandinaviske markedet og har betydelige kostnader knytta til dette. På grunn av usikkerhet i markedet og strengere hygienekrav, har vi i forprosjektet valgt å se bort fra mulighetene for å ta imot denne typen substrater. 13
Logistikk og infrastruktur Et anlegg for produksjon av biogass er tenkt plassert på Lista fly- & næringspark. Beliggenheten er god med hensyn til: Leveranser av (spill-) varme til bygg i næringsparken. Behovet ligger mellom 0,5 og 1 GWh/år. Eier av næringsparken ønsker å legge til rette for slik leveranse gjennom etablering av varmerør til bygg som mangler dette. Avstand til gårdsbruk for innhenting av gjødsel og leveranse av biorest. Opparbeida areal for etablering av næringsvirksomhet/anlegg. Tilstrekkelig avstand til boligområder. Substratene som er aktuelle er tilgjengelige i både pumpbar (husdyrgjødsel) og skuffbar (råkompost) form. Lagring av husdyrgjødsel Husdyrbruk er forplikta til å ha godkjente lager for den mengde gjødsel som til enhver tid er på garden. Utbygging av tilstrekkelig kapasitet er en stor kostnad for mange bønder, noe som fører til at det i perioder og enkelte situasjoner er vanskelig å ha nok lager til gjødsla. Et biogassanlegg vil kunne fungere som en utvidelse av lagringskapasiteten (buffer) og på den måten ha verdi for bøndene på Lista. Utstyr og infrastruktur for lagring og transport av husdyrgjødsel varierer fra bruk til bruk. Flere eldre fjøs har en stor gjødsekjeller mens andre har månedstank og større og mindre tildekka/åpne gjødsellager. For å få til en mest mulig hensiktsmessig håndtering, vil en i et eventuelt hovedprosjekt måtte kartlegge nærmere hvilke ressurser som er tilgjengelige og hvordan disse best mulig kan utnyttes. Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall Anlegget på Erikstemmen ved Flekkefjord tar i mot husholdningsavfall fra kommunale renovasjonsordninger i Lister og noe fra Mandal. Her blir avfallet rensa for fremmedlegemer, knust (< 12 mm, jf bioforskrifta) og hygienisert. Sistnevnte skjer gjennom en komposteringsprosess i anleggets 19 m lange tromler. Etter dette kjøres det forkomposterte materialet gjennom en 6-8 mm fin sikt. Det er denne hygieniserte forkomposten, med minimalt av fremmedlegemer (plast, metall) som er tilgjengelig for videre behandling i biogassanlegget. Vanninnholdet er anslagsvis redusert med 10 % ut fra opprinnelige materiale, noe som er gunstig mht transport. Tørrstoffinnholdet ligger på om lag 40 % og beskaffenheten gjør det velegna for ressurseffektiv transport på bil til biogassanlegg på Lista. Transport av gjødsel til og fra biogassanlegget Husdyrtettheten er høy på Lista. Beregningene for innhenting av gjødsel bygger på at gardsbrukene ikke ligger lenger enn 4 km i luftlinje fra anlegget. Erfaringer fra Danmark tyder på at transport av gjødsel med lastebil er fordelaktig når avstanden er større enn om lag 5 km sammenligna med transport med traktor og gjødselsvogn eller faste rør. Kostnadsmessig kan en derfor se for seg at bøndene kan levere gjødsla sjøl med eget utstyr. Hygieneforskriften er imidlertid til hinder for at bøndene kan ha med seg biorest tilbake med mindre utstyret rengjøres mellom lossing av gjødsel og lessing av biorest. 14
Et annet alternativ er å bruke tankvogner som kun er beregna for bruk til å kjøre gjødsel/biorest til og fra anlegget. Disse er relativt dyre i innkjøp, men er altså mer effektive og har større kapasitet enn vanlige gjødselsvogner. En kan se for seg at biogasselskapet, bøndene eller andre aktører eide slike vogner og leide dem ut ved behov. Bilde 7 Tankbil som losser substrat ved Bånlev biogassanlegg i Danmark. Foto: Liv Birkeland Transport med tankbil er avhengig av gode tilkjøringsforhold hos bøndene. Aller helst må bilen kunne kjøre rundt tankfasilitetene og ut igjen etter fylling/tanking, med andre ord unngå rygging. De fleste gardene som er aktuelle på Lista har rimelig gode tilkjøringsmuligheter for større biler. I jordbruksforhandlingene våren 2013 ble det bestemt at husdyrgjødsel som blir levert til avgassing ved et biogassanlegg kan få kr 30 pr tonn i transportstøtte. Transport av husholdningsavfall (forkompost) til biogassanlegget Det er 52 km fra Erikstemmen avfallsanlegg til Lista fly- og næringspark. Forkomposten kan transporteres til Lista med lastebil med henger. Per i dag fraktes allerede store mengder ferdig kompost fra Erikstemmen til jordbruksareal på Lista. Komposteringsanlegget har behov for å bli kvitt sitt sluttprodukt og gardbrukere kan derfor kjøpe det for en relativt billig penge. 15
Produksjon av biogass Beregninger gjort av Sørgass viser at det er grunnlag for produksjon av omlag 12 GWh biogass per år i et anlegg basert på matavfall fra Erikstemmen og husdyrgjødsel fra Lista (4 km i luftlinje fra flyplassen). Forprosjektet har valgt moderate anslag for tilgjengelig mengde substrater. Tabell 3 Nøkkeltall for biogassanlegg på Lista Anleggsoversikt Mengde Enhet Oppholdstid for substrat 42 dager Substratmengde 30 574 tonn/år Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i substrat 12 % Råtnetank 3 500 m 3 Tabell 4 Volum, kvalitet, energimengde og -effekt fra biogassanlegg på Lista Produksjon Mengde Enhet Biogass 203 m 3 /time Metankonsentrasjon 65 % Metangass 132 m 3 /time Bruttoenergi 12 003 331 kwt/år Effekt 1 370 kw Som det går fram av økonomiske beregninger og markedsvurderinger seinere i denne rapporten, ligger det til rette for oppgradering av biogassen fra et anlegg på Lista. Verdikjeden/produksjonsprosessen vil i grove trekk følge skissa under: Figur 1 Skisse over anlegg for produksjon og oppgradering av biogass. Substrater (rød pil/strek), biogass (lys grønn) og biorest (mørk grønn). 16
Marked og økonomi I tidlig fase av forprosjektet var tanken å benytte biogassen produsert ved anlegget til å lage varme for salg og distribusjon lokalt. Med den substrattilgangen som viste seg å være i området, blei det klart at anlegget veldig raskt ville produsere mer energi enn det som er realistisk å omsette lokalt som varme. Et annet viktig moment er at tilskudd fra Enova for å bygge et biogassanlegg med eventuelt oppgraderingsanlegg, forutsetter at anlegget skal levere til eksterne kunder. Et anlegg som kun produserer til eget bruk og lokalt varmesalg, kvalifiserer ikke til støtte fra Enova. Utvikling av ny og billigere teknologi for oppgradering av biogass til reinere kvalitet har gjort denne prosessen enklere og mer lønnsom de siste åra. Med beliggenhet på Lista, vil anlegget også ha gode avsetningsmuligheter i rimelig nærhet. Dette er bakgrunnen for at prosjektets beregninger for biogassanlegg med oppgradering viser at investeringa kan oppnå lønnsomhet. Transportsektor Agder Kollektiv Trafikk (AKT) vil ifølge signal fra ledelse kunne innføre krav om bruk av biogass ved fremtidige anbudsrunder eller ved utfasing av busser. Et framtidig biogasselskap på Lista har mulighet til å oppta forhandlinger med AKT med tanke på gassdrevne busser ved nye anbudsrunder. Eksempelvis har Sørlandsruta om lag 5 år igjen på nåværende kontrakt mens bussene i Kristiansand har om lag 4 år gjenstående på nåværende kontrakt. Bilde 8 Biogass kan være særlig interessant for transportsektoren. Kostnaden per km ved å kjøre busser på gass er litt over halvparten av hva det koster å kjøre på diesel. AKT regner med at busselskapene vil satse på teknologien ved nyinnkjøp gitt at det er sikkerhet for leveranse av gass. Det kan en oppnå dersom en framtidig produsent av biogass samarbeid med leverandør sikre leveranser hvis noe svikter i vår produksjon. Det skal settes opp fyllestasjoner i Lyngdal og i Mandal for å dekke gassbehovet i vestre del av Agder og AKT vil vurdere tilrettelegging for fyllingsstasjon i Kristiansand. Nærmere forhandlinger med AKT gjennomføres i hovedprosjektet. Varme til lokale næringsaktører Det planlegges rør for transport av varmt vann for oppvarming av bygninger på industriarealene på Lista Fly & Næringspark. Det er inngått intensjonsavtale med eierne om bruk av biogass fra mulig framtidig anlegg til dette formålet. Energibehov er mellom 0,5 og 1 GWt per år. Varmeenergien forutsettes solgt for markedspris. Det er ikke avklart hvem som tar kostnad for etablering av infrastruktur og dette må det i tilfelle avklares i et hovedprosjekt. Gasnor AS Forprosjektet har vært i dialog med Gasnor AS om salg av overskuddsgass fra biogassanlegget. Gasnor AS vil ligge noe under markedspris på gass som leveres til dem, men en avtale vil sikre jevn avhending av eventuell overskuddsgass. 17
Et annet viktig poeng er at Gasnor AS kan sikre jevne leveranser til gasskunder ved en eventuell svikt i produksjonen av biogass. Eksisterende tankanlegg i Lundevågen vil kunne fungere som en buffer mot markedet. Alcoa Lista En av Gasnors viktigste kunder, Alcoa Lista, og har vist interesse for biogass. Dette for å unngå miljøavgifter og bidra til en mer klimavenn19lig produksjon. Eventuell avtale med Alcoa er noe som et hovedprosjekt må arbeide videre med. Kostnader ved etablering av biogassanlegg Ut fra tilgangen på substrater og ønsket kapasitet for anlegget, har forprosjektet i samarbeid med Sørgass AS kommet fram til et anlegg med en råtnetank på 3 500 m3. I tillegg er det behov for varmebehandlingstank, tank for forlagring, etterlager med oppfanging av gass, gjødsellagune og diverse annen infrastruktur. Som oppsettet nedenfor viser, beløper den samla kostnaden for etablering av anlegget om lag 30,5 millioner NOK. Bilde 9 Bånlev biogassanlegg. Hans Fredrik Grøvan, Hans Eigil Berven og Odd Harald Reve på studietur til Danmark i 2012. 18
Tabell 5 Beregninger av kostnader ved etablering av biogassanlegg på Lista Beskrivelse Kostnad (NOK) Råtnetank 7 500 000-3 500 m 3, toppmontert omrører, neddykket omrører, sikkerhetventil, mannluke, luke for bobkat Pasteuriseringstank 2 500 000-70 C i 1 time. Kapasitet: 110 m 3 /dag Forlagringstank 900 000-150 m 3, stål Etterlager med gasslager 4 580 000-3 250 m 3 gjødsel, 2 000 m 3 gass v 10 mbar, Ø 24x8 m, neddykket mikser Varmevekslere (2 stk) 1 400 000 Lagune 5 000 000-6 000 m 3 Pumper 600 000 Gjødselventiler 250 000 Gjødselrør, PE 600 000-500 m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Gjødselrør, SS stål 1 100 000-100 m, DN100, inkludert grøftegraving og sveis Gassrør, PE 240 000-80 m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Gassrør, SS stål 640 000-40 m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Fundament, støp 900 000 Teknisk hus 600 000-2 stk, 9x3 m, inkludert fundament Automasjon 2 250 000 - for biogassanlegg Elektriker 1 500 000 - arbeidsinnsats Diverse utstyr 600 000 - fakkel, grusfilter, FeCl-tilsetning, gassvifte, flowmåler, gassanalyse Kondensatkummer, 4 stk 180 000 Prosjektledelse 2 500 000 Prosjektering 1 500 000 Dokumentasjon 650 000 Frakt 600 000 Sum 36 590 000 I tillegg til dette kommer oppgraderingsanlegg og fyllestasjon for oppgradert biogass. Dette er budsjetter til samlet 19,45 mill. NOK. For å levere til eksterne kunder, er det nødvendig å også etablere Denne investeringa vil gi kraftig økning i lønnsomhet da det er mulig å selge gassen til en høyere pris. Beregningene våre bygger på en salgspris på kr 10 NOK/m3. (Det tilsvarer 1 NOK/kWh). 19