Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
Tema Sysselsetting arbeidsinnvandrere fra ikke-vestlige land Alle i jobb ved ankomst Mønster svært ulikt hva vi finner for asylsøkere, flyktninger og familieforente innvandrere Hva skjer på lang sikt? Hvilke forhold påvirker innvandreres arbeidsmarkedssuksess over livsløpet?
Ulike perspektiver og bakgrunn Egeninteresseperspektivet på økt innvandring: What s in it for me? (som norsk statsborger/minister) Sysselsettingsfrekvens avgjørende for makroeffekter av økt innvandring Norske tiltak kan kun styre innvandring fra land utenfor EU/EØS Hva kan vi lære av erfaringene til arbeidsinnvandrere som kom fra disse landene for over 30 år siden? Konflikter mellom fordelingspolitiske mål og yrkesdeltaking
Tidlige arbeidsinnvandrere til Norge Fokus innvandrere fra ikke-vestlige land Vår definisjon Menn Pakistan, Tyrkia, India og Marokko (over 80% av ikkeeuropeiske innvandrere i relevante år/kohorter) Kom til Norge mellom 1971 og 1975 Aller fleste 20-30 år gamle, median 25 år Bosatt i år 2000 Menn Ca 2 600
Sammenlikningsgruppe norsk bakgrunn Menn født samme år og med lik utdanningslengde Overvurderes utdanningsnivå målt ved lengde? Alt sammenlikningsgruppe av etniske nordmenn med kun folkeskole/grunnskole Ulike bransjer? For underutvalg brukes FOB1980 til å sammenlikne innvandrere og etniske nordmenn i industribransjer/yrker i 1980
Utfall Basert på registerdata (koblet vha SSB) Sysselsettingsutvikling 1971-2000 (opp til 30 år) Sysselsatt år t = minst 1 G i pensjonsgivende inntekt Uføretrygd Hel eller delvis ufør (uavhengig av uføregrad) Mottatt uføretrygd
Sysselsettingsutvikling, over tid Andel i jobb.5.6.7.8.9 1 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 1970 1980 1990 2000 År
Sysselsettingsutvikling, etter alder Beregnet andel i jobb.5.6.7.8.9 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 25 35 45 55 Alder
Ut av og inn i jobb Fra jobb Sysselsatt Til jobb Ikke sysselsatt Stabil sysselsetting når antall personer i strøm Fra jobb = Til jobb. Fallende andel sysselsatt når antall Fra jobb > Til jobb
Fallende sysselsetting innvandrere; Høyere fra-jobb eller Lavere til-jobb frekvens? Fra jobb = sannsynlighet for å miste jobben Til jobb = sjansen for å få lønnet arbeid i løpet av et år for personer uten jobb året før Hva er viktigst?
Ut av jobb, inn i jobb ulike mønstre A. Ut av jobb B. Inn i jobb Overgangssannsynlighet 0.05.1.15 0.2.4.6 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 30 40 50 Alder 30 40 50 Alder
Kontrafaktiske sysselsettingsprofiler Andel i jobb.5.7.9 Beregnet innvandrere Kontrafaktisk inn i jobb Kontrafaktisk ut av jobb Beregnet nordmenn 30 40 Alder 50
Ulike trygder og overføringer år 2000 Andeler menn, alder 45-64 år Innvandrere Norskfødte Alle Uten jobb Alle Uten jobb Ledighetstrygd.124.112.080.079 Langtidssykemelding.176.007.160.010 Attføring, rehabilitering.083.097.036.086 Økonomisk sosialhjelp.115.181.028.121 Uføretrygd.444.737.156.703 Minst en av overføringene.734.901.370.823
Uføretrygding over tid Andel uføretrygdet.1.2.3.4.5 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 1992 1994 1996 1998 2000 Year
Hva ligger bak? Konjunkturer Bransjetilknytning, typer jobber, arbeidstid Manglende kompetanse ved omstillinger (behov for ny jobb) Helseforhold Økonomisk gevinst ved lønnet arbeid Preferanser for kort yrkesaktivitet, også i hjemlandet? Ulike typer diskriminering fra (nye potensielle) norske arbeidsgivere Returmigrasjon (seleksjonseffekt)
Konjunkturer Økt arbeidsledighet rammer innvandrerne hardere Sannsynlighet for å miste jobb (ut av sysselsetting): Dobling av arbeidsledighetsrate => økning i sannsynlighet fra 7.4 til 9.4 % vs fra 2.7 til 3.3% Sannsynlighet for å få jobb (inn i sysselsetting): Dobling av arbeidsledighetsrate => fall fra 30.3 til 21.9% for innvandrere vs 34.8 til 30.2 for etniske nordmenn Noe større fall i sysselsettingen for innvandrerne rundt 1982-84 og 1989-93
Bransje, yrker og arbeidstid Endring i næringsstruktur, omstillinger Innvandrere mer utsatt (eks. industri Oslo-området)? Omstillinger/nedbemanninger rammer hardere, innvandrerne manglet generell kompetanse (norske språkkunnskaper) Begrenset data gjør det vanskelig å kvantifisere. Et forsøk tyder ikke på at omstillinger ikke er den avgjørende faktoren; Folke- og boligtellingen 1980. Sammenlikne arbeidstakere (eksl. funksjonæryrker) i industrien, Oslofjord-området. Vet ingenting om langsiktig effekter av arbeidstid og arbeidsmiljø (i våre data).
Industriarbeidere 1980 Andel i jobb.5.6.7.8.9 1 Innvandrere Ufaglærte nordmenn 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År FOB 1980 industriarbeidere i Oslofjordområdet
Helse Svakhet i data; vi vet lite om helsetilstand og hvordan denne har utviklet seg i forhold til arbeidsmarked og trygd (på individnivå). Våre data; Dødelighet 1993-2003. For de eldre (over 46 år i 1993) er det klart høyere dødelighet (målt i 2003) blant innvandrerne
Uføretrygd i forhold til inntektspotensialet i arbeidsmarkedet Innvandrere Norsk bakgrunn Beløp (1000 Kroner) Gj.sn Uføretrygd /inntekt beste 3 år (rate) Andel med rate > 1 Beløp (1000 Kroner) Gj.sn Uføretrygd /inntekt beste 3 år (rate) Andel med rate > 1 Alle 159.588.044 139.546.025 Etter barn 0-18 år 2000 0 131.489.011 139.541.022 1 149.547.022 140.552.032 2 160.605.019 145.574.022 3 184.669.112 144.618.062 4 / 4+ 208.763.097 185.687.083 5 + 216.802.156
Sysselsetting etter antall barn A. Ingen barn B. 1-2 barn Andel i jobb.4.6.8 1.4.6.8 1 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 1970 1980 1990 2000 År 1970 1980 1990 2000 År C. 3-4 barn D. Mer enn 4 barn Andel i jobb.4.6.8 1.4.6.8 1 1970 1980 1990 2000 År 1970 1980 1990 2000 År
Uføretrygd etter antall barn A. Ingen barn B. 1-2 barn Andel uføretrygdet 0.2.4.6 Innvandrere Sammenlikningsgruppe 0.2.4.6 1992 1994 1996 1998 2000 År 1992 1994 1996 1998 2000 År C. 3-4 barn D. Mer enn 4 barn Andel uføretrygdet 0.2.4.6 0.2.4.6 1992 1994 1996 1998 2000 År 1992 1994 1996 1998 2000 År
Konklusjoner Mens alle innvandrermenn var i jobb etter 10 år er kun halvparten sysselsatt etter 30 år (mot ca 85% blant etnisk norske menn) Skyldes både høyere sannsynlighet for å miste jobben og mindre sjanse for å komme tilbake i jobb Ca 45 % uføretrygd blant innvandrerne mot 15% for etniske nordmenn 3 av 4 uten jobb mottar uføretrygd i år 2000. Gjelder begge grupper
Konklusjoner forts Vår studie peker på noen sannsynlige årsaker Svingende konjunkturer, omstillinger Økonomisk gevinst ved lønnet arbeid liten Helseforhold (oppvekst, arbeidstid/miljø i Norge) Finnes en rekke andre, men ikke utelukkende forklaringer - Fordoms-/gruppebasert eller usikkerhetsbestemt diskriminering hos norske arbeidsgivere - Endring i nærings- og yrkesstruktur
Konklusjoner forts. - Motstand mot å tøye rettigheter i trygdesystemet; Varierer den også mellom innvandrer(grupper) og etniske nordmenn? I så fall, hvorfor? Er mekanismer som etablerer normer for yrkesdeltaking kulturbestemte? - Sosial interaksjonseffekter; Alle påvirkes av hvor mange i sin omgangskrets som jobber/er på trygd; spiraleffekt. Er alt dette mekanismer som blir irrelevante dersom vi både ønsker og lykkes i å håndplukke innvandrere med spesifikk og høy kompetanse?